Anne Brown - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. okt. 2020 kl. 11:24

2020-10-09T11:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:24
Linje 26:		Linje 26:
	* {{WP-lenke\|Anne Brown\|nn}}		* {{WP-lenke\|Anne Brown\|nn}}
	* [http://www.theguardian.com/music/2009/mar/24/anne-brown-soprano-obituary Nekrolog] i ''The Guardian'', 2009-03-24, henta 2013-08-26		* [http://www.theguardian.com/music/2009/mar/24/anne-brown-soprano-obituary Nekrolog] i ''The Guardian'', 2009-03-24, henta 2013-08-26
			* {{hbr1-1\|pc00000002627312\|Anne Brown}}.

	{{DEFAULTSORT:Brown, Anne}}		{{DEFAULTSORT:Brown, Anne}}
Linje 35:		Linje 36:
	[[Kategori:Dødsfall i 2009]]		[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bhm}}		{{bhm}}{{bm}}

Hans P. Hosar: trykkleif

2020-10-08T03:49:16Z

trykkleif

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 03:49
Linje 13:		Linje 13:

	== Regissør og lærer ==		== Regissør og lærer ==
	{{thumb\|Thorleif Schjelderup gravminne Oslo.jpg\|Selv om Anne Brown og Torleif Schjelderup gikk fra hverandre i 1969 etter 21 års ekteskap er de gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun ved [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[~~Staens~~ Operahøgskole]].		{{thumb\|Thorleif Schjelderup gravminne Oslo.jpg\|Selv om Anne Brown og Torleif Schjelderup gikk fra hverandre i 1969 etter 21 års ekteskap er de gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun ved [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Statens Operahøgskole]].

	Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.		Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.

Marthe Glad: litt div fiks

2020-10-07T19:35:01Z

litt div fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 19:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}
	'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom ~~hit~~ i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].		'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom til Norge i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]]. Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for henne.</onlyinclude>

	== Oppvekst og skolering ==		== Oppvekst og skolering ==
	Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969. ~~</onlyinclude>~~		Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.

	Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.		Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.
Linje 9:		Linje 9:
	== Musikalsk virke ==		== Musikalsk virke ==
	Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang rollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.		Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang rollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.
	{{thumb\|Thorleif Schjelderup gravminne Oslo.jpg\|Selv om Anne Brown og Torleif Schjelderup gikk fra hverandre i 1969 etter 21 års ekteskap er de gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

	Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.		Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.

	== Regissør og lærer ==		== Regissør og lærer ==
	I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun ved [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Staens Operahøgskole]].		{{thumb\|Thorleif Schjelderup gravminne Oslo.jpg\|Selv om Anne Brown og Torleif Schjelderup gikk fra hverandre i 1969 etter 21 års ekteskap er de gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun ved [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Staens Operahøgskole]].

	Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.		Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.
Linje 36:		Linje 35:
	[[Kategori:Dødsfall i 2009]]		[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bhm}}

Marthe Glad: satt inn overskrifter og retta skrivefeil

2020-10-07T19:31:44Z

satt inn overskrifter og retta skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 19:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].		'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].

	Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.		== Oppvekst og skolering ==
			Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969. </onlyinclude>

	Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.~~</onlyinclude>~~		Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.

	Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang ~~sollen~~ som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.		== Musikalsk virke ==
			Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang rollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.
	{{thumb\|Thorleif Schjelderup gravminne Oslo.jpg\|Selv om Anne Brown og Torleif Schjelderup gikk fra hverandre i 1969 etter 21 års ekteskap er de gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Thorleif Schjelderup gravminne Oslo.jpg\|Selv om Anne Brown og Torleif Schjelderup gikk fra hverandre i 1969 etter 21 års ekteskap er de gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

	Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.		Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.

	I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun vd [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Staens Operahøgskole]].		== Regissør og lærer ==
			I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun ved [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Staens Operahøgskole]].

	Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.		Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.

Marthe Glad: onlyinclude

2020-10-07T19:26:41Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 19:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}
	'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].		'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].

	Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.		Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.

	Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.		Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.</onlyinclude>

	Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.		Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.

Marthe Glad: fjerna en ordlegging som umulig kan stemme

2020-10-07T19:25:15Z

fjerna en ordlegging som umulig kan stemme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown ~~var antagelig den første artisten av afrikansk opphav som bosatte seg og hadde sitt virke i Norge~~.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}		{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}
	'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter~~. Brown var antagelig den første artisten av afrikansk opphav som bosatte seg og hadde sitt virke i Norge~~. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].		'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].

	Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.		Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.

	Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og ~~Elisabeth~~ Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.~~</onlyinclude>~~		Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.

	Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.		Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.
Linje 11:		Linje 11:
	Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.		Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.

	I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun vd [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[~~Statens~~ Operahøgskole]].		I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun vd [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Staens Operahøgskole]].

	Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.		Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.
Linje 23:		Linje 23:
	* [http://nbl.snl.no/Anne_Brown/utdypning Anne Brown] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Anne_Brown/utdypning Anne Brown] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{WP-lenke\|Anne Brown\|nn}}		* {{WP-lenke\|Anne Brown\|nn}}
	* [http://www.theguardian.com/music/2009/mar/24/anne-brown-soprano-obituary Nekrolog] i ''The Guardian'', 2009-03-24, henta 2013-08-26.		* [http://www.theguardian.com/music/2009/mar/24/anne-brown-soprano-obituary Nekrolog] i ''The Guardian'', 2009-03-24, henta 2013-08-26
	* {{hbr1-1\|pc00000002627312\|Anne Brown}}.

	{{DEFAULTSORT:Brown, Anne}}		{{DEFAULTSORT:Brown, Anne}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sangere]]		[[Kategori:Sangere]]
	~~[[Kategori:Opera]]~~
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 35:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 2009]]		[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~{{F1}}~~
	~~{{Bhm}}~~

Cnyborg: hbr

2020-10-06T07:06:32Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 07:06
Linje 23:		Linje 23:
	* [http://nbl.snl.no/Anne_Brown/utdypning Anne Brown] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Anne_Brown/utdypning Anne Brown] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{WP-lenke\|Anne Brown\|nn}}		* {{WP-lenke\|Anne Brown\|nn}}
	* [http://www.theguardian.com/music/2009/mar/24/anne-brown-soprano-obituary Nekrolog] i ''The Guardian'', 2009-03-24, henta 2013-08-26		* [http://www.theguardian.com/music/2009/mar/24/anne-brown-soprano-obituary Nekrolog] i ''The Guardian'', 2009-03-24, henta 2013-08-26.
			* {{hbr1-1\|pc00000002627312\|Anne Brown}}.

	{{DEFAULTSORT:Brown, Anne}}		{{DEFAULTSORT:Brown, Anne}}

Olve Utne på 5. okt. 2020 kl. 09:10

2020-10-05T09:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 09:10
Linje 4:		Linje 4:
	Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.		Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.

	Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og ~~Elisabetg~~ Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.</onlyinclude>		Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabeth Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.</onlyinclude>

	Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.		Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.

Kallrustad: Utdrag, F1

2020-10-05T08:30:03Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown var antagelig den første artisten av afrikansk opphav som bosatte seg og hadde sitt virke i Norge.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Wiggins Brown.jpg\|Sangeren Anne Brown var antagelig den første artisten av afrikansk opphav som bosatte seg og hadde sitt virke i Norge.\|John Mathew Smith / www.celebrity-photos.com}}
	'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Brown var antagelig den første artisten av afrikansk opphav som bosatte seg og hadde sitt virke i Norge. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].		'''[[Anne Brown]]''' (født [[9. august]] [[1912]] i Baltimore, [[USA]], død [[13. mars]] [[2009]]) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Brown var antagelig den første artisten av afrikansk opphav som bosatte seg og hadde sitt virke i Norge. Hun kom hit i [[1948]], da hun gifta seg med skihopperen [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)\|Thorleif Schjelderup]].

	Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.		Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.

	Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.		Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.</onlyinclude>

	Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.		Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal ''Porgy and Bess'', der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang sollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo]] og en oppsetning av ''Porgy and Bess'' i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2009]]		[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{~~bhm~~}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F1}}
			{{Bhm}}

Cnyborg på 19. aug. 2020 kl. 09:17

2020-08-19T09:17:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 09:17
Linje 11:		Linje 11:
	Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.		Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av [[Oslo Nye Teater]] til Menottis ''Telefonen og Mediet''. To år senere ble Menottis ''Konsulent'' satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk [[Musikkritikerprisen]] 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis ''Dido and Aeneas'' i [[Kirsten Flagstad]]s avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera ''Amahl''.

	I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun vd [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[~~Staens~~ Operahøgskole]].		I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp ''Tosca på turné'' og ''Porgy and Bess'' på [[Den Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera]], og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også ''Madame Butterfly'' i [[Trondheim]] i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun vd [[Statens Teaterskole]]. Hun underviste også ved [[Statens Operahøgskole]].

	Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.		Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk [[Oslo bys kulturpris]] i 1990 og [[Norsk kulturråds ærespris]] i 2000.