Andreas Holmsen (1906–1989) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn bilde

2023-06-17T10:53:59Z

Liv og virke: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 10:53
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg\|Andreas Holmsen og kona Rigmor er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].</onlyinclude>		Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].</onlyinclude>

Stigrp: /* Slekt og familie */ grav

2023-06-17T10:52:53Z

Slekt og familie: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 10:52
Linje 9:		Linje 9:

	I 1961 giftet han seg for andre gang med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen\|Rigmor Frimannslund]] (1911–2006), som var datter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund (1883–1961)\|Bernhard Marius Frimannslund]] og [[Anna Sofie Thomassen (1906–1989)\|Anna Sofie Thomassen]].		I 1961 giftet han seg for andre gang med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen\|Rigmor Frimannslund]] (1911–2006), som var datter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund (1883–1961)\|Bernhard Marius Frimannslund]] og [[Anna Sofie Thomassen (1906–1989)\|Anna Sofie Thomassen]].

			Han er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i Bærum sammen med kona Rigmor.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Stigrp på 4. aug. 2021 kl. 12:48

2021-08-04T12:48:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2021 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Holmsen historiker.jpg\|Andreas Holmsen.\|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1924 (1952)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Holmsen historiker.jpg\|Andreas Holmsen.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1924'' (1952)}}
	'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født [[5. juni]] [[1906]] i [[Kristiania]], død [[20. februar]] [[1989]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>		'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født [[5. juni]] [[1906]] i [[Kristiania]], død [[20. februar]] [[1989]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>

Stigrp: setter inn bilde

2021-08-04T12:48:04Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2021 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født [[5. juni]] [[1906]] i [[Kristiania]], død [[20. februar]] [[1989]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Holmsen historiker.jpg\|Andreas Holmsen.\|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1924 (1952)}}
			'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født [[5. juni]] [[1906]] i [[Kristiania]], død [[20. februar]] [[1989]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: /* Litteratur */

2021-08-04T12:44:37Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2021 kl. 12:44
Linje 44:		Linje 44:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*''Studentene fra 1924''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308103}}.
	*Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.

PaulVIF på 9. mar. 2020 kl. 15:46

2020-03-09T15:46:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født i [[~~Oslo~~]] [[~~5. juni~~]] [[~~1906~~]], død [[1989]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født [[5. juni]] [[1906]] i [[Kristiania]], død [[20. februar]] [[1989]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Arnfinn Kjelland: /* Liv og virke */ oppdat

2019-03-11T19:17:57Z

Liv og virke: oppdat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 19:17
Linje 15:		Linje 15:
	Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år.		Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år.

	Andreas Holmsen var en pionér innen lokal-, regional- og agrarhistorie, inspirert av blant annet Marc Bloch, [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d. e.]] og [[Asgaut Steinnes]]. Han opererte med visse gjennomgående temaer i sin forskning; bondesamfunnets økonomi, eiendomsforhold og den norske gården som sosial og økonomisk institusjon i eldre tid. Her kom lokalhistorien til å spille en viktig rolle, for Holmsen mente at det var gjennom lokalt avgrensede studier at disse aspektene best kunne granskes. Med sine studier av [[Eidsvoll]] bygd og [[Linderudgodset]] satte han en ny mal for lokalhistorisk forskning, i tillegg til at han benyttet seg av lokale studier i den nevnte norgeshistorien til 1660, hvor han demonstrerte lokalhistoriens relevans for [[rikshistorie\|rikshistorien]]. I Holmsens artikkel ''[[Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning]]'' var han den første som foretok av en helhetlig vurdering av utviklingen innen bygdehistorieskrivingen, og erkjente at det samlede system av metodiske prinsipper som kom til uttrykk i litteraturen, var nettopp det som la grunnlaget for de direkte historiske strukturstudier som et hovedtrekk i forskningen. Slik viste han at kontinuiteten i strukturutviklingen la til rette for retrospeksjon ved hjelp av kilder fra en yngre periode til eldre tiders forhold, samtidig som han understreket den topografiske individualiseringen som betingelse for tilbakeslutningens holdbarhet. Resultatene, mente Holmsen, ville ha ren lokalhistorisk relevans inntil man ved hjelp av systematiske sammenligner kunne nå fram til allmenne slutninger. Som bygdehistoriker var hans mål å klarlegge alle hovedlinjer i bygdesamfunnets utvikling så langt som mulig fra de første menneskene satte sin fot der. For å få til dette tok Holmsen i bruk alt relevant kildemateriale, ikke bare historiske men også geologi og arkeologiske kilder, og behandlet det systematisk i full fortrolighet med alle foreliggende forskningsresultater. Resultatet var godt, og mange ble forbløffet over å se hvor mye man faktisk kunne finne ut om selv de kildefattigste århundrer. Med sin [[bygdebok]] om Eidsvoll var Holmsen i tillegg den første bygdehistoriker som valgte bort den etablerte, tematiske disposisjonen til fordel for en kronologisk fremstilling, noe som tydeligere synliggjorde de forskjellige aspektene ved bygdesamfunnets utvikling.		Andreas Holmsen var en pionér innen lokal-, regional- og agrarhistorie, inspirert av blant annet Marc Bloch, [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d. e.]] og [[Asgaut Steinnes]]. Han opererte med visse gjennomgående temaer i sin forskning; bondesamfunnets økonomi, eiendomsforhold og den norske gården som sosial og økonomisk institusjon i eldre tid. Her kom lokalhistorien til å spille en viktig rolle, for Holmsen mente at det var gjennom lokalt avgrensede studier at disse aspektene best kunne granskes. Med sine studier av [[Eidsvoll]] bygd og [[Linderudgodset]] satte han en ny mal for lokalhistorisk forskning, i tillegg til at han benyttet seg av lokale studier i den nevnte norgeshistorien til 1660, hvor han demonstrerte lokalhistoriens relevans for [[rikshistorie\|rikshistorien]]. I Holmsens artikkel ''[[Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning]]'' ([[Historisk tidsskrift]] bind 32, 1940 side 27-45) var han den første som foretok av en helhetlig vurdering av utviklingen innen bygdehistorieskrivingen, og erkjente at det samlede system av metodiske prinsipper som kom til uttrykk i litteraturen, var nettopp det som la grunnlaget for de direkte historiske strukturstudier som et hovedtrekk i forskningen. Slik viste han at kontinuiteten i strukturutviklingen la til rette for retrospeksjon ved hjelp av kilder fra en yngre periode til eldre tiders forhold, samtidig som han understreket den topografiske individualiseringen som betingelse for tilbakeslutningens holdbarhet. Resultatene, mente Holmsen, ville ha ren lokalhistorisk relevans inntil man ved hjelp av systematiske sammenligner kunne nå fram til allmenne slutninger. Som bygdehistoriker var hans mål å klarlegge alle hovedlinjer i bygdesamfunnets utvikling så langt som mulig fra de første menneskene satte sin fot der. For å få til dette tok Holmsen i bruk alt relevant kildemateriale, ikke bare historiske men også geologi og arkeologiske kilder, og behandlet det systematisk i full fortrolighet med alle foreliggende forskningsresultater. Resultatet var godt, og mange ble forbløffet over å se hvor mye man faktisk kunne finne ut om selv de kildefattigste århundrer. Med sin [[bygdebok]] om Eidsvoll var Holmsen i tillegg den første bygdehistoriker som valgte bort den etablerte, tematiske disposisjonen til fordel for en kronologisk fremstilling, noe som tydeligere synliggjorde de forskjellige aspektene ved bygdesamfunnets utvikling.

	Holmsen engasjerte seg også organisatorisk i lokalhistorisk forskning, og ble valgt inn styret til [[Landslaget for lokalhistorie\|Landslaget for bygde- og byhistorie]] i [[1941]], der han fra første stund gikk bestemt inn for å legge kursen for Landslaget i fremtiden. Fem år senere ble han så redaktør for tidsskriftet ''[[Heimen]]'' og Holmsen ble da av mange sett på som den ledende autoriteten på lokalhistorie i landet. I 1955 spilte han en avgjørende rolle i opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]].		Holmsen engasjerte seg også organisatorisk i lokalhistorisk forskning, og ble valgt inn styret til [[Landslaget for lokalhistorie\|Landslaget for bygde- og byhistorie]] i [[1941]], der han fra første stund gikk bestemt inn for å legge kursen for Landslaget i fremtiden. Fem år senere ble han så redaktør for tidsskriftet ''[[Heimen]]'' og Holmsen ble da av mange sett på som den ledende autoriteten på lokalhistorie i landet. I 1955 spilte han en avgjørende rolle i opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

	==Verv==		==Verv==

Cnyborg på 18. des. 2018 kl. 09:23

2018-12-18T09:23:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:23
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Andreas Holmsen var sønn av overlærer [[Andreas Holmsen (1857–1926)\|Andreas Holmsen]] (1857–1926) og [[Dagmar Berger (1865–1948)\|Dagmar Berger]] (1865–1948).		Andreas Holmsen var sønn av overlærer [[Andreas Holmsen (1857–1926)\|Andreas Holmsen]] (1857–1926) og [[Dagmar Berger (1865–1948)\|Dagmar Berger]] (1865–1948). Faren tilhørte slekta [[Holmsen]].

	Han ble i 1933 gift med [[Solveig Ingebrethsen (f. 1905)\|Solveig Ingebrethsen]] (f. 1905), som var datter av redaktør [[Ingolf Ingebrethsen (1871–1946)\|Ingolf Ingebrethsen]] og [[Amanda Marie Samuelsen (1874–1964)]]. Dette ekteskapet ble oppløst.		Han ble i 1933 gift med [[Solveig Ingebrethsen (f. 1905)\|Solveig Ingebrethsen]] (f. 1905), som var datter av redaktør [[Ingolf Ingebrethsen (1871–1946)\|Ingolf Ingebrethsen]] og [[Amanda Marie Samuelsen (1874–1964)]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

Cnyborg på 18. des. 2018 kl. 09:22

2018-12-18T09:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:22
Linje 2:		Linje 2:

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

			Andreas Holmsen var sønn av overlærer [[Andreas Holmsen (1857–1926)\|Andreas Holmsen]] (1857–1926) og [[Dagmar Berger (1865–1948)\|Dagmar Berger]] (1865–1948).

	Han ble i 1933 gift med [[Solveig Ingebrethsen (f. 1905)\|Solveig Ingebrethsen]] (f. 1905), som var datter av redaktør [[Ingolf Ingebrethsen (1871–1946)\|Ingolf Ingebrethsen]] og [[Amanda Marie Samuelsen (1874–1964)]]. Dette ekteskapet ble oppløst.		Han ble i 1933 gift med [[Solveig Ingebrethsen (f. 1905)\|Solveig Ingebrethsen]] (f. 1905), som var datter av redaktør [[Ingolf Ingebrethsen (1871–1946)\|Ingolf Ingebrethsen]] og [[Amanda Marie Samuelsen (1874–1964)]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

Cnyborg på 18. des. 2018 kl. 09:21

2018-12-18T09:21:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født i [[Oslo]] [[5. juni]] [[1906]], død [[1989]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk~~. Han var gift 1) med Solveig Ingebrethsen og 2) med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen]]~~.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)\|Andreas Holmsen]]''' (født i [[Oslo]] [[5. juni]] [[1906]], død [[1989]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude>

	Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].		==Slekt og familie==

			Han ble i 1933 gift med [[Solveig Ingebrethsen (f. 1905)\|Solveig Ingebrethsen]] (f. 1905), som var datter av redaktør [[Ingolf Ingebrethsen (1871–1946)\|Ingolf Ingebrethsen]] og [[Amanda Marie Samuelsen (1874–1964)]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

			I 1961 giftet han seg for andre gang med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen\|Rigmor Frimannslund]] (1911–2006), som var datter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund (1883–1961)\|Bernhard Marius Frimannslund]] og [[Anna Sofie Thomassen (1906–1989)\|Anna Sofie Thomassen]].

			==Liv og virke==
			<onlyinclude>
			Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].</onlyinclude>

	Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år.		Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år.
Linje 37:		Linje 45:
	*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Kåre Lunden og Harald Winge: ''Andreas Holmsen en bibliografi over hans historiske forfatterskap''. 1986.		*Kåre Lunden og Harald Winge: ''Andreas Holmsen en bibliografi over hans historiske forfatterskap''. 1986.
	*Sandnes, Jørn: ~~«Holmsen, Andreas»~~ i ~~Arntzen, Jon Gunnar (red.):~~ ''Norsk biografisk leksikon''~~. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999~~.		*Sandnes, Jørn: [https://nbl.snl.no/Andreas_Holmsen Andreas Holmsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*Terje Fagerbakk: ''Om å gå bakover - Andreas Holmsen i norsk lokalhistorisk forskning''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø 1989.		*Terje Fagerbakk: ''Om å gå bakover - Andreas Holmsen i norsk lokalhistorisk forskning''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø 1989.
	*{{folketelling\|pf01036392102163\|Andreas Holmsen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392102163\|Andreas Holmsen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}