Anna Paulsdatter Vogt Krefting - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv */

2021-10-28T11:43:39Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 11:43
Linje 32:		Linje 32:

	I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>		I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>

			I 2018 ble [[Lesterud skole]] og [[Bærums Verk skole]] i [[Lommedalen]] slått sammen, og den nye skolen fikk navnet Anna Krefting skole etter henne.<ref>[https://www.annakreftingskole.no/index.php?artID=6922&navB=363 Skolens historie]</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

AMH1959 på 1. sep. 2019 kl. 17:27

2019-09-01T17:27:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2019 kl. 17:27
Linje 7:		Linje 7:

	* [[Peter Vogt (1685–1767)\|Peter Vogt]] (1685–1767), lagmann i [[Oslo\|Christiania]].		* [[Peter Vogt (1685–1767)\|Peter Vogt]] (1685–1767), lagmann i [[Oslo\|Christiania]].
	* [[Sophie Cathrine Vogt (1685–1723)\|Sophie Cathrine Vogt]] (1685–1723).		* [[Sophie Cathrine Vogt (1685–1723)\|Sophie Cathrine Vogt]] (1685–1723) g.m. kjøpmann og rådmann i Kristiania Helle Michelsen (1674-1725). Fra disse stammer slekten Heltzen. Helle Michelsen var bror av Niels Michelsen g.m. Eleonora Vogt og Anne Michelsen g.m. Henrik Krefting.
	* [[Dominicus Voigt]] (1687–1744), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]].		* [[Dominicus Voigt]] (1687–1744), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] g.m. Henrika Maria Lachmann.
	* [[Eleonora Vogt (1691–1750)\|Eleonora Vogt]] (1691–1750).		* [[Eleonora Vogt (1691–1750)\|Eleonora Vogt]] (1691–1750) g.m. kjøpmann og stadskaptein i Kristiania Niels Michelsen (1678-1722). Fra disse stammer den nålevende norske slekt Vogt.

	Den 16. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber]].		Den 16. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber]].
Linje 35:		Linje 35:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 24. aug. 2018 kl. 07:01

2018-08-24T07:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2018 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg\|Maleri av Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	'''[[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]''' (født [[23. mars]] [[1683]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[25. mars]] [[1766]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var eier av [[Bærums Verk]] og drev jernverket gjennom mer enn femti år. I en tid hvor næringslivet var menns domene markerte hun seg som en dyktig forretningskvinne, og hun ble også kjent for sin bistand til de norske styrkene under [[store nordiske krig]].		'''[[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]''' (født [[23. mars]] [[1683]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[25. mars]] [[1766]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var eier av [[Bærums Verk]] og drev jernverket gjennom mer enn femti år. I en tid hvor næringslivet var menns domene markerte hun seg som en dyktig forretningskvinne, og hun ble også kjent for sin bistand til de norske styrkene under [[store nordiske krig]].

PaulVIF på 24. aug. 2018 kl. 06:57

2018-08-24T06:57:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2018 kl. 06:57
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler i 1683]]		[[Kategori:Fødsler i 1683]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1766]]		[[Kategori:Dødsfall i 1766]]
			{{bm}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2017-03-31T10:01:46Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 10:01
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Eleonora Vogt (1691–1750)\|Eleonora Vogt]] (1691–1750).		* [[Eleonora Vogt (1691–1750)\|Eleonora Vogt]] (1691–1750).

	Den 26. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber]].		Den 16. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber]].

	==Liv==		==Liv==

PaulVIF på 2. feb. 2017 kl. 12:55

2017-02-02T12:55:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2017 kl. 12:55
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Bærums Verk]]
	[[Kategori:Fødsler i 1683]]		[[Kategori:Fødsler i 1683]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1766]]		[[Kategori:Dødsfall i 1766]]

Cnyborg: /* Liv */

2016-02-24T12:47:56Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2016 kl. 12:47
Linje 22:		Linje 22:
	Hun oppretta en [[verksskole]] for de ansattes barn, og viste også på andre måter omsorg for de som jobba for henne. Hun var også en sjenerøs giver til [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], der hun ved siden av å gi midler til restaurering også ga en prekestol, døpefont med baldakin, knelebenk og lysekrone. Hun fikk også laget gravkapell og gravkjeller for sin familie.		Hun oppretta en [[verksskole]] for de ansattes barn, og viste også på andre måter omsorg for de som jobba for henne. Hun var også en sjenerøs giver til [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], der hun ved siden av å gi midler til restaurering også ga en prekestol, døpefont med baldakin, knelebenk og lysekrone. Hun fikk også laget gravkapell og gravkjeller for sin familie.

	I 1719 fikk Anna Krefting privilegiet til å drive [[Dikemark jernverk]]. Dette drev hun sammen med svigersønnen [[Andreas Walleur]], som var gift med eldstedattera [[Anna Katarina ~~Kreftin~~]]. Etter at han døde i 1742 drev hun Dikemark sammen med Anna Katarina, og fra 1745 til 1778 drev dattera det alene.		I 1719 fikk Anna Krefting privilegiet til å drive [[Dikemark jernverk]]. Dette drev hun sammen med svigersønnen [[Andreas Walleur]], som var gift med eldstedattera [[Anna Katarina Krefting]]. Etter at han døde i 1742 drev hun Dikemark sammen med Anna Katarina, og fra 1745 til 1778 drev dattera det alene.

	To dansk-norske konger besøkte Kreftings jernverk. [[Frederik IV]] kom i 1704, og [[Christian IV]] i 1733. Mer dramatisk var det da [[Karl XII]] kom i 1716, under [[Det første Norgesfelttoget\|det første norgesfelttoget]]. Anna Krefting sørga for at norske styrker ved [[Gjellebekk skanse]] og på [[Krokskogen]] fikk vite at svenskene var på vei, og dette førte til at svenskene vurderte å legge hele jernverket i grus.		To dansk-norske konger besøkte Kreftings jernverk. [[Frederik IV]] kom i 1704, og [[Christian IV]] i 1733. Mer dramatisk var det da [[Karl XII]] kom i 1716, under [[Det første Norgesfelttoget\|det første norgesfelttoget]]. Anna Krefting sørga for at norske styrker ved [[Gjellebekk skanse]] og på [[Krokskogen]] fikk vite at svenskene var på vei, og dette førte til at svenskene vurderte å legge hele jernverket i grus.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2016-02-24T12:45:46Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2016 kl. 12:45
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Eleonora Vogt (1691–1750)\|Eleonora Vogt]] (1691–1750).		* [[Eleonora Vogt (1691–1750)\|Eleonora Vogt]] (1691–1750).

	Den 26. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701).		Den 26. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber]].

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg: Ny side: '''Anna Paulsdatter Vogt Krefting''' (født 23. mars 1683 i Christiania, død 25. mars 1766 i Bærum) var eier av Bærums Verk og drev...

2016-02-24T12:06:44Z

Ny side: '''Anna Paulsdatter Vogt Krefting''' (født 23. mars 1683 i Christiania, død 25. mars 1766 i Bærum) var eier av Bærums Verk og drev...

Ny side

'''[[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]''' (født [[23. mars]] [[1683]] i [[Oslo|Christiania]], død [[25. mars]] [[1766]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var eier av [[Bærums Verk]] og drev jernverket gjennom mer enn femti år. I en tid hvor næringslivet var menns domene markerte hun seg som en dyktig forretningskvinne, og hun ble også kjent for sin bistand til de norske styrkene under [[store nordiske krig]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av magasinforvalter, kjøpmann og [[kommerseråd]] [[Paul Pedersen Voigt (1646–1701)|Paul Pedersen Voigt]] (1646–1701) og [[Catharina Braunmann (1659–1742)|Catharina Braunmann]] (1659–1742). Hun var eldst av fem søsken. De andre i flokken var:

* [[Peter Vogt (1685–1767)|Peter Vogt]] (1685–1767), lagmann i [[Oslo|Christiania]].
* [[Sophie Cathrine Vogt (1685–1723)|Sophie Cathrine Vogt]] (1685–1723).
* [[Dominicus Voigt]] (1687–1744), [[assessor]] ved [[Overhoffretten]].
* [[Eleonora Vogt (1691–1750)|Eleonora Vogt]] (1691–1750).

Den 26. oktober 1699 ble hun gift med jernverkseier [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), som var sønn av jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] og [[Anna Felber (1634–1701).

==Liv==

Hennes danskfødte far var da hun ble født magasinforvalter på [[Akershus festning]], og i 1694 etablerte han seg som kjøpmann i Christiania. Mora var datter av land- og krigskommissær [[Dominicus Braunmann]], som også hadde vært magasinforvalter på Akershus.

Da Anna Vogt var seksten år gammel ble hun gift med Herman Krefting, som var arving til Bærums Verk. Hans far hadde kjøpt jernverket i 1665, og mellom 1672 og 1682 hadde han kjøpt inn store eiendommer som ble lagt til verket. I alt dreide det seg om seksti gårder i [[Asker og Bærum]] og på [[Romerike]].

I 1712 døde Herman Krefting. De hadde da fått seks barn, og det sjuende var på vei. Anna Krefting valgte altså som enke og sjubarnsmor å ta over drifta av verket, som var en av de største bedriftene i Norge. Hun fortsatte å handle med eiendom, og hadde i tillegg til drifta av selve verket også ansvar for at framstilling av trekull og gruvedrift gikk som det skulle. Gjennom hennes tid som bedriftsleder var det flere ganger rettssaker med grev [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] om malmbryting på [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], der grevens menn forsynte seg på hennes gruvefelt.

Hun oppretta en [[verksskole]] for de ansattes barn, og viste også på andre måter omsorg for de som jobba for henne. Hun var også en sjenerøs giver til [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], der hun ved siden av å gi midler til restaurering også ga en prekestol, døpefont med baldakin, knelebenk og lysekrone. Hun fikk også laget gravkapell og gravkjeller for sin familie.

I 1719 fikk Anna Krefting privilegiet til å drive [[Dikemark jernverk]]. Dette drev hun sammen med svigersønnen [[Andreas Walleur]], som var gift med eldstedattera [[Anna Katarina Kreftin]]. Etter at han døde i 1742 drev hun Dikemark sammen med Anna Katarina, og fra 1745 til 1778 drev dattera det alene.

To dansk-norske konger besøkte Kreftings jernverk. [[Frederik IV]] kom i 1704, og [[Christian IV]] i 1733. Mer dramatisk var det da [[Karl XII]] kom i 1716, under [[Det første Norgesfelttoget|det første norgesfelttoget]]. Anna Krefting sørga for at norske styrker ved [[Gjellebekk skanse]] og på [[Krokskogen]] fikk vite at svenskene var på vei, og dette førte til at svenskene vurderte å legge hele jernverket i grus.

I 1762 brant store deler av jernverket. Anna Krefting var da 79 år gammel, men tok fatt på å gjenoppbygge verket. Da hun døde i 1766 var det ingen av hennes arvinger som ville overta, og verket ble derfor solgt på auksjon.

Hun ble gravlagt i gravkapellet som hun sjøl hadde fått bygd i Tanum kirke.

I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* Krefting, Jakob: [https://nbl.snl.no/Anna_Krefting Anna Krefting] i ''Store norske leksikon''.
* {{Weidling 2000}}.

{{DEFAULTSORT:Krefting, Anna Paulsdatter Vogt}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1683]]
[[Kategori:Dødsfall i 1766]]