Anne Marie Eriksen (1888-1969) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-08T08:49:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:49
Linje 7:		Linje 7:
	Anne Marie var den yngste i søskenflokken. Hun fortalte selv at hun valgte fiskeryrket da hun var bare åtte år gammel.		Anne Marie var den yngste i søskenflokken. Hun fortalte selv at hun valgte fiskeryrket da hun var bare åtte år gammel.
	<blockquote>Eg var bare åtte år gammal. Så satt vi og spiste en kveld ... han pappa satt før vi begynte å spise og batt garn, og han hadde garn i sengestolpen. Han batt og han batt. Og eg hadde så lyst til å bitte garn, men eg fikk ikkje lov. Så slutta eg å spise og rente dit og begynte å bitte på det garnet hans. Og eg kunne bitte. Så sa bror min... 'Nå må du ikkje gå dit og ødelegge garnet til far'. 'Nei', sier han pappa, han var så god med meg, nei la ho bare bitte, så kanskje ho lærer å bitte garn. Og eg batt heile tida, gikk ikkje ifra garnet, og når han ble ferdig kom bror min og såg. 'Ja', sa han. 'Ho kan bitte garn. La ho bare bitte'.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref></blockquote>		<blockquote>Eg var bare åtte år gammal. Så satt vi og spiste en kveld ... han pappa satt før vi begynte å spise og batt garn, og han hadde garn i sengestolpen. Han batt og han batt. Og eg hadde så lyst til å bitte garn, men eg fikk ikkje lov. Så slutta eg å spise og rente dit og begynte å bitte på det garnet hans. Og eg kunne bitte. Så sa bror min... 'Nå må du ikkje gå dit og ødelegge garnet til far'. 'Nei', sier han pappa, han var så god med meg, nei la ho bare bitte, så kanskje ho lærer å bitte garn. Og eg batt heile tida, gikk ikkje ifra garnet, og når han ble ferdig kom bror min og såg. 'Ja', sa han. 'Ho kan bitte garn. La ho bare bitte'.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref></blockquote>
	Etter det lærte de henne å bøte garn, og etter hvert		Etter det lærte de henne å bøte garn, og etter hvert fikk hun ansvar for garna til hele båtslaget. Fra hun var ti år fikk hun ro med dem som fjerdemann på båten.
	fikk hun ansvar for garna til hele båtslaget. Fra hun var ti år fikk hun ro med dem som fjerdemann på båten.

	I en avisartikkel fortalte hun at		I en avisartikkel fortalte hun at

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:40:57Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:40
Linje 7:		Linje 7:
	Anne Marie var den yngste i søskenflokken. Hun fortalte selv at hun valgte fiskeryrket da hun var bare åtte år gammel.		Anne Marie var den yngste i søskenflokken. Hun fortalte selv at hun valgte fiskeryrket da hun var bare åtte år gammel.
	<blockquote>Eg var bare åtte år gammal. Så satt vi og spiste en kveld ... han pappa satt før vi begynte å spise og batt garn, og han hadde garn i sengestolpen. Han batt og han batt. Og eg hadde så lyst til å bitte garn, men eg fikk ikkje lov. Så slutta eg å spise og rente dit og begynte å bitte på det garnet hans. Og eg kunne bitte. Så sa bror min... 'Nå må du ikkje gå dit og ødelegge garnet til far'. 'Nei', sier han pappa, han var så god med meg, nei la ho bare bitte, så kanskje ho lærer å bitte garn. Og eg batt heile tida, gikk ikkje ifra garnet, og når han ble ferdig kom bror min og såg. 'Ja', sa han. 'Ho kan bitte garn. La ho bare bitte'.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref></blockquote>		<blockquote>Eg var bare åtte år gammal. Så satt vi og spiste en kveld ... han pappa satt før vi begynte å spise og batt garn, og han hadde garn i sengestolpen. Han batt og han batt. Og eg hadde så lyst til å bitte garn, men eg fikk ikkje lov. Så slutta eg å spise og rente dit og begynte å bitte på det garnet hans. Og eg kunne bitte. Så sa bror min... 'Nå må du ikkje gå dit og ødelegge garnet til far'. 'Nei', sier han pappa, han var så god med meg, nei la ho bare bitte, så kanskje ho lærer å bitte garn. Og eg batt heile tida, gikk ikkje ifra garnet, og når han ble ferdig kom bror min og såg. 'Ja', sa han. 'Ho kan bitte garn. La ho bare bitte'.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref></blockquote>
	Etter det lærte de henne å bøte garn, og ~~etterhvert~~ fikk hun ansvar for garna til hele båtslaget. Fra hun var ti år fikk hun ro med dem som fjerdemann på båten.		Etter det lærte de henne å bøte garn, og etter hvert
			fikk hun ansvar for garna til hele båtslaget. Fra hun var ti år fikk hun ro med dem som fjerdemann på båten.

	I en avisartikkel fortalte hun at		I en avisartikkel fortalte hun at

Marthe Glad: skrivefeil

2023-04-04T11:24:30Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 11:24
Linje 21:		Linje 21:
	Hun var den første som ble tildelt [[Ulabrandstatuetten]], som skulle være en "hyllest til skippertaket" og ble delt ut i radioen av [[Erik Bye]] i programmet "Vi går om bord", som ble sendt hver julaften fra 1959-1969.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref> Da hun fikk prisen var hun 74 år gammel, og fortsatt aktiv fisker.		Hun var den første som ble tildelt [[Ulabrandstatuetten]], som skulle være en "hyllest til skippertaket" og ble delt ut i radioen av [[Erik Bye]] i programmet "Vi går om bord", som ble sendt hver julaften fra 1959-1969.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref> Da hun fikk prisen var hun 74 år gammel, og fortsatt aktiv fisker.

	Den siste båten hennes finnes idag på [[Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms\|Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.]]<ref>Framtid i Nord, tirsdag 13. juli 1999 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_19990713_12_78_1}} (Det er bilde av båten i artikkelen.)</ref> Hun fortalte på radioen at hun på sine eldre dager hadde slutta med garn og bare fiksa med [[jukse]] derfor bare ~~hadde~~ en toroms båt.		Den siste båten hennes finnes idag på [[Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms\|Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.]]<ref>Framtid i Nord, tirsdag 13. juli 1999 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_19990713_12_78_1}} (Det er bilde av båten i artikkelen.)</ref> Hun fortalte på radioen at hun på sine eldre dager hadde slutta med garn og bare fiksa med [[jukse]], og at hun derfor bare brukte en toroms båt.

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: include

2023-03-30T09:14:24Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anne Marie Eriksen.jpg\|Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.}} '''[[Anne Marie Eriksen (1888-1969)]]''', vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra [[Olderfjord]]. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og [[Erik Zakariassen (1847-1928)]]. I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av [[Troms fiskarfylking]] som var aktiv fisker. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker.		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Marie Eriksen.jpg\|Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.}} '''[[Anne Marie Eriksen (1888-1969)]]''', vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra [[Olderfjord]]. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og [[Erik Zakariassen (1847-1928)]]. I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av [[Troms fiskarfylking]] som var aktiv fisker. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker.</onlyinclude>

	==Familien==		==Familien==

Marthe Glad: en overskrift til

2023-03-20T09:43:31Z

en overskrift til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anne Marie Eriksen.jpg\|Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.}} '''[[Anne Marie Eriksen (1888-1969)]]''', vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra [[Olderfjord]]. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og [[Erik Zakariassen (1847-1928)]]. I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av [[Troms fiskarfylking]] som var aktiv fisker. Faren var [[Kvener\|kven]] fra Karesuando og hadde kommet over fjellet med flyttsamene. Som tenåring var han i tjeneste hos en sjøsamisk familie på bruket Perteng. Anne Maries mor var ett av barna i den familien. De gifta seg og flytta til Olderfjord, der Anne Marie vokste opp. Familien snakka samisk i hverdagen~~. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker~~.		{{thumb\|Anne Marie Eriksen.jpg\|Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.}} '''[[Anne Marie Eriksen (1888-1969)]]''', vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra [[Olderfjord]]. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og [[Erik Zakariassen (1847-1928)]]. I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av [[Troms fiskarfylking]] som var aktiv fisker. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker.

			==Familien==
			Faren var [[Kvener\|kven]] fra Karesuando og hadde kommet over fjellet med flyttsamene. Som tenåring var han i tjeneste hos en sjøsamisk familie på bruket Perteng. Anne Maries mor var ett av barna i den familien. De gifta seg og flytta til Olderfjord, der Anne Marie vokste opp. Familien snakka samisk i hverdagen.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Marthe Glad: flikka litt

2023-03-20T09:42:09Z

flikka litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 09:42
Linje 2:		Linje 2:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	Anne Marie var den yngste i søskenflokken. Og fortalte selv at hun valgte fiskeryrket da hun var bare åtte år gammel.		Anne Marie var den yngste i søskenflokken. Hun fortalte selv at hun valgte fiskeryrket da hun var bare åtte år gammel.
	<blockquote>Eg var bare åtte år gammal. Så satt vi og spiste en kveld ... han pappa satt før vi begynte å spise og batt garn, og han hadde garn i sengestolpen. Han batt og han batt. Og eg hadde så lyst til å bitte garn, men eg fikk ikkje lov. Så slutta eg å spise og rente dit og begynte å bitte på det garnet hans. Og eg kunne bitte. Så sa bror min... 'Nå må du ikkje gå dit og ødelegge garnet til far'. 'Nei', sier han pappa, han var så god med meg, nei la ho bare bitte, så kanskje ho lærer å bitte garn. Og eg batt heile tida, gikk ikkje ifra garnet, og når han ble ferdig kom bror min og såg. 'Ja', sa han. 'Ho kan bitte garn. La ho bare bitte'.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref></blockquote>		<blockquote>Eg var bare åtte år gammal. Så satt vi og spiste en kveld ... han pappa satt før vi begynte å spise og batt garn, og han hadde garn i sengestolpen. Han batt og han batt. Og eg hadde så lyst til å bitte garn, men eg fikk ikkje lov. Så slutta eg å spise og rente dit og begynte å bitte på det garnet hans. Og eg kunne bitte. Så sa bror min... 'Nå må du ikkje gå dit og ødelegge garnet til far'. 'Nei', sier han pappa, han var så god med meg, nei la ho bare bitte, så kanskje ho lærer å bitte garn. Og eg batt heile tida, gikk ikkje ifra garnet, og når han ble ferdig kom bror min og såg. 'Ja', sa han. 'Ho kan bitte garn. La ho bare bitte'.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref></blockquote>
	Etter det lærte de henne å bøte garn, og etterhvert fikk hun ansvar for garna til hele båtslaget. ~~Og fra~~ hun var ti år fikk hun ro med dem som fjerdemann på båten.		Etter det lærte de henne å bøte garn, og etterhvert fikk hun ansvar for garna til hele båtslaget. Fra hun var ti år fikk hun ro med dem som fjerdemann på båten.

	I en avisartikkel fortalte hun at		I en avisartikkel fortalte hun at
	<blockquote>Far hadde en eneste sønn. Han drev stort fiske med mye bruk, så jeg var ikke mer enn 8 år gammel da far lærte meg å bitte og bøte garn. Jeg fikk derfor lite tid til boklig lærdom, jeg måtte passe garna. Jeg var også yngst i søskenflokken og mine eldre søstre gjorde det kvinnelige arbeid. Da jeg ble så stor at jeg kunne holde i årene, tok far meg med ut. Jeg fikk være som en mann.<ref>Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok. 1980 Vol. 6 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381166_001}}</ref></blockquote>		<blockquote>Far hadde en eneste sønn. Han drev stort fiske med mye bruk, så jeg var ikke mer enn 8 år gammel da far lærte meg å bitte og bøte garn. Jeg fikk derfor lite tid til boklig lærdom, jeg måtte passe garna. Jeg var også yngst i søskenflokken og mine eldre søstre gjorde det kvinnelige arbeid. Da jeg ble så stor at jeg kunne holde i årene, tok far meg med ut. Jeg fikk være som en mann.<ref>Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok. 1980 Vol. 6 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381166_001}}</ref></blockquote>

	Mens hun drev sammen med faren sin, drev de bare heimefiske, men da han la opp og hun tok over bruket etter han fiska hun også langs finnmarkskysten.		Mens hun drev sammen med faren sin, drev de bare heimefiske, men da han la opp og hun tok over bruket etter han fiska hun også langs finnmarkskysten.
Linje 13:		Linje 13:
	I en tid drev hun også litt jordbruk. Hun fortalte at siden hun ikke selv hadde jord, og siden hun bodde alene på et veiløst sted krevde det mye arbeid: <blockquote>		I en tid drev hun også litt jordbruk. Hun fortalte at siden hun ikke selv hadde jord, og siden hun bodde alene på et veiløst sted krevde det mye arbeid: <blockquote>

	Jeg slo sjøl alt høyet, skar tare alene og bar ned foret. Det var ikke vei og heller ikke er det så lett at man kan kjøre. så det var ingen annen råd enn at foret måtte bæres heim. Jeg må si at jeg er så inngrodd i dette med fiske, at jeg ikke trives med arbeid på land."<ref>Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok. 1980 Vol. 6 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381166_001}}</ref></blockquote>Under krigen fiska hun mye mindre enn ellers, med bare fem garn. Hun sa hun var så sint på tyskerne og ikke ville det skulle bli noe til overs til dem. Alle bygninger i Olderfjord ble [[Brenningen av Finnmark\|brent under krigen]], med unntak av to små fjøs. Etter krigen bodde hun inne i ~~gjorden~~ i et lite~~, hvitt~~ hus som hun stelte selv. Hun begynte ikke med jordbruk igjen etter krigen.<ref>Kari Digre, Menneskeskjebner i Nord-Troms : Kvænangen. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041306024}}</ref>		Jeg slo sjøl alt høyet, skar tare alene og bar ned foret. Det var ikke vei og heller ikke er det så lett at man kan kjøre. så det var ingen annen råd enn at foret måtte bæres heim. Jeg må si at jeg er så inngrodd i dette med fiske, at jeg ikke trives med arbeid på land."<ref>Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok. 1980 Vol. 6 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381166_001}}</ref></blockquote>Under krigen fiska hun mye mindre enn ellers, med bare fem garn. Hun sa hun var så sint på tyskerne og ikke ville det skulle bli noe til overs til dem. Alle bygninger i Olderfjord ble [[Brenningen av Finnmark\|brent under krigen]], med unntak av to små fjøs. Etter krigen bodde hun inne i fjorden i et hvitt lite hus som hun stelte selv. Hun begynte ikke med jordbruk igjen etter krigen.<ref>Kari Digre, Menneskeskjebner i Nord-Troms : Kvænangen. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041306024}}</ref>

			== Båten og Ulabrandstatuetten ==
	Hun var den første som ble tildelt [[Ulabrandstatuetten]], som skulle være en "hyllest til skippertaket" og ble delt ut i radioen av [[Erik Bye]] i programmet "Vi går om bord", som ble sendt hver julaften fra 1959-1969.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref> Da hun fikk prisen var hun 74 år gammel, og fortsatt aktiv fisker.		Hun var den første som ble tildelt [[Ulabrandstatuetten]], som skulle være en "hyllest til skippertaket" og ble delt ut i radioen av [[Erik Bye]] i programmet "Vi går om bord", som ble sendt hver julaften fra 1959-1969.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref> Da hun fikk prisen var hun 74 år gammel, og fortsatt aktiv fisker.

Marthe Glad: sånn fikk ok fra trond

2023-03-17T15:25:07Z

sånn fikk ok fra trond

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 15:25
Linje 34:		Linje 34:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:Eriksen, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Eriksen, Anne Marie}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F1}}

PaulVIF på 17. mar. 2023 kl. 12:53

2023-03-17T12:53:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anne Marie Eriksen.jpg\|Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.}} '''[[Anne Marie Eriksen (1888-1969)]]''', vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra [[Olderfjord]]. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og [[Erik Zakariassen (f. 1847-1928)]]. I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av [[Troms fiskarfylking]] som var aktiv fisker. Faren var [[Kvener\|kven]] fra Karesuando og hadde kommet over fjellet med flyttsamene. Som tenåring var han i tjeneste hos en sjøsamisk familie på bruket Perteng. Anne Maries mor var ett av barna i den familien. De gifta seg og flytta til Olderfjord, der Anne Marie vokste opp. Familien snakka samisk i hverdagen. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker.		{{thumb\|Anne Marie Eriksen.jpg\|Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.}} '''[[Anne Marie Eriksen (1888-1969)]]''', vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra [[Olderfjord]]. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og [[Erik Zakariassen (1847-1928)]]. I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av [[Troms fiskarfylking]] som var aktiv fisker. Faren var [[Kvener\|kven]] fra Karesuando og hadde kommet over fjellet med flyttsamene. Som tenåring var han i tjeneste hos en sjøsamisk familie på bruket Perteng. Anne Maries mor var ett av barna i den familien. De gifta seg og flytta til Olderfjord, der Anne Marie vokste opp. Familien snakka samisk i hverdagen. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Marthe Glad: kan denne være verdt F1 - vi har nesten ikke artikler om kvænangen

2023-03-17T12:30:28Z

kan denne være verdt F1 - vi har nesten ikke artikler om kvænangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 12:30
Linje 34:		Linje 34:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:Eriksen, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Eriksen, Anne Marie}}
			{{F-merkingsforslag}}

Marthe Glad: aite skrivefeil

2023-03-17T12:26:23Z

aite skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 12:26
Linje 13:		Linje 13:
	I en tid drev hun også litt jordbruk. Hun fortalte at siden hun ikke selv hadde jord, og siden hun bodde alene på et veiløst sted krevde det mye arbeid: <blockquote>		I en tid drev hun også litt jordbruk. Hun fortalte at siden hun ikke selv hadde jord, og siden hun bodde alene på et veiløst sted krevde det mye arbeid: <blockquote>

	Jeg slo sjøl alt høyet, skar tare alene og bar ned foret. Det var ikke vei og heller ikke er det så lett at man kan kjøre. så det var ingen annen råd enn at foret måtte bæres heim. Jeg må si at jeg er så inngrodd i dette med fiske, at jeg ikke trives med arbeid på land."<ref>Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok. 1980 Vol. 6 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381166_001}}</ref></blockquote>Under krigen fiska hun mye mindre enn ~~før~~, med bare fem garn. Hun sa hun var så sint på tyskerne og ikke ville det skulle bli noe til overs til dem. Alle bygninger i Olderfjord ble [[Brenningen av Finnmark\|brent under krigen]], med unntak av to små fjøs. Etter krigen bodde hun inne i gjorden i et lite, hvitt hus som hun stelte selv. Hun begynte ikke med jordbruk igjen etter krigen.<ref>Kari Digre, Menneskeskjebner i Nord-Troms : Kvænangen. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041306024}}</ref>		Jeg slo sjøl alt høyet, skar tare alene og bar ned foret. Det var ikke vei og heller ikke er det så lett at man kan kjøre. så det var ingen annen råd enn at foret måtte bæres heim. Jeg må si at jeg er så inngrodd i dette med fiske, at jeg ikke trives med arbeid på land."<ref>Menneske og miljø i Nord-Troms : årbok. 1980 Vol. 6 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381166_001}}</ref></blockquote>Under krigen fiska hun mye mindre enn ellers, med bare fem garn. Hun sa hun var så sint på tyskerne og ikke ville det skulle bli noe til overs til dem. Alle bygninger i Olderfjord ble [[Brenningen av Finnmark\|brent under krigen]], med unntak av to små fjøs. Etter krigen bodde hun inne i gjorden i et lite, hvitt hus som hun stelte selv. Hun begynte ikke med jordbruk igjen etter krigen.<ref>Kari Digre, Menneskeskjebner i Nord-Troms : Kvænangen. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041306024}}</ref>

	Hun var den første som ble tildelt [[Ulabrandstatuetten]], som skulle være en "hyllest til skippertaket" og ble delt ut i radioen av [[Erik Bye]] i programmet "Vi går om bord", som ble sendt hver julaften fra 1959-1969.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref> Da hun fikk prisen var hun 74 år gammel, og fortsatt aktiv fisker.		Hun var den første som ble tildelt [[Ulabrandstatuetten]], som skulle være en "hyllest til skippertaket" og ble delt ut i radioen av [[Erik Bye]] i programmet "Vi går om bord", som ble sendt hver julaften fra 1959-1969.<ref>Anne Marie Eriksen på "Vi går ombord" i 1961. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19952P}}</ref> Da hun fikk prisen var hun 74 år gammel, og fortsatt aktiv fisker.