Andris B. Aase - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2016-10-14T08:25:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2016 kl. 08:25
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
			{{bm}}

Cnyborg: sortering

2016-03-10T12:54:26Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2016 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Telegrafverket Harstad 2.JPG\|Denne tidligere gården i Harstad gikk under navnet Aase-gården etter eieren Andris B. Aase. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken hans holdt til. Gården ble oppkjøpt av Televerket og revet i 1960-åra for å gi plass til nybygg.\|Harstad Tidende\|1966.}}		{{thumb høyre\|Telegrafverket Harstad 2.JPG\|Denne tidligere gården i Harstad gikk under navnet Aase-gården etter eieren Andris B. Aase. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken hans holdt til. Gården ble oppkjøpt av Televerket og revet i 1960-åra for å gi plass til nybygg.\|Harstad Tidende\|1966.}}
	'''Andreas Mathias Ingebrigt Aase''', født 27. juni [[1868]] og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i [[Ålesund kommune\|Ålesund]] og tobakksfabrikant i [[Harstad kommune\|Harstad]]. Selv skrev han seg '''Andris B.''' (Berntsen) '''Aase'''. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i [[Ålesund kommune]] (like nordøst for fylkessykehuset).		'''[[Andris B. Aase\|Andreas Mathias Ingebrigt Aase]]''', født 27. juni [[1868]] og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i [[Ålesund kommune\|Ålesund]] og tobakksfabrikant i [[Harstad kommune\|Harstad]]. Selv skrev han seg '''Andris B.''' (Berntsen) '''Aase'''. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i [[Ålesund kommune]] (like nordøst for fylkessykehuset).

	Andris var gift med Amalie, født 7. november [[1876]] i Reithaug på [[Sula kommune\|Sula]]. Faren hennes er skolelærer Gabriel Kornelius Johansen og mora er Oline Martha Andersdatter Reithaug. En av fadderne til Amalie er Andreas Ellingsen som kom til Reithaug fra Herøy rundt [[1850]].		Andris var gift med Amalie, født 7. november [[1876]] i Reithaug på [[Sula kommune\|Sula]]. Faren hennes er skolelærer Gabriel Kornelius Johansen og mora er Oline Martha Andersdatter Reithaug. En av fadderne til Amalie er Andreas Ellingsen som kom til Reithaug fra Herøy rundt [[1850]].
Linje 39:		Linje 39:
	* {{hbr1-1\|pd00000000390896\|Andris B. Aase}}.		* {{hbr1-1\|pd00000000390896\|Andris B. Aase}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Aase~~, Andris B.}}		{{DEFAULTSORT:Åse, Andris B.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]

Cnyborg: hbr

2016-01-26T12:57:44Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 12:57
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'', side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)		*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'', side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)
	*''Over til Rutebil'' - Jubileumsboka til Norges Rutebileieres forbund, avd. Møre og Romsdal. 1965.		*''Over til Rutebil'' - Jubileumsboka til Norges Rutebileieres forbund, avd. Møre og Romsdal. 1965.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pd00000000390896\|Andris B. Aase}}.

	{{DEFAULTSORT:Aase, Andris B.}}		{{DEFAULTSORT:Aase, Andris B.}}

Marianne Wiig: /* Tobakksfabrikant og bygging av bygård */ korr.

2015-02-12T11:32:33Z

Tobakksfabrikant og bygging av bygård: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2015 kl. 11:32
Linje 21:		Linje 21:
	Andris kom til Harstad ca. 1905 og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.		Andris kom til Harstad ca. 1905 og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.

	Da ~~Første~~ verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.		Da første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.

	Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen hit fra [[Hans Egedes gate]] 6 (Kaffebrenneriet) i [[Hvedings gate]]. I [[1939]] ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket i Harstad\|Telegrafverket]].

			Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen hit fra [[Hans Egedes gate]] 6 (Kaffebrenneriet) i [[Hvedings gate]]. I [[1939]] ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket i Harstad\|Telegrafverket]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen: /* Ville starte rytebilselskap */

2015-02-08T21:51:37Z

Ville starte rytebilselskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2015 kl. 21:51
Linje 8:		Linje 8:
	Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.		Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.

	== Ville starte ~~rytebilselskap~~ ==		== Ville starte rutebilselskap ==
	Den 17. februar 1902 leverte Andris B. Aase den første søknaden om automobilrute i Møre og Romsdal fylke. Den var formet slik:		Den 17. februar 1902 leverte Andris B. Aase den første søknaden om automobilrute i Møre og Romsdal fylke. Den var formet slik:

Gunnar Reppen på 8. feb. 2015 kl. 21:51

2015-02-08T21:51:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2015 kl. 21:51
Linje 8:		Linje 8:
	Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.		Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.

			== Ville starte rytebilselskap ==
	Den 17. februar 1902 leverte Andris B. Aase den første søknaden om automobilrute i Møre og Romsdal fylke. Den var formet slik:		Den 17. februar 1902 leverte Andris B. Aase den første søknaden om automobilrute i Møre og Romsdal fylke. Den var formet slik:

Linje 17:		Linje 18:
	Dessverre for Andres møtte han et byråkrati som langt fra var klar til å gi konsesjon for slike nymotens transportmidler. Han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»'', og det skulle gå lang tid før det kom noen bussrute i området.		Dessverre for Andres møtte han et byråkrati som langt fra var klar til å gi konsesjon for slike nymotens transportmidler. Han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»'', og det skulle gå lang tid før det kom noen bussrute i området.

			== Tobakksfabrikant og bygging av bygård ==
	Andris kom til Harstad ca. 1905 og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.		Andris kom til Harstad ca. 1905 og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.

Gunnar Reppen: Nytt avsnitt

2015-02-08T21:48:29Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2015 kl. 21:48
Linje 8:		Linje 8:
	Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.		Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.

	Den 17. februar [[1902~~]] søkte~~ Andris B. Aase om ~~å opprette en motorvognrute mellom [[Ålesund\|Aalesund]]~~ og ~~[[Spjelkavik\|Rødseth i Borgund]] (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring~~.~~»''~~		Den 17. februar 1902 leverte Andris B. Aase den første søknaden om automobilrute i Møre og Romsdal fylke. Den var formet slik:

	Andris kom til Harstad ~~i 1903~~ og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.		''«Undertegnede akter at gjøre Forsøk med at sætte igang en Automobil paa Strækningen Aalesund og Rødseth i Borgund.
			Jeg tør i den anledning ærbødigst tillate mig at ansøge den ærede Veibestyrelse om Tillatelse til at benytte Hovedveien til nævnte Befordringsmiddel, og, da jeg anser Foretagendet for den første tid at blive mindre lønsomt, at Tilladelsen, i Tilfælde, maatte gives mig for længere Tid f. eks. for 15 a 20 Aar med Adgang til at kjøre helt til Ørskog forsaavidt Veien gjennom Skodje og Ørskog maatte blive omlagt.
			Jeg skal forøvrigt oplyse, at jeg i Tilfælde agtede at anskaffe af de mæst tidsmæssige Maskiner, og da disse jo er forsynt med tykke Gummiringer om Hjulene, kan vel ingen synderlige beskadigelse af Veien finde Sted, hvad dog den ærede Veibestyrelse bedst vil faarstaa.
			Da et saadant Befordringsmiddel maa ansees som et Gode for distriktet uten at dette paa samme Tid risikerer noget, turde der kanske ogaa for den ærede veibestyrelse findes Grund til at give mig den omsøgte tilladelse som eneberettiget for mig, hvad jeg ogsaa vil ansøge om.»''

			Dessverre for Andres møtte han et byråkrati som langt fra var klar til å gi konsesjon for slike nymotens transportmidler. Han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»'', og det skulle gå lang tid før det kom noen bussrute i området.

			Andris kom til Harstad ca. 1905 og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.

	Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.		Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.
Linje 25:		Linje 32:
	*Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).		*Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).
	*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'', side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)		*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'', side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)
			*''Over til Rutebil'' - Jubileumsboka til Norges Rutebileieres forbund, avd. Møre og Romsdal. 1965.

	{{DEFAULTSORT:Aase, Andris B.}}		{{DEFAULTSORT:Aase, Andris B.}}

Gunnar Reppen på 2. feb. 2015 kl. 14:00

2015-02-02T14:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2015 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Telegrafverket Harstad 2.JPG\|Denne tidligere gården i Harstad gikk under navnet Aase-gården etter eieren Andris B. Aase. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken hans holdt til.\|Harstad Tidende\|1966.}}		{{thumb høyre\|Telegrafverket Harstad 2.JPG\|Denne tidligere gården i Harstad gikk under navnet Aase-gården etter eieren Andris B. Aase. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken hans holdt til. Gården ble oppkjøpt av Televerket og revet i 1960-åra for å gi plass til nybygg.\|Harstad Tidende\|1966.}}
	'''Andreas Mathias Ingebrigt Aase''', født 27. juni [[1868]] og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i [[Ålesund kommune\|Ålesund]] og tobakksfabrikant i [[Harstad kommune\|Harstad]]. Selv skrev han seg '''Andris B.''' (Berntsen) '''Aase'''. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i [[Ålesund kommune]] (like nordøst for fylkessykehuset).		'''Andreas Mathias Ingebrigt Aase''', født 27. juni [[1868]] og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i [[Ålesund kommune\|Ålesund]] og tobakksfabrikant i [[Harstad kommune\|Harstad]]. Selv skrev han seg '''Andris B.''' (Berntsen) '''Aase'''. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i [[Ålesund kommune]] (like nordøst for fylkessykehuset).

Linje 14:		Linje 14:
	Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.		Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.

	Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen hit fra [[Hans Egedes gate]] 6 (Kaffebrenneriet) i Hvedings gate. I [[1939]] ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket\|Telegrafverket]].		Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen hit fra [[Hans Egedes gate]] 6 (Kaffebrenneriet) i [[Hvedings gate]]. I [[1939]] ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket i Harstad\|Telegrafverket]].

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2015-02-02T13:56:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2015 kl. 13:56
Linje 21:		Linje 21:
	*''Bygdebok for Borgund og Giske'', b. 2, side 436		*''Bygdebok for Borgund og Giske'', b. 2, side 436
	*''Bygdebok for Borgund og Giske'', b. 3, side 86		*''Bygdebok for Borgund og Giske'', b. 3, side 86
	*[[Norsk ~~Rutebilhistorie~~]]		*[[Norsk rutebilhistorie]]
	*[[Nordlands Tobaksfabrik]]		*[[Nordlands Tobaksfabrik]]
	*Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).		*Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2015-02-02T13:53:11Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 2.JPG|Denne tidligere gården i Harstad gikk under navnet Aase-gården etter eieren Andris B. Aase. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken hans holdt til.|Harstad Tidende|1966.}}
'''Andreas Mathias Ingebrigt Aase''', født 27. juni [[1868]] og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i [[Ålesund kommune|Ålesund]] og tobakksfabrikant i [[Harstad kommune|Harstad]]. Selv skrev han seg '''Andris B.''' (Berntsen) '''Aase'''. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i [[Ålesund kommune]] (like nordøst for fylkessykehuset).

Andris var gift med Amalie, født 7. november [[1876]] i Reithaug på [[Sula kommune|Sula]]. Faren hennes er skolelærer Gabriel Kornelius Johansen og mora er Oline Martha Andersdatter Reithaug. En av fadderne til Amalie er Andreas Ellingsen som kom til Reithaug fra Herøy rundt [[1850]].

Andris og Amalie hadde barna: Bjarne Elias, født 14. mai [[1903]] i Ålesund og Martha, født 27. april [[1909]] i Harstad.

Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen ([[1819]]-[[1883]]) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.

Den 17. februar [[1902]] søkte Andris B. Aase om å opprette en motorvognrute mellom [[Ålesund|Aalesund]] og [[Spjelkavik|Rødseth i Borgund]] (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»''

Andris kom til Harstad i 1903 og bygde i [[1909]] en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset [[Hvedings gate]]/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av [[Nordlands Tobaksfabrik]] sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september [[1870]] i Bergen, død i Harstad 23. august [[1914]]. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.

Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i [[1916]] solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til Ålesund.

Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen hit fra [[Hans Egedes gate]] 6 (Kaffebrenneriet) i Hvedings gate. I [[1939]] ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket|Telegrafverket]].

== Kilder ==
*Konservator Jarle Sulebust, Åse, Ålesund.
*''Bygdebok for Borgund og Giske'', b. 2, side 436
*''Bygdebok for Borgund og Giske'', b. 3, side 86
*[[Norsk Rutebilhistorie]]
*[[Nordlands Tobaksfabrik]]
*Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).
*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'', side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)

{{DEFAULTSORT:Aase, Andris B.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Industrigründere]]