Andreas Lauritz Thune (1848-1920) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-07-26T06:40:52Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 06:40
Linje 11:		Linje 11:
	Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.		Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.

	Han ble gift i ~~1874~~ med Marie Louise Thoresen (1855–1927) fra Christiania, datter av gartner Eduard Theodor Thoresen (f. 1826) og Marie Martine Hesselberg (f. 1825), begge fra Christiania.		Han ble gift 1. juni 1874 i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] med Marie Louise Thoresen (1855–1927) fra Christiania, datter av gartner Eduard Theodor Thoresen (f. 1826) og Marie Martine Hesselberg (f. 1825), begge fra Christiania.

	=== Utdannelse ===		=== Utdannelse ===

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-07-25T07:39:56Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 07:39
Linje 11:		Linje 11:
	Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.		Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.

	Han ble gift i 1874 med Marie Louise Thoresen (1855–1927) fra Christiania, datter av gartner Eduard Theodor Thoresen og Marie Martine Hesselberg.		Han ble gift i 1874 med Marie Louise Thoresen (1855–1927) fra Christiania, datter av gartner Eduard Theodor Thoresen (f. 1826) og Marie Martine Hesselberg (f. 1825), begge fra Christiania.

	=== Utdannelse ===		=== Utdannelse ===

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-07-25T07:37:21Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 07:37
Linje 11:		Linje 11:
	Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.		Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.

	Han ble gift i 1874 med Marie Louise Thoresen (1855–1927).		Han ble gift i 1874 med Marie Louise Thoresen (1855–1927) fra Christiania, datter av gartner Eduard Theodor Thoresen og Marie Martine Hesselberg.

	=== Utdannelse ===		=== Utdannelse ===

PaulVIF: /* Ruseløkka */

2023-07-24T15:22:58Z

Ruseløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 15:22
Linje 44:		Linje 44:
	Han innså tidlig at maskineriet ikke lenger kunne kun bli drevet av håndkraft og verkstedet fikk i 1874 sin egen dampmaskin og en koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) som gjorde at Thune også ble et jernstøperi. De store investeringene og utvikling av området i Ruseløkkveien gjorde at han slet med likviditeten og hadde stor gjeld.		Han innså tidlig at maskineriet ikke lenger kunne kun bli drevet av håndkraft og verkstedet fikk i 1874 sin egen dampmaskin og en koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) som gjorde at Thune også ble et jernstøperi. De store investeringene og utvikling av området i Ruseløkkveien gjorde at han slet med likviditeten og hadde stor gjeld.

	Bedriften skiftet da navn til ''Thunes Verksted og Jernstøperi''. I januar 1874 kjøpte han naboeiendommen [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 22 med noe støtte fra to av sine onkler, Andreas og Nilius. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og [[Munkedamsveien]] i løpet av 1870- og 1880-årene, og hadde i 1886 100 ansatte. Bedriften fikk adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Bedriften produserte her fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W).		Bedriften skiftet da navn til ''Thunes Verksted og Jernstøperi''. I januar 1874 kjøpte han naboeiendommen [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 22 med noe støtte fra to av sine onkler, Andreas og Nilius. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og [[Munkedamsveien]] i løpet av 1870- og 1880-årene, og hadde i 1886 100 ansatte.

			Bedriften fikk i 1891 adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Bedriften produserte her fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W).

	==== Skøyen ====		==== Skøyen ====

PaulVIF: /* Ruseløkka */

2023-07-24T15:21:20Z

Ruseløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 15:21
Linje 44:		Linje 44:
	Han innså tidlig at maskineriet ikke lenger kunne kun bli drevet av håndkraft og verkstedet fikk i 1874 sin egen dampmaskin og en koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) som gjorde at Thune også ble et jernstøperi. De store investeringene og utvikling av området i Ruseløkkveien gjorde at han slet med likviditeten og hadde stor gjeld.		Han innså tidlig at maskineriet ikke lenger kunne kun bli drevet av håndkraft og verkstedet fikk i 1874 sin egen dampmaskin og en koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) som gjorde at Thune også ble et jernstøperi. De store investeringene og utvikling av området i Ruseløkkveien gjorde at han slet med likviditeten og hadde stor gjeld.

	Bedriften skiftet da navn til ''Thunes Verksted og Jernstøperi''. I januar 1874 kjøpte han naboeiendommen [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 22 med noe støtte fra to av sine onkler, Andreas og Nilius. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og [[Munkedamsveien]] i løpet av 1870- og 1880-årene, og ~~bedriften~~ fikk adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Bedriften produserte her fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W).		Bedriften skiftet da navn til ''Thunes Verksted og Jernstøperi''. I januar 1874 kjøpte han naboeiendommen [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 22 med noe støtte fra to av sine onkler, Andreas og Nilius. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og [[Munkedamsveien]] i løpet av 1870- og 1880-årene, og hadde i 1886 100 ansatte. Bedriften fikk adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Bedriften produserte her fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W).

	==== Skøyen ====		==== Skøyen ====

PaulVIF: /* Familie */

2023-07-23T07:25:17Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 07:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Rosenkrantz' gate 9-7.jpg\|Gården i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 som faren Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av hvor [[Nissens latin- og realskole]], senere håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.\|[[Johannes Markus Holmsen]]/[[Oslo Museum]]\|ca 1910}}		{{thumb\|Rosenkrantz' gate 9-7.jpg\|Gården i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 som faren Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av hvor [[Nissens latin- og realskole]], senere håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.\|[[Johannes Markus Holmsen]]/[[Oslo Museum]]\|ca 1910}}
	=== Familie ===		=== Familie ===
	Han var født i Drammen som den eldste av ti barn til smedmester Halvor Thune (1818–1870) og Jensine Maren Johanne Tveta (1825–1906). Gullsmed Nilius M. Thune var hans onkel.		Han var født i Drammen som den eldste av ti barn til smedmester Halvor Thune (1818–1870) og Jensine Maren Johanne Tveta (1825–1906). Gullsmed Nilius Martinius Thune (1831–1890) som startet gullsmed- og urmakervirksomheten N.M. Thune var hans onkel.

	Familien flyttet til Christiania i juni 1851 da faren flyttet smien dit, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].		Familien flyttet til Christiania i juni 1851 da faren flyttet smien dit, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].

PaulVIF: /* Familie */

2023-07-23T07:16:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 07:16
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Rosenkrantz' gate 9-7.jpg\|Gården i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 som faren Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av hvor [[Nissens latin- og realskole]], senere håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.\|[[Johannes Markus Holmsen]]/[[Oslo Museum]]\|ca 1910}}		{{thumb\|Rosenkrantz' gate 9-7.jpg\|Gården i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 som faren Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av hvor [[Nissens latin- og realskole]], senere håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.\|[[Johannes Markus Holmsen]]/[[Oslo Museum]]\|ca 1910}}
	=== Familie ===		=== Familie ===
	Han var født i Drammen som den eldste av ti barn til smedmester Halvor Thune (1818–1870) og Jensine Maren Johanne Tveta (1825–1906). Familien flyttet til Christiania i juni 1851 da faren flyttet smien dit, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].		Han var født i Drammen som den eldste av ti barn til smedmester Halvor Thune (1818–1870) og Jensine Maren Johanne Tveta (1825–1906). Gullsmed Nilius M. Thune var hans onkel.

			Familien flyttet til Christiania i juni 1851 da faren flyttet smien dit, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].

	Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.		Byen var da i en sterk industrialisering og i 1854 bygde faren smie med verksted og bolig for familien (som flyttet dit sommeren 1855) i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. Den hånddrevne dreiebenken var et lite vidunder da den ble anskaffet i 1854, og var det første lille skrittet i retning av industrialisering og gjorde at smia fikk mer preg av å være et mekanisk verksted.

PaulVIF: /* Ruseløkka */

2023-07-23T07:16:01Z

Ruseløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 07:16
Linje 36:		Linje 36:
	==== Ruseløkka ====		==== Ruseløkka ====
	{{thumb\|Victoria terrasse Munkedamsveien.jpg\|Thune mek. verksteds tidligere lokaler i [[Munkedamsveien]], med [[Victoria terrasse]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|februar 1932}}		{{thumb\|Victoria terrasse Munkedamsveien.jpg\|Thune mek. verksteds tidligere lokaler i [[Munkedamsveien]], med [[Victoria terrasse]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|februar 1932}}
	Han ~~bygde~~ da i 1871 ~~nye lokaler i det~~ som da hadde adresse [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 8–10 i [[Pipervika]]. ~~Her fikk verkstedet i 1874~~ også ~~sin egen dampmaskin og koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes~~ for ~~smelting~~ av ~~støpejern fra råjern~~ og ~~støpejernskrap) gjorde at Thune også ble et jernstøperi~~.		Han kjøpte da i 1871 en tomt som da hadde adresse [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 8–10 i [[Pipervika]] av murmester Wilhelm Metz. På tomta sto det to gamle, medtatte bygninger og området ble også oppfattet for å være dårlig på grunn av nærheten til slumbebyggelsen i «[[Røverstatene]]» i [[Ruseløkkbakken]]. Denne bebyggelsen ble allerede tre år senere revet og etter hvert erstattet av [[Victoria terrasse]].

	Bedriften skiftet da navn til Thunes Verksted og Jernstøperi. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, ~~[[Bakkegaten (Oslo)\|~~Bakkegaten]] og [[Munkedamsveien]] i løpet av 1870- og 1880-årene, og bedriften fikk adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Bedriften produserte her fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W).		Her oppførte han nye lokaler og tomta hadde gode mulgheter for senere utvidelser, hvilket også skjedde. Den ene av de opprinnelige bygningene ble revet, mens Thune innredet kontor i den andre som var en murbygning. Tomta ble også noe utvidet ha kommunen regulerte Ruseløkkveien noe lenger nord. Men også bygninger som ble oppført av Thune måtte senere rives og erstattet med nye som følge av utvidelser. I juni 1873 hadde han 38 ansatte i virksomheten.

			Han innså tidlig at maskineriet ikke lenger kunne kun bli drevet av håndkraft og verkstedet fikk i 1874 sin egen dampmaskin og en koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) som gjorde at Thune også ble et jernstøperi. De store investeringene og utvikling av området i Ruseløkkveien gjorde at han slet med likviditeten og hadde stor gjeld.

			Bedriften skiftet da navn til ''Thunes Verksted og Jernstøperi''. I januar 1874 kjøpte han naboeiendommen [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 22 med noe støtte fra to av sine onkler, Andreas og Nilius. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og [[Munkedamsveien]] i løpet av 1870- og 1880-årene, og bedriften fikk adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Bedriften produserte her fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W).

	==== Skøyen ====		==== Skøyen ====

PaulVIF på 23. jul. 2023 kl. 06:52

2023-07-23T06:52:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 06:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Andreas L. Thune.jpg\|Maleri av Andreas Lauritz Thune, her framstilt med ordenene kommandør av 2. klasse av [[St. Olavs Orden]] (1897), kommandør av [[Dannebrogordenen]] og [[Vasaorden]], samt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.\|maler=[[Eyolf Soot]] ([[Oslo Museum]])}}		{{thumb\|Andreas L. Thune.jpg\|Maleri av Andreas Lauritz Thune, her framstilt med ordenene kommandør av 2. klasse av [[St. Olavs Orden]] (1897), kommandør av [[Dannebrogordenen]] og [[Vasaorden]], samt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.\|maler=[[Eyolf Soot]] ([[Oslo Museum]])}}
	'''[[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)\|Andreas Lauritz Thune]]''' (født [[9. april]] [[1848]] i [[Drammen]], død [[2. april]] [[1920]] i [[Vestre Aker]]), (fornavnet oppgis også som ''Anders''), som etablerte [[Thunes mekaniske verksted]] som industribedrift som produserte lokomotiver og maskiner til industrien.		'''[[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)\|Andreas Lauritz Thune]]''' (født [[9. april]] [[1848]] i [[Drammen]], død [[2. april]] [[1920]] i [[Vestre Aker]]), (fornavnet oppgis også som ''Anders''), som etablerte [[Thunes mekaniske verksted]] som industribedrift som produserte lokomotiver og maskiner til industrien. Thune blir beskrevet som svært arbeidsom og hadde ønske om stadig å lære nye ting, noe som ligger til grunn for det store antall utenlandsreiser han gjorde gjennom hele sitt liv.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Thunes mekaniske verksted */

2023-07-23T06:51:47Z

Thunes mekaniske verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 06:51
Linje 30:		Linje 30:
	=== Thunes mekaniske verksted ===		=== Thunes mekaniske verksted ===
	{{Utdypende artikkel\|Thunes mekaniske verksted}}		{{Utdypende artikkel\|Thunes mekaniske verksted}}
	Etter farens død 24. april 1870 overtok han, bare 23 år gammel 25. april 1871 farens verksted i Christiania som han inntil da hadde bestyrt på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''. Han utvidet for å produsere ploger, harver, maskindeler og dampkjeler. Denne markerte også for alvor overgangen fra verksted til industri. Han så også at lokalene i Rosenkrantz' gate var for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften~~. Thune blir beskrevet som svært arbeidsom og hadde ønske om stadig å lære nye ting~~, ~~noe~~ som ~~ligger til grunn~~ for ~~det store antall utenlandsreiser han gjorde gjennom hele sitt liv~~.		Etter farens død 24. april 1870 overtok han, bare 23 år gammel 25. april 1871 farens verksted i Christiania som han inntil da hadde bestyrt på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''. På den måten satte han ikke morens beskjedne formue i fare, særlig tatt i betrakning av at hun hadde flere mindreårlige barn å forsørge.

			Han utvidet for å produsere ploger, harver, maskindeler og dampkjeler. Denne markerte også for alvor overgangen fra verksted til industri. Han så også at lokalene i Rosenkrantz' gate var for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften, som særlig var plagsom for Nissens skole.

	==== Ruseløkka ====		==== Ruseløkka ====