Anna Marie Narum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2018-06-07T13:06:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2018 kl. 13:06
Linje 11:		Linje 11:

	*''Aftenposten'', 14. november 1940: «Hjelp mot vinterens nød».		*''Aftenposten'', 14. november 1940: «Hjelp mot vinterens nød».
	*{{Digitalarkivet\|pk00000001177889\|Anna Marie Martinusdtr. Narum\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1895-1911 (konfirmant)}}		*{{Digitalarkivet\|pk00000001177889\|Anna Marie Martinusdtr. Narum\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1895-1911 (konfirmant)}}.
	*{{folketelling\|pf01036444000648\|Anna Martinusdatter\|1910\|Vestre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01036444000648\|Anna Martinusdatter\|1910\|Vestre Toten herred}}.
			* {{hbr1-1\|pk00000001177889\|Anna Marie Narum}}.
	*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 15. og 16. november 1993.		*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 15. og 16. november 1993.
	*Opplysninger fra Edel Haugerud (e-post 31. mai 2018).		*Opplysninger fra Edel Haugerud (e-post 31. mai 2018).

Kallrustad på 4. jun. 2018 kl. 09:51

2018-06-04T09:51:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aftenposten menighetssøstre 1940.png\|«Hjelp mot ~~vinterend~~ nød. Menighetssøstrene har mange bekymringer ~~i år~~.» Anna Marie Narum, nr. fem fra venstre i bakerste rekke, og de andre menighetssøstrene i Oslo ble intervjua av ''Aftenposten''. Saken sto på trykk 14. november 1940.}}		{{thumb\|Aftenposten menighetssøstre 1940.png\|«Hjelp mot vinterens nød. Menighetssøstrene har mange bekymringer iår.» Anna Marie Narum, nr. fem fra venstre i bakerste rekke, og de andre menighetssøstrene i Oslo ble intervjua av ''Aftenposten''. Saken sto på trykk 14. november 1940.}}
	'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].		'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].

Kallrustad på 4. jun. 2018 kl. 09:50

2018-06-04T09:50:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aftenposten menighetssøstre 1940.png\|«Hjelp mot vinterend nød. Menighetssøstrene har mange bekymringer i år.» Anna Marie Narum, nr. fem fra venstre i bakerste rekke, og de andre menighetssøstrene i Oslo ble intervjua av ''Aftenposten''. Saken sto på trykk 14. november 1940.}}
	'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].		'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].

	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første [[andre verdenskrig\|krigsvinteren]], i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første [[andre verdenskrig\|krigsvinteren]], i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''[[Aftenposten]]''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-06-04T09:35:12Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:35
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Dødsfall i 1994]]		[[Kategori:Dødsfall i 1994]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[KL}}		{{KL}}
	{{Hundreåringer}}		{{Hundreåringer}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-06-04T09:34:59Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:34
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1893]]		[[Kategori:Fødsler i 1893]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1994]]		[[Kategori:Dødsfall i 1994]]
	{{nn}}		{{bm}}
	[[KL}}		[[KL}}
	{{Hundreåringer}}		{{Hundreåringer}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-06-04T09:34:48Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:34
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1893]]		[[Kategori:Fødsler i 1893]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1994]]		[[Kategori:Dødsfall i 1994]]
			{{nn}}
			[[KL}}
	{{Hundreåringer}}		{{Hundreåringer}}

Kallrustad: åpner for redigering

2018-06-04T09:30:41Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].		'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].

	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første [[andre verdenskrig\|krigsvinteren]], i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.

Kallrustad på 4. jun. 2018 kl. 08:55

2018-06-04T08:55:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 08:55
Linje 4:		Linje 4:
	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble ~~hun~~ bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-06-04T08:55:15Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 08:55
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''Aftenposten'', 14. november 1940: «Hjelp mot vinterens nød».
	*{{Digitalarkivet\|pk00000001177889\|Anna Marie Martinusdtr. Narum\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1895-1911 (konfirmant)}}		*{{Digitalarkivet\|pk00000001177889\|Anna Marie Martinusdtr. Narum\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1895-1911 (konfirmant)}}
	*{{folketelling\|pf01036444000648\|Anna Martinusdatter\|1910\|Vestre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01036444000648\|Anna Martinusdatter\|1910\|Vestre Toten herred}}

Kallrustad på 4. jun. 2018 kl. 08:54

2018-06-04T08:54:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 08:54
Linje 4:		Linje 4:
	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Seinere ble hun bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble hun bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aftenposten menighetssøstre 1940.png\|«Hjelp mot vinterend nød. Menighetssøstrene har mange bekymringer i år.» Anna Marie Narum, nr. fem fra venstre i bakerste rekke, og de andre menighetssøstrene i Oslo ble intervjua av ''Aftenposten''. Saken sto på trykk 14. november 1940.}}
	'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].		'''[[Anna Marie Narum]]''' (født 15. november 1893 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 5. juni 1994) var menighetssøster og gamlehjemsbestyrer i [[Oslo]].

	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første [[andre verdenskrig\|krigsvinteren]], i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første [[andre verdenskrig\|krigsvinteren]], i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''[[Aftenposten]]''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 08:55
Linje 4:		Linje 4:
	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble ~~hun~~ bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble Narum bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 08:54
Linje 4:		Linje 4:
	Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.		Hun vokste opp på garden [[Narum (Kolbu)\|Mons-Narum]], som datter av Martinus Narum og Hanna Narum f. Dyste. Den 4. oktober 1908 ble hun konfirmert i [[Kolbu kirke]]. To år seinere, da hun var 17, ble hun i [[folketellinga 1910]] registert som «budeie» hjemme på Mons-Narum.

	Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Seinere ble hun bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.		Anna Marie Narum utdanna seg til menighetssøster (sykepleier) ved Menighetssøsterhjemmet i Kristiania. Hun jobba som menighetssøster i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] på [[Romerike]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i hovedstaden. Ved inngangen til den første krigsvinteren, i november 1940, ble hun og andre menighetssøstre i Oslo intervjua av ''Aftenposten''. Narum fortalte blant annet at menigheten ikke eide «brukt tøi, men Kvinnenes Arbeidshjelp har hjulpet oss. Aller vanskeligst er det for de gamle pensjonister, de har mange bekymringer». Seinere ble hun bestyrer ved [[Kampen gamlehjem]] i Oslo.

	På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.		På sine eldre dager flytta hun tilbake til [[Toten]], og som 100-åring hadde hun plass på gamlehjemmet [[Fjellvoll (Kolbu)\|Fjellvoll]]. Sjølve hundreårsdagen ble feira på [[Skogstad leirsted]] på [[Eina]]. Narum, som var ugift, døde seks måneder seinere. Hun er gravlagt på Kolbu kirkegård.