Andreas Jacobsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 11:18

2019-01-29T11:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 11:18
Linje 174:		Linje 174:
	*[http://erlingjensen.net/Historie/ajax.htm erlingjensen.net] Andreas Jacobsen		*[http://erlingjensen.net/Historie/ajax.htm erlingjensen.net] Andreas Jacobsen
	*Ajax (1956). Slaget på Parra. Dreyer Bok Stavanger. ISBN 82-7096-065-9 [Forord av Torleiv Kvalvik]		*Ajax (1956). Slaget på Parra. Dreyer Bok Stavanger. ISBN 82-7096-065-9 [Forord av Torleiv Kvalvik]
			* {{hbr1-1\|pf01036615017790\|Andreas Jacobsen}}.

	{{Wikipedia\|no\|Andreas Jacobsen}}		{{Wikipedia\|no\|Andreas Jacobsen}}
Linje 182:		Linje 183:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1995]]		[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
			{{bm}}

Mbakkel2: /* Kilder */

2014-05-18T16:08:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2014 kl. 16:08
Linje 175:		Linje 175:
	*Ajax (1956). Slaget på Parra. Dreyer Bok Stavanger. ISBN 82-7096-065-9 [Forord av Torleiv Kvalvik]		*Ajax (1956). Slaget på Parra. Dreyer Bok Stavanger. ISBN 82-7096-065-9 [Forord av Torleiv Kvalvik]

	{{Wikipedia\|no\|~~Anders~~ Jacobsen}}		{{Wikipedia\|no\|Andreas Jacobsen}}
	{{DEFAULTSORT:Jacobsen, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Jacobsen, Anders}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Mbakkel2 på 18. mai 2014 kl. 16:07

2014-05-18T16:07:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2014 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[File:Johanna og Broremann.JPG\|thumb\|''Johanna og Broremann'', Stavanger]]~~
	'''[[Andreas Jacobsen]]''' (født [[6. februar]] [[1909]] i [[Stavanger]], død [[20. mars]] [[1995]]) var forfatter. Han skrev en rekke fortellinger på Stavanger-dialekt og var kjent under kunstnernavnet «Ajax».		'''[[Andreas Jacobsen]]''' (født [[6. februar]] [[1909]] i [[Stavanger]], død [[20. mars]] [[1995]]) var forfatter. Han skrev en rekke fortellinger på Stavanger-dialekt og var kjent under kunstnernavnet «Ajax».

Mbakkel2 på 18. mai 2014 kl. 11:53

2014-05-18T11:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2014 kl. 11:53
Linje 6:		Linje 6:
	Andreas ville egentlig bli tegner, men det var en umulig levevei i de harde trettiårene. De første artiklene sine illustrerte han selv. Etter hvert ble det tegneren [[Henry Imsland]] en ofte brukt illustratør.		Andreas ville egentlig bli tegner, men det var en umulig levevei i de harde trettiårene. De første artiklene sine illustrerte han selv. Etter hvert ble det tegneren [[Henry Imsland]] en ofte brukt illustratør.

	Jacobsen møtte ofte de to vennene Gard Paulsen og Michael Håland til et slag sjakk om søndagen. Paulsen var fotograf og hadde blant annet oppdrag for Stavanger Aftenblad. Jacobsen leste et par av de første tekstene sine for vennene, og dette førte til at Paulsen tok med tekster og tegninger til redaksjonssekretær Sven N. Oftedal i Stavanger Aftenblad. Dette ble starten for en lang rekke tekster og fortellinger fra Jacobsens hånd i avisa.~~<ref name=Para/>~~ Den første teksten sto på trykk 8. september 1934, den siste 9. oktober 1991.		Jacobsen møtte ofte de to vennene Gard Paulsen og Michael Håland til et slag sjakk om søndagen. Paulsen var fotograf og hadde blant annet oppdrag for Stavanger Aftenblad. Jacobsen leste et par av de første tekstene sine for vennene, og dette førte til at Paulsen tok med tekster og tegninger til redaksjonssekretær Sven N. Oftedal i Stavanger Aftenblad. Dette ble starten for en lang rekke tekster og fortellinger fra Jacobsens hånd i avisa. Den første teksten sto på trykk 8. september 1934, den siste 9. oktober 1991.

	I starten brukte Jacobsen pseudonymet «Ajaks», men endret dette snart til «Ajax». Under dette navnet er han blitt en svært populær forfatter i hjembyen. Gjennom historiene beskrev Jacobsen ulike sider ved bylivet. Ajax skrev på Stavanger-dialekt. Spesielt kjente er historiene om Johanna og Broremann: Disse to har fått en egen statue i bunnen av [[Nygata (Stavanger)\|Nygata]], laget av [[Svein Håvarstein]].		I starten brukte Jacobsen pseudonymet «Ajaks», men endret dette snart til «Ajax». Under dette navnet er han blitt en svært populær forfatter i hjembyen. Gjennom historiene beskrev Jacobsen ulike sider ved bylivet. Ajax skrev på Stavanger-dialekt. Spesielt kjente er historiene om Johanna og Broremann: Disse to har fått en egen statue i bunnen av [[Nygata (Stavanger)\|Nygata]], laget av [[Svein Håvarstein]].

Mbakkel2 på 18. mai 2014 kl. 11:52

2014-05-18T11:52:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2014 kl. 11:52
Linje 172:		Linje 172:
	\| url= }}		\| url= }}

	== ~~Referanser~~ ==		== Kilder ==
			*[http://erlingjensen.net/Historie/ajax.htm erlingjensen.net] Andreas Jacobsen
			*Ajax (1956). Slaget på Parra. Dreyer Bok Stavanger. ISBN 82-7096-065-9 [Forord av Torleiv Kvalvik]

			{{Wikipedia\|no\|Anders Jacobsen}}
			{{DEFAULTSORT:Jacobsen, Anders}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1909]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1995]]

Mbakkel2: Ny side: ''Johanna og Broremann'', Stavanger '''Andreas Jacobsen''' (født 6. februar 1909 i Stavanger, død 20. mars 1995) var for...

2014-05-18T11:49:10Z

Ny side: thumb|''Johanna og Broremann'', Stavanger '''Andreas Jacobsen''' (født 6. februar 1909 i Stavanger, død 20. mars 1995) var for...

Ny side

[[File:Johanna og Broremann.JPG|thumb|''Johanna og Broremann'', Stavanger]]
'''[[Andreas Jacobsen]]''' (født [[6. februar]] [[1909]] i [[Stavanger]], død [[20. mars]] [[1995]]) var forfatter. Han skrev en rekke fortellinger på Stavanger-dialekt og var kjent under kunstnernavnet «Ajax».

Andreas ble født i Vinkelgaten 16, mellom Pedersgata og Fiskepiren i Stavanger. Her bodde han også til han ble fjorten år, da familien flyttet til [[Våland]]. Seksten år gammel startet han som bud i Det Stavangerske Dampskibsselskap, og han ble værende i selskapet fram til han gikk av med pensjon i 1976. Da var han personalsjef.

Andreas ville egentlig bli tegner, men det var en umulig levevei i de harde trettiårene. De første artiklene sine illustrerte han selv. Etter hvert ble det tegneren [[Henry Imsland]] en ofte brukt illustratør.

Jacobsen møtte ofte de to vennene Gard Paulsen og Michael Håland til et slag sjakk om søndagen. Paulsen var fotograf og hadde blant annet oppdrag for Stavanger Aftenblad. Jacobsen leste et par av de første tekstene sine for vennene, og dette førte til at Paulsen tok med tekster og tegninger til redaksjonssekretær Sven N. Oftedal i Stavanger Aftenblad. Dette ble starten for en lang rekke tekster og fortellinger fra Jacobsens hånd i avisa.<ref name=Para/> Den første teksten sto på trykk 8. september 1934, den siste 9. oktober 1991.

I starten brukte Jacobsen pseudonymet «Ajaks», men endret dette snart til «Ajax». Under dette navnet er han blitt en svært populær forfatter i hjembyen. Gjennom historiene beskrev Jacobsen ulike sider ved bylivet. Ajax skrev på Stavanger-dialekt. Spesielt kjente er historiene om Johanna og Broremann: Disse to har fått en egen statue i bunnen av [[Nygata (Stavanger)|Nygata]], laget av [[Svein Håvarstein]].

Stavangerfarsen «Gudlabadne te na mor» skrev Ajax på bestilling fra teatersjef Bjørn Endreson, og stykket hadde urpremiere 2. juledag 1957. Det er siden blitt vist en rekke ganger på [[Rogaland Teater]], med stor suksess.

Ajax laget også visetekster, blant annet «Det e sjynt å kjøra buss», «Hyttå på Bersagel» og «And i Breiavann».

Jacobsen mottok en rekke priser, blant annet [[Stavanger kommunes kulturpris]] i 1983. I 1985 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

== Bokutgivelser ==

*''Ongane i gadå'' (1943)

*''Fru Grødaland e' me å Vinne Krigen'' (1945?)

*''Slage' på «Parra»'' (1943)

*''Han Marton og di'' (1952)

*''Live e' herligt'' (ingen dato)

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1956
| artikkel=
| tittel=Beint te Breiavatnet
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Stabenfeldt
| side=
| isbn=978-82-53-20166-5
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1974, 1984, 2003
| artikkel=
| tittel=Hestalort og mannskor
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn= 978-82-70-96131-3
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1983, 2003
| artikkel=
| tittel=Heia Gundersen
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn=978-82-70-96120-7
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1984
| artikkel=
| tittel=Sengaplass te adle
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn=978-82-70-96139-9
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1984
| artikkel=
| tittel=Midt i blant oss
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn=978-82-70-96134-4
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1988
| artikkel=
| tittel=Sokkaseg og hjertelag
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn= 978-82-70-96130-6
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1988
| artikkel=
| tittel=Johanna, Broremann og Frk. Sørensen
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn= 978-82-70-96211-2
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=1988
| artikkel=
| tittel=Far og mor te an Marton
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Dreyer bok
| side=
| isbn=978-82-70-96212-9
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| forfatter= Ajax
| redaktør=
| utgivelsesår=2007
| artikkel=
| tittel=Ajax den store
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Kulturhuset forlag
| side=
| isbn= 978-82-92-57904-6
| id=
| kommentar=
| url= }}

== Referanser ==