Anne Mathea Prestesæter - Sideversjonshistorikk

TorolHaug på 13. jun. 2023 kl. 11:04

2023-06-13T11:04:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2023 kl. 11:04
Linje 20:		Linje 20:

	=== Gardsdrift og husflid ===		=== Gardsdrift og husflid ===
			{{thumb\|Anne Mathea Prestesæter, portrett.jpg\|Anne Mathea Prestesæter, portrett trolig fra 1880-tallet\|Ukjent fotograf\|}}
	<onlyinclude>Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden [[Morterud (Vestre Toten)\|Morterud]], etter sin første mann.		<onlyinclude>Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden [[Morterud (Vestre Toten)\|Morterud]], etter sin første mann.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2022-06-14T06:40:40Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 06:40
Linje 53:		Linje 53:
	*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986]		*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986]
	*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]		*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]
	*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]		*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker].
			*{{Hbr1-1\|pd00000008443529\|Anne Mathea Prestesæter}}.

	== Videre lesning ==		== Videre lesning ==

PaulVIF: /* Livsløp og familie */

2021-07-03T07:41:17Z

Livsløp og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2021 kl. 07:41
Linje 7:		Linje 7:

	Anne Mathea giftet seg, og ble enke, to ganger:		Anne Mathea giftet seg, og ble enke, to ganger:
	*Gift første gang 5.oktober 1831<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]</ref> med [[Hans Christoffersen Morterud]] (født 1808, død 1842). ~~<br />~~		*Gift første gang 5.oktober 1831<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]</ref> med [[Hans Christoffersen Morterud]] (født 1808, død 1842).
	*Gift andre gang 31.mars 1843<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001862396 Digitalarkivet Anne Mathea Olsdatter]</ref> med Haaken Pedersen Båkind (født 1816, død 1863)<ref>Gravminne på Aas kirkegård</ref>.		*Gift andre gang 31.mars 1843<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001862396 Digitalarkivet Anne Mathea Olsdatter]</ref> med Haaken Pedersen Båkind (født 1816, død 1863)<ref>Gravminne på Aas kirkegård</ref>.

	Det andre ekteskapet var barnløst, mens Anne Mathea fikk disse barna i første ekteskap:<ref>Helge Prestesæter: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975''</ref>		Det andre ekteskapet var barnløst, mens Anne Mathea fikk disse barna i første ekteskap:<ref>Helge Prestesæter: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975''</ref>
	*[[~~O.C.~~ Prestesæter\|Ole Christian («O.C.»)]] født 1832, død 1911		*[[Ole Christian Prestesæter\|Ole Christian («O.C.»)]] født 1832, død 1911
	*Martin født og død 1834		*Martin født og død 1834
	*Martin født 1835, død 1919		*Martin født 1835, død 1919
Linje 28:		Linje 28:

	Med råstoff fra gardens linåker og saueflokk fant Anne Mathea også grunnlag for å spinne og veve stoffer til familiens bruk og for salg. Bertha Prestesæters skildring av dette gjengis i noen avsnitt fra hennes notisbok:		Med råstoff fra gardens linåker og saueflokk fant Anne Mathea også grunnlag for å spinne og veve stoffer til familiens bruk og for salg. Bertha Prestesæters skildring av dette gjengis i noen avsnitt fra hennes notisbok:
	{{sitat\|«Like til de eldre år kunne hun være i væven eller ved rokken kl 6 ialfald om sommeren. … ~~<br />~~		{{sitat\|«Like til de eldre år kunne hun være i væven eller ved rokken kl 6 ialfald om sommeren. …
	Hjemmeavlet lin blev, med stort strev og mye arbeide, spinnet og vævet og sytt til undertøi og sengetøi, lakner og brodert til duker. De gamle duker som enda fins nogle av som viser dette, hvor flinke og arbeidsomme våre forfedre var. … ~~<br />~~
			Hjemmeavlet lin blev, med stort strev og mye arbeide, spinnet og vævet og sytt til undertøi og sengetøi, lakner og brodert til duker. De gamle duker som enda fins nogle av som viser dette, hvor flinke og arbeidsomme våre forfedre var. …
	Alle vi barnebarna fikk hver et sett av strie til hverdagsbruk og et av fint lin til stasbruk samt håndklær.»}}		Alle vi barnebarna fikk hver et sett av strie til hverdagsbruk og et av fint lin til stasbruk samt håndklær.»}}

	Generasjonene før Anne Mathea hadde bygslet garden gjennom sognepresten, etter som garden var kirkelig gods. Utover på 1800-tallet ryddet staten opp i sine eiendomsforhold og solgte mye kirkelig gods. Den som tidligere hadde bygslet fikk forkjøpsrett. I 1858 kom garden i Prestesæter-familiens formelle eie, ved «Skjøde fra Hans Mayest. Kongen». Skjøtet ble utstedt i navnet til Anne Matheas andre ektemann Haaken Pedersen.<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 42</ref> Anne Mathea levde i mer enn 30 år etter Haaken Pedersens død, og hennes sønn [[~~O.C.~~ Prestesæter\|''O.C.'']] overtok garden.		Generasjonene før Anne Mathea hadde bygslet garden gjennom sognepresten, etter som garden var kirkelig gods. Utover på 1800-tallet ryddet staten opp i sine eiendomsforhold og solgte mye kirkelig gods. Den som tidligere hadde bygslet fikk forkjøpsrett. I 1858 kom garden i Prestesæter-familiens formelle eie, ved «Skjøde fra Hans Mayest. Kongen». Skjøtet ble utstedt i navnet til Anne Matheas andre ektemann Haaken Pedersen.<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 42</ref> Anne Mathea levde i mer enn 30 år etter Haaken Pedersens død, og hennes sønn [[Ole Christian Prestesæter\|''O.C.'']] overtok garden.

	=== Handleturer til Christiania ===		=== Handleturer til Christiania ===

PaulVIF på 3. jul. 2021 kl. 07:39

2021-07-03T07:39:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2021 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anne Mathea Prestesæter.jpg\|Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Mathea Prestesæter.jpg\|Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.}}
	'''Anne Mathea Prestesæter''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. </onlyinclude>		'''[[Anne Mathea Prestesæter]]''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. </onlyinclude>

	== Livsløp og familie ==		== Livsløp og familie ==
Linje 6:		Linje 6:
	Anne Mathea ble født på Prestesæter den 21.februar 1813<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/76/9315?forenamn=Ane+Martea&etternamn=&kjonn=&rolle=&stilling_stand=&bustad=&fodestad=&fodselsaar=1813&fodselsdato=&aar=&dpdato=&stadfesta=&sokn_kyrkje=&ekte_uekte=&vigd=&introd=&dpstad=&merknader= Digitalarkivet, dåp 1813]</ref> som datter av sjølfolkene [[Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851)\|Ole Paulsen Prestesæter]] og [[Marte Ellingsdatter Volla]]. Hun var deres eneste barn, og vokste opp som enebarn på Prestesæter.		Anne Mathea ble født på Prestesæter den 21.februar 1813<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/76/9315?forenamn=Ane+Martea&etternamn=&kjonn=&rolle=&stilling_stand=&bustad=&fodestad=&fodselsaar=1813&fodselsdato=&aar=&dpdato=&stadfesta=&sokn_kyrkje=&ekte_uekte=&vigd=&introd=&dpstad=&merknader= Digitalarkivet, dåp 1813]</ref> som datter av sjølfolkene [[Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851)\|Ole Paulsen Prestesæter]] og [[Marte Ellingsdatter Volla]]. Hun var deres eneste barn, og vokste opp som enebarn på Prestesæter.

	Anne Mathea giftet seg, og ble enke, to ganger~~. <br />~~		Anne Mathea giftet seg, og ble enke, to ganger:
	*Gift første gang 5.oktober 1831<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]</ref> med [[Hans Christoffersen Morterud]] (født 1808, død 1842). <br />		*Gift første gang 5.oktober 1831<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]</ref> med [[Hans Christoffersen Morterud]] (født 1808, død 1842). <br />
	*Gift andre gang 31.mars 1843<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001862396 Digitalarkivet Anne Mathea Olsdatter]</ref> med Haaken Pedersen Båkind (født 1816, død 1863)<ref>Gravminne på Aas kirkegård</ref>.		*Gift andre gang 31.mars 1843<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001862396 Digitalarkivet Anne Mathea Olsdatter]</ref> med Haaken Pedersen Båkind (født 1816, død 1863)<ref>Gravminne på Aas kirkegård</ref>.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2020-09-14T07:05:12Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 07:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anne Mathea Prestesæter.jpg\|~~'''~~Anne Mathea Prestesæter (1813-1894)~~'''~~ fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Mathea Prestesæter.jpg\|Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.}}
	'''Anne Mathea Prestesæter''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		'''Anne Mathea Prestesæter''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. </onlyinclude>

	== Livsløp og familie ==		== Livsløp og familie ==
Linje 20:		Linje 20:

	=== Gardsdrift og husflid ===		=== Gardsdrift og husflid ===
	Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden [[Morterud (Vestre Toten)\|Morterud]], etter sin første mann.		<onlyinclude>Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden [[Morterud (Vestre Toten)\|Morterud]], etter sin første mann.

	At hun hadde en velordnet økonomi var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter.<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937, side 87. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}</ref>		At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. </onlyinclude><ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937, side 87. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}</ref>

	Hennes barnebarn Bertha Prestesæter (1874-1959) har skrevet ned minner fra denne tiden:		Hennes barnebarn Bertha Prestesæter (1874-1959) har skrevet ned minner fra denne tiden:
Linje 35:		Linje 35:

	=== Handleturer til Christiania ===		=== Handleturer til Christiania ===
	Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg. Hennes barnebarn Bertha har skrevet om dette:		<onlyinclude>Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg.</onlyinclude> Hennes barnebarn Bertha har skrevet om dette:
	{{sitat\|«I den tid måtte de kjøre landeveien til hovedstaden Christiania. Bedstemor hadde ferdes mange gange den vei. For å selge sine varer måtte de til byen. Det var på vintertid de gjorde den tur med smør, ost og verken<ref>Verkenstoff er en blanding av ull og et annet materiale; enten lin eller bomull. Anne Mathea brukte råvarer fra egen gard, og vevde nok sitt verkenstoff av lin og ull</ref> og forskjellig. Måtte ligge over på et hvilested i Hakedal eller Nittedal. I Christiania bodde de fritt på handelsstuerne som hørte kjøpmennene til hvor de leverte sine varer.»}}		{{sitat\|«I den tid måtte de kjøre landeveien til hovedstaden Christiania. Bedstemor hadde ferdes mange gange den vei. For å selge sine varer måtte de til byen. Det var på vintertid de gjorde den tur med smør, ost og verken<ref>Verkenstoff er en blanding av ull og et annet materiale; enten lin eller bomull. Anne Mathea brukte råvarer fra egen gard, og vevde nok sitt verkenstoff av lin og ull</ref> og forskjellig. Måtte ligge over på et hvilested i Hakedal eller Nittedal. I Christiania bodde de fritt på handelsstuerne som hørte kjøpmennene til hvor de leverte sine varer.»}}

Linje 48:		Linje 48:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}~~<noinclude>~~		*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}
	*Prestesæter, Helge: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975'', håndskrevet, lyskopiert		*Prestesæter, Helge: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975'', håndskrevet, lyskopiert
	*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986]		*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986]
Linje 66:		Linje 66:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{KL}}		{{KL}}
			{{F2}}

TorolHaug på 13. sep. 2020 kl. 15:35

2020-09-13T15:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2020 kl. 15:35
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Anne Mathea Prestesæter.jpg\|'''Anne Mathea Prestesæter (1813-1894)''' fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.}}
	'''Anne Mathea Prestesæter''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		'''Anne Mathea Prestesæter''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

TorolHaug på 4. aug. 2020 kl. 08:40

2020-08-04T08:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 08:40
Linje 31:		Linje 31:
	Alle vi barnebarna fikk hver et sett av strie til hverdagsbruk og et av fint lin til stasbruk samt håndklær.»}}		Alle vi barnebarna fikk hver et sett av strie til hverdagsbruk og et av fint lin til stasbruk samt håndklær.»}}

	Generasjonene før Anne Mathea hadde bygslet garden gjennom sognepresten, etter som garden var kirkelig gods. Utover på 1800-tallet ryddet staten opp i sine eiendomsforhold og solgte mye kirkelig gods. Den som tidligere hadde bygslet fikk forkjøpsrett. I 1858 kom garden i Prestesæter-familiens formelle eie, ved «Skjøde fra Hans Mayest. Kongen». Skjøtet ble utstedt i navnet til Anne Matheas andre ektemann Haaken Pedersen.<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986 side 42</ref> Anne Mathea levde i mer enn 30 år etter Haaken Pedersens død, og hennes sønn [[O.C. Prestesæter\|''O.C.'']] overtok garden.		Generasjonene før Anne Mathea hadde bygslet garden gjennom sognepresten, etter som garden var kirkelig gods. Utover på 1800-tallet ryddet staten opp i sine eiendomsforhold og solgte mye kirkelig gods. Den som tidligere hadde bygslet fikk forkjøpsrett. I 1858 kom garden i Prestesæter-familiens formelle eie, ved «Skjøde fra Hans Mayest. Kongen». Skjøtet ble utstedt i navnet til Anne Matheas andre ektemann Haaken Pedersen.<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 42</ref> Anne Mathea levde i mer enn 30 år etter Haaken Pedersens død, og hennes sønn [[O.C. Prestesæter\|''O.C.'']] overtok garden.

	=== Handleturer til Christiania ===		=== Handleturer til Christiania ===
Linje 49:		Linje 49:
	*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}<noinclude>		*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}<noinclude>
	*Prestesæter, Helge: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975'', håndskrevet, lyskopiert		*Prestesæter, Helge: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975'', håndskrevet, lyskopiert
	*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986		*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986]
	*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]		*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]
	*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]		*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]

TorolHaug på 7. jan. 2020 kl. 08:36

2020-01-07T08:36:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 08:36
Linje 52:		Linje 52:
	*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]		*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]
	*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]		*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]

			== Videre lesning ==
			Anne Mathea Prestesæter inngår på anetavle i artikkelen om [[O.C. Prestesæter]]

	{{DEFAULTSORT:PRESTESÆTER; ANNE MATHEA}}		{{DEFAULTSORT:PRESTESÆTER; ANNE MATHEA}}

Kallrustad: kategori, defaultsort

2020-01-06T13:28:42Z

kategori, defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 13:28
Linje 52:		Linje 52:
	*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]		*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]
	*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]		*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]

			{{DEFAULTSORT:PRESTESÆTER; ANNE MATHEA}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 57:		Linje 59:
	[[Kategori:Fødsler i 1813]]		[[Kategori:Fødsler i 1813]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
			[[Kategori:Gardkoner]]
			{{bm}}
			{{KL}}

TorolHaug på 6. jan. 2020 kl. 11:43

2020-01-06T11:43:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	x		'''Anne Mathea Prestesæter''' (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

			== Livsløp og familie ==
			=== Opphav, ekteskap og etterkommere ===
			Anne Mathea ble født på Prestesæter den 21.februar 1813<ref>[https://www.digitalarkivet.no/search/76/9315?forenamn=Ane+Martea&etternamn=&kjonn=&rolle=&stilling_stand=&bustad=&fodestad=&fodselsaar=1813&fodselsdato=&aar=&dpdato=&stadfesta=&sokn_kyrkje=&ekte_uekte=&vigd=&introd=&dpstad=&merknader= Digitalarkivet, dåp 1813]</ref> som datter av sjølfolkene [[Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851)\|Ole Paulsen Prestesæter]] og [[Marte Ellingsdatter Volla]]. Hun var deres eneste barn, og vokste opp som enebarn på Prestesæter.

			Anne Mathea giftet seg, og ble enke, to ganger. <br />
			*Gift første gang 5.oktober 1831<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]</ref> med [[Hans Christoffersen Morterud]] (født 1808, død 1842). <br />
			*Gift andre gang 31.mars 1843<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001862396 Digitalarkivet Anne Mathea Olsdatter]</ref> med Haaken Pedersen Båkind (født 1816, død 1863)<ref>Gravminne på Aas kirkegård</ref>.

			Det andre ekteskapet var barnløst, mens Anne Mathea fikk disse barna i første ekteskap:<ref>Helge Prestesæter: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975''</ref>
			*[[O.C. Prestesæter\|Ole Christian («O.C.»)]] født 1832, død 1911
			*Martin født og død 1834
			*Martin født 1835, død 1919

			Barnebarna hennes utgjorde en atskillig større flokk, nemlig de 11 barna til O.C. og de 7 barna til Martin.

			Anne Mathea Prestesæter døde som 81-åring hjemme på garden den 12.april 1894.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070205630152 Digitalarkivet Vestre Toten prestekontor Klokkerbok nr. 9, 1888-1900, s. 211]</ref>

			=== Gardsdrift og husflid ===
			Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden [[Morterud (Vestre Toten)\|Morterud]], etter sin første mann.

			At hun hadde en velordnet økonomi var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter.<ref>Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937, side 87. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}</ref>

			Hennes barnebarn Bertha Prestesæter (1874-1959) har skrevet ned minner fra denne tiden:
			{{sitat\|«Da hendes anden mann døde styrte hun selv begge gårde, både Prestesæter og Morterud. Der var en vei som kunne kjøres mellom P. og Morterud både sommer og vinter. Folk hade ikke så store forventninger da og var heller ikke så red for litt strev og de kom frem. Hun fortalte at hun begyndte på Morterud kl 4, ordnet med tjenerne der. Melken hadde de hjemme så der skulle ystes og kjernes, men de rakk meget den tiden, arbeidet var det meste av livets innhold.»<ref>Notisbok etter Bertha Prestesæter. Tas vare på i familien. De direkte sitatene i denne artikkelen er fra denne notisboken.</ref>}}

			Med råstoff fra gardens linåker og saueflokk fant Anne Mathea også grunnlag for å spinne og veve stoffer til familiens bruk og for salg. Bertha Prestesæters skildring av dette gjengis i noen avsnitt fra hennes notisbok:
			{{sitat\|«Like til de eldre år kunne hun være i væven eller ved rokken kl 6 ialfald om sommeren. … <br />
			Hjemmeavlet lin blev, med stort strev og mye arbeide, spinnet og vævet og sytt til undertøi og sengetøi, lakner og brodert til duker. De gamle duker som enda fins nogle av som viser dette, hvor flinke og arbeidsomme våre forfedre var. … <br />
			Alle vi barnebarna fikk hver et sett av strie til hverdagsbruk og et av fint lin til stasbruk samt håndklær.»}}

			Generasjonene før Anne Mathea hadde bygslet garden gjennom sognepresten, etter som garden var kirkelig gods. Utover på 1800-tallet ryddet staten opp i sine eiendomsforhold og solgte mye kirkelig gods. Den som tidligere hadde bygslet fikk forkjøpsrett. I 1858 kom garden i Prestesæter-familiens formelle eie, ved «Skjøde fra Hans Mayest. Kongen». Skjøtet ble utstedt i navnet til Anne Matheas andre ektemann Haaken Pedersen.<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986 side 42</ref> Anne Mathea levde i mer enn 30 år etter Haaken Pedersens død, og hennes sønn [[O.C. Prestesæter\|''O.C.'']] overtok garden.

			=== Handleturer til Christiania ===
			Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg. Hennes barnebarn Bertha har skrevet om dette:
			{{sitat\|«I den tid måtte de kjøre landeveien til hovedstaden Christiania. Bedstemor hadde ferdes mange gange den vei. For å selge sine varer måtte de til byen. Det var på vintertid de gjorde den tur med smør, ost og verken<ref>Verkenstoff er en blanding av ull og et annet materiale; enten lin eller bomull. Anne Mathea brukte råvarer fra egen gard, og vevde nok sitt verkenstoff av lin og ull</ref> og forskjellig. Måtte ligge over på et hvilested i Hakedal eller Nittedal. I Christiania bodde de fritt på handelsstuerne som hørte kjøpmennene til hvor de leverte sine varer.»}}

			Noe av fortjenesten ville hun investere i sølvtøy før hun forlot hovedstaden, så besøk hos gullsmed [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|Tostrup]] var åpenbart en del av turen. Her kjøpte hun bl.a. konfirmasjonsgaver til barnebarna, og et av dem – den allerede siterte Bertha Prestesæter – fortalte:
			{{sitat\|«Til konfirmasjon ga hun os alle 1 sp.ske som var kjøpt hos Thostrup og 10 daler som var en formue den gang.»}}

			Det fortelles i muntlig tradisjon i familien at Anne Mathea fikk tilnavnet ''«Dronningen»'' blant kjøpmennene i hovedstaden, men det er ikke dokumentert nærmere.

			== Referanser ==

			<references />

			== Litteratur og kilder ==
			*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}<noinclude>
			*Prestesæter, Helge: ''Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975'', håndskrevet, lyskopiert
			*Prestesæter, Pål: «Garden Præstesæter og slekta der», ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986
			*[https://histreg.no/index.php/person/pd00000008443529 Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.]
			*[https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties%5B%5D=05&clerical_parishes%5B%5D=0528Q&clerical_parishes%5B%5D=0529P&start_year=1810&end_year=1899&text= Digitalarkivet, kirkebøker]

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1813]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1894]]