Anna Sethne - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ettermæle */

2023-05-09T08:32:15Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:32
Linje 23:		Linje 23:

	[[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo bærer hennes navn, ''Anna Sethnes hus'', der avdelingen for lærerutdanning holder til.		[[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo bærer hennes navn, ''Anna Sethnes hus'', der avdelingen for lærerutdanning holder til.

			I skolegården på Sagene skole står en byste av henne, utført av [[Emil Lie]],

	Anna Sethne ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932.		Anna Sethne ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932.

PaulVIF: /* Galleri */

2023-05-06T09:37:52Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2023 kl. 09:37
Linje 30:		Linje 30:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths="200" heights="200">		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg \| Sagene skole i 2010. {{byline\| Siri Tidemann-Andersen }}		Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg\|Sagene skole i 2010. {{byline\|Siri Tidemann-Andersen}}
	Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: /* Liv og virke */

2020-03-30T13:28:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 13:28
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.		<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.

	Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en ~~skrap~~ kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.		Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skarp kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.

	Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>		Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>
Linje 29:		Linje 29:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg \| Sagene skole i 2010. {{byline\| Siri Tidemann-Andersen }}		Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg \| Sagene skole i 2010. {{byline\| Siri Tidemann-Andersen }}
	Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */ Mannen Johan fra Velt-Setne, derav etternavnet.

2020-03-30T13:27:30Z

Bakgrunn og familie: Mannen Johan fra Velt-Setne, derav etternavnet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 13:27
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

	Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Velt-Setne (Østre Toten gnr. 273)\|Velt-Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).		Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Velt-Setne (Østre Toten gnr. 273/1)\|Velt-Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */ retter lenke

2019-12-19T12:25:45Z

Bakgrunn og familie: retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 12:25
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

	Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).		Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Velt-Setne (Østre Toten gnr. 273)\|Velt-Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-06-20T18:33:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:33
Linje 13:		Linje 13:

	Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>		Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>

			Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-06-20T18:29:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:29
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.		<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.

	Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap ~~til~~ til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. ~~Sethe~~ mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. ~~Hun~~ ble en skrap kritiker av den tørre ~~kkunnskapsformilgen~~ fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.		Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skrap kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.

	Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>		Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-06-20T18:21:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:21
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.		<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.

	Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.		Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethe mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Hun ble en skrap kritiker av den tørre kkunnskapsformilgen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.

	Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som ~~formann i~~ [[Norges ~~Lærinneforbund~~]] fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>		Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 20. jun. 2018 kl. 18:02

2018-06-20T18:02:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:02
Linje 8:		Linje 8:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole.		<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.

	Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.		Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.
Linje 38:		Linje 38:
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
	*Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000		*Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000
			*Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Galleri */

2018-06-19T07:44:31Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 07:44
Linje 27:		Linje 27:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg \| Sagene skole i 2010. {{byline\| Siri Tidemann-Andersen }}		Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg \| Sagene skole i 2010. {{byline\| Siri Tidemann-Andersen }}
	Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}