Andreas Olsen Sæhlie - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: kat.

2023-05-28T22:31:10Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:31
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og [[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)\|ordfører i Vang]] i åtte. </onlyinclude>		'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og [[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)\|ordfører i Vang]] i åtte. </onlyinclude>
	{{thumb\|33. Sælis Gaard i Vang - NB bldsa OTO0018 A.jpg\|Hovedbygningen på Sælid gård.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1860–1900}}		{{thumb\|33. Sælis Gaard i Vang - NB bldsa OTO0018 A.jpg\|Hovedbygningen på Sælid gård.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1860–1900}}

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).
Linje 37:		Linje 38:

	{{DEFAULTSORT:SÆHLIE; ANDREAS OLSEN}}		{{DEFAULTSORT:SÆHLIE; ANDREAS OLSEN}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Dødsfall i 1896]]		[[Kategori:Dødsfall i 1896]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 10:40

2023-05-08T10:40:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:40
Linje 5:		Linje 5:
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

	Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etter hvert		Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etter hvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].
	dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].

	I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.		I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:35Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 5:		Linje 5:
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

	Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom ~~etterhvert~~ dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].		Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etter hvert
			dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].

	I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.		I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.

Kallrustad: var ordfører i Vang

2021-10-11T12:36:35Z

var ordfører i Vang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Sæhlie.jpg\|Andreas Olsen Sæhlie.\|Ukjent. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Sæhlie.jpg\|Andreas Olsen Sæhlie.\|Ukjent. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}
	'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og ordfører i Vang i åtte. </onlyinclude>		'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og [[Ordførere i Vang kommune (Hedmark)\|ordfører i Vang]] i åtte. </onlyinclude>
	{{thumb\|33. Sælis Gaard i Vang - NB bldsa OTO0018 A.jpg\|Hovedbygningen på Sælid gård.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1860–1900}}		{{thumb\|33. Sælis Gaard i Vang - NB bldsa OTO0018 A.jpg\|Hovedbygningen på Sælid gård.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1860–1900}}
	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==

PaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 18:06

2020-07-02T18:06:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Sæhlie.jpg\|Andreas Olsen Sæhlie.\|Ukjent. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Andreas Sæhlie.jpg\|Andreas Olsen Sæhlie.\|Ukjent. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}
	'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og ordfører i Vang i åtte. </onlyinclude>		'''[[Andreas Olsen Sæhlie]]''' (født 1. august [[1832]], død 27. august [[1896]]) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra [[Vang i Hedmark]]. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og ordfører i Vang i åtte. </onlyinclude>
			{{thumb\|33. Sælis Gaard i Vang - NB bldsa OTO0018 A.jpg\|Hovedbygningen på Sælid gård.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1860–1900}}
	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

PaulVIF: /* Tidlig liv */

2020-07-02T17:36:45Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Pedersdatter Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

	Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].		Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].

PaulVIF: /* Tidlig liv */

2020-07-02T17:35:41Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:35
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Gulbrandsen Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

	Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].		Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].

PaulVIF: /* Tidlig liv */

2020-07-02T17:34:35Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:34
Linje 5:		Linje 5:
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

	Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[~~Ådals bruk~~]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].		Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådalsbruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].

	I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.		I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.

PaulVIF: /* Tidlig liv */

2020-07-02T17:33:53Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:33
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
	Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådals bruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].		Andreas Olsen Sæhlie var sønn av brukseier og gardbruker [[Ole Sæhlie]] (1799-1864) og Ingeborg Skappel fra Ringsaker. Hans søster Ingeborg (1841-1928) ble i 1860 gift med overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910).

			Han tok skolegang i [[Christiania]] og utenlands, blant annet var han i [[Skottland]] for å studere produksjon av oksekjøtt. Da han hadde gått ferdig, begynte han i farens virksomhet som gardbruker og brennerieier på [[Sælid (Vang på Hedmarken)\|Sælid]]. Etter farens død i 1864 overtok han disse virksomhetene, og kjøpte opp flere skogeiendommer i Norge og Sverige. Faren hadde allerede utvidet jordbruksarealet betydelig: Han var opprinnelig bruker av østre Sælid, men kjøpte senere vestre Sælid, Jæsen og Valum.<ref>Mælumsæter, «Sælid gård», side 12.</ref> Sønnen utvidet dette ytterligere ved å kjøpe flere garder, blant annet [[Fokhol]] i Stange i 1868 sammen med Even M. Tokstad.<ref>Aasen, «Sælid», side 24.</ref> Andreas Sæhlie kom etterhvert dessuten til å være medeier i [[Christiania bryggeri]], [[Hamar bryggeri]], [[Hamar meieri]], [[Ådals bruk]], [[Vardal Træmassefabrik\|Vardal sliperi]] og [[Liljedals buteljglasbruk]] i [[Värmland]].

	I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.		I 1862 ble han gift med Christiane Benedicte Todderud (1843-1929), som var datter av eskadronkirurg Barthold Heinrich Todderud (1810-1865) og hans hustru Wilhelmine Todderud (-1890) på [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]]. I folketellinga av 1865 var Sæhlie registrert som «Huusfader, Gaardbruger Selveier, Værkseier», og var oppført som 34 år gammel. Christiane Sæhlie var oppført som 23 år gammel, og de hadde ei datter, tre år gamle Ingeborg Sæhlie.