Anne-Lisa Amadou - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fletting

2020-08-26T13:52:09Z

fletting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{flett\|Anna-Lisa Amadou}}~~
	{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}		{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}
	'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter med klassisk og moderne fransk litteratur som spesialfelt, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.		'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' [[4. mars]] [[1930]] i [[Oslo]], død [[19. mars]] [[2002]] samme sted) var litteraturforsker og oversetter med klassisk og moderne fransk litteratur som spesialfelt, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 12:		Linje 11:
	Fra 1964 var Anne-Lisa Amadou universitetslektor, og fra 1970 dosent, i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, Romansk institutt, en stilling hun hadde til hun tok avskjed i 1982 av helseårsaker. Hun fortsatte imidlertid som forsker, veileder, oversetter og formidler også etter dette.		Fra 1964 var Anne-Lisa Amadou universitetslektor, og fra 1970 dosent, i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, Romansk institutt, en stilling hun hadde til hun tok avskjed i 1982 av helseårsaker. Hun fortsatte imidlertid som forsker, veileder, oversetter og formidler også etter dette.

	Mellom 1963 og 1992 utga Amadou sin egen oversettelse av Prousts romanserie ''På sporet av den tapte tid'' i 12 bind, som ble hennes hovedverk, og som hun mottok flere priser for; Bastianprisen, Det Norske ~~Akademis Pris~~ og Norsk kulturråds oversetterpris.		Mellom 1963 og 1992 utga Amadou sin egen oversettelse av Prousts romanserie ''På sporet av den tapte tid'' i 12 bind, som ble hennes hovedverk, og som hun mottok flere priser for, blant annet [[Bastianprisen]] (1981), [[Riksmålsforbundets oversetterpris]] (1981), [[Fritt Ords honnør]] (1983), [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteraturs litterære pris]] (1989) og [[Norsk kulturråds oversetterpris]] (1990). Amadou mottok også den franske ordenen Palmes Académiques, og hun var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].

	Hun bidro også på andre felt innen litteraturvitenskapen. I 1970 ga hun ut en bok om Molières verk, ''Tartuffes ansikt og andre essays om Molière'', hun skrev avsnittet om fransk litteratur i mellomkrigstiden i ''Verdens litteraturhistorie'' (1974), og i 1978 ga hun ut en samling studier i fransk romankunst fra 1800- og 1900-tallet, ''Omkring Marcel Proust. Elleve franske romanstudier''. Hennes siste arbeid, fra 1994, dreide seg om [[Sigrid Undset]]: ''Å gi kjærligheten et språk. Syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap''.		Hun bidro også på andre felt innen litteraturvitenskapen. I 1970 ga hun ut en bok om Molières verk, ''Tartuffes ansikt og andre essays om Molière'', hun skrev avsnittet om fransk litteratur i mellomkrigstiden i ''Verdens litteraturhistorie'' (1974), og i 1978 ga hun ut en samling studier i fransk romankunst fra 1800- og 1900-tallet, ''Omkring Marcel Proust. Elleve franske romanstudier''. Hennes siste arbeid, fra 1994, dreide seg om [[Sigrid Undset]]: ''Å gi kjærligheten et språk. Syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap''.
Linje 26:		Linje 25:

	== Kilder ==		== Kilder ==

			* {{WP-lenke\|Anna-Lisa Amadou\|nb}}.
	*Aftenposten 3. juni 1966: artikkel om Anne-Lisa Amadous doktordisputas.		*Aftenposten 3. juni 1966: artikkel om Anne-Lisa Amadous doktordisputas.
	*Aftenposten 21. mars 2002: nekrolog over Anne-Lisa Amadou av Erle Moestie Bugge.		*Aftenposten 21. mars 2002: nekrolog over Anne-Lisa Amadou av Erle Moestie Bugge.
	*[https://nbl.snl.no/Anne-Lisa_Amadou ~~Atle Kittang om Anne~~-Lisa Amadou i Norsk biografisk leksikon]		* Kittang, Atle: [https://nbl.snl.no/Anne-Lisa_Amadou Anna-Lisa Amadou] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/124127 Anna-Lisa Amadou], begravdeioslo.no.

	{{DEFAULTSORT:Amadou,Anne-Lisa }}		{{DEFAULTSORT:Amadou,Anne-Lisa }}
Linje 38:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1930]]		[[Kategori:Fødsler i 1930]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Marianne Wiig: flettemal

2020-08-26T12:08:00Z

flettemal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{flett\|Anna-Lisa Amadou}}
	{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}		{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}
	'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter med klassisk og moderne fransk litteratur som spesialfelt, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.		'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter med klassisk og moderne fransk litteratur som spesialfelt, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.

Stigrp: /* Kilder */

2015-10-18T18:51:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:51
Linje 25:		Linje 25:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aftenposten 3. juni 1966: artikkel om at Anne-Lisa ~~Amadou hadde avlagt dr~~. ~~philos.-graden~~		*Aftenposten 3. juni 1966: artikkel om Anne-Lisa Amadous doktordisputas.
	*Aftenposten 21. mars 2002: nekrolog over Anne-Lisa Amadou av Erle Moestie Bugge.		*Aftenposten 21. mars 2002: nekrolog over Anne-Lisa Amadou av Erle Moestie Bugge.
	*[https://nbl.snl.no/Anne-Lisa_Amadou Atle Kittang om Anne-Lisa Amadou i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Anne-Lisa_Amadou Atle Kittang om Anne-Lisa Amadou i Norsk biografisk leksikon]

Stigrp på 18. okt. 2015 kl. 18:46

2015-10-18T18:46:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}		{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}
	'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter~~, særlig av~~ klassisk og moderne fransk litteratur, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.		'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter med klassisk og moderne fransk litteratur som spesialfelt, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: kvinner i lokalhistoria

2015-10-18T18:45:59Z

kvinner i lokalhistoria

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:45
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Fødsler i 1930]]		[[Kategori:Fødsler i 1930]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-10-18T18:43:21Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:43
Linje 20:		Linje 20:
	I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002, av Erle Moestue Bugge, ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002, av Erle Moestue Bugge, ble hun beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. ... Som veileder var hun enestående. Bekymrede studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne.}}		{{sitat\|Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. Ofte finner hun tilbake til nesten glemte ord, men Anne-Lisa Amadou får ordene til å virke friske og levende. ... Som veileder var hun enestående. Bekymrede studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne.}}

	Anne-Lisa Amadou er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Anne-Lisa Amadou er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp på 18. okt. 2015 kl. 18:38

2015-10-18T18:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale av at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}		{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou faksimile Aftenposten 1966.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1966: utsnitt av omtale om at Anne-Lisa Amadou hadde disputert for dr. philos.-graden.}}
	'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter, særlig av klassisk og moderne fransk litteratur, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.		'''[[Anne-Lisa Amadou]]''' (født ''Nilsen'' 4. mars 1930 i [[Oslo]], død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter, særlig av klassisk og moderne fransk litteratur, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-10-18T18:37:34Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:37
Linje 20:		Linje 20:
	I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002, av Erle Moestue Bugge, ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002, av Erle Moestue Bugge, ble hun beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. ... Som veileder var hun enestående. ~~bekymrede~~ studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne.}}		{{sitat\|Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. ... Som veileder var hun enestående. Bekymrede studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne.}}

	Anne-Lisa Amadou er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Anne-Lisa Amadou er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-10-18T18:36:51Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:36
Linje 18:		Linje 18:
	{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou gravminne.jpg\|Anne-Lisa Amadou er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Anne-Lisa Amadou gravminne.jpg\|Anne-Lisa Amadou er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002 av Erle ~~Moestie~~ Bugge ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002, av Erle Moestue Bugge, ble hun beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. ... Som veileder var hun enestående. bekymrede studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne.}}		{{sitat\|Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. ... Som veileder var hun enestående. bekymrede studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne.}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-10-18T18:35:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 18:35
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Anne-Lisa Nilsen vokste opp i Oslo. Etter examen artium studerte hun språk og litteratur, og tok magistergraden i litteraturhistorie i 1959 på avhandlingen ''Charles Swann og hans plass i Marcel Prousts forfatterskap''. 2. juni 1966 disputerte hun for den filosofiske ~~doktorgrad~~ på avhandlingen ''Dikteren og hans verk. En studie i Marcel Prousts estetikk''.		Anne-Lisa Nilsen vokste opp i Oslo. Etter examen artium studerte hun språk og litteratur, og tok magistergraden i litteraturhistorie i 1959 på avhandlingen ''Charles Swann og hans plass i Marcel Prousts forfatterskap''. 2. juni 1966 disputerte hun for den filosofiske doktorgraden i Oslo på avhandlingen ''Dikteren og hans verk. En studie i Marcel Prousts estetikk''.

	Fra 1964 var Anne-Lisa Amadou universitetslektor, og fra 1970 dosent, i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, Romansk institutt, en stilling hun hadde til hun tok avskjed i 1982 av helseårsaker. Hun fortsatte imidlertid som forsker, veileder, oversetter og formidler også etter dette.		Fra 1964 var Anne-Lisa Amadou universitetslektor, og fra 1970 dosent, i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, Romansk institutt, en stilling hun hadde til hun tok avskjed i 1982 av helseårsaker. Hun fortsatte imidlertid som forsker, veileder, oversetter og formidler også etter dette.