Andreas Zeier Cappelen (1915–2008) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:14:14Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:14
Linje 44:		Linje 44:
	{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}		{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Dommere]]		[[Kategori:Dommere]]
	[[~~kategori~~:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[~~kategori~~:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 2008]]		[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp

2023-05-30T12:47:24Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:47
Linje 44:		Linje 44:
	{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}		{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	Dommere]]		[[kategori:Dommere]]
	Statsråder]]		[[kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	Stavanger kommune]]		[[kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	Dødsfall i 2008]]		[[kategori:Dødsfall i 2008]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:41:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:41
Linje 44:		Linje 44:
	{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}		{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[kategori:~~Dommere]]		Dommere]]
	~~[[kategori:~~Statsråder]]		Statsråder]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	~~[[kategori:~~Stavanger kommune]]		Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	~~[[kategori:~~Dødsfall i 2008]]		Dødsfall i 2008]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: setter inn portrett

2021-12-04T23:24:22Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2021 kl. 23:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Andreas Zeier Cappelen.jpg\|Andreas Zeier Cappelen.\|Ukjent/Digitalt Museum/Kraftmuseet.}}
	'''[[Andreas Zeier Cappelen (1915–2008)\|Andreas Zeier Cappelen]]''' (født [[31. januar]] [[1915]] i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang på Hedmarken]], død [[2. september]] [[2008]] i [[Stavanger]]) var jurist og statsråd. Han leda gjennom sin politiske karriere fire forskjellige departementer under fire forskjellige regjeringer utgått fra [[Arbeiderpartiet]]. Han siste stilling var som byrettsjustitiarius i Stavanger.		'''[[Andreas Zeier Cappelen (1915–2008)\|Andreas Zeier Cappelen]]''' (født [[31. januar]] [[1915]] i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang på Hedmarken]], død [[2. september]] [[2008]] i [[Stavanger]]) var jurist og statsråd. Han leda gjennom sin politiske karriere fire forskjellige departementer under fire forskjellige regjeringer utgått fra [[Arbeiderpartiet]]. Han siste stilling var som byrettsjustitiarius i Stavanger.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2021-10-15T07:21:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2021 kl. 07:21
Linje 11:		Linje 11:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	I 1933 avla Andreas Cappelen [[examen artium]] på [[Hamar]], og i 1939 juridisk embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo]]. I [[mellomkrigstida]] begynte han å engasjere seg ~~poltiisk~~ og ble sosialist. Det vakte oppmerksomhet på Hamar at en Cappelen-gutt som gikk på [[Hamar katedralskole]] ble så radikal. Han var da [[andre verdenskrig]] brøt ut tilknytta [[Fagopposisjonen]], men da lederen der orienterte seg mot [[Nasjonal Samling]] trakk han seg i protest.		I 1933 avla Andreas Cappelen [[examen artium]] på [[Hamar]], og i 1939 juridisk embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo]]. I [[mellomkrigstida]] begynte han å engasjere seg politisk og ble sosialist. Det vakte oppmerksomhet på Hamar at en Cappelen-gutt som gikk på [[Hamar katedralskole]] ble så radikal. Han var da [[andre verdenskrig]] brøt ut tilknytta [[Fagopposisjonen]], men da lederen der orienterte seg mot [[Nasjonal Samling]] trakk han seg i protest.

	Under krigen ble han involvert i motstandsarbeid. 23. januar 1945 ble han arrestert for sin tilknytning til en eksportorganisasjon, det vil si ei gruppe som hjalp folk å flykte ut av landet. Dagen etter ble han overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] der han ble sittende med fangenummer 17274 til 7. februar, og så ble han sendt til Stavanger der han satt fengsla til freden kom i mai.		Under krigen ble han involvert i motstandsarbeid. 23. januar 1945 ble han arrestert for sin tilknytning til en eksportorganisasjon, det vil si ei gruppe som hjalp folk å flykte ut av landet. Dagen etter ble han overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] der han ble sittende med fangenummer 17274 til 7. februar, og så ble han sendt til Stavanger der han satt fengsla til freden kom i mai.

Kallrustad: kategori

2021-10-15T07:20:36Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2021 kl. 07:20
Linje 46:		Linje 46:
	[[kategori:Statsråder]]		[[kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[kategori:Stavanger kommune]]		[[kategori:Stavanger kommune]]

Cnyborg på 5. okt. 2016 kl. 07:57

2016-10-05T07:57:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 07:57
Linje 33:		Linje 33:
	Han ble bisatt fra [[Stavanger domkirke]].		Han ble bisatt fra [[Stavanger domkirke]].

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01063299000246\|Andreas Zeier Cappelen}}.
	* Rieber-Mohn, Georg Fredrik: [https://nbl.snl.no/Andreas_Cappelen Andreas Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Rieber-Mohn, Georg Fredrik: [https://nbl.snl.no/Andreas_Cappelen Andreas Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Andreas Cappelen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Andreas Cappelen\|nb}}.

Cnyborg: Ny side: '''Andreas Zeier Cappelen (1915–2008)|''' (født 31. januar 1915 i Vang på Hedmarken, død 2. september 2008 i Stavanger) var jurist...

2016-10-05T07:55:34Z

Ny side: '''Andreas Zeier Cappelen (1915–2008)''' (født 31. januar 1915 i Vang på Hedmarken, død 2. september 2008 i Stavanger) var jurist...

Ny side

'''[[Andreas Zeier Cappelen (1915–2008)|Andreas Zeier Cappelen]]''' (født [[31. januar]] [[1915]] i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang på Hedmarken]], død [[2. september]] [[2008]] i [[Stavanger]]) var jurist og statsråd. Han leda gjennom sin politiske karriere fire forskjellige departementer under fire forskjellige regjeringer utgått fra [[Arbeiderpartiet]]. Han siste stilling var som byrettsjustitiarius i Stavanger.

==Slekt og familie==

Han var sønn av overrettssakfører [[Hans Blom Cappelen (1879–1965)|Hans Blom Cappelen]] (1879–1965) og [[Erna Margrethe Zeier (1879–1967)|Erna Margrethe Zeier]]. På farssida tilhørte han slekta [[Cappelen]], og han var sønnesønns sønnesønn av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] (1761–1828).

I 1941 ble han gift for første gang med [[Christiane Borchgrevink (1916–1992)|Christiane Borchgrevink]] (1916–1992). Hun var datter av overlege [[Johan Christopher Gude Borchgrevink (1885–1959)|Johan Christopher Gude Borchgrevink]] og [[Johanne Margrethe Sømme (1890–1932)|Johanne Margrethe Sømme]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1947.

I 1948 ble han så gift for andre gang med [[Olene Liberg (1905–1987)|Olene Liberg]] (1905–1987), datter av bøkker [[Andreas Liberg]] og [[Olga Anda]].

==Liv og virke==

I 1933 avla Andreas Cappelen [[examen artium]] på [[Hamar]], og i 1939 juridisk embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo]]. I [[mellomkrigstida]] begynte han å engasjere seg poltiisk og ble sosialist. Det vakte oppmerksomhet på Hamar at en Cappelen-gutt som gikk på [[Hamar katedralskole]] ble så radikal. Han var da [[andre verdenskrig]] brøt ut tilknytta [[Fagopposisjonen]], men da lederen der orienterte seg mot [[Nasjonal Samling]] trakk han seg i protest.

Under krigen ble han involvert i motstandsarbeid. 23. januar 1945 ble han arrestert for sin tilknytning til en eksportorganisasjon, det vil si ei gruppe som hjalp folk å flykte ut av landet. Dagen etter ble han overført til [[Grini fangeleir|Grini]] der han ble sittende med fangenummer 17274 til 7. februar, og så ble han sendt til Stavanger der han satt fengsla til freden kom i mai.

Fra 1945 til 1947 var han konstituert statsadvokat i [[rettsoppgjøret|landssviksaker]] i [[Rogaland]]. Han ble så i 1947 kommuneadvokat og lønnssjef i Stavanger, noe han var fram til 1958. I årene 1957–1958 var han også finansrådmann der, og det ble han igjen 1966–1967. Han var medlem av bystyret i Stavanger fra 1945 til 1947, 1952 til 1957 og 1968 til 1971. I 1953 var han også varaordfører.

Cappelen fikk sin første statsrådspost i [[Einar Gerhardsens tredje regjering]], 1958–1963. Han var da kommunalminister. Blant viktige saker i denne perioden var etableringen av fylkeskommunene som egne administrative og politiske enheter; tidligere hadde fylkene var mindre selvstendige og i større grad statens forlengede arm. [[Distriktenes utbyggingsfond]] ble konstituert under hans ledelse, og hans juridiske erfaring var da viktig for å finne gode lovmessige løsninger.

I 1963 ble han finansminister i samme regjering, og han fortsatte som det i [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]], 1963–1965. Han oppretta et kulturfond basert på omsetningsavgift fra den kulørte pressen, og han fikk også økte omsetningsavgifta med to prosent for å finansiere utbygging av høyere utdanningsinstitusjoner. Et konkret resultat av dette var opprettelsen av [[Universitetet i Tromsø]].

I 1966 ble han medlem av representantskapet i [[Norges Bank]]. Han var senere, fra 1971 til 1977, medlem av direksjonen der.

I 1967 ble Cappelen dommer i [[Stavanger byrett]], og to år senere ble han justitiarius der. Det var han til 1981, med avbrudd 1971–1972 og 1979–1980 da han igjen var statsråd.

Tredje runde som statsråd kom i [[Trygve Brattelis regjering]], da han 1971–1972 var utenriksminister. En av hans viktigste oppgaver var å forberede medlemskap i Det europeiske fellesskap (EF). Ved [[folkeavstemningen om EF-medlemskap 1972|folkeavstemningen i 1972]] led regjeringa nederlag da flertallet sa nei til EF-medlemskap, og det kom dermed ikke noe ut av hans innsats. En annen oppgave som gjorde ham kjent var at han framførte regjeringas kritikk overfor USAs [[Vietnamkrigen|krigføring i Vietnam]].

I 1979 ble han så justisminister i [[Odvar Nordlis regjering]]. Nå kunne han virkelig får brukt sin juridiske innsikt. Cappelen var blitt kjent som en dyktig jurist som var tydelig både i retten og i andre juridiske betraktninger. Hans forgjenger [[Inger Louise Valle]] hadde drevet et kriminalpolitisk reformarbeid, og Cappelen var en av hennes kritikere. Han mente at forslagene i for liten grad var kunnskapsbasert, og alt tyder på at utnevnelsen av Cappelen skyldes økende skepsis til Valles reformpolitikk.

Justisministeren er øverste ansvarlige for politiet, og i hans periode ble dette en stor påkjenning. Kampen om [[Alta-utbyggingen]] ble en av de store hendelser under denne regjeringa, og Cappelen sto til syvende og sist ansvarlig for politiets innsats mot aksjonister som bedrev [[sivil ulydighet]]. Det kom sterk kritikk mot ham, i en tid hvor pressens oppslag ble stadig mer personorientert. Mange beskyldte ham for å være reaksjonær, et stempel han protesterte kraftig mot. Han holdt allikevel ut, men da hans kone Olene, som var ti år eldre enn ham, ble alvorlig syk i 1980 måtte han trekke seg. Han reiste hjem til Stavanger, og var til året etter justitiarius ved byrett igjen. Da han gikk av i 1981 viet han seg til å pleie sin kone fram til hennes død i 1987. I 1984 ble han igjen valgt inn i bystyret i Stavanger, og han satt til 1991.

Han ble bisatt fra [[Stavanger domkirke]].

==Litteratur==

* Rieber-Mohn, Georg Fredrik: [https://nbl.snl.no/Andreas_Cappelen Andreas Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Andreas Cappelen|nb}}.
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Privatarkiv/Samtidshistorie/Intervjuobjekter/Andreas-Cappelen Andreas Cappelen] på Arkivverkets nettsider.
* {{Norsk fangeleksikon}}.

{{DEFAULTSORT:Cappelen, Andreas Zeier}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Dommere]]
[[kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[kategori:Dødsfall i 2008]]
{{bm}}