Anne Marie Breien - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:05:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:05
Linje 74:		Linje 74:
	{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:California]]		[[Kategori:California]]

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2023-05-30T12:47:44Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:47
Linje 74:		Linje 74:
	{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	Motstandsfolk]]		[[kategori:Motstandsfolk]]
	Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	Ringerike kommune]]		[[kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:California]]		[[Kategori:California]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:41:41Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:41
Linje 74:		Linje 74:
	{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[kategori:~~Motstandsfolk]]		Motstandsfolk]]
	~~[[kategori:~~Oslo kommune]]		Oslo kommune]]
	~~[[kategori:~~Ringerike kommune]]		Ringerike kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:California]]		[[Kategori:California]]

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-08T11:21:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 11:21
Linje 18:		Linje 18:
	Breien starta opp et gymnastikkinstitutt på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], som hun drev fram til kort tid etter krigsutbruddet. Hun underviste også pasienter på [[Gaustad sykehus]] i rytmisk gymnastikk. Instituttet måtte legges ned etter at hun nekta å samarbeide med [[Nasjonal Samling]].		Breien starta opp et gymnastikkinstitutt på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], som hun drev fram til kort tid etter krigsutbruddet. Hun underviste også pasienter på [[Gaustad sykehus]] i rytmisk gymnastikk. Instituttet måtte legges ned etter at hun nekta å samarbeide med [[Nasjonal Samling]].

	Etter at krigen brøt ut i april 1940 ble hennes far med i motstandsarbeidet. Han ble etter hvert distriktssjef for [[Milorg]] i [[Buskerud\|Øvre Buskerud]]. I januar 1942 ble han arrestert, og satt først på [[Bredtveit fengsel]] og deretter på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Dette utløste Anne Marie Breiens arbeid for å få løslatt fanger. Etter å ha forsøkt å få satt fri faren flere ganger, oppsøkte hun i mai 1942 Siegfried Fehmer. Han lot seg sjarmere, og hun klarte i løpet av sommeren 1942 å få satt fri ikke bare faren, men også andre motstandsfolk. Andre begynte å komme til henne for å få hjelp, og i løpet av krigen klarte hun å få løslatt mellom 80 og 90 personer fra fangenskap. [[Sigurd Evensmo]] er en av de mest kjente; her redda hun helt klart livet hans, ettersom de atten andre han hadde forsøkt å flykte til England sammen med ble henretta på [[Trandumskogen]]. Noen av fangene, som [[Haakon Thallaug]], fikk hun løslatt fra konsentrasjonsleir i Tyskland.		Etter at krigen brøt ut i april 1940, ble hennes far med i motstandsarbeidet. Han ble etter hvert distriktssjef for [[Milorg]] i [[Buskerud\|Øvre Buskerud]]. I januar 1942 ble han arrestert, og satt først på [[Bredtveit fengsel]] og deretter på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Dette utløste Anne Marie Breiens arbeid for å få løslatt fanger. Etter å ha forsøkt å få satt fri faren flere ganger, oppsøkte hun i mai 1942 Siegfried Fehmer. Han lot seg sjarmere, og hun klarte i løpet av sommeren 1942 å få satt fri ikke bare faren, men også andre motstandsfolk. Andre begynte å komme til henne for å få hjelp, og i løpet av krigen klarte hun å få løslatt mellom 80 og 90 personer fra fangenskap. [[Sigurd Evensmo]] er en av de mest kjente; her redda hun helt klart livet hans, ettersom de atten andre han hadde forsøkt å flykte til England sammen med ble henretta på [[Trandumskogen]]. Noen av fangene, som [[Haakon Thallaug]], fikk hun løslatt fra konsentrasjonsleir i Tyskland.

	De jevnlige møtene med Fehmer førte til at ekteskapet begynte å bryte sammen, men hun mente at arbeidet var for viktig til å slutte. Høsten 1944 endte det i separasjon. Hun skal også ha begynt å få følelser for Fehmer som person, på tross av det han sto for som Gestaposjef. Selv om det utvikla seg et forhold mellom Breien og Fehmer, beholdt hun fokuset på å hjelpe fanger, og hun overleverte også informasjon til [[hjemmefronten]]. [[Jens Christian Hauge]] var kjent med hennes virke, og ga beskjed om at han ville ha alt hun kunne komme med av opplysninger, uten at han ga hennes spesifikke oppdrag. En av hennes viktigste kontakter i hjemmefronten var [[Knut Reidar Bergwitz-Larsen]], som også var en av de som ble løslatt ved hennes hjelp. Videre forsøkte hun å få Fehmer til å la være å bruke tortur, noe vi vet at hun ikke lyktes fullt ut med – men i enkelttilfeller kan hun ha bidratt til å begrense lidelser. Fehmer hadde et forhold til ei annen norsk kvinne, kjent som «Gerda». Mot slutten av krigen, da Fehmer begynte å bli klar over hvilken vei det gikk, lovte Breien å hjelpe henne etter frigjøringa mot at Fehmer løslot fanger. Om hun gjorde dette er usikkert; «Gerda», egentlig [[Martha Nielsen]], fikk en dom på femten års fengsel på grunn av angiveri.<ref>Pryser 2007: 157.</ref>		De jevnlige møtene med Fehmer førte til at ekteskapet begynte å bryte sammen, men hun mente at arbeidet var for viktig til å slutte. Høsten 1944 endte det i separasjon. Hun skal også ha begynt å få følelser for Fehmer som person, på tross av det han sto for som Gestaposjef. Selv om det utvikla seg et forhold mellom Breien og Fehmer, beholdt hun fokuset på å hjelpe fanger, og hun overleverte også informasjon til [[hjemmefronten]]. [[Jens Christian Hauge]] var kjent med hennes virke, og ga beskjed om at han ville ha alt hun kunne komme med av opplysninger, uten at han ga hennes spesifikke oppdrag. En av hennes viktigste kontakter i hjemmefronten var [[Knut Reidar Bergwitz-Larsen]], som også var en av de som ble løslatt ved hennes hjelp. Videre forsøkte hun å få Fehmer til å la være å bruke tortur, noe vi vet at hun ikke lyktes fullt ut med – men i enkelttilfeller kan hun ha bidratt til å begrense lidelser. Fehmer hadde et forhold til ei annen norsk kvinne, kjent som «Gerda». Mot slutten av krigen, da Fehmer begynte å bli klar over hvilken vei det gikk, lovte Breien å hjelpe henne etter frigjøringa mot at Fehmer løslot fanger. Om hun gjorde dette er usikkert; «Gerda», egentlig [[Martha Nielsen]], fikk en dom på femten års fengsel på grunn av angiveri.<ref>Pryser 2007: 157.</ref>
Linje 30:		Linje 30:
	I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.		I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.

	Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert		Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>
	også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>

	Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].		Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:19Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 30:		Linje 30:
	I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.		I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.

	Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte ~~etterhvert~~ også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>		Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert
			også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>

	Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].		Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].

EvaRogneflåten på 27. mai 2022 kl. 16:09

2022-05-27T16:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}		{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}

	'''[[Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.		'''[[Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av [[Roal Breien (1882–1960)~~\|Roal Breien~~]] ~~(1882–1960)~~ og [[Nancy Breien]] f. Giertsen ~~(f. 1890)~~.		Hun var datter av [[Roal Breien (1882–1960)]] og [[Nancy Breien (1890–1961)\|Nancy]] f. Giertsen.

	I 1940 ble hun gift med jurist [[Kjell Bügel Langballe]]. Ekteskapet oppløst.		I 1940 ble hun gift med jurist [[Kjell Bügel Langballe]]. Ekteskapet oppløst.
Linje 18:		Linje 20:
	Etter at krigen brøt ut i april 1940 ble hennes far med i motstandsarbeidet. Han ble etter hvert distriktssjef for [[Milorg]] i [[Buskerud\|Øvre Buskerud]]. I januar 1942 ble han arrestert, og satt først på [[Bredtveit fengsel]] og deretter på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Dette utløste Anne Marie Breiens arbeid for å få løslatt fanger. Etter å ha forsøkt å få satt fri faren flere ganger, oppsøkte hun i mai 1942 Siegfried Fehmer. Han lot seg sjarmere, og hun klarte i løpet av sommeren 1942 å få satt fri ikke bare faren, men også andre motstandsfolk. Andre begynte å komme til henne for å få hjelp, og i løpet av krigen klarte hun å få løslatt mellom 80 og 90 personer fra fangenskap. [[Sigurd Evensmo]] er en av de mest kjente; her redda hun helt klart livet hans, ettersom de atten andre han hadde forsøkt å flykte til England sammen med ble henretta på [[Trandumskogen]]. Noen av fangene, som [[Haakon Thallaug]], fikk hun løslatt fra konsentrasjonsleir i Tyskland.		Etter at krigen brøt ut i april 1940 ble hennes far med i motstandsarbeidet. Han ble etter hvert distriktssjef for [[Milorg]] i [[Buskerud\|Øvre Buskerud]]. I januar 1942 ble han arrestert, og satt først på [[Bredtveit fengsel]] og deretter på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Dette utløste Anne Marie Breiens arbeid for å få løslatt fanger. Etter å ha forsøkt å få satt fri faren flere ganger, oppsøkte hun i mai 1942 Siegfried Fehmer. Han lot seg sjarmere, og hun klarte i løpet av sommeren 1942 å få satt fri ikke bare faren, men også andre motstandsfolk. Andre begynte å komme til henne for å få hjelp, og i løpet av krigen klarte hun å få løslatt mellom 80 og 90 personer fra fangenskap. [[Sigurd Evensmo]] er en av de mest kjente; her redda hun helt klart livet hans, ettersom de atten andre han hadde forsøkt å flykte til England sammen med ble henretta på [[Trandumskogen]]. Noen av fangene, som [[Haakon Thallaug]], fikk hun løslatt fra konsentrasjonsleir i Tyskland.

	De jevnlige møtene med Fehmer førte til at ekteskapet begynte å bryte sammen, men hun mente at arbeidet var for viktig til å slutte. Høsten 1944 endte det i separasjon. Hun skal også ha begynt å få følelser for Fehmer som person, på tross av det han sto for som Gestaposjef. Selv om det utvikla seg et forhold mellom Breien og Fehmer, beholdt hun fokuset på å hjelpe fanger, og hun overleverte også informasjon til [[hjemmefronten]]. [[Jens Christian Hauge]] var kjent med hennes virke, og ga beskjed om at han ville ha alt hun kunne komme med av opplysninger, uten at han ga hennes spesifikke oppdrag. En av hennes viktigste kontakter i hjemmefronten var [[Knut Reidar Bergwitz-Larsen]], som også var en av de som ble løslatt ved hennes hjelp. Videre forsøkte hun å få Fehmer til å la være å bruke tortur, noe vi vet at hun ikke lyktes fullt ut med – men i enkelttilfeller kan hun ha bidratt til å begrense lidelser. Fehmer hadde et forhold til ei annen norsk kvinne, kjent som «Gerda». Mot slutten av krigen, da Fehmer begynte å bli klar over hvilken vei det gikk, lovte Breien å hjelpe henne etter frigjøringa mot at Fehmer løslot fanger. Om hun gjorde dette er usikkert; «Gerda», egentlig Martha Nielsen, fikk en dom på femten års fengsel på grunn av angiveri.<ref>Pryser 2007: 157.</ref>		De jevnlige møtene med Fehmer førte til at ekteskapet begynte å bryte sammen, men hun mente at arbeidet var for viktig til å slutte. Høsten 1944 endte det i separasjon. Hun skal også ha begynt å få følelser for Fehmer som person, på tross av det han sto for som Gestaposjef. Selv om det utvikla seg et forhold mellom Breien og Fehmer, beholdt hun fokuset på å hjelpe fanger, og hun overleverte også informasjon til [[hjemmefronten]]. [[Jens Christian Hauge]] var kjent med hennes virke, og ga beskjed om at han ville ha alt hun kunne komme med av opplysninger, uten at han ga hennes spesifikke oppdrag. En av hennes viktigste kontakter i hjemmefronten var [[Knut Reidar Bergwitz-Larsen]], som også var en av de som ble løslatt ved hennes hjelp. Videre forsøkte hun å få Fehmer til å la være å bruke tortur, noe vi vet at hun ikke lyktes fullt ut med – men i enkelttilfeller kan hun ha bidratt til å begrense lidelser. Fehmer hadde et forhold til ei annen norsk kvinne, kjent som «Gerda». Mot slutten av krigen, da Fehmer begynte å bli klar over hvilken vei det gikk, lovte Breien å hjelpe henne etter frigjøringa mot at Fehmer løslot fanger. Om hun gjorde dette er usikkert; «Gerda», egentlig [[Martha Nielsen]], fikk en dom på femten års fengsel på grunn av angiveri.<ref>Pryser 2007: 157.</ref>

	Den 4. juli 1944 informerte Breien Milorg om at det var planlagt en razzia på [[Flaskebekk]] på [[Nesodden kommune\|Nesodden]] mot radiosenderen [[Corncrake]]. Meldinga kom fram for sent, og selv om de tre agentene, blant annet [[Leif Kyrre Karlsen]] og [[Ivar William Wagle]], klarte å skyte seg ut og såre Fehmer, ble begge drept av en tysk dekningsstyrke like etter. I et annet tilfelle ble en sender i [[Porsgrunn]]sområdet fjerna før Gestapo fikk fatt i den.		Den 4. juli 1944 informerte Breien Milorg om at det var planlagt en razzia på [[Flaskebekk]] på [[Nesodden kommune\|Nesodden]] mot radiosenderen [[Corncrake]]. Meldinga kom fram for sent, og selv om de tre agentene, blant annet [[Leif Kyrre Karlsen]] og [[Ivar William Wagle]], klarte å skyte seg ut og såre Fehmer, ble begge drept av en tysk dekningsstyrke like etter. I et annet tilfelle ble en sender i [[Porsgrunn]]sområdet fjerna før Gestapo fikk fatt i den.
Linje 24:		Linje 26:
	Natta mellom 7. og 8. mai 1945 forsøkte hun å arrangere et møte mellom Fehmer og Milorgs ledelse, men dette lyktes hun ikke med. Han gikk i stedet i dekning, og utga seg for å være soldat i [[Luftwaffe]]. Fehmer ble avslørt da han ringte Breien.		Natta mellom 7. og 8. mai 1945 forsøkte hun å arrangere et møte mellom Fehmer og Milorgs ledelse, men dette lyktes hun ikke med. Han gikk i stedet i dekning, og utga seg for å være soldat i [[Luftwaffe]]. Fehmer ble avslørt da han ringte Breien.

	Etter frigjøringa ble Breiens leilighet ransaka.. Det ble jakta på «[[tyskertøser]]», og selveste Fehmers elskerinne var et attraktivt bytte. Den 3. juni beslutta [[Oslo politikammer\|Oslo og Aker politikammer]] at hun skulle pågripes, noe som førte til at hun meldte seg til landssvikavdelinga i [[Kristiansand]]. Hun ble raskt satt fri. Det ble starta etterforskning mot henne. Det var ingen formell siktelse, men etterforskninga pågikk i nær halvannet år før saken ble henlagt etter at folk fra hjemmefronten hadde gått god for henne. 34 attester ble vedlagt saksmappa hennes, inkludert en fra Jens Christian Hauge. Kriminalsjef [[Lars L'Abée-Lund]] gjorde det klart at henleggelsen ikke skyldtes bevisets stilling, men at det ikke forelå noe straffbart forhold og at hun hadde gjort viktig arbeid for sine landsmenn. Siktelsen førte allikevel til at hun ble trakassert i hjembygda, og på en fest for motstandsfolk ble hun utsatt for vold. Selv om ''Ringerikes Blad'' hadde notiser om motstandsarbeidet hennes, fortsatte folk å plage henne. Hun fikk seg jobb på [[USAs ambassade]] i Oslo, men ble brått sagt opp uten noen begrunnelse.		Etter frigjøringa ble Breiens leilighet ransaka. Det ble jakta på «[[tyskertøser]]», og selveste Fehmers elskerinne var et attraktivt bytte. Den 3. juni beslutta [[Oslo politikammer\|Oslo og Aker politikammer]] at hun skulle pågripes, noe som førte til at hun meldte seg til landssvikavdelinga i [[Kristiansand]]. Hun ble raskt satt fri. Det ble starta etterforskning mot henne. Det var ingen formell siktelse, men etterforskninga pågikk i nær halvannet år før saken ble henlagt etter at folk fra hjemmefronten hadde gått god for henne. 34 attester ble vedlagt saksmappa hennes, inkludert en fra Jens Christian Hauge. Kriminalsjef [[Lars L'Abée-Lund]] gjorde det klart at henleggelsen ikke skyldtes bevisets stilling, men at det ikke forelå noe straffbart forhold og at hun hadde gjort viktig arbeid for sine landsmenn. Siktelsen førte allikevel til at hun ble trakassert i hjembygda, og på en fest for motstandsfolk ble hun utsatt for vold. Selv om ''Ringerikes Blad'' hadde notiser om motstandsarbeidet hennes, fortsatte folk å plage henne. Hun fikk seg jobb på [[USAs ambassade]] i Oslo, men ble brått sagt opp uten noen begrunnelse.

	I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.		I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.
Linje 30:		Linje 32:
	Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etterhvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>		Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etterhvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>

	Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun ~~ligger begravet~~ på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].		Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 43:		Linje 45:

	I 2020 laget NRK dokumentaren ''"Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste"''<ref>Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.''] NRK-dokumentar, første gang vist 25.03.2020 med aldersgrense 9 år. 40 minutter.</ref>. Den ble første gang sendt 25. mars 2020 med aldersgrense 9 år. Filmen er regissert av [[Steinar Hybertsen]], og den fikk støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal, samt Follum Fabrikks Hjelpefond, Hønefoss Sparebank og Hønefoss-Ringerike Rotaryklubb. I filmen møter vi både nær familie og motstandsfolk i opptak. [[Mari Maurstad]] leser også opp fra Anne Maries rapporter. [[Aslak Breien]] (nevøen hennes, sønn av [[Roal Breien jr. (1917-1966)\|Roal Breien jr.]]) forklarer at han måtte brenne brevene mellom Fehmer og Anne Marie etter hennes ønske. Han mener det var moralsk riktig å gjøre og at han ikke hadde noe valg, siden det var hennes brev og hennes ønske. Hun gikk altså i graven med mange spørsmål ubesvart.		I 2020 laget NRK dokumentaren ''"Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste"''<ref>Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.''] NRK-dokumentar, første gang vist 25.03.2020 med aldersgrense 9 år. 40 minutter.</ref>. Den ble første gang sendt 25. mars 2020 med aldersgrense 9 år. Filmen er regissert av [[Steinar Hybertsen]], og den fikk støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal, samt Follum Fabrikks Hjelpefond, Hønefoss Sparebank og Hønefoss-Ringerike Rotaryklubb. I filmen møter vi både nær familie og motstandsfolk i opptak. [[Mari Maurstad]] leser også opp fra Anne Maries rapporter. [[Aslak Breien]] (nevøen hennes, sønn av [[Roal Breien jr. (1917-1966)\|Roal Breien jr.]]) forklarer at han måtte brenne brevene mellom Fehmer og Anne Marie etter hennes ønske. Han mener det var moralsk riktig å gjøre og at han ikke hadde noe valg, siden det var hennes brev og hennes ønske. Hun gikk altså i graven med mange spørsmål ubesvart.



	==Referanser==		==Referanser==

EvaRogneflåten: /* Dokumentar om henne */

2022-05-27T14:49:37Z

Dokumentar om henne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 14:49
Linje 42:		Linje 42:
	=== Dokumentar om henne ===		=== Dokumentar om henne ===

	I 2020 laget NRK dokumentaren ''"Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste"''<ref>Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.''] NRK-dokumentar, første gang vist 25.03.2020 med aldersgrense 9 år. 40 minutter.</ref>. Den ble første gang sendt 25. mars 2020 med aldersgrense 9 år. Filmen er regissert av [[Steinar Hybertsen]], og den fikk støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal, samt Follum Fabrikks Hjelpefond, Hønefoss Sparebank og Hønefoss-Ringerike Rotaryklubb. I filmen møter vi både nær familie og motstandsfolk i opptak. Mari ~~Maustad~~ leser også opp fra Anne Maries rapporter. Aslak Breien forklarer at han måtte brenne brevene mellom Fehmer og Anne Marie etter hennes ønske. Han mener det var moralsk riktig å gjøre og at han ikke hadde noe valg, siden det var hennes brev og hennes ønske. Hun gikk altså i graven med mange spørsmål ubesvart.		I 2020 laget NRK dokumentaren ''"Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste"''<ref>Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.''] NRK-dokumentar, første gang vist 25.03.2020 med aldersgrense 9 år. 40 minutter.</ref>. Den ble første gang sendt 25. mars 2020 med aldersgrense 9 år. Filmen er regissert av [[Steinar Hybertsen]], og den fikk støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal, samt Follum Fabrikks Hjelpefond, Hønefoss Sparebank og Hønefoss-Ringerike Rotaryklubb. I filmen møter vi både nær familie og motstandsfolk i opptak. [[Mari Maurstad]] leser også opp fra Anne Maries rapporter. [[Aslak Breien]] (nevøen hennes, sønn av [[Roal Breien jr. (1917-1966)\|Roal Breien jr.]]) forklarer at han måtte brenne brevene mellom Fehmer og Anne Marie etter hennes ønske. Han mener det var moralsk riktig å gjøre og at han ikke hadde noe valg, siden det var hennes brev og hennes ønske. Hun gikk altså i graven med mange spørsmål ubesvart.


	==Referanser==		==Referanser==

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2022-05-27T13:28:11Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 13:28
Linje 62:		Linje 62:
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.
	* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.		* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.
			* Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}.
	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.		* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.
	*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.		*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2022-05-27T13:18:35Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 13:18
Linje 60:		Linje 60:
	* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.		* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
	* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020.		* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020.
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.
	* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.		* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.
	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.		* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.

Kallrustad: korr.

2022-05-27T06:29:56Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 06:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}		{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}
	'''[[Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.		'''[[Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]] som den nest eldste av fire søsken. Da hun var elleve år gammel flytta familien til slektsgården [[Breien (gård i Ringerike)\|Breien]] i [[Ringerike kommune]], som faren hadde kjøpt i 1915.		Hun vokste opp på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]] som den nest eldste av fire søsken. Da hun var elleve år gammel, flytta familien til slektsgården [[Breien (gård i Ringerike)\|Breien]] i [[Ringerike kommune]], som faren hadde kjøpt i 1915.

	Hun tok utdanning i gymnastikk på [[Statens gymnastikkskole]], og deretter lærerutdanning i tegning og forming. I 1937 reiste hun så til München, der hun studerte rytmisk ~~gymnastiokk~~. I [[Tyskland]] ble hun involvert i arbeid med å smugle [[jødedom\|jøder]] ut av landet. Mot slutten av 1937 fikk hun ordre om å forlate landet i løpet av fjorten dager, etter at det hadde oppstått mistanker om at hun var på slikt arbeid.		Hun tok utdanning i gymnastikk på [[Statens gymnastikkskole]], og deretter lærerutdanning i tegning og forming. I 1937 reiste hun så til München, der hun studerte rytmisk gymnastikk. I [[Tyskland]] ble hun involvert i arbeid med å smugle [[jødedom\|jøder]] ut av landet. Mot slutten av 1937 fikk hun ordre om å forlate landet i løpet av fjorten dager, etter at det hadde oppstått mistanker om at hun var på slikt arbeid.

	Breien starta opp et gymnastikkinstitutt på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], som hun drev fram til kort tid etter krigsutbruddet. Hun underviste også pasienter på [[Gaustad sykehus]] i rytmisk gymnastikk. Instituttet måtte legges ned etter at hun nekta å samarbeide med [[Nasjonal Samling]].		Breien starta opp et gymnastikkinstitutt på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]], som hun drev fram til kort tid etter krigsutbruddet. Hun underviste også pasienter på [[Gaustad sykehus]] i rytmisk gymnastikk. Instituttet måtte legges ned etter at hun nekta å samarbeide med [[Nasjonal Samling]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 13:28
Linje 62:		Linje 62:
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.
	* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.		* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.
			* Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}.
	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.		* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.
	*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.		*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.