Anne-Lise Seip - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv */

2023-05-09T13:29:30Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:29
Linje 15:		Linje 15:
	Hennes doktoravhandling omhandla [[T.H. Aschehoug]], mens et av hennes tidligere forskningsprosjekter omhandla [[Eilert Sundt]]. Studiet av sosial, økonomisk og politisk teori var sentralt i hennes arbeid, og i arbeidet med Sundt påviste hun blant annet det nære forholdet mellom hans samfunnssyn og hans vitenskapelige arbeider. Hennes studier ble, og er fortsatt, viktige i skjæringspunktet mellom historie- og samfunnsforskning.		Hennes doktoravhandling omhandla [[T.H. Aschehoug]], mens et av hennes tidligere forskningsprosjekter omhandla [[Eilert Sundt]]. Studiet av sosial, økonomisk og politisk teori var sentralt i hennes arbeid, og i arbeidet med Sundt påviste hun blant annet det nære forholdet mellom hans samfunnssyn og hans vitenskapelige arbeider. Hennes studier ble, og er fortsatt, viktige i skjæringspunktet mellom historie- og samfunnsforskning.

	Anne-Lise Seip begynte etter hvert		Anne-Lise Seip begynte etter hvert å fokusere mer på sosialhistorie, med særlig vekt på sosialpolitikk og velferdsstatens historie. Hennes verker ''Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk fra 1740–1920'' fra 1984 og ''Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920–1975'' fra 1994 har blitt standardverk innafor dette feltet. Gjennom slike studier kom hun i nær kontakt med samfunnsforskninga, og fra slutten av 1980-åra leda hun det tverrfaglige prosjektet «Velferdsstat og demokrati». Hun deltok også i internasjonal forskningssamarbeid, blant annet gjenn Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie som hun tok initiativ til å etablere i 1996.
	å fokusere mer på sosialhistorie, med særlig vekt på sosialpolitikk og velferdsstatens historie. Hennes verker ''Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk fra 1740–1920'' fra 1984 og ''Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920–1975'' fra 1994 har blitt standardverk innafor dette feltet. Gjennom slike studier kom hun i nær kontakt med samfunnsforskninga, og fra slutten av 1980-åra leda hun det tverrfaglige prosjektet «Velferdsstat og demokrati». Hun deltok også i internasjonal forskningssamarbeid, blant annet gjenn Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie som hun tok initiativ til å etablere i 1996.

	Hun tok i midten av 1970-åra initiativ til en kvinnehistorisk seminargruppe, som ble oppretta i samarbeid med noen hovedfagsstudenter. Et resultat av dette arbeidet var at kvinnehistorie ble en egen disiplin ved universitetet. Seip var veileder for flere av de første studentene som markerte seg på dette feltet. Mot slutten av samme tiår la hun også grunnlaget for barndomshistorisk forskning i Norge.		Hun tok i midten av 1970-åra initiativ til en kvinnehistorisk seminargruppe, som ble oppretta i samarbeid med noen hovedfagsstudenter. Et resultat av dette arbeidet var at kvinnehistorie ble en egen disiplin ved universitetet. Seip var veileder for flere av de første studentene som markerte seg på dette feltet. Mot slutten av samme tiår la hun også grunnlaget for barndomshistorisk forskning i Norge.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:22Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 15:		Linje 15:
	Hennes doktoravhandling omhandla [[T.H. Aschehoug]], mens et av hennes tidligere forskningsprosjekter omhandla [[Eilert Sundt]]. Studiet av sosial, økonomisk og politisk teori var sentralt i hennes arbeid, og i arbeidet med Sundt påviste hun blant annet det nære forholdet mellom hans samfunnssyn og hans vitenskapelige arbeider. Hennes studier ble, og er fortsatt, viktige i skjæringspunktet mellom historie- og samfunnsforskning.		Hennes doktoravhandling omhandla [[T.H. Aschehoug]], mens et av hennes tidligere forskningsprosjekter omhandla [[Eilert Sundt]]. Studiet av sosial, økonomisk og politisk teori var sentralt i hennes arbeid, og i arbeidet med Sundt påviste hun blant annet det nære forholdet mellom hans samfunnssyn og hans vitenskapelige arbeider. Hennes studier ble, og er fortsatt, viktige i skjæringspunktet mellom historie- og samfunnsforskning.

	Anne-Lise Seip begynte ~~etterhvert~~ å fokusere mer på sosialhistorie, med særlig vekt på sosialpolitikk og velferdsstatens historie. Hennes verker ''Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk fra 1740–1920'' fra 1984 og ''Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920–1975'' fra 1994 har blitt standardverk innafor dette feltet. Gjennom slike studier kom hun i nær kontakt med samfunnsforskninga, og fra slutten av 1980-åra leda hun det tverrfaglige prosjektet «Velferdsstat og demokrati». Hun deltok også i internasjonal forskningssamarbeid, blant annet gjenn Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie som hun tok initiativ til å etablere i 1996.		Anne-Lise Seip begynte etter hvert
			å fokusere mer på sosialhistorie, med særlig vekt på sosialpolitikk og velferdsstatens historie. Hennes verker ''Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk fra 1740–1920'' fra 1984 og ''Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920–1975'' fra 1994 har blitt standardverk innafor dette feltet. Gjennom slike studier kom hun i nær kontakt med samfunnsforskninga, og fra slutten av 1980-åra leda hun det tverrfaglige prosjektet «Velferdsstat og demokrati». Hun deltok også i internasjonal forskningssamarbeid, blant annet gjenn Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie som hun tok initiativ til å etablere i 1996.

	Hun tok i midten av 1970-åra initiativ til en kvinnehistorisk seminargruppe, som ble oppretta i samarbeid med noen hovedfagsstudenter. Et resultat av dette arbeidet var at kvinnehistorie ble en egen disiplin ved universitetet. Seip var veileder for flere av de første studentene som markerte seg på dette feltet. Mot slutten av samme tiår la hun også grunnlaget for barndomshistorisk forskning i Norge.		Hun tok i midten av 1970-åra initiativ til en kvinnehistorisk seminargruppe, som ble oppretta i samarbeid med noen hovedfagsstudenter. Et resultat av dette arbeidet var at kvinnehistorie ble en egen disiplin ved universitetet. Seip var veileder for flere av de første studentene som markerte seg på dette feltet. Mot slutten av samme tiår la hun også grunnlaget for barndomshistorisk forskning i Norge.

MortenHV: to kategorier

2016-04-25T14:14:48Z

to kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2016 kl. 14:14
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun er datter av hovedagent [[Edvin Thomas Thomassen (1883–1969)\|Edvin Thomas Thomassen]] (1883–1969) og [[Birgit Magdalene Jansen (1893–1984).		Hun er datter av hovedagent [[Edvin Thomas Thomassen (1883–1969)\|Edvin Thomas Thomassen]] (1883–1969) og [[Birgit Magdalene Jansen]] (1893–1984).

	I 1955 ble hun gift med marinbiolog [[Helge Leivestad (1929–1995)\|Helge Leivestad]] (1929–1995). Dette ekteskapet ble oppløst i 1958.		I 1955 ble hun gift med marinbiolog [[Helge Leivestad (1929–1995)\|Helge Leivestad]] (1929–1995). Dette ekteskapet ble oppløst i 1958.
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Fødsler i 1933]]		[[Kategori:Fødsler i 1933]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		[[Kategori:SF-politikere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Anne-Lise Seip''' f. Thomassen (født 6. november 1933 i Bergen) er historiker. Hun var professor i historie ved Universitetet i Oslo, og hadde sosialpolitikkens o...

2016-04-25T13:12:20Z

Ny side: '''Anne-Lise Seip''' f. Thomassen (født 6. november 1933 i Bergen) er historiker. Hun var professor i historie ved Universitetet i Oslo, og hadde sosialpolitikkens o...

Ny side

'''[[Anne-Lise Seip]]''' f. Thomassen (født [[6. november]] [[1933]] i [[Bergen]]) er historiker. Hun var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]], og hadde sosialpolitikkens og velferdsstatens historie som sitt spesialområde.

==Slekt og familie==

Hun er datter av hovedagent [[Edvin Thomas Thomassen (1883–1969)|Edvin Thomas Thomassen]] (1883–1969) og [[Birgit Magdalene Jansen (1893–1984).

I 1955 ble hun gift med marinbiolog [[Helge Leivestad (1929–1995)|Helge Leivestad]] (1929–1995). Dette ekteskapet ble oppløst i 1958.

Hun ble så gift for andre gang den 27. mai 1960 med professor [[Jens Arup Seip (1905–1992)|Jens Arup Seip]] (1905–1992).

==Liv==

Anne-Lise Thomassen vokste opp i fødebyen Bergen, der hun tok [[examen artium]] ved [[Sydneshaugen skole]] i 1952. Hun studerte så ved Universitetet i Oslo, der hun i 1966 ble [[cand.philol.]] med [[hovedfag]] i historie og fransk og norsk i fagkretsen. I løpet av studieårene hadde hun blitt gift to ganger; det første ekteskapet holdt som nevnt over bare i tre år. I 1974 tok hun doktorgrad i historie, og samme år begynte hun å jobbe i et vikariat på [[Institutt for kriminologi og strafferett (UiO)|Institutt for kriminologi og strafferett]]. I 1975 ble hun førsteamanuensis ved [[Historisk institutt (UiO)|Historisk institutt]], og i 1985 fikk hun et professorat der.

Hennes doktoravhandling omhandla [[T.H. Aschehoug]], mens et av hennes tidligere forskningsprosjekter omhandla [[Eilert Sundt]]. Studiet av sosial, økonomisk og politisk teori var sentralt i hennes arbeid, og i arbeidet med Sundt påviste hun blant annet det nære forholdet mellom hans samfunnssyn og hans vitenskapelige arbeider. Hennes studier ble, og er fortsatt, viktige i skjæringspunktet mellom historie- og samfunnsforskning.

Anne-Lise Seip begynte etterhvert å fokusere mer på sosialhistorie, med særlig vekt på sosialpolitikk og velferdsstatens historie. Hennes verker ''Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk fra 1740–1920'' fra 1984 og ''Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920–1975'' fra 1994 har blitt standardverk innafor dette feltet. Gjennom slike studier kom hun i nær kontakt med samfunnsforskninga, og fra slutten av 1980-åra leda hun det tverrfaglige prosjektet «Velferdsstat og demokrati». Hun deltok også i internasjonal forskningssamarbeid, blant annet gjenn Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie som hun tok initiativ til å etablere i 1996.

Hun tok i midten av 1970-åra initiativ til en kvinnehistorisk seminargruppe, som ble oppretta i samarbeid med noen hovedfagsstudenter. Et resultat av dette arbeidet var at kvinnehistorie ble en egen disiplin ved universitetet. Seip var veileder for flere av de første studentene som markerte seg på dette feltet. Mot slutten av samme tiår la hun også grunnlaget for barndomshistorisk forskning i Norge.

Seip har hatt en stor produksjon av artikler og bøker, og hun har vært veileder for et stort antall studenter og doktorander. Gjennom foredrag og forelesninger har hun også nådd ut til et større publikum utafor universitetet. Hun ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1988 og Det kgl. Danske Videnskabernes Selskab i 1997.

Utenom akademia har hun vært aktiv i politikken. Fra 1968 til 1971 satt hun i kommunestyret i [[Bærum kommune|Bærum]] for [[Sosialistisk Folkeparti]], og senere satt hun flere år i barnevernsnemnda i kommunen. Fra 1974 til 1982 var hun medlem av [[Kringkastingsrådet]], og senere har hun vært med i flere medieutvalg. I 2000 ble hun medlem av Klagenemnda for innsynsutvalget.

==Litteratur==

* Schiøtz, Aina: [https://nbl.snl.no/Anne-Lise_Seip Anne-Lise Seip] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Seip, Anne-Lise}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1933]]
{{kvinner i lokalhistoria}}