Anne Jensdotter Sletto (1867–1946) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Kjelder */ just

2023-07-05T09:31:18Z

Kjelder: just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 09:31
Linje 123:		Linje 123:

	*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde. ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.		*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde. ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}
	*Birgit Finnsen si minnebok.		*Birgit Finnsen si minnebok.
	*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.		*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.
	*Dale, Johs. A. og Lars Reinton. ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.		*Dale, Johs. A. og Lars Reinton. ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.
	*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.		*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen. Jf. også {{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}.
	*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye. ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.		*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye. ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.
	*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.		*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.

Marianne Wiig: /* Kjelder */ korrig

2023-07-05T09:10:01Z

Kjelder: korrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 09:10
Linje 122:		Linje 122:
	==Kjelder==		==Kjelder==

	*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde: ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.		*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde. ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}		*{{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}
	*Birgit Finnsen si minnebok.		*Birgit Finnsen si minnebok.
	*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.		*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.
	*Dale, Johs. A. og Lars Reinton: ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.		*Dale, Johs. A. og Lars Reinton. ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.
	*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.		*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.
	*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye: ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.		*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye. ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.
	*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.		*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.
	*Lunden, Mimi Sverdrup. ''De frigjorte hender''. Utg. Tanum. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031900057}}.		*Lunden, Mimi Sverdrup. ''De frigjorte hender''. Utg. Tanum. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031900057}}.
	*Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. Utg. i kommisjon hos Grøndahl. Band III. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}.		*Reinton, Lars og Sigurd. ''Folk og fortid i Hol''. Utg. i kommisjon hos Grøndahl. Band III. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}.
	*Solhjell, Kåre Olav: [https://www.olavslettoseelskapet.no ''Olav Sletto, ein gåtefull diktar'']. På nettstaden til Olav Sletto-selskapet.		*Solhjell, Kåre Olav: [https://www.olavslettoseelskapet.no ''Olav Sletto, ein gåtefull diktar'']. På nettstaden til Olav Sletto-selskapet.

Marianne Wiig: /* Kjelder */ korr.

2023-07-05T09:04:51Z

Kjelder: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 09:04
Linje 128:		Linje 128:
	*Dale, Johs. A. og Lars Reinton: ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.		*Dale, Johs. A. og Lars Reinton: ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.
	*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.		*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.
	*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye: ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie]. Utg. Cappelen Damm akademisk.'' 3. utgave. 2020.		*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye: ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.
	*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.		*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.
	*Lunden, Mimi Sverdrup. ''De frigjorte hender''. Utg. Tanum. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031900057}}.		*Lunden, Mimi Sverdrup. ''De frigjorte hender''. Utg. Tanum. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031900057}}.
	*Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. Utg. i kommisjon hos Grøndahl. Band III. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}.		*Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. Utg. i kommisjon hos Grøndahl. Band III. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}.
	*Solhjell, Kåre Olav: [https://www.olavslettoseelskapet.no ''Olav Sletto, ein gåtefull diktar'']. På nettstaden til Olav Sletto-selskapet.		*Solhjell, Kåre Olav: [https://www.olavslettoseelskapet.no ''Olav Sletto, ein gåtefull diktar'']. På nettstaden til Olav Sletto-selskapet.

	==Referansar==		==Referansar==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: /* Kjelder */ lenker til Nettbiblioteket osv.

2023-07-05T08:43:21Z

Kjelder: lenker til Nettbiblioteket osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 08:43
Linje 122:		Linje 122:
	==Kjelder==		==Kjelder==

	*Eva ~~Almhjell/~~Jørn Øyrehagen Sunde: Anne Sletto. Eit kvinneportrett, Boksmia 2015		*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde: ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.
	*Johs. A. ~~Dale~~ og Lars Reinton: Ei bok om Olav Sletto, Samlaget 1966		*{{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}
	* Lars Reinton: Folk og fortid i Hol, band III, Oslo 1972		*Birgit Finnsen si minnebok.
	*Kåre Olav Solhjell om Olav Sletto på nettstaden [https://www.~~olavslettoseelskapet~~.no ~~www.olavslettoseelskapet.~~no]		*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.
	*B.A. Bjørnson: Aulestad tur-~~retur, Gyldendal Norsk Forlag 1981~~.		*Dale, Johs. A. og Lars Reinton: ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.
	*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.		*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.
	*~~Mimi Sverdrup Lunden~~: ~~De frigjorte hender~~, ~~Johan Grundt Tanums forlag~~, ~~Oslo 1941~~		*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye: ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie]. Utg. Cappelen Damm akademisk.'' 3. utgave. 2020.
	*Ulf ~~Kløve:~~ Hotellet med de ni liv, ~~1999~~		*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.
	*~~Kari Melby~~ i ~~Gro Hagemann m~~.fl.: ~~Med kjønnsperspektiv på norsk historie, Cappelen Damm Akademisk 2022~~		*Lunden, Mimi Sverdrup. ''De frigjorte hender''. Utg. Tanum. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031900057}}.
	*~~Birgit Finnsen si minnebok~~.		*Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. Utg. i kommisjon hos Grøndahl. Band III. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}.
			*Solhjell, Kåre Olav: [https://www.olavslettoseelskapet.no ''Olav Sletto, ein gåtefull diktar'']. På nettstaden til Olav Sletto-selskapet.
	==Referansar==		==Referansar==
	<references/>		<references />

	{{DEFAULTSORT:Sletto, Anne Jensdotter}}		{{DEFAULTSORT:Sletto, Anne Jensdotter}}

Marianne Wiig: økt bildestørrelse

2023-06-02T08:11:36Z

økt bildestørrelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anne Jensdotter Sletto (1867–1946)\|Anne Jensdotter Sletto]]''' (1867-1946) var fødd på garden Sletto aust i Holsbygda, [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]], 4. mars 1867. Ho var nummer fem i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra hennar var Birgit og Jens (Gamle-Jens) Sletto. Birgit var lærardotter frå grannebygda Ål, Jens var varekøyrar og hestehandlar, og bonde. Han var analfabet med godt hovud. Anne var ei sers dyktig tenestjente som i mange år tente utanfor heimbygda. Ho fekk to ungar, som i statistikken vart kalla «uægte børn», [[Olav Sletto]] (1886) og Jenny Bertine Sletto (1891). Dei voks opp som fosterbarn hjå besteforeldra i Sletto. I 1900 gifta Anne seg i [[Vestfold]], og ein gong, truleg mot slutten av perioden 1901-1910 flytta ho og mannen, svenske Theodor Brattnäs, til Hol. Dei busette seg på [[Geilo]], der dei dreiv utleigeverksemd i heimen og der Anne arbeidde som vaske- og strykekone ved [[Dr. Holms Hotel\|Holms Hotel]]. Theodor døydde i 1939, Anne i 1946.		'''[[Anne Jensdotter Sletto (1867–1946)\|Anne Jensdotter Sletto]]''' (1867-1946) var fødd på garden Sletto aust i Holsbygda, [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]], 4. mars 1867. Ho var nummer fem i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra hennar var Birgit og Jens (Gamle-Jens) Sletto. Birgit var lærardotter frå grannebygda Ål, Jens var varekøyrar og hestehandlar, og bonde. Han var analfabet med godt hovud. Anne var ei sers dyktig tenestjente som i mange år tente utanfor heimbygda. Ho fekk to ungar, som i statistikken vart kalla «uægte børn», [[Olav Sletto]] (1886) og Jenny Bertine Sletto (1891). Dei voks opp som fosterbarn hjå besteforeldra i Sletto. I 1900 gifta Anne seg i [[Vestfold]], og ein gong, truleg mot slutten av perioden 1901-1910 flytta ho og mannen, svenske Theodor Brattnäs, til Hol. Dei busette seg på [[Geilo]], der dei dreiv utleigeverksemd i heimen og der Anne arbeidde som vaske- og strykekone ved [[Dr. Holms Hotel\|Holms Hotel]]. Theodor døydde i 1939, Anne i 1946.

	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Sletto 2019. EA.jpg\|Garden Sletto, der Anne Jensdotter Sletto var fødd i 1867. Foto: Eva Almhjell, 2019.		Fil:Sletto 2019. EA.jpg\|Garden Sletto, der Anne Jensdotter Sletto var fødd i 1867. Foto: Eva Almhjell, 2019.
	Fil:Gamle-Jens-og-Birgit-Sletto.jpeg---web.jpg\|Jens og Birgit Sletto, foreldra til Anne Jensdotter Sletto. Foto: Hol Bygdearkiv.		Fil:Gamle-Jens-og-Birgit-Sletto.jpeg---web.jpg\|Jens og Birgit Sletto, foreldra til Anne Jensdotter Sletto. Foto: Hol Bygdearkiv.
Linje 21:		Linje 21:

	Ein gong, truleg noko seint i 10-året før 1910, gjorde ho alvor av å flytte heim att. I folketellinga dette året var ekteparet busett i Ustedalen (Geilo). I 1913 sette ho seg opp stort, flott hus med åtte rom i to høgder ikkje langt frå Holms Hotel på Geilo. I heimen styrte Theodor med utleigeverksemd. Andre høgda vart leigd ut til lokale folk. I fyrste høgda leigde turistar seg inn sommarstid. Då flytta ekteparet ut i eit lite hus i hagen. Huslånet vart nedbetalt lenge før fristen. Anne synest ha nytta den nye marknaden. Ho hadde forretningssans, tenestjenta frå Sletto i Hol.		Ein gong, truleg noko seint i 10-året før 1910, gjorde ho alvor av å flytte heim att. I folketellinga dette året var ekteparet busett i Ustedalen (Geilo). I 1913 sette ho seg opp stort, flott hus med åtte rom i to høgder ikkje langt frå Holms Hotel på Geilo. I heimen styrte Theodor med utleigeverksemd. Andre høgda vart leigd ut til lokale folk. I fyrste høgda leigde turistar seg inn sommarstid. Då flytta ekteparet ut i eit lite hus i hagen. Huslånet vart nedbetalt lenge før fristen. Anne synest ha nytta den nye marknaden. Ho hadde forretningssans, tenestjenta frå Sletto i Hol.
	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:13 Villa Lunde 2016 Foto E. Almhjell.jpeg\|"Villa Lunde" på Geilo, huset Anne Jensdotter Sletto sette seg opp i 1913. Foto: Eva Almhjell 2013.		Fil:13 Villa Lunde 2016 Foto E. Almhjell.jpeg\|"Villa Lunde" på Geilo, huset Anne Jensdotter Sletto sette seg opp i 1913. Foto: Eva Almhjell 2013.
	</gallery>		</gallery>

Linje 48:		Linje 48:
	Ei av døtrene til Jenny, Birgit Uren, g. Finnsen, fortel i minneboka si om besøk hjå Gommo Geilo, som dei i Uren kalla Anne. Ho var ofte på besøk, sjølv om vegen var lang og bratt, kring 15 km mest oppover eine vegen, og undabakkar som ho suste nedover med spark eller traska til fots heimatt. Ho minnest trivelege stunder på gommo-kjøkenet, og Theodor som leika og tulla med henne. I denne minneboka står det ingenting om at gommo hennar var «stam i tale». Kanskje ho heller ikkje var det i trygge omgjevnader? Andre hugsar at ho stamma, men ikkje slik at det var vanskeleg forstå henne.		Ei av døtrene til Jenny, Birgit Uren, g. Finnsen, fortel i minneboka si om besøk hjå Gommo Geilo, som dei i Uren kalla Anne. Ho var ofte på besøk, sjølv om vegen var lang og bratt, kring 15 km mest oppover eine vegen, og undabakkar som ho suste nedover med spark eller traska til fots heimatt. Ho minnest trivelege stunder på gommo-kjøkenet, og Theodor som leika og tulla med henne. I denne minneboka står det ingenting om at gommo hennar var «stam i tale». Kanskje ho heller ikkje var det i trygge omgjevnader? Andre hugsar at ho stamma, men ikkje slik at det var vanskeleg forstå henne.

	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Birgit finnur.jpg~~\|miniatyr~~\|Birgit og Finnur Finnsen. Ukjent fotograf.		Fil:Birgit finnur.jpg\|Birgit og Finnur Finnsen. Ukjent fotograf.
	</gallery>		</gallery>

Linje 68:		Linje 68:
	Olav var ein gløgg gut og gode folk i bygda sørga for at han fekk gå på folkehøgskule på Voss og lærarskule på Notodden. Det vart også kosta på han eit studieopphald i København i 1908-09, etter braksuksessen han hadde med debutboka si «Dei gamle» i 1908. I 1911 gifta han seg i det dulgde med skipsreiardottera, Karin Bryde, frå Sandefjord. Dei fekk fire ungar.		Olav var ein gløgg gut og gode folk i bygda sørga for at han fekk gå på folkehøgskule på Voss og lærarskule på Notodden. Det vart også kosta på han eit studieopphald i København i 1908-09, etter braksuksessen han hadde med debutboka si «Dei gamle» i 1908. I 1911 gifta han seg i det dulgde med skipsreiardottera, Karin Bryde, frå Sandefjord. Dei fekk fire ungar.

	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Olav sletto ca 1901.png\|Olav Sletto, kring 1901. Fotograf: Emberik Braaten.		Fil:Olav sletto ca 1901.png\|Olav Sletto, kring 1901. Fotograf: Emberik Braaten.
	</gallery>		</gallery>
Linje 87:		Linje 87:
	Jenny Bertine var, som halvbror sin, vakker og gløgg. Ho var ei av nokre få jenter frå Hol som fekk gå på [[Voss folkehøgskule]]. I Uren var det i hennar tid både hjarterom og husrom for fleire enn dei ho sjøl sette til verda. Ho var ei dyktig stølsbudeie, og blir hugsa som ei lettlyndt og glad, sterk og handlingsdyktig mor med stor omsorg, ei omsorg som også omfatta dyr. I 1963 fekk Jenny diplom frå Norges Dyrebeskyttelsesforbund.		Jenny Bertine var, som halvbror sin, vakker og gløgg. Ho var ei av nokre få jenter frå Hol som fekk gå på [[Voss folkehøgskule]]. I Uren var det i hennar tid både hjarterom og husrom for fleire enn dei ho sjøl sette til verda. Ho var ei dyktig stølsbudeie, og blir hugsa som ei lettlyndt og glad, sterk og handlingsdyktig mor med stor omsorg, ei omsorg som også omfatta dyr. I 1963 fekk Jenny diplom frå Norges Dyrebeskyttelsesforbund.

	Jenny Bertine gifta seg i 1913 med bonde Olav Sveinsen Uren frå Hol. Dei fekk åtte ungar. I tillegg tok ho til seg eit to år gamalt barnebarn etter eine dotter si, som døydde i sukkersjuke. I 1943 vart ho enke, sjøl døydde ho i 1968. Begge er gravlagde ved Hol kyrkje.<gallery>		Jenny Bertine gifta seg i 1913 med bonde Olav Sveinsen Uren frå Hol. Dei fekk åtte ungar. I tillegg tok ho til seg eit to år gamalt barnebarn etter eine dotter si, som døydde i sukkersjuke. I 1943 vart ho enke, sjøl døydde ho i 1968. Begge er gravlagde ved Hol kyrkje.<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Jenny-konfirmant-1906.jpg---web.jpg\|Jenny Bertine Sletto, konfirmant 1906. Foto: Hol Bygdearkiv.		Fil:Jenny-konfirmant-1906.jpg---web.jpg\|Jenny Bertine Sletto, konfirmant 1906. Foto: Hol Bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>
Linje 94:		Linje 94:
	I 1894 og 1895 er Anne registrert som busett i Våle i Vestfold. Ho var tenestjente på gardane Grette og Gunnestad som låg oppe på raet sør for vestfoldbyen Holmestrand. Ho må ha vore usedvanleg dyktig. Av sikre kjelder går det fram at ho i 1895 fekk diplom for godt fjøsstell frå Vaale Landboforening.		I 1894 og 1895 er Anne registrert som busett i Våle i Vestfold. Ho var tenestjente på gardane Grette og Gunnestad som låg oppe på raet sør for vestfoldbyen Holmestrand. Ho må ha vore usedvanleg dyktig. Av sikre kjelder går det fram at ho i 1895 fekk diplom for godt fjøsstell frå Vaale Landboforening.

	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Anne-diplom-1895.jpg\|Anne Jensdotter Sletto. Diplom for godt fjøsstell fra Vaale Landboforening 1895.		Fil:Anne-diplom-1895.jpg\|Anne Jensdotter Sletto. Diplom for godt fjøsstell fra Vaale Landboforening 1895.
	</gallery>I 1899 hadde ho post som husbestyrerinne i Langgaden i Holmestrand by, der dei kondisjonerte budde. I folketellinga 1900 var ho attende i Våle, som leigekone. Truleg har ho vore så etterspurt som arbeidskraft at ho kunne leige seg ut i staden for å vera i fast tenest. Ho stod dermed friare og kunne ta seg betre betalt enn som fast tenestjente, og ho kunne skifte oppdragsgivar når det høvde henne. Tenestfolk ellers kunne berre skifte tenest to gonger i året, i samband med faredagane 14. oktober og 14. april.		</gallery>I 1899 hadde ho post som husbestyrerinne i Langgaden i Holmestrand by, der dei kondisjonerte budde. I folketellinga 1900 var ho attende i Våle, som leigekone. Truleg har ho vore så etterspurt som arbeidskraft at ho kunne leige seg ut i staden for å vera i fast tenest. Ho stod dermed friare og kunne ta seg betre betalt enn som fast tenestjente, og ho kunne skifte oppdragsgivar når det høvde henne. Tenestfolk ellers kunne berre skifte tenest to gonger i året, i samband med faredagane 14. oktober og 14. april.
Linje 116:		Linje 116:
	Tenestjenta Anne Jensdotter Sletto, mor til to «uægte børn», gommo til fire ungar etter sonen Olav og åtte etter dottera Jenny, og etterkvart oldemor til mange, mange etterkomarar. Ei arbeidssam, nøysam og sterk kvinne som arbeidde seg fram som tenestjente, husbestyrerinne, og dyktig leigekone i Vestfold, og som alt i 1913 var med i utviklinga av turismen på Geilo, som vaske- og strykekone ved Dr. Holms Hotel og med utleigeverksemd i den nybygde heimen. I dag ville vi truleg ha kalla henne gründer. I juli 1946 var det slutt på eit langt og innhaldsrikt liv. På kyrkjegarden ved Geilo kyrkje kviler mor og son side om side. Det vart fred til slutt.		Tenestjenta Anne Jensdotter Sletto, mor til to «uægte børn», gommo til fire ungar etter sonen Olav og åtte etter dottera Jenny, og etterkvart oldemor til mange, mange etterkomarar. Ei arbeidssam, nøysam og sterk kvinne som arbeidde seg fram som tenestjente, husbestyrerinne, og dyktig leigekone i Vestfold, og som alt i 1913 var med i utviklinga av turismen på Geilo, som vaske- og strykekone ved Dr. Holms Hotel og med utleigeverksemd i den nybygde heimen. I dag ville vi truleg ha kalla henne gründer. I juli 1946 var det slutt på eit langt og innhaldsrikt liv. På kyrkjegarden ved Geilo kyrkje kviler mor og son side om side. Det vart fred til slutt.

	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Anne-Olsen-grav.jpeg-web.jpg\|Gravstøtte Anne Olsen (f. Sletto), Geilo kyrkjegard, 2014		Fil:Anne-Olsen-grav.jpeg-web.jpg\|Gravstøtte Anne Olsen (f. Sletto), Geilo kyrkjegard, 2014
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: thumb-mal

2023-05-31T13:47:32Z

thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Anne-portrett-1901.jpeg---web.jpg~~\|miniatyr~~\|Anne Jensdotter Sletto, 1901. Foto: Hol Bygdearkiv.~~\|alt=]]~~'''[[Anne Jensdotter Sletto (1867–1946)\|Anne Jensdotter Sletto]]''' (1867-1946) var fødd på garden Sletto aust i Holsbygda, [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]], 4. mars 1867. Ho var nummer fem i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra hennar var Birgit og Jens (Gamle-Jens) Sletto. Birgit var lærardotter frå grannebygda Ål, Jens var varekøyrar og hestehandlar, og bonde. Han var analfabet med godt hovud. Anne var ei sers dyktig tenestjente som i mange år tente utanfor heimbygda. Ho fekk to ungar, som i statistikken vart kalla «uægte børn», [[Olav Sletto]] (1886) og Jenny Bertine Sletto (1891). Dei voks opp som fosterbarn hjå besteforeldra i Sletto. I 1900 gifta Anne seg i [[Vestfold]], og ein gong, truleg mot slutten av perioden 1901-1910 flytta ho og mannen, svenske Theodor Brattnäs, til Hol. Dei busette seg på [[Geilo]], der dei dreiv utleigeverksemd i heimen og der Anne arbeidde som vaske- og strykekone ved [[Dr. Holms Hotel\|Holms Hotel]]. Theodor døydde i 1939, Anne i 1946.		{{thumb\|Anne-portrett-1901.jpeg---web.jpg\|Anne Jensdotter Sletto, 1901. Foto: Hol Bygdearkiv.}}
			'''[[Anne Jensdotter Sletto (1867–1946)\|Anne Jensdotter Sletto]]''' (1867-1946) var fødd på garden Sletto aust i Holsbygda, [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]], 4. mars 1867. Ho var nummer fem i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra hennar var Birgit og Jens (Gamle-Jens) Sletto. Birgit var lærardotter frå grannebygda Ål, Jens var varekøyrar og hestehandlar, og bonde. Han var analfabet med godt hovud. Anne var ei sers dyktig tenestjente som i mange år tente utanfor heimbygda. Ho fekk to ungar, som i statistikken vart kalla «uægte børn», [[Olav Sletto]] (1886) og Jenny Bertine Sletto (1891). Dei voks opp som fosterbarn hjå besteforeldra i Sletto. I 1900 gifta Anne seg i [[Vestfold]], og ein gong, truleg mot slutten av perioden 1901-1910 flytta ho og mannen, svenske Theodor Brattnäs, til Hol. Dei busette seg på [[Geilo]], der dei dreiv utleigeverksemd i heimen og der Anne arbeidde som vaske- og strykekone ved [[Dr. Holms Hotel\|Holms Hotel]]. Theodor døydde i 1939, Anne i 1946.

	<gallery>		<gallery>

Marianne Wiig: korr. ref

2023-05-22T07:49:34Z

korr. ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:49
Linje 7:		Linje 7:

	==Anne i si tid ==		==Anne i si tid ==
	Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930 <ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde, s. 15.</ref>		Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930.<ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde, s. 15.</ref>

	Anne si tid var ei tid for masse-emigrasjon til Amerika, ei tid for industrialisering og teknologisk utvikling som førde til det store hamskiftet i norsk landbruk. Hennar tid var også tida for unionsoppløysinga med Sverige, og kvinners kamp for utdanning, almen stemmerett for kvinner og betre arbeidstilhøve for arbeidsfolk. Ho kunne sjøl gå og stemme etter sigeren i 1913, som ga alle kvinner i Norge stemmerett.		Anne si tid var ei tid for masse-emigrasjon til Amerika, ei tid for industrialisering og teknologisk utvikling som førde til det store hamskiftet i norsk landbruk. Hennar tid var også tida for unionsoppløysinga med Sverige, og kvinners kamp for utdanning, almen stemmerett for kvinner og betre arbeidstilhøve for arbeidsfolk. Ho kunne sjøl gå og stemme etter sigeren i 1913, som ga alle kvinner i Norge stemmerett.
Linje 78:		Linje 78:
	Indersten (leigebuaren) Anne Jensdotter Sletto «har intet føderaad eller pension ikke eie hus har lidt formue».		Indersten (leigebuaren) Anne Jensdotter Sletto «har intet føderaad eller pension ikke eie hus har lidt formue».

	20 dagar etter folketellinga fødte Anne ei jente. Ho vart ført inn til dåp som «Jenny Bertine Andersdatter Sletto, født 20/1-91, døpt 22/2-91, «Uægte» datter av «Pige Husmandsdtr. fra Hols Præstegjæld i Hallingdal, Anne Jensdtr. Sletto f. 1867, der oppgav som Barnefader sin Forlovede Anders Johannesen Elverhøi f. 1872. Tjenestedreng i og af Vestre Akers Prstgl. – Begge tjente i Vestre Aker» <ref>Anne-Grethe Syvertsen, leiar ~~i Digitalt slektsforum i~~ Sande, 2018).</ref>		20 dagar etter folketellinga fødte Anne ei jente. Ho vart ført inn til dåp som «Jenny Bertine Andersdatter Sletto, født 20/1-91, døpt 22/2-91, «Uægte» datter av «Pige Husmandsdtr. fra Hols Præstegjæld i Hallingdal, Anne Jensdtr. Sletto f. 1867, der oppgav som Barnefader sin Forlovede Anders Johannesen Elverhøi f. 1872. Tjenestedreng i og af Vestre Akers Prstgl. – Begge tjente i Vestre Aker».<ref>Anne-Grethe Syvertsen, leiar Slekt og Data Sande, 2018.</ref>

	«Lidt formue», står det. Det var vel heller uvanleg at ei tenestjente sit med formue, men heller ikkje dette finst det nokon forklaring på, så langt.		«Lidt formue», står det. Det var vel heller uvanleg at ei tenestjente sit med formue, men heller ikkje dette finst det nokon forklaring på, så langt.

Marianne Wiig: fornoter, lenker

2023-05-11T06:07:33Z

fornoter, lenker

Marianne Wiig: lenke

2023-05-09T14:46:40Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 14:46
Linje 124:		Linje 124:
	*Johs. A. Dale og Lars Reinton: Ei bok om Olav Sletto, Samlaget 1966		*Johs. A. Dale og Lars Reinton: Ei bok om Olav Sletto, Samlaget 1966
	* Lars Reinton: Folk og fortid i Hol, band III, Oslo 1972		* Lars Reinton: Folk og fortid i Hol, band III, Oslo 1972
	*Kåre Olav Solhjell om Olav Sletto www.olavslettoseelskapet.no		*Kåre Olav Solhjell om Olav Sletto på nettstaden [https://www.olavslettoseelskapet.no www.olavslettoseelskapet.no]
	*B.A. Bjørnson: Aulestad tur-retur, Gyldendal Norsk Forlag 1981.		*B.A. Bjørnson: Aulestad tur-retur, Gyldendal Norsk Forlag 1981.
	*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.		*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.

Marthe Glad: La referansene som fotnoter

2023-05-07T20:30:57Z

La referansene som fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 20:30
Linje 7:		Linje 7:

	==Anne i si tid ==		==Anne i si tid ==
	Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930 (Almhjell/Øyrehagen Sunde, s. 15).		Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930 <ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde, s. 15.</ref>

	Anne si tid var ei tid for masse-emigrasjon til Amerika, ei tid for industrialisering og teknologisk utvikling som førde til det store hamskiftet i norsk landbruk. Hennar tid var også tida for unionsoppløysinga med Sverige, og kvinners kamp for utdanning, almen stemmerett for kvinner og betre arbeidstilhøve for arbeidsfolk. Ho kunne sjøl gå og stemme etter sigeren i 1913, som ga alle kvinner i Norge stemmerett.		Anne si tid var ei tid for masse-emigrasjon til Amerika, ei tid for industrialisering og teknologisk utvikling som førde til det store hamskiftet i norsk landbruk. Hennar tid var også tida for unionsoppløysinga med Sverige, og kvinners kamp for utdanning, almen stemmerett for kvinner og betre arbeidstilhøve for arbeidsfolk. Ho kunne sjøl gå og stemme etter sigeren i 1913, som ga alle kvinner i Norge stemmerett.
Linje 13:		Linje 13:
	Tuberkulosen herja stygt, kjønnsjukdomar skapte frykt og førte til lovregulering av prostitusjon i Kristiania. Fattige tenestjenter som selde kroppen sin for å overleva måtte til politilegen for kontroll, slik Chr. Krohg syner det i måleriet «Albertine» og boka med same namn, som vart forboden med det same ho kom ut.		Tuberkulosen herja stygt, kjønnsjukdomar skapte frykt og førte til lovregulering av prostitusjon i Kristiania. Fattige tenestjenter som selde kroppen sin for å overleva måtte til politilegen for kontroll, slik Chr. Krohg syner det i måleriet «Albertine» og boka med same namn, som vart forboden med det same ho kom ut.

	[[De castbergske barnelover\|Dei Castbergske barnelover]] av 1915 likestilte barn fødde i og utanfor ekteskap kva gjeld retten til å arve far og ta fars namn. Desse rettane kom for seint for Anne sine to ungar, men dempa kanhende skamma som ramma såkalla «uægte børn» og «lause kvinner», mødrene deira (den rettshistoriske utviklinga for «lause kvinner», går fram av professor Jørn Øyrehagen Sunde (Almhjell/Øyrehagen Sunde 2015)).		[[De castbergske barnelover\|Dei Castbergske barnelover]] av 1915 likestilte barn fødde i og utanfor ekteskap kva gjeld retten til å arve far og ta fars namn. Desse rettane kom for seint for Anne sine to ungar, men dempa kanhende skamma som ramma såkalla «uægte børn» og «lause kvinner», mødrene deira (den rettshistoriske utviklinga for «lause kvinner», går fram av professor Jørn Øyrehagen Sunde <ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde 2015)</ref>).

	I Anne si tid var det to verdskrigar, med dyrtid, børskrakk, arbeidsløyse og framveksande arbeidarrørsle i turbulente år mellom 1914 og 1945. Ho levde i eit tid og var del av eit landbruk i omstilling frå familiebasert naturalhushald til industrialisert salsjordbruk, det som er kalla det store hamskiftet (Mimi Sverdrup Lunden, 1941, Gro Hagemann m.fl. Med kjønnsperspektiv på norsk historie, 2022). Ho rakk også få med seg innføringa av folketrygda i 1936 og arbeidsløysetrygda i 1939.		I Anne si tid var det to verdskrigar, med dyrtid, børskrakk, arbeidsløyse og framveksande arbeidarrørsle i turbulente år mellom 1914 og 1945. Ho levde i eit tid og var del av eit landbruk i omstilling frå familiebasert naturalhushald til industrialisert salsjordbruk, det som er kalla det store hamskiftet <ref>Mimi Sverdrup Lunden, 1941, Gro Hagemann m.fl. Med kjønnsperspektiv på norsk historie, 2022</ref>. Ho rakk også få med seg innføringa av folketrygda i 1936 og arbeidsløysetrygda i 1939.

	Anne kan ha forstått at marknaden for tenestjenter og leigekoner i vestfoldlandbruket krympa. Hamskiftet kom tidlegare der enn i fjellbygdene. I 1900 gifta ho seg med svenske Theodor Brattnäs i Vestfold. Han var jord- og steinarbeidar og leid av astma. Etter mange år utanbygds, orienterte fru Anne seg mot heimtraktene. Der hadde ho dei to ungane sine. Der opna det seg moglegheiter for arbeid. Det følgde med opninga av Bergensbanen i 1909, noko som ga eit kraftig skuv for ei ny næring, turismen. Fjellufta var dessutan bra for den som astmatikar var. I 1909 sto m.a. luksushotellet, Dr. Holms Hotel, klar for å ta imot gjester som kom med tog frå aust og vest. Dr. Holm hadde i tida før dette sett mykje inn på å få utflytta jenter frå Hallingdal heim att. Han hadde i årevis sett seg arg på jentemarknaden i Bragenes (Drammen) som omsette jenter frå fjellbygdene på ein uverdig måte, slik han såg det. Og han var i beit for arbeidskraft til det nye hotellet sitt. Anne kan ha fått med seg dette. Ho følgde med i samfunnet og marknaden rundt seg, kan det sjå ut til. Til sist: Kom ho heim att, kunne ho også sole seg i glansen av Olav, som over natta hadde vorte ein feira forfattar med debutboka «Dei gamle» i 1908.		Anne kan ha forstått at marknaden for tenestjenter og leigekoner i vestfoldlandbruket krympa. Hamskiftet kom tidlegare der enn i fjellbygdene. I 1900 gifta ho seg med svenske Theodor Brattnäs i Vestfold. Han var jord- og steinarbeidar og leid av astma. Etter mange år utanbygds, orienterte fru Anne seg mot heimtraktene. Der hadde ho dei to ungane sine. Der opna det seg moglegheiter for arbeid. Det følgde med opninga av Bergensbanen i 1909, noko som ga eit kraftig skuv for ei ny næring, turismen. Fjellufta var dessutan bra for den som astmatikar var. I 1909 sto m.a. luksushotellet, Dr. Holms Hotel, klar for å ta imot gjester som kom med tog frå aust og vest. Dr. Holm hadde i tida før dette sett mykje inn på å få utflytta jenter frå Hallingdal heim att. Han hadde i årevis sett seg arg på jentemarknaden i Bragenes (Drammen) som omsette jenter frå fjellbygdene på ein uverdig måte, slik han såg det. Og han var i beit for arbeidskraft til det nye hotellet sitt. Anne kan ha fått med seg dette. Ho følgde med i samfunnet og marknaden rundt seg, kan det sjå ut til. Til sist: Kom ho heim att, kunne ho også sole seg i glansen av Olav, som over natta hadde vorte ein feira forfattar med debutboka «Dei gamle» i 1908.
Linje 25:		Linje 25:

	==Tenestjenta Anne==		==Tenestjenta Anne==
	Anne gjekk på skole og vart konfirmert i Hol i 1882. To-tre år arbeidde ho kanskje på garden heime, eller hjå andre i grannelaget, men våren 1885 steig ho truleg i tenest utanfor bygda. Det er fyrst med Folketellinga 1891 vi får sikker kunnskap om kor ho då var. Den vart digitalt søkbar i desember 2018, og syner at Anne var busett og i tenest i Østfold. Dette er ny kunnskap, som korkje bygdebokforfattar og biograf Lars Reinton (Dale/Reinton, 1966) eller forfattaren av boka om Anne Sletto (Almhjell/Øyrehagen Sunde, 2015) hadde då bøkene vart skrivne.		Anne gjekk på skole og vart konfirmert i Hol i 1882. To-tre år arbeidde ho kanskje på garden heime, eller hjå andre i grannelaget, men våren 1885 steig ho truleg i tenest utanfor bygda. Det er fyrst med Folketellinga 1891 vi får sikker kunnskap om kor ho då var. Den vart digitalt søkbar i desember 2018, og syner at Anne var busett og i tenest i Østfold. Dette er ny kunnskap, som korkje bygdebokforfattar og biograf Lars Reinton <ref>Dale/Reinton, 1966</ref> eller forfattaren av boka om Anne Sletto <ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde, 2015</ref> hadde då bøkene vart skrivne.

	Utover på 1890-talet finn vi henne i Holmestrands-traktene i Vestfold, og i folketellinga 1910 bur ho, som nemnd, i Ustedalen i Hol kommune. Vi finn ingen spor etter henne i offentlege dokument frå 1880-talet. Kor ho var i tenest desse åra er basert på uvisse slutningar, der eit par fortellingar er i omløp. Den eine fortellinga heiter Anne i Gausdalen, den andre Anne i Vestfold. Ingen fortelling handlar om Anne i Østfold.		Utover på 1890-talet finn vi henne i Holmestrands-traktene i Vestfold, og i folketellinga 1910 bur ho, som nemnd, i Ustedalen i Hol kommune. Vi finn ingen spor etter henne i offentlege dokument frå 1880-talet. Kor ho var i tenest desse åra er basert på uvisse slutningar, der eit par fortellingar er i omløp. Den eine fortellinga heiter Anne i Gausdalen, den andre Anne i Vestfold. Ingen fortelling handlar om Anne i Østfold.
Linje 78:		Linje 78:
	Indersten (leigebuaren) Anne Jensdotter Sletto «har intet føderaad eller pension ikke eie hus har lidt formue».		Indersten (leigebuaren) Anne Jensdotter Sletto «har intet føderaad eller pension ikke eie hus har lidt formue».

	20 dagar etter folketellinga fødte Anne ei jente. Ho vart ført inn til dåp som «Jenny Bertine Andersdatter Sletto, født 20/1-91, døpt 22/2-91, «Uægte» datter av «Pige Husmandsdtr. fra Hols Præstegjæld i Hallingdal, Anne Jensdtr. Sletto f. 1867, der oppgav som Barnefader sin Forlovede Anders Johannesen Elverhøi f. 1872. Tjenestedreng i og af Vestre Akers Prstgl. – Begge tjente i Vestre Aker» (Anne-Grethe Syvertsen, leiar i Digitalt slektsforum i Sande, 2018).		20 dagar etter folketellinga fødte Anne ei jente. Ho vart ført inn til dåp som «Jenny Bertine Andersdatter Sletto, født 20/1-91, døpt 22/2-91, «Uægte» datter av «Pige Husmandsdtr. fra Hols Præstegjæld i Hallingdal, Anne Jensdtr. Sletto f. 1867, der oppgav som Barnefader sin Forlovede Anders Johannesen Elverhøi f. 1872. Tjenestedreng i og af Vestre Akers Prstgl. – Begge tjente i Vestre Aker» <ref>Anne-Grethe Syvertsen, leiar i Digitalt slektsforum i Sande, 2018).</ref>

	«Lidt formue», står det. Det var vel heller uvanleg at ei tenestjente sit med formue, men heller ikkje dette finst det nokon forklaring på, så langt.		«Lidt formue», står det. Det var vel heller uvanleg at ei tenestjente sit med formue, men heller ikkje dette finst det nokon forklaring på, så langt.
Linje 131:		Linje 131:
	*Kari Melby i Gro Hagemann m.fl.: Med kjønnsperspektiv på norsk historie, Cappelen Damm Akademisk 2022		*Kari Melby i Gro Hagemann m.fl.: Med kjønnsperspektiv på norsk historie, Cappelen Damm Akademisk 2022
	*Birgit Finnsen si minnebok.		*Birgit Finnsen si minnebok.

			==Referansar==
			<references/>

	{{DEFAULTSORT:Sletto, Anne Jensdotter}}		{{DEFAULTSORT:Sletto, Anne Jensdotter}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 09:31
Linje 123:		Linje 123:

	*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde. ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.		*Almhjell, Eva og Jørn Øyrehagen Sunde. ''Anne Sletto''. Eit kvinneportrett. Utg. Boksmia. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021072648051}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}
	*Birgit Finnsen si minnebok.		*Birgit Finnsen si minnebok.
	*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.		*Bjørnson-Langen, B.A. (Bjørnstjerne Albert). ''Aulestad tur-retur''. Utg. Gyldendal. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070204072}}.
	*Dale, Johs. A. og Lars Reinton. ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.		*Dale, Johs. A. og Lars Reinton. ''Ei bok om Olav Sletto''. Utg. Samlaget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042001036}}.
	*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen.		*Folketellinga 1.1.1891, oppsett komponert av leiar i Digitalt slektsforum i Sande, Anne-Grethe Syvertsen. Jf. også {{Hbr1-1\|pd00000018977289\|Anne Jensdotter Sletto}}.
	*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye. ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.		*Hagemann, G., Melby, K., Roll-Hansen, H., Sandvik, H., & Øye. ''[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71584822460002201&context=L&vid=NB&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,Med%20kj%C3%B8nnsperspektiv%20p%C3%A5%20norsk%20historie&offset=0 Med kjønnsperspektiv på norsk historie].'' Utg. Cappelen Damm akademisk. 3. utgave. 2020.
	*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.		*Kløve, Ulf. ''Hotellet med de ni liv. Dr. Holms hotel 1909-1999''. Utg. Hotellet. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082604098}}.