Anker Johan Andersen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:00:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:00
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[~~kategori~~:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2023-05-30T12:49:59Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:49
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:43:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:43
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	~~[[kategori:~~Bergen kommune]]		Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 9. des. 2022 kl. 10:50

2022-12-09T10:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010052606038 0132 1.jpg\|Andersens bilde av «Skaadna, Høststøl for Opedal». Fra ''boka Ullensvang : en historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred'' (1907).}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010052606038 0132 1.jpg\|Andersens bilde av «Skaadna, Høststøl for Opedal». Fra ''boka Ullensvang : en historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred'' (1907).}}
	'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og ~~landskaper~~ i [[Lofthus (Ullensvang)\|Lofthus]] i [[Ullensvang]] og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.		'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskap i [[Lofthus (Ullensvang)\|Lofthus]] i [[Ullensvang]] og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.

	Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.		Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.

Kallrustad: bilde

2022-12-09T10:50:13Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010052606038 0132 1.jpg}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010052606038 0132 1.jpg\|Andersens bilde av «Skaadna, Høststøl for Opedal». Fra ''boka Ullensvang : en historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred'' (1907).}}
	'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i [[Lofthus (Ullensvang)\|Lofthus]] i [[Ullensvang]] og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.		'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i [[Lofthus (Ullensvang)\|Lofthus]] i [[Ullensvang]] og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.

Kallrustad på 9. des. 2022 kl. 10:47

2022-12-09T10:47:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010052606038 0132 1.jpg}}
	'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i Lofthus og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.		'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i [[Lofthus (Ullensvang)\|Lofthus]] i [[Ullensvang]] og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.

	Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.		Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.

Kallrustad på 9. des. 2022 kl. 09:19

2022-12-09T09:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. ~~Fotograferte~~ fra 1880-årene folkeliv og landskaper i Lofthus og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.		'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Han fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i Lofthus og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.

	Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.		Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.
Linje 10:		Linje 10:
	I 1886 gifta han seg med Martine Johanne Eilertsen (f. 1861, død 7. mai 1908). De fikk fire barn: Margareta Schram (f. 1887), Kristian Garmann (f. 1889), Elsa Elisabeth Garmann (f. 1892) og Johanna Schram (f. 1897). Ved [[folketellinga 1910]] var han enkemann. Han var bosatt i [[Professor Hansteensgate (Bergen)\|Professor Hansteensgate]] 55, og to av døtrene bodde samme med ham. I 1910 er han registrert som revisjonssjef ved Bergens kommunerevisjon. Datteren Elsa var kontorassistent ved kommunalt kontor, og ble senere arkitekt. Datteren Margrethe var lektor, mens datteren Johanna var lege. Da han døde var han forhenværende revisjonssjef, og bosatt i Helleveien 45 sammen med sine to døtre. Elsa og Johanna.		I 1886 gifta han seg med Martine Johanne Eilertsen (f. 1861, død 7. mai 1908). De fikk fire barn: Margareta Schram (f. 1887), Kristian Garmann (f. 1889), Elsa Elisabeth Garmann (f. 1892) og Johanna Schram (f. 1897). Ved [[folketellinga 1910]] var han enkemann. Han var bosatt i [[Professor Hansteensgate (Bergen)\|Professor Hansteensgate]] 55, og to av døtrene bodde samme med ham. I 1910 er han registrert som revisjonssjef ved Bergens kommunerevisjon. Datteren Elsa var kontorassistent ved kommunalt kontor, og ble senere arkitekt. Datteren Margrethe var lektor, mens datteren Johanna var lege. Da han døde var han forhenværende revisjonssjef, og bosatt i Helleveien 45 sammen med sine to døtre. Elsa og Johanna.

	Glassnegativsamling i [[Gamle Bergen Museum]], noen få folkelivsbilder på [[Historisk Museum (Bergen)\|Historisk Museum]], [[Universitetet i Bergen]].		Glassnegativsamling i [[Gamle Bergen Museum]], noen få folkelivsbilder på [[Historisk Museum (Bergen)\|Historisk Museum]], [[Universitetet i Bergen]].

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad på 8. des. 2022 kl. 11:45

2022-12-08T11:45:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2022 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i Lofthus og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.		'''[[Anker Johan Andersen]]''' (født [[7. oktober]] [[1857]] i [[Bergen]], død [[7. desember]] [[1940]] samme sted) var redaksjonssekretær, revisor og amatørfotograf. Fotograferte fra 1880-årene folkeliv og landskaper i Lofthus og en rekke bybilder fra [[Bergen]], mest fra tiden omkring århundreskiftet.

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-01T07:01:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 07:01
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
			{{bm}}

Cnyborg: lenke

2018-08-21T11:33:01Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2018 kl. 11:33
Linje 3:		Linje 3:
	Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.		Etter artium i 1874 var han i et år matematikklærer ved Tanks skole. Ved [[folketellinga 1875]] er han ført som student i Bergen. Han bodde sammen med faren Andreas Andersen, som var snekkermester og enkemann. I husstanden var også farens søster og Ankers fire år eldre bror Christian Garmann Andersen. I [[folketellinga 1885]] er han så oppført som redaksjonssekretær, et yrke han også står med ved barnas dåp i 1887, 1889 og 1892. Han bodde i 1885 ikke lenger sammen med foreldrene; adressen var [[Torvallmenningen]] 8.

	Anker Johan Andersen ble i 1876 ansatt som forretningsfører i Bergensposten, og han kjøpte i 1881 en fjerdedel av aksjene i avisen. Fra 1882 var han redaksjonssekretær i Bergensposten, og fra 1886 til 1891 hadde han det redaksjonelle ansvaret. Det var han som tok han initiativet til og kjørte den store feiden mot konstabelinspektør Fredrik T. Salicath våren 1889. Salicath var leder for teaterstyret ved DNS, og kom på kant med instruktør og skuespillere da han ville bestemme repertoiret, med det instruktøren omtalte som "makværk". Salicath gjorde sitt ytterste for å begrense buekorpsenes aktivitet, men måtte i 1889 se at disse fikk sterk støtte fra ordfører, bystyre, deler av pressen, og store deler av Bergens befolkning. Anker Johan Andersen kom med stadige angrep på Salicath, og sørget for at konstabelinspektøren stod tilbake ribbet for all troverdighet.		Anker Johan Andersen ble i 1876 ansatt som forretningsfører i Bergensposten, og han kjøpte i 1881 en fjerdedel av aksjene i avisen. Fra 1882 var han redaksjonssekretær i Bergensposten, og fra 1886 til 1891 hadde han det redaksjonelle ansvaret. Det var han som tok han initiativet til og kjørte den store feiden mot konstabelinspektør [[Fredrik Theokar Salicath]] våren 1889. Salicath var leder for teaterstyret ved DNS, og kom på kant med instruktør og skuespillere da han ville bestemme repertoiret, med det instruktøren omtalte som "makværk". Salicath gjorde sitt ytterste for å begrense buekorpsenes aktivitet, men måtte i 1889 se at disse fikk sterk støtte fra ordfører, bystyre, deler av pressen, og store deler av Bergens befolkning. Anker Johan Andersen kom med stadige angrep på Salicath, og sørget for at konstabelinspektøren stod tilbake ribbet for all troverdighet.

	Da Bergensposten gikk sammen med Bergens Tidende ved årsskiftet 1893/94 ble Anker Andersen ble med over, men han fratrådte kort etter og ble i 1895 sekretær og assistent ved Kommunerevisjonen i Bergen, ifølge ham selv takket være nære bånd til klassekameraten Christian Michelsen, daværende ordfører i Bergen. I tillegg var han sekretær i Bergens Handelsforening, Bergen skipperforening og Bergens Skogselskap, og fra 1894 var han forretningsfører, kasserer og sekretær for "Bergens-udstillingen 1898". Han hadde også sentrale roller ved amtsutstillingene i 1901 og 1905, og var generalsekretær ved Landsutstillingen i 1910. Han var korrespondent i Bergen for "Norsk Telegrambureau" og "Verdens Gang". Anker Johan Andersen ble tilsatt som revisjonssjef ved kommunerevisjonen i Bergen fra februar 1902.		Da Bergensposten gikk sammen med Bergens Tidende ved årsskiftet 1893/94 ble Anker Andersen ble med over, men han fratrådte kort etter og ble i 1895 sekretær og assistent ved Kommunerevisjonen i Bergen, ifølge ham selv takket være nære bånd til klassekameraten Christian Michelsen, daværende ordfører i Bergen. I tillegg var han sekretær i Bergens Handelsforening, Bergen skipperforening og Bergens Skogselskap, og fra 1894 var han forretningsfører, kasserer og sekretær for "Bergens-udstillingen 1898". Han hadde også sentrale roller ved amtsutstillingene i 1901 og 1905, og var generalsekretær ved Landsutstillingen i 1910. Han var korrespondent i Bergen for "Norsk Telegrambureau" og "Verdens Gang". Anker Johan Andersen ble tilsatt som revisjonssjef ved kommunerevisjonen i Bergen fra februar 1902.