Anton Christian Bang - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. mar. 2023 kl. 07:28

2023-03-20T07:28:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 07:28
Linje 67:		Linje 67:
	*[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/anton-christian-bang//85/1533/ Allkunne.no: Anton Christian Bang]]		*[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/anton-christian-bang//85/1533/ Allkunne.no: Anton Christian Bang]]
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Christian_Bang Wikipedia: Anton Christan Bang]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Christian_Bang Wikipedia: Anton Christan Bang]
	*[https://www.geni.com/people/Anton-Christian-Bang/6000000013102734140 Geni.com: Anton Christian Iversen Bang]		*[https://www.geni.com/people/Anton-Christian-Bang/6000000013102734140 Geni.com: Anton Christian Iversen Bang].
			*{{Hbr1-1\|pd00000027322220\|Anton Christian Bang}}.

	{{DEFAULTSORT:BANG; ANTON CHR.}}		{{DEFAULTSORT:BANG; ANTON CHR.}}

Vidariv på 30. nov. 2022 kl. 09:31

2022-11-30T09:31:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Anton Christian Bang]]''' (født [[8. september]] [[1840]] i [[Dønna]] i [[Nordland]], død [[29. desember]] [[1913]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var professor i kirkehistorie ved [[Universitetet i Oslo\|Kristiania Universitet]] fra 1885 til 1893, kirke- og undervisningsminister i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] regjering 1893-1895 og biskop i [[Oslo bispedømme\|Kristiania]] fra 1896 til 1912. Han regnes som en viktig kirkehistoriker og som en av de mest markante skikkelser i [[Den norske kirke]] i tiårene rundt 1900. Han er særlig kjent for å ha oversatt juleevangeliet til landsmål og fordi han anerkjente den viktige rollen som [[Hans Nielsen Hauge]] hadde spilt i norsk kirkehstorie, men han huskes også for sine bøker om okkultisme og folketro.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Anton Christian Bang - NB bldsa OTO0950 A.jpg\|Kateket Bang, Tromsø\|[[Ole Tobias Olsen]]}}'''[[Anton Christian Bang]]''' (født [[8. september]] [[1840]] i [[Dønna]] i [[Nordland]], død [[29. desember]] [[1913]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var professor i kirkehistorie ved [[Universitetet i Oslo\|Kristiania Universitet]] fra 1885 til 1893, kirke- og undervisningsminister i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] regjering 1893-1895 og biskop i [[Oslo bispedømme\|Kristiania]] fra 1896 til 1912. Han regnes som en viktig kirkehistoriker og som en av de mest markante skikkelser i [[Den norske kirke]] i tiårene rundt 1900. Han er særlig kjent for å ha oversatt juleevangeliet til landsmål og fordi han anerkjente den viktige rollen som [[Hans Nielsen Hauge]] hadde spilt i norsk kirkehstorie, men han huskes også for sine bøker om okkultisme og folketro.</onlyinclude>

	===Utdanning og prestegjerning===		===Utdanning og prestegjerning===

Kallrustad: noe formatering/kategorier

2022-07-21T12:20:27Z

noe formatering/kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Anton Christian Bang]]''' ~~var~~ født ~~den~~ [[8. september]] [[1840]] i [[Dønna]] i [[Nordland]], ~~og han døde den~~ [[29. desember]] [[1913]] i [[Oslo\|Kristiania]]~~. Han~~ var professor i kirkehistorie ved [[Universitetet i Oslo\|Kristiania Universitet]] fra 1885 til 1893, kirke- og undervisningsminister i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] regjering 1893-1895 og biskop i [[Oslo bispedømme\|Kristiania]] fra 1896 til 1912. Han regnes som en viktig kirkehistoriker og som en av de mest markante skikkelser i [[Den norske kirke]] i tiårene rundt 1900. Han er særlig kjent for å ha oversatt juleevangeliet til landsmål og fordi han anerkjente den viktige rollen som [[Hans Nielsen Hauge]] hadde spilt i norsk kirkehstorie, men han huskes også for sine bøker om okkultisme og folketro.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Anton Christian Bang]]''' (født [[8. september]] [[1840]] i [[Dønna]] i [[Nordland]], død [[29. desember]] [[1913]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var professor i kirkehistorie ved [[Universitetet i Oslo\|Kristiania Universitet]] fra 1885 til 1893, kirke- og undervisningsminister i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] regjering 1893-1895 og biskop i [[Oslo bispedømme\|Kristiania]] fra 1896 til 1912. Han regnes som en viktig kirkehistoriker og som en av de mest markante skikkelser i [[Den norske kirke]] i tiårene rundt 1900. Han er særlig kjent for å ha oversatt juleevangeliet til landsmål og fordi han anerkjente den viktige rollen som [[Hans Nielsen Hauge]] hadde spilt i norsk kirkehstorie, men han huskes også for sine bøker om okkultisme og folketro.</onlyinclude>
	~~<br /~~>

	===Utdanning og prestegjerning===		===Utdanning og prestegjerning===
Linje 7:		Linje 6:

	Bang var preget av [[Gisle Johnson]]s og [[Carl Paul Caspari]]s ortodokse teologi, men han delte ikke deres kritikk av grundtvigianismen og hadde stor sans for den folkelige kultur. Han markerte seg tidlig som en talsmann for å ta i bruk landsmålet i [[Den norske kirke\|kirken]], og i 1868 var han den første som oversatte juleevangeliet til landsmål. Han hadde god kontakt med samtidens målmenn, blant andre [[Aasmund Olavsson Vinje]], som ikke ville dø på [[Rikshospitalet]], men rømte til Bangs prestegård på [[Gran]], hvor han døde i juli [[1870]]. Selv om landsmålet fra 1880-årene i stor grad ble en kampsak for [[Venstre]], støttet Bang som teolog og politiker [[Høyre]], og de nye teologiske strømningene som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, hadde han liten forståelse for. Imidlertid la han stor vekt på å gjøre kirkespråket mer folkelig.		Bang var preget av [[Gisle Johnson]]s og [[Carl Paul Caspari]]s ortodokse teologi, men han delte ikke deres kritikk av grundtvigianismen og hadde stor sans for den folkelige kultur. Han markerte seg tidlig som en talsmann for å ta i bruk landsmålet i [[Den norske kirke\|kirken]], og i 1868 var han den første som oversatte juleevangeliet til landsmål. Han hadde god kontakt med samtidens målmenn, blant andre [[Aasmund Olavsson Vinje]], som ikke ville dø på [[Rikshospitalet]], men rømte til Bangs prestegård på [[Gran]], hvor han døde i juli [[1870]]. Selv om landsmålet fra 1880-årene i stor grad ble en kampsak for [[Venstre]], støttet Bang som teolog og politiker [[Høyre]], og de nye teologiske strømningene som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, hadde han liten forståelse for. Imidlertid la han stor vekt på å gjøre kirkespråket mer folkelig.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Kirkehistoriker===		===Kirkehistoriker===
Linje 18:		Linje 15:

	Som forsker var Bang svært produktiv, og hans forfatterskap spenner over et stort felt. Hans bakgrunn som lærer og kateket førte til en særlig interesse for katekismetradisjonen, og han utgav selv en ny forklaring til [[Luthers Lille katekisme]]. Kvaliteten på hans ulike arbeider var varierende, og den viktigste vitenskapelig innsats gjorde han som samler av religiøse folkeminner.		Som forsker var Bang svært produktiv, og hans forfatterskap spenner over et stort felt. Hans bakgrunn som lærer og kateket førte til en særlig interesse for katekismetradisjonen, og han utgav selv en ny forklaring til [[Luthers Lille katekisme]]. Kvaliteten på hans ulike arbeider var varierende, og den viktigste vitenskapelig innsats gjorde han som samler av religiøse folkeminner.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Statsråd===		===Statsråd===
	I 1893 ble Bang utnevnt til kirkestatsråd i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] annen regjering. Hans motiv for å gå inn i politikken var først og fremst hensynet til unionen med Sverige, noe som også hang sammen med hans vennskap med kong [[Oscar 2]]. Da regjeringen gikk av [[1895]], hadde stortingsflertallet inndratt midlene til hans professorat i kirkehistorie, og Bang var derfor en kort tid var han derfor residerende kapellan ved [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken i Kristiania]].		I 1893 ble Bang utnevnt til kirkestatsråd i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] annen regjering. Hans motiv for å gå inn i politikken var først og fremst hensynet til unionen med Sverige, noe som også hang sammen med hans vennskap med kong [[Oscar 2]]. Da regjeringen gikk av [[1895]], hadde stortingsflertallet inndratt midlene til hans professorat i kirkehistorie, og Bang var derfor en kort tid var han derfor residerende kapellan ved [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken i Kristiania]].
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Biskop===		===Biskop===
Linje 30:		Linje 23:

	Christian Anton Bang regnes som en egenartet skikkelse i norsk teologi og kirkeliv i annen halvdel av 1800-tallet og representerte en merkelig blanding av folkelighet, konservatisme og kulturinteresse som ble holdt sammen av sterk selvbevissthet.		Christian Anton Bang regnes som en egenartet skikkelse i norsk teologi og kirkeliv i annen halvdel av 1800-tallet og representerte en merkelig blanding av folkelighet, konservatisme og kulturinteresse som ble holdt sammen av sterk selvbevissthet.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Familie===		===Familie===
Linje 37:		Linje 28:
	*Ivar Christian Bang, født 1869 i Gran		*Ivar Christian Bang, født 1869 i Gran
	*Guri Dorothea Martine (Gulla) Grundt, født 1871 i Gran		*Guri Dorothea Martine (Gulla) Grundt, født 1871 i Gran
	*Marianne (Maia) Johanne Bang, født 1873 i ~~Tomssø~~		*Marianne (Maia) Johanne Bang, født 1873 i Tromsø
	*Ole Bang		*Ole Bang
	*Laura Bang		*Laura Bang
	*Signe Dietrichson, født 1879 i Kristiania		*Signe Dietrichson, født 1879 i Kristiania
	*Liv Bang, født 1881 i Vestre Aker		*Liv Bang, født 1881 i Vestre Aker
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Verker==		==Verker==
Linje 63:		Linje 52:
	*Erindringer, 1909		*Erindringer, 1909
	*Fortegnelse over ældre norske Urmagere, især Bondeurmagere, 1910		*Fortegnelse over ældre norske Urmagere, især Bondeurmagere, 1910

	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Litteratur om Anton Christian Bang==		==Litteratur om Anton Christian Bang==
Linje 76:		Linje 62:
	*D. Thorkildsen: Kirkestrid og unionsoppløsning, 1989		*D. Thorkildsen: Kirkestrid og unionsoppløsning, 1989
	*D. Thorkildsen: Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre,1996		*D. Thorkildsen: Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre,1996
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 84:		Linje 68:
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Christian_Bang Wikipedia: Anton Christan Bang]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Christian_Bang Wikipedia: Anton Christan Bang]
	*[https://www.geni.com/people/Anton-Christian-Bang/6000000013102734140 Geni.com: Anton Christian Iversen Bang]		*[https://www.geni.com/people/Anton-Christian-Bang/6000000013102734140 Geni.com: Anton Christian Iversen Bang]
	~~<br />~~
	~~<br />~~		{{DEFAULTSORT:BANG; ANTON CHR.}}

	[[Kategori: Biskoper]]		[[Kategori: Biskoper]]
	[[Kategori: Professorer]]		[[Kategori: Professorer]]
	[[Kategori: Statsråder]]		[[Kategori: Statsråder]]
			[[Kategori: Personer]]
			[[Kategori: Fødsler i 1840]]
			[[Kategori: Dødsfall i 1913]]
			[[Kategori: Dønna kommune]]
			[[Kategori: Oslo kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg på 24. jun. 2019 kl. 11:06

2019-06-24T11:06:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 11:06
Linje 27:		Linje 27:

	===Biskop===		===Biskop===
	I 1896 ble Bang utnevnt som [[biskop]] i [[Oslo bispedømme\|Kristiania]], og han hadde dette embetet fram til [[1912]]. Da kong [[Haakon 7]] ble kronet i Nidarosdomen, var det Bang som prekte, mens det var biskop [[Vilhelm Andreas Wexelsen ]] og statsminister [[Christian Michelsen]] som satte kronen på kongens hode. Det ble av noen tolket som en forbigåelse av Kristianias biskop, på grunn av hans vennskap med [[Oscar II]] og sterke støtte til unionen med Sverige.		I 1896 ble Bang utnevnt som [[biskop]] i [[Oslo bispedømme\|Kristiania]], og han hadde dette embetet fram til [[1912]]. Da kong [[Haakon 7]] ble kronet i Nidarosdomen, var det Bang som prekte, mens det var biskop [[Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909)\|Vilhelm Andreas Wexelsen ]] og statsminister [[Christian Michelsen]] som satte kronen på kongens hode. Det ble av noen tolket som en forbigåelse av Kristianias biskop, på grunn av hans vennskap med [[Oscar II]] og sterke støtte til unionen med Sverige.

	Christian Anton Bang regnes som en egenartet skikkelse i norsk teologi og kirkeliv i annen halvdel av 1800-tallet og representerte en merkelig blanding av folkelighet, konservatisme og kulturinteresse som ble holdt sammen av sterk selvbevissthet.		Christian Anton Bang regnes som en egenartet skikkelse i norsk teologi og kirkeliv i annen halvdel av 1800-tallet og representerte en merkelig blanding av folkelighet, konservatisme og kulturinteresse som ble holdt sammen av sterk selvbevissthet.

Bent: /* Litteratur om Anton Christian Bang */

2019-03-04T00:33:10Z

Litteratur om Anton Christian Bang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 00:33
Linje 63:		Linje 63:
	*Erindringer, 1909		*Erindringer, 1909
	*Fortegnelse over ældre norske Urmagere, især Bondeurmagere, 1910		*Fortegnelse over ældre norske Urmagere, især Bondeurmagere, 1910

			<br />
			<br />

	==Litteratur om Anton Christian Bang==		==Litteratur om Anton Christian Bang==

Bent: /* Statsråd */

2019-03-04T00:32:19Z

Statsråd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 00:32
Linje 22:		Linje 22:

	===Statsråd===		===Statsråd===
	I 1893 ble Bang utnevnt til kirkestatsråd i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] annen regjering. Hans motiv for å gå inn i politikken var først og fremst hensynet til unionen med Sverige, noe som også hang sammen med hans vennskap med kong [[Oscar 2]]. Da regjeringen gikk av [[1895]], hadde stortingsflertallet inndratt midlene til hans professorat i kirkehistorie, og Bang var derfor en kort tid var han derfor residerende kapellan ved [[Trefoldighetskirken i Kristiania]].		I 1893 ble Bang utnevnt til kirkestatsråd i [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stangs]] annen regjering. Hans motiv for å gå inn i politikken var først og fremst hensynet til unionen med Sverige, noe som også hang sammen med hans vennskap med kong [[Oscar 2]]. Da regjeringen gikk av [[1895]], hadde stortingsflertallet inndratt midlene til hans professorat i kirkehistorie, og Bang var derfor en kort tid var han derfor residerende kapellan ved [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken i Kristiania]].
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: Ny side: '''Anton Christian Bang''' var født den 8. september 1840 i Dønna i Nordland, og han døde den 29. desember 1913 i Kristiania. Han var...

2019-03-04T00:29:59Z

Ny side: <onlyinclude>'''Anton Christian Bang''' var født den 8. september 1840 i Dønna i Nordland, og han døde den 29. desember 1913 i Kristiania. Han var...

Ny side

<onlyinclude>'''[[Anton Christian Bang]]''' var født den [[8. september]] [[1840]] i [[Dønna]] i [[Nordland]], og han døde den [[29. desember]] [[1913]] i [[Oslo|Kristiania]]. Han var professor i kirkehistorie ved [[Universitetet i Oslo|Kristiania Universitet]] fra 1885 til 1893, kirke- og undervisningsminister i [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stangs]] regjering 1893-1895 og biskop i [[Oslo bispedømme|Kristiania]] fra 1896 til 1912. Han regnes som en viktig kirkehistoriker og som en av de mest markante skikkelser i [[Den norske kirke]] i tiårene rundt 1900. Han er særlig kjent for å ha oversatt juleevangeliet til landsmål og fordi han anerkjente den viktige rollen som [[Hans Nielsen Hauge]] hadde spilt i norsk kirkehstorie, men han huskes også for sine bøker om okkultisme og folketro.</onlyinclude>
 

===Utdanning og prestegjerning===
Anton Christian Bergs foreldre var fisker og gårdbruker Ivar Christian Andersen Bang (død 1847) og Mariane Hansdatter Klæboe. Faren døde da han var 7 år gammel, og han vokste opp i enkle kår, men arbeidet seg oppover. Etter folkeskolen tok han utdannelse ved [[Tromsø lærerhøgskole|lærerseminaret i Tromsø]] (1858–60), og studerte deretter [[teologi]] ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]] (1862–67). Deretter fikk han prestetjeneste i [[Gran prestegjeld|Gran]], i [[Tromsø]] og ved [[Gaustad asyl]] i [[Kristiania]].
 

Bang var preget av [[Gisle Johnson]]s og [[Carl Paul Caspari]]s ortodokse teologi, men han delte ikke deres kritikk av grundtvigianismen og hadde stor sans for den folkelige kultur. Han markerte seg tidlig som en talsmann for å ta i bruk landsmålet i [[Den norske kirke|kirken]], og i 1868 var han den første som oversatte juleevangeliet til landsmål. Han hadde god kontakt med samtidens målmenn, blant andre [[Aasmund Olavsson Vinje]], som ikke ville dø på [[Rikshospitalet]], men rømte til Bangs prestegård på [[Gran]], hvor han døde i juli [[1870]]. Selv om landsmålet fra 1880-årene i stor grad ble en kampsak for [[Venstre]], støttet Bang som teolog og politiker [[Høyre]], og de nye teologiske strømningene som gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet, hadde han liten forståelse for. Imidlertid la han stor vekt på å gjøre kirkespråket mer folkelig.
 
 

===Kirkehistoriker===
Som nyutdannet prest fortsatte Bang med kirkehistoriske studier. De resulterte i første omgang i [[Hans Nielsen Hauge]] og hans Samtid (1874), som er hans betydeligste bidrag til den kirkehistoriske forskning. Han nedla et stort arbeid i innsamlingen av materiale om Hauge, men fremstillingen regnes som tendensiøs. Bang tegner Hauges samtid i dystre farger, mens han ukritisk gjør Hauge til en helt og fjerner radikaliteten i hans virksomhet. Boken har imidlertid bidratt til å gi Hauge en fremskutt plass i norsk historie på 1800-tallet.

I 1876 utkom doktoravhandlingen «Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed». Den er en apologi for Kristi oppstandelse som historisk, empirisk realitet. Bang begynner i kirkehistorien før han beveger seg tilbake til det nytestamentlige tekstmateriale, hvor målet er å harmonisere de ulike tekstvitner og bekrefte deres pålitelighet. Selv om han med denne avhandlingen ble den første som oppnådde den teologiske doktorgrad ved universitetet i Kristiania, er den preget av en førmoderne og uproblematisk historieforståelse.

Før disputasen hadde Bang mottatt et statsstipend til en vitenskapelig reise. Resultatet ble en rekke vitenskapelige arbeider, og i [[1885]] ble han utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie, etter at hans gamle venn, kirkestatsråd [[Elias Blix]], hadde talt varmt for saken.

Som forsker var Bang svært produktiv, og hans forfatterskap spenner over et stort felt. Hans bakgrunn som lærer og kateket førte til en særlig interesse for katekismetradisjonen, og han utgav selv en ny forklaring til [[Luthers Lille katekisme]]. Kvaliteten på hans ulike arbeider var varierende, og den viktigste vitenskapelig innsats gjorde han som samler av religiøse folkeminner.
 
 

===Statsråd===
I 1893 ble Bang utnevnt til kirkestatsråd i [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stangs]] annen regjering. Hans motiv for å gå inn i politikken var først og fremst hensynet til unionen med Sverige, noe som også hang sammen med hans vennskap med kong [[Oscar 2]]. Da regjeringen gikk av [[1895]], hadde stortingsflertallet inndratt midlene til hans professorat i kirkehistorie, og Bang var derfor en kort tid var han derfor residerende kapellan ved [[Trefoldighetskirken i Kristiania]].
 
 

===Biskop===
I 1896 ble Bang utnevnt som [[biskop]] i [[Oslo bispedømme|Kristiania]], og han hadde dette embetet fram til [[1912]]. Da kong [[Haakon 7]] ble kronet i Nidarosdomen, var det Bang som prekte, mens det var biskop [[Vilhelm Andreas Wexelsen ]] og statsminister [[Christian Michelsen]] som satte kronen på kongens hode. Det ble av noen tolket som en forbigåelse av Kristianias biskop, på grunn av hans vennskap med [[Oscar II]] og sterke støtte til unionen med Sverige.

Christian Anton Bang regnes som en egenartet skikkelse i norsk teologi og kirkeliv i annen halvdel av 1800-tallet og representerte en merkelig blanding av folkelighet, konservatisme og kulturinteresse som ble holdt sammen av sterk selvbevissthet.
 
 

===Familie===
Anton Chr. Bang ble gift [[18. september]] [[1868]] med Laura Helene Marie Kaasen (1838–1909), datter av lensmann Ole Kaasen og Anne Dorothea Bay. De hadde barna:
*Ivar Christian Bang, født 1869 i Gran
*Guri Dorothea Martine (Gulla) Grundt, født 1871 i Gran
*Marianne (Maia) Johanne Bang, født 1873 i Tomssø
*Ole Bang
*Laura Bang
*Signe Dietrichson, født 1879 i Kristiania
*Liv Bang, født 1881 i Vestre Aker
 
 

==Verker==
*Hans Nielsen Hauge og hans Samtid. En Monografie, 1874
*Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed, 1876
*Völuspaa og de Sibyllinske Orakler, 1879, særtrykk av VSK Forh., 1879
*Kirken og Romerstaten indtil Constantin den Store, 1879
*Julian den Frafaldne, 1881
*Udsigt over Den norske Kirkes Historie efter Reformationen, 1883
*Norges hellige Kilder efter Reformationen, 1886, særtrykk av VSK Forh., 1885
*Udsigt over Den norske Kirkes Historie under Katholicismen, 1887
*M. Luthers lille Katekismus i ældre og yngre danske og islandske Oversættelser samt Forslag til en ny Oversættelse for den norske Kirke, 1889
*Kirkehistorie for Folkeskolen, 1891 (nynorsk utg. Kyrkjesoga for folkeskulen, 1893)
*Oslo Domkapitels Altre og Præbender efter Reformationen, 1893, særtrykk av VSK Forh., 1893
*Til Minde om Hans Nilsen Hauge (1796–1896). Et Jubilæumsskrift, 1896
*Om Dale-Gudbrand, VSK Skr. II 1897 nr. 2, 1897
*Den norske Kirkes Geistlighed i Reformations-aarhundredet (1536–1600). Biografiske, kulturhistoriske og kirkehistoriske Oplysninger, 1897
*Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter, VSK Skr. II 1901 nr. 1, 1901–02
*Erindringer, 1909
*Fortegnelse over ældre norske Urmagere, især Bondeurmagere, 1910

==Litteratur om Anton Christian Bang==
*J. Brochmann: Biskop dr. theol. A.Chr. Bang. Et Livsbillede med Lysstreif over vor Kirkes Udvikling i Fortid og Nutid, 1898
*A. Brandrud: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
*G. Grundt: Biskop Bang. Min far, 1958
*E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre bd. 1–2, 1979
*I. Ellingsen: “Tale ved Aasmund O. Vinjes begravelse”, i Fast grunn nr. 6/1986, s. 367–372
*A. M. Smørvik: Biskop Bang som visitator, spesialavhandling i kirkehistorie ved Det teologiske menighetsfakultet, 1987
*D. Thorkildsen: Kirkestrid og unionsoppløsning, 1989
*D. Thorkildsen: Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre,1996
 
 

==Kilder==
*[https://nbl.snl.no/Anton_Christian_Bang Norsk Biografisk Leksikon: Anton Christian Bang]
*[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/anton-christian-bang//85/1533/ Allkunne.no: Anton Christian Bang]]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Christian_Bang Wikipedia: Anton Christan Bang]
*[https://www.geni.com/people/Anton-Christian-Bang/6000000013102734140 Geni.com: Anton Christian Iversen Bang]
 
 

[[Kategori: Biskoper]]
[[Kategori: Professorer]]
[[Kategori: Statsråder]]