Antibilisme - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 6. aug. 2018 kl. 20:15

2018-08-06T20:15:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 20:15
Linje 101:		Linje 101:
	* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}		* {{Carlsen/Ystgaard 1970}}
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
	* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.		* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.

Andreas Mar-Nor på 16. jul. 2018 kl. 14:45

2018-07-16T14:45:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2018 kl. 14:45
Linje 99:		Linje 99:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 ~~Bilen~~ ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}		* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}

Andreas Mar-Nor på 16. jul. 2018 kl. 14:44

2018-07-16T14:44:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2018 kl. 14:44
Linje 81:		Linje 81:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist\|refs=		<small>{{Reflist\|4\|refs=
	<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11">Carlsen & Ystgaard 1970:11.</ref>		<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11">Carlsen & Ystgaard 1970:11.</ref>
	<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12">Carlsen & Ystgaard 1970:12.</ref>		<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12">Carlsen & Ystgaard 1970:12.</ref>

Andreas Mar-Nor på 16. jul. 2018 kl. 14:42

2018-07-16T14:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2018 kl. 14:42
Linje 107:		Linje 107:
	* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}		* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}

			{{Bilisme}}

			{{DEFAULTSORT:Antibilisme}}
	[[Kategori:Bilisme]]		[[Kategori:Bilisme]]
	[[Kategori:Miljøvern]]		[[Kategori:Miljøvern]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 9. jul. 2018 kl. 07:54

2018-07-09T07:54:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:54
Linje 107:		Linje 107:
	* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}		* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}

	[[Kategori:~~Biler~~]]		[[Kategori:Bilisme]]
	[[Kategori:Miljøvern]]		[[Kategori:Miljøvern]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 4. mai 2018 kl. 11:50

2018-05-04T11:50:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 11:50
Linje 101:		Linje 101:
	* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* ~~[[Jan~~ Carlsen~~\|Carlsen, Jan]]~~ & ~~[[Hansmagnus~~ Ystgaard~~]] [[~~1970~~]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080101029~~}}		* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
	* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.		* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 21:29

2018-05-01T21:29:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 21:29
Linje 2:		Linje 2:

	== Framveksten av antibilisme ==		== Framveksten av antibilisme ==
			{{Thumb\|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg\|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.\|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.\|1964}}

	{{thumb\|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg\|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.\|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.\|1964}}
	I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref name="Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo.		I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref name="Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo.

Linje 100:		Linje 100:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
			* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* [[Jan Carlsen\|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}}		* [[Jan Carlsen\|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}}
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}

Andreas Mar-Nor på 1. mai 2018 kl. 15:53

2018-05-01T15:53:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 15:53
Linje 102:		Linje 102:
	* [[Jan Carlsen\|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}}		* [[Jan Carlsen\|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}}
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
	* Lange, Even: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.		* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.
			* [[Haugar Nicolaysen\|Nicolaysen, Haugar]] & [[Magnar]] [[Kirknes]] [[1994]]. «Antibilist kjøpte bil». ''[[Verdens Gang]]'', [[23. oktober]].
	* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}		* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}

	[[Kategori:Biler]]		[[Kategori:Biler]]
	[[Kategori:Miljøvern]]		[[Kategori:Miljøvern]]

Andreas Mar-Nor på 12. apr. 2018 kl. 11:58

2018-04-12T11:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 11:58
Linje 14:		Linje 14:
	Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. Denne stemmer overens med politikken i blant annet [[Albania]], der privatbilisme lenge var forbudt, og i [[Folkerepublikken Kina]] der man nok ikke så noen mulighet til å utstyre den enorme befolkningen med biler. Disse forskjellene i analyser, fra ulike manifestasjoner av marxismen, handler trolig mer om praktiske forhold enn ideologiske prinsipper; i det ene tilfellet var det opportunt å satse på velstandsøkning gjennom folkebiler; i det andre var dette uheldig, og analysen ble tilpasset deretter. At nettopp den analysen man hadde i Kina og Albania vant terreng i Norge i 1970-årene henger sammen med framveksten av [[ml-bevegelsen]] som hentet inspirasjon nettopp fra disse landenes form for marxisme.		Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. Denne stemmer overens med politikken i blant annet [[Albania]], der privatbilisme lenge var forbudt, og i [[Folkerepublikken Kina]] der man nok ikke så noen mulighet til å utstyre den enorme befolkningen med biler. Disse forskjellene i analyser, fra ulike manifestasjoner av marxismen, handler trolig mer om praktiske forhold enn ideologiske prinsipper; i det ene tilfellet var det opportunt å satse på velstandsøkning gjennom folkebiler; i det andre var dette uheldig, og analysen ble tilpasset deretter. At nettopp den analysen man hadde i Kina og Albania vant terreng i Norge i 1970-årene henger sammen med framveksten av [[ml-bevegelsen]] som hentet inspirasjon nettopp fra disse landenes form for marxisme.

	For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening, var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 141"/> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 126"/>		For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 141"/> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 126"/>

	Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/><ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/>		Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/><ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/>

Andreas Mar-Nor på 12. apr. 2018 kl. 10:55

2018-04-12T10:55:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 10:55
Linje 4:		Linje 4:

	{{thumb\|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg\|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.\|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.\|1964}}		{{thumb\|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg\|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.\|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.\|1964}}
	I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av ~~tilstande~~ i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det ~~i noen år~~ vært ~~frislipp~~ av biler fra ~~tre~~ land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]] og [[Sverige]]. Særlig biler fra Sovjetunionen (Moskvitch og Lada) og Tsjekkoslovakia (~~Skoda~~) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo.		I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref name="Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo.

	Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. Som vi skal se var mye av analysen tuftet på et marxistisk grunnlag. Også på borgerlig side i politikken var det tidlig motstand mot privatbilisme i [[Venstre]], og da særlig basert på miljøhensyn og trafikksikkerhet.		Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. Som vi skal se var mye av analysen tuftet på et marxistisk grunnlag. Også på borgerlig side i politikken var det tidlig motstand mot privatbilisme i [[Venstre]], og da særlig basert på miljøhensyn og trafikksikkerhet.

	===Carlsen og ~~Ytsgaard~~===		===Carlsen og Ystgaard===

	I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 17"/>		I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 17"/>
Linje 40:		Linje 40:
	\| Aviser og magasiner:<br />- ''Bil''<br />- ''Aftenposten''<br />- ''Farmand''<br />- ''Vi Menn''<br />- ''Nå''<br />- ''Østlandets Blad'' \|\| Bilismekritisk litteratur:<br />- Carlsen & Ystgaard 1970 (''Trafikk-krigen'')<br />- Kenneth Schneider 1972 (''Bilen mot mennesket'')<br />- Wyller & Wyller 1978<br />- informasjonsmateriell fra Samarbeidsgruppa for natur- og miljøvern<br />- m.fl.		\| Aviser og magasiner:<br />- ''Bil''<br />- ''Aftenposten''<br />- ''Farmand''<br />- ''Vi Menn''<br />- ''Nå''<br />- ''Østlandets Blad'' \|\| Bilismekritisk litteratur:<br />- Carlsen & Ystgaard 1970 (''Trafikk-krigen'')<br />- Kenneth Schneider 1972 (''Bilen mot mennesket'')<br />- Wyller & Wyller 1978<br />- informasjonsmateriell fra Samarbeidsgruppa for natur- og miljøvern<br />- m.fl.
	\|-		\|-
	\| Opplysningsrådet for Veitrafikken \|\|		\| Opplysningsrådet for Veitrafikken \|\|rowspan="10"\|
	\|-		\|-
	\| Vegdirektoratet \|\|		\| Vegdirektoratet
	\|-		\|-
	\| [[~~Bilbransje~~]]n \|\|		\| [[bilbransje]]n
	\|-		\|-
	\| yrkespolitikere o.a. \|\|		\| yrkespolitikere o.a.
	\|-		\|-
	\| Samferdselsplanutvalget \|\|		\| Samferdselsplanutvalget
	\|-		\|-
	\| skolepatruljer \|\|		\| skolepatruljer
	\|-		\|-
	\| individuelle aktører \|\|		\| individuelle aktører
	\|-		\|-
	\| handelsstanden \|\|		\| handelsstanden
	\|-		\|-
	\| ubevisste medløpere \|\|		\| ubevisste medløpere
	\|-		\|-
	\| helt lumske medløpere \|\|		\| helt lumske medløpere
	\|}		\|}

Linje 95:		Linje 95:
	<ref name="Schneider 1972 p 12">Schneider 1972:12.</ref>		<ref name="Schneider 1972 p 12">Schneider 1972:12.</ref>
	<ref name="Schneider 1972 p 130">Schneider 1972:130.</ref>		<ref name="Schneider 1972 p 130">Schneider 1972:130.</ref>
			<ref name="Volla 2005">[[Tor Ivar Volla\|Volla, Tor Ivar]] [[2005]]. «Moskvitch». ''[[BilNorge.no]]'', [[15. november]]. http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=27777</ref>
	}}</small>		}}</small>