Angrepet på Fredrikshald 1716 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Angrepet */

2023-05-09T08:08:54Z

Angrepet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:08
Linje 18:		Linje 18:
	I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.
	ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:36:21Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 18:		Linje 18:
	I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som ~~etterhvert~~ ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert
			ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».

Cnyborg på 17. aug. 2020 kl. 11:27

2020-08-17T11:27:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 11:27
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Bybranner]]		[[Kategori:Bybranner]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.1194778\|N\|11.3968\|Ø}}

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 05:54

2020-05-13T05:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}		{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}
	'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]].		'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]]. Under kampene brant borgerne selv ned byen for å drive ut svenskene, og denne hendelsen førte til at Halden ble den eneste byen som er nevnt i «[[Ja, vi elsker dette landet\|Ja, vi elsker dette landet»]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 8. jun. 2018 kl. 11:20

2018-06-08T11:20:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2018 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}
	'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]].		'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]].

Dagstr: /* Etterspill */

2018-02-28T12:33:23Z

Etterspill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 12:33
Linje 28:		Linje 28:

	==Etterspill==		==Etterspill==
	Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.		Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum (Halden)\|Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

	[[Kategori:Slag\|Fredrikshald 1716]]		[[Kategori:Slag\|Fredrikshald 1716]]

Dagstr: /* Angrepet */

2018-01-10T09:55:14Z

Angrepet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 09:55
Linje 17:		Linje 17:
	I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etterhvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. [[~~Carl Gustav~~ Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etterhvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».

Dagstr: /* Festningens tilstand */

2018-01-10T09:20:16Z

Festningens tilstand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 09:20
Linje 7:		Linje 7:
	==Festningens tilstand==		==Festningens tilstand==

	Da store nordiske krig brøt ut i [[1709]] var festningen langt fra ferdig. Det som kanskje var mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i [[Borgerskansen]], med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I de første krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i [[palisade]]r og batterier.		Da store nordiske krig brøt ut i [[1709]] var festningen langt fra ferdig. Det som kanskje var mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]], med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I de første krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i [[palisade]]r og batterier.

	Kommandanten på festningen var [[Hans Jacob Brun]], som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen under [[Peder Colbjørnsen]], samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå [[«Defensjonsprammen»]], et flytende batteri med seks kanoner.		Kommandanten på festningen var [[Hans Jacob Brun]], som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen under [[Peder Colbjørnsen]], samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå [[«Defensjonsprammen»]], et flytende batteri med seks kanoner.

Kallrustad: fjerner kategorien Østfolds historie

2012-02-20T12:28:27Z

fjerner kategorien Østfolds historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 12:28
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	~~[[Kategori:Østfolds historie]]~~
	[[Kategori:Bybranner]]		[[Kategori:Bybranner]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]

Siri J: språkpirk

2008-04-09T10:26:04Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2008 kl. 10:26
Linje 13:		Linje 13:
	==Angrepet==		==Angrepet==

	Natt til [[4. juli]] kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt, og den lille norske vaktstyrken der klarte med ~~nør~~ og neppe å redde seg i sikkerhet i Indre Borgerskanse. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs.		Natt til [[4. juli]] kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt, og den lille norske vaktstyrken der klarte med nød og neppe å redde seg i sikkerhet i Indre Borgerskanse. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs.

	I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etterhvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. [[Carl Gustav Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etterhvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. [[Carl Gustav Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.
Linje 21:		Linje 21:
	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».

	I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på ~~fyen~~. Tjenestepiken Olaug, en av slagets store helter på norsk side, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt [[Anders Brønildsen]] fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse.		I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på byen. Tjenestepiken Olaug, en av slagets store helter på norsk side, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt [[Anders Brønildsen]] fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse.

	Svenskene måtte flykte over brua, ledet av kongen selv og med femti norske fanger. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer, da stykkprammen og festningen rettet sine kanoner mot den tettpakkede massen av mennesker. Hans Colbjørnsen, som var en av fangene, lot som om han var truffet og kastet seg i elven. Han reddet livet, men fikk slag i hodet og brystet som gav varige mén.		Svenskene måtte flykte over brua, ledet av kongen selv og med femti norske fanger. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer, da stykkprammen og festningen rettet sine kanoner mot den tettpakkede massen av mennesker. Hans Colbjørnsen, som var en av fangene, lot som om han var truffet og kastet seg i elven. Han reddet livet, men fikk slag i hodet og brystet som gav varige mén.