Anna Bugge Wicksell - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 06:32

2023-05-31T06:32:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 06:32
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Eigersund kommune]]		[[Kategori:Eigersund kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:48:55Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:48
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Eigersund kommune]]		[[Kategori:Eigersund kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[kategori:~~Sverige]]		Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: korr

2023-01-18T14:33:49Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 14:33
Linje 26:		Linje 26:
	I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon.		I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon.

	Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører.		Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for å holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører.

	I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.		I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.

Kallrustad: korr.

2022-07-21T13:35:04Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 13:35
Linje 20:		Linje 20:
	Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. [[Thomasine Lie\|Thomasine]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] var med som vitner.		Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. [[Thomasine Lie\|Thomasine]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] var med som vitner.

	Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var ~~samboier~~ med en svensk «samhällsomstörtare». Da hun hadde tatt embetseksamen i 1911 var Anna Bugge i stand til å forsørge seg sjøl, og da fikk hun innvilga svensk statsborgerskap.		Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var samboer med en svensk «samhällsomstörtare». Da hun hadde tatt embetseksamen i 1911, var Anna Bugge i stand til å forsørge seg sjøl, og da fikk hun innvilga svensk statsborgerskap.

	I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner.		I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner.

Kallrustad: korr.

2022-07-21T13:34:10Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 13:34
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv==		==Liv==

	Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1875\|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)\|Thorvald Meyers gate]] 44. I		Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1875\|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)\|Thorvald Meyers gate]] 44.

	I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 tok hun [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog\|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]].		I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 tok hun [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog\|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]].

Cnyborg på 5. jul. 2021 kl. 06:55

2021-07-05T06:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Anna Bugge Wicksell omkr 1885.JPG\|Anna Bugge Wicksell omkring 1885.\|Ukjent}}
	'''[[Anna Bugge Wicksell]]''', f. Anna Kristine Margrete Bugge (født [[17. november]] [[1862]] i [[Eigersund kommune]], død [[19. februar]] [[1928]] i [[Stockholm]]) var jurist, diplomat og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av grunnleggerne av [[Kvindestemmeretsforeningen]], og ble Sveriges første kvinnelig diplomat.		'''[[Anna Bugge Wicksell]]''', f. Anna Kristine Margrete Bugge (født [[17. november]] [[1862]] i [[Eigersund kommune]], død [[19. februar]] [[1928]] i [[Stockholm]]) var jurist, diplomat og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av grunnleggerne av [[Kvindestemmeretsforeningen]], og ble Sveriges første kvinnelig diplomat.

Cnyborg på 5. jul. 2021 kl. 06:53

2021-07-05T06:53:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 06:53
Linje 33:		Linje 33:
	* Moksnes, Aslaug: [https://nbl.snl.no/Anna_Bugge_Wicksell Anna Bugge Wicksell] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Moksnes, Aslaug: [https://nbl.snl.no/Anna_Bugge_Wicksell Anna Bugge Wicksell] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pf01038195000296\|Anna Bugge Wicksell}}.		* {{hbr1-1\|pf01038195000296\|Anna Bugge Wicksell}}.
			* ''Studenterne fra 1885''. Kristiania. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060606007}}.

	{{DEFAULTSORT:Wicksell, Anna Bugge}}		{{DEFAULTSORT:Wicksell, Anna Bugge}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-12T23:37:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 23:37
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv */

2020-01-04T09:18:46Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 09:18
Linje 11:		Linje 11:
	Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1875\|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)\|Thorvald Meyers gate]] 44. I		Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1875\|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)\|Thorvald Meyers gate]] 44. I

	I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 ~~fullførte~~ hun [[~~guvernante~~]]~~kurset,~~ som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog\|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]].		I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 tok hun [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog\|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]].

	Høsten 1883 var Bugge med på å stifte diskusjonsklubben [[Skuld (kvinneforening)\|Skuld]], som i 1884 ble ei kjernegruppe ved etableringa av [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF). Der ble det en splittelse året etter, og Anna Bugge var ei av de ti kvinnene som grunnla Kvindestemmeretsforeningen. I [[folketellinga 1885]] finner vi henne som stud.phil., bosatt hos foreldrene i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 4. Hun forble medlem av NKF, og i 1888 ble hun valgt til leder der, bare 25 år gammel. Et viktig punkt for henne var å stoppe sedelighetsdebatten, som trua med å splitte foreninga. I stedet satte hun fokus på spørsmålet om økonomiske selvstendighet, som var en forutsetning for kvinners sosiale og politiske med- og sjølbestemmelse.		Høsten 1883 var Bugge med på å stifte diskusjonsklubben [[Skuld (kvinneforening)\|Skuld]], som i 1884 ble ei kjernegruppe ved etableringa av [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF). Der ble det en splittelse året etter, og Anna Bugge var ei av de ti kvinnene som grunnla Kvindestemmeretsforeningen. I [[folketellinga 1885]] finner vi henne som stud.phil., bosatt hos foreldrene i [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] 4. Hun forble medlem av NKF, og i 1888 ble hun valgt til leder der, bare 25 år gammel. Et viktig punkt for henne var å stoppe sedelighetsdebatten, som trua med å splitte foreninga. I stedet satte hun fokus på spørsmålet om økonomiske selvstendighet, som var en forutsetning for kvinners sosiale og politiske med- og sjølbestemmelse.
Linje 27:		Linje 27:
	Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører.		Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører.

	I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.		I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 10. feb. 2016 kl. 13:08

2016-02-10T13:08:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 13:08
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av telegrafinspektør og senere -direktør [[Jens Ulrik Ferdinand Bugge]] (1838–1906) og [[Anna Hermine Bugge]] (1840–1922). De var søskenbarn, og tilhørte slekta [[Bugge]].		Hun var datter av telegrafinspektør og senere -direktør [[Jens Ulrik Ferdinand Bugge (1838–1906)\|Jens Ulrik Ferdinand Bugge]] (1838–1906) og [[Anna Hermine Bugge (1840–1922)\|Anna Hermine Bugge]] (1840–1922). De var søskenbarn, og tilhørte slekta [[Bugge]].

	I 1889 ble hun samboer med den svenske professoren i sosialøkonomi Johan Gustaf Knut Wicksell (1851–1826), som var sønn av Johan Wicksell og Christina Catharina Glassel.		I 1889 ble hun samboer med den svenske professoren i sosialøkonomi Johan Gustaf Knut Wicksell (1851–1826), som var sønn av Johan Wicksell og Christina Catharina Glassel.