Anton Alfstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 30. mai 2023 kl. 20:59

2023-05-30T20:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:59
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

	Han var sønn av gardbruker Ole Olsen Alfstad og Pernille Hansdatter. Da sønnen Anton ble født, bodde familien i Frydenlund under [[Sukkestad]].		Han var sønn av gardbruker Ole Olsen Alfstad og Pernille Hansdatter. Da sønnen Anton ble født, bodde familien i Frydenlund under [[Sukkestad]].

Linje 11:		Linje 10:

	== Gardbruker ==		== Gardbruker ==

	Alfstad kjøpte i 1872 Oppigarden (Øvre) Alstad av Marthinus Eriksen. Alstad var en av de større eiendommene i Østre Toten, med en skyldmark på over 33, og sysselsatte i 1900 både ei kokke, ei innejente, en stallkar og en tjenestegutt, i tillegg til en større arbeidsstokk som trådte til under onnene.		Alfstad kjøpte i 1872 Oppigarden (Øvre) Alstad av Marthinus Eriksen. Alstad var en av de større eiendommene i Østre Toten, med en skyldmark på over 33, og sysselsatte i 1900 både ei kokke, ei innejente, en stallkar og en tjenestegutt, i tillegg til en større arbeidsstokk som trådte til under onnene.

Linje 17:		Linje 15:

	== Oppstykkinga av Askjum ==		== Oppstykkinga av Askjum ==

	Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra [[Norges Landbrukshøgskole\|Ås]], som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som moderniserte drifta på Askjum og tok store avlinger.		Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra [[Norges Landbrukshøgskole\|Ås]], som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som moderniserte drifta på Askjum og tok store avlinger.

Linje 31:		Linje 28:

	== Travsportsmann ==		== Travsportsmann ==

	Alfstad var en større hesteoppdretter og hadde flere gode avlsdyr. Han var allikevel mest kjent som travsportsmann, med hester som deltok i flere store løp. Den mest kjente gampen fra Alstad var «Alf», som ble født i 1881. Denne brune og velskapte jegerhesten vant blant annet et stort løp i [[København]] i 1888, der Anton Alfstad fikk en premie på 300 kroner. Året etter ble hesten solgt, men den fortsatte å vinne løp under sin nye eier, svenske Olof Nilsen. I 1892 satte «Alf» rekord under et løp ved Frognerkilen i [[Kristiania]]; tida 1,42 ble ikke slått før i 1924.		Alfstad var en større hesteoppdretter og hadde flere gode avlsdyr. Han var allikevel mest kjent som travsportsmann, med hester som deltok i flere store løp. Den mest kjente gampen fra Alstad var «Alf», som ble født i 1881. Denne brune og velskapte jegerhesten vant blant annet et stort løp i [[København]] i 1888, der Anton Alfstad fikk en premie på 300 kroner. Året etter ble hesten solgt, men den fortsatte å vinne løp under sin nye eier, svenske Olof Nilsen. I 1892 satte «Alf» rekord under et løp ved Frognerkilen i [[Kristiania]]; tida 1,42 ble ikke slått før i 1924.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*''[[Aftenposten]]'', 31. juli 1888: «Selskapet til Travsportens Fremme i Kjøbenhavn».		*''[[Aftenposten]]'', 31. juli 1888: «Selskapet til Travsportens Fremme i Kjøbenhavn».
	*''Aftenposten'', 14. juli 1906: Dødsannonse.		*''Aftenposten'', 14. juli 1906: Dødsannonse.
Linje 51:		Linje 46:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01052098005032\|Anton Olsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052098005032\|Anton Olsen}}.

Linje 65:		Linje 59:
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2019-05-16T09:56:42Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2019 kl. 09:56
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]

Kallrustad: /* Oppstykkinga av Askjum */

2019-05-16T09:55:48Z

Oppstykkinga av Askjum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2019 kl. 09:55
Linje 18:		Linje 18:
	== Oppstykkinga av Askjum ==		== Oppstykkinga av Askjum ==

	Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra [[Norges Landbrukshøgskole\|Ås]], som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som ~~modernisert~~ drifta på Askjum og tok store avlinger.		Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra [[Norges Landbrukshøgskole\|Ås]], som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som moderniserte drifta på Askjum og tok store avlinger.

	Etter noen år begynte imidlertid Anton Alfstad å selge fra biter av garden. Naboen [[Ludvig Olsen-Breilid]] skriver at «i denne eiers tid begyndte ogsaa utstykningen for alvor», i det Alfstad solgte fra jord til nye småbruk, blant annet [[Østli (Nordlia)\|Østli]], [[Bakkeli (Nordlia)\|Bakkeli]], [[Nyland (Nordlia)\|Nyland]], [[Gropen og Sørli\|Gropen]] og [[Askeli (Østre Toten)\|Askeli]]. Alfstad solgte garden videre til [[Frants Gjestvang]] i 1900, men beholdt skauen på sørsida av [[Kjørkjevegen (Nordlia)\|Kjørkjevegen]]. Her bygde barnebarnet [[Hans Alfstad (gardbruker)\|Hans Alfstad]] opp bureisingbruket [[Ask (Østre Toten)\|Ask]] på 1930-tallet.		Etter noen år begynte imidlertid Anton Alfstad å selge fra biter av garden. Naboen [[Ludvig Olsen-Breilid]] skriver at «i denne eiers tid begyndte ogsaa utstykningen for alvor», i det Alfstad solgte fra jord til nye småbruk, blant annet [[Østli (Nordlia)\|Østli]], [[Bakkeli (Nordlia)\|Bakkeli]], [[Nyland (Nordlia)\|Nyland]], [[Gropen og Sørli\|Gropen]] og [[Askeli (Østre Toten)\|Askeli]]. Alfstad solgte garden videre til [[Frants Gjestvang]] i 1900, men beholdt skauen på sørsida av [[Kjørkjevegen (Nordlia)\|Kjørkjevegen]]. Her bygde barnebarnet [[Hans Alfstad (gardbruker)\|Hans Alfstad]] opp bureisingbruket [[Ask (Østre Toten)\|Ask]] på 1930-tallet.

MortenHV på 17. feb. 2018 kl. 09:02

2018-02-17T09:02:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2018 kl. 09:02
Linje 20:		Linje 20:
	Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra [[Norges Landbrukshøgskole\|Ås]], som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som modernisert drifta på Askjum og tok store avlinger.		Rundt 1890 kjøpte han også Askjum i Nordlia, ei mil lenger nord. Denne garden hadde lik høg skyldmark som Alstad, men besto mest av eng- og skauarealer, og ikke så mye dyrkajord som Alstad. Anton Alfstad forpakta bort Askjum til sønnen Ole, agronom fra [[Norges Landbrukshøgskole\|Ås]], som flytta dit sammen med familien sin. Ole Alfstad skal ha vært en dyktig bruker som modernisert drifta på Askjum og tok store avlinger.

	Etter noen år begynte imidlertid Anton Alfstad å selge fra biter av garden. Naboen [[Ludvig Olsen-Breilid]] skriver at «i denne eiers tid begyndte ogsaa utstykningen for alvor», i det Alfstad solgte fra jord til nye småbruk, blant annet [[Østli (Nordlia)\|Østli]], [[Bakkeli (Nordlia)\|Bakkeli]], [[Nyland (Nordlia)\|Nyland]], [[Gropen og Sørli\|Gropen]] og [[Askeli (Østre Toten)\|Askeli]]. Alfstad solgte garden videre til [[Frants Gjestvang]] i 1900, men beholdt skauen på sørsida av [[Kjørkjevegen (Nordlia)\|Kjørkjevegen]]. Her bygde barnebarnet [[Hans Alfstad]] opp bureisingbruket [[Ask (Østre Toten)\|Ask]] på 1930-tallet.		Etter noen år begynte imidlertid Anton Alfstad å selge fra biter av garden. Naboen [[Ludvig Olsen-Breilid]] skriver at «i denne eiers tid begyndte ogsaa utstykningen for alvor», i det Alfstad solgte fra jord til nye småbruk, blant annet [[Østli (Nordlia)\|Østli]], [[Bakkeli (Nordlia)\|Bakkeli]], [[Nyland (Nordlia)\|Nyland]], [[Gropen og Sørli\|Gropen]] og [[Askeli (Østre Toten)\|Askeli]]. Alfstad solgte garden videre til [[Frants Gjestvang]] i 1900, men beholdt skauen på sørsida av [[Kjørkjevegen (Nordlia)\|Kjørkjevegen]]. Her bygde barnebarnet [[Hans Alfstad (gardbruker)\|Hans Alfstad]] opp bureisingbruket [[Ask (Østre Toten)\|Ask]] på 1930-tallet.

	Ole Alfstad tok over farsgarden Alstad i 1902, etter at Askjum var solgt.		Ole Alfstad tok over farsgarden Alstad i 1902, etter at Askjum var solgt.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-02-10T12:13:44Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2017 kl. 12:13
Linje 42:		Linje 42:
	*{{folketelling\|pf01052098005032\|Anton Olsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052098005032\|Anton Olsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01037091002351\|Anton Olsen\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01037091002351\|Anton Olsen\|1900\|Østre Toten herred}}
	*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten ~~Bondelag~~ 1882-1982'', Lena 1982, s. 8 og 60.		*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten bondelag gjennom 100 år : 1882-1982'', Lena 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011248009}}, s. 8 og 60.
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 48.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 48.
	*{{Totens bygdebok III}}, s. 356-357 og 618-619.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 356-357 og 618-619.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla x2

2016-04-26T11:18:52Z

Kilder og litteratur: Bokhylla x2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2016 kl. 11:18
Linje 43:		Linje 43:
	*{{folketelling\|pf01037091002351\|Anton Olsen\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01037091002351\|Anton Olsen\|1900\|Østre Toten herred}}
	*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 8 og 60.		*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 8 og 60.
	*~~[[Gjørvad~~, ~~Olav]] (red~~.~~): ''~~Totens bygdebok ~~II (andre utgave)'', Oslo 1953~~, s. 48.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 48.
			*{{Totens bygdebok III}}, s. 356-357 og 618-619.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070202630037.jpg Kirkebok for Østre Toten 1840-47: Døpte 1843]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070202630037.jpg Kirkebok for Østre Toten 1840-47: Døpte 1843]
	*{{digitalarkivet\|pv00000000495293\|Anton Olsen Alfstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877}}		*{{digitalarkivet\|pv00000000495293\|Anton Olsen Alfstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877}}
	*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)#Anton Alfstad\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]		*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)#Anton Alfstad\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320037.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320037.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*''[[Totens bygdebok]] III'', 1968, s. 356-357 og 618-619.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2015-11-25T09:45:23Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2015 kl. 09:45
Linje 49:		Linje 49:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320037.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320037.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*''[[Totens bygdebok]] III'', 1968, s. 356-357 og 618-619.		*''[[Totens bygdebok]] III'', 1968, s. 356-357 og 618-619.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01052098005032\|Anton Olsen}}.

	{{DEFAULTSORT:Alfstad, Anton}}		{{DEFAULTSORT:Alfstad, Anton}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad på 22. okt. 2015 kl. 11:28

2015-10-22T11:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Anton Alfstad.jpg\|Anton Alfstad\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Anton Alfstad.jpg\|Anton Alfstad\|Ukjent}}
	'''[[Anton Alfstad]]''' (født 4. september 1843 i [[Østre Toten]], død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv [[Oppigarden Alstad]] og bygde ut tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] i [[Nordlia]].		'''[[Anton Alfstad]]''' (født 4. september 1843 i [[Østre Toten]], død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv [[Alstad (Østre Toten)\|Oppigarden Alstad]] og bygde ut tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] i [[Nordlia]].

	Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til [[Østre Toten Bondelag]]. Han var dessuten takstmann for [[Hypotekbanken]] og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf».</onlyinclude>		Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til [[Østre Toten Bondelag]]. Han var dessuten takstmann for [[Hypotekbanken]] og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf».</onlyinclude>

Kallrustad: bilde av gravminnet

2015-09-14T07:35:02Z

bilde av gravminnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 07:35
Linje 25:		Linje 25:

	== Tillitsverv ==		== Tillitsverv ==
			{{thumb\|Grav Hoff Alfstad.jpg\|Gravminnet til Anton og Berthe Alfstad, [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	I 1882 kom en del større bønder og noen embetsmenn sammen om å grunnlegge Østre Toten Samtalelag. Initiativtakerne kom fra den sentrale delen av Østre Toten, området rundt Hoff kirke og den nedre delen av [[Lensbygda]]. Anton Alfstad ble valgt inn i det første styret, sammen med doktor [[Tønnes Thams]] og pastor [[Marcus Bie]]. Alfstad satt to år i styret til samtalelaget, som i 1889 bytta navn til Østre Toten Bondelag.		I 1882 kom en del større bønder og noen embetsmenn sammen om å grunnlegge Østre Toten Samtalelag. Initiativtakerne kom fra den sentrale delen av Østre Toten, området rundt Hoff kirke og den nedre delen av [[Lensbygda]]. Anton Alfstad ble valgt inn i det første styret, sammen med doktor [[Tønnes Thams]] og pastor [[Marcus Bie]]. Alfstad satt to år i styret til samtalelaget, som i 1889 bytta navn til Østre Toten Bondelag.

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2014-02-21T09:11:32Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 09:11
Linje 49:		Linje 49:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320037.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320037.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
	*''[[Totens bygdebok]] III'', 1968, s. 356-357 og 618-619.		*''[[Totens bygdebok]] III'', 1968, s. 356-357 og 618-619.
			{{DEFAULTSORT:Alfstad, Anton}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]