Antonie Tiberg - Sideversjonshistorikk

Niillas4: Lagt til kategporien 'Lektorer'.

2020-01-29T08:55:16Z

Lagt til kategporien 'Lektorer'.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 39:		Linje 39:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}
			[[Kategori:Lektorer]]

Niillas4 på 28. jan. 2020 kl. 18:15

2020-01-28T18:15:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 18:15
Linje 4:		Linje 4:
	Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)\|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)\|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.		Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)\|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)\|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.

	Ho voks opp i Hammerfest, og reiste til [[Oslo\|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[guvernanteeksamen]] ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho ~~trossa~~ det og blei i 1906 ~~ein~~ av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].		Ho voks opp i Hammerfest og reiste til [[Oslo\|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[guvernanteeksamen]] ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho trassa det og blei i 1906 ei av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].

	Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.		Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.

	Etter nokre få å på Hamar blei ho lektor på skulen. Ho underviste i norsk, tysk og historie. Tiberg skreiv også lærebøker i tysk for [[middelskule]] og [[gymnas]], og hadde fleire studiereiser til Tyskland.		Etter nokre få å på Hamar blei ho lektor på skulen. Ho underviste i norsk, tysk og historie. Tiberg skreiv også lærebøker i tysk for [[middelskule\|mellomskule]] og [[gymnas]], og hadde fleire studiereiser til Tyskland.

	Ho var frå 1912 til 1915 også medlem av skolestyret på Hamar. Tiberg blei aktiv i [[Hamar mållag]], og i 1918 blei ho leiar i laget. Frå 1917 til 1923 var ho leiar i [[Bjørnsonforbundet på Hamar]], som ho sjølv hadde teke initiativ til å skipa.		Ho var frå 1912 til 1915 også medlem av skolestyret på Hamar. Tiberg blei aktiv i [[Hamar mållag]], og i 1918 blei ho leiar i laget. Frå 1917 til 1923 var ho leiar i [[Bjørnsonforbundet på Hamar]], som ho sjølv hadde teke initiativ til å skipa.

	I 1923 blei ho lektor ved [[Vahl skole]] i Kristiania, og i 1928 ved [[Hegdehaugen skole]]. I 1928 starta ho saman med ~~kolleger~~ opp [[Kvinnelig lektorklubb, Oslo]]. Dette var ein oppfølgjar til Kvinnelige lærerkandidaters forening. Ho var leiar i klubben dei to første åra. Tiberg var også medlem av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] og hovudredaktør for forbundet si jubileumsbok ''Kvinnelige studenter 1882–1932''.		I 1923 blei ho lektor ved [[Vahl skole]] i Kristiania, og i 1928 ved [[Hegdehaugen skole]]. I 1928 starta ho saman med kollegaer opp [[Kvinnelig lektorklubb, Oslo]]. Dette var ein oppfølgjar til Kvinnelige lærerkandidaters forening. Ho var leiar i klubben dei to første åra. Tiberg var også medlem av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] og hovudredaktør for forbundet si jubileumsbok ''Kvinnelige studenter 1882–1932''.

	I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.		I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.

PaulVIF på 4. jan. 2020 kl. 10:13

2020-01-04T10:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 10:13
Linje 4:		Linje 4:
	Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)\|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)\|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.		Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)\|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)\|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.

	Ho voks opp i Hammerfest, og reiste til [[Oslo\|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[~~guvernante~~]]~~eksamen~~ ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho trossa det og blei i 1906 ein av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].		Ho voks opp i Hammerfest, og reiste til [[Oslo\|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[guvernanteeksamen]] ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho trossa det og blei i 1906 ein av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].

	Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.		Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.

Cnyborg på 19. apr. 2016 kl. 13:33

2016-04-19T13:33:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 13:33
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 1952]]		[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{nn}}

Cnyborg på 19. apr. 2016 kl. 13:29

2016-04-19T13:29:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 13:29
Linje 25:		Linje 25:
	* Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Antonie_Tiberg Antonie Tiberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Antonie_Tiberg Antonie Tiberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/antonie%20tiberg/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Antonie Tiberg] på begravdeioslo.no.		* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/antonie%20tiberg/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Antonie Tiberg] på begravdeioslo.no.
			* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.

	{{DEFAULTSORT:Tiberg, Antonie}}		{{DEFAULTSORT:Tiberg, Antonie}}

Cnyborg på 19. apr. 2016 kl. 13:28

2016-04-19T13:28:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 13:28
Linje 16:		Linje 16:
	I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.		I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.

	Som pensjonist via ho seg særleg til arbeid for [[Den katolske kyrkja]]. Ho moderniserte ei katolsk bibelhistorie, var språkkonsulent for ei ny utgåve av ''Det nye testamentet'' og ho ~~oversette~~ messeboka ''Missale Romanum'' frå latin til norsk. I 1948 fekk ho den pavelege fortenestemedaljen ''Pro ecclesia et Pontifice''.		Som pensjonist via ho seg særleg til arbeid for [[Den katolske kyrkja]]. Ho moderniserte ei katolsk bibelhistorie, var språkkonsulent for ei ny utgåve av ''Det nye testamentet'' og ho byrja på ei omsetjing av messeboka ''Missale Romanum'' frå latin til norsk. Etter at ho døydde fullførte [[Ivar Hansteen Knudsen]] omsetjinga (utg. 1961). I 1948 fekk ho den pavelege fortenestemedaljen ''Pro ecclesia et Pontifice''.

	Ho døydde i Oslo i 1952, og blei gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]].		Ho døydde i Oslo i 1952, og blei gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]].

Cnyborg på 19. apr. 2016 kl. 09:23

2016-04-19T09:23:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Antonie Tiberg 1921.jpg\|Antonie Tiberg.\|Ukjent/Domkirkeodden\|1921}}
	'''[[Antonie Tiberg]]''' (født [[28. juli]] [[1878]] i [[Hammerfest]], død [[14. februar]] [[1952]] i [[Oslo]]) var lektor og litteraturforskar. Ho blei i 1910 [[adjunkt]] ved [[Hamar off. høiere almenskole]], og blei dermed første kvinnelege filolog i Norge som blei tilsett i eit embete. Antonie Tiberg arbeidde aktivt for å styrke kvinnelege akademikarar sine kår.		'''[[Antonie Tiberg]]''' (født [[28. juli]] [[1878]] i [[Hammerfest]], død [[14. februar]] [[1952]] i [[Oslo]]) var lektor og litteraturforskar. Ho blei i 1910 [[adjunkt]] ved [[Hamar off. høiere almenskole]], og blei dermed første kvinnelege filolog i Norge som blei tilsett i eit embete. Antonie Tiberg arbeidde aktivt for å styrke kvinnelege akademikarar sine kår.

Linje 29:		Linje 30:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Hammerfest kommune]]		[[Kategori:Hammerfest kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]

Cnyborg: Ny side: '''Antonie Tiberg''' (født 28. juli 1878 i Hammerfest, død 14. februar 1952 i Oslo) var lektor og litteraturforskar. Ho blei i 1910 adjunkt ved Hamar...

2016-04-19T09:20:24Z

Ny side: '''Antonie Tiberg''' (født 28. juli 1878 i Hammerfest, død 14. februar 1952 i Oslo) var lektor og litteraturforskar. Ho blei i 1910 adjunkt ved Hamar...

Ny side

'''[[Antonie Tiberg]]''' (født [[28. juli]] [[1878]] i [[Hammerfest]], død [[14. februar]] [[1952]] i [[Oslo]]) var lektor og litteraturforskar. Ho blei i 1910 [[adjunkt]] ved [[Hamar off. høiere almenskole]], og blei dermed første kvinnelege filolog i Norge som blei tilsett i eit embete. Antonie Tiberg arbeidde aktivt for å styrke kvinnelege akademikarar sine kår.

Ho var dotter av kjøpmann [[Jacob Anton Tiberg (1846–1918)|Jacob Anton Tiberg]] (1846–1918) og [[Benedicte Marie Feddersen (1849–1901)|Benedicte Marie Feddersen]] (1849–1901). Sjølv blei ho ikkje gift.

Ho voks opp i Hammerfest, og reiste til [[Oslo|Kristiania]] for å ta utdanning. Ho tok [[guvernante]]eksamen ved [[Nissens pikeskole]], og arbeidde så i tre år som guvernante og lærarinne i småskulen. Foreldra ville ikkje at ho skulle ta vidare utdanning, men ho trossa det og blei i 1906 ein av dei første kvinnene i Noreg som blei cand.mag. med ein språkleg-historisk lærareksamen. I skuleverket var det stor skilnad på mannlege og kvinnelege lærarar. For å gjere noko med dette skipa ho saman med sin tidlegare medstudent [[Lydia Bang]] [[Kvinnelige lærerkandidaters forening]]. Denne foreininga blei oppløyst allereie i 1913. I mellomtida hadde ho klart å få stillinga som adjunkt på [[Hamar]].

Ved sidan av lærarjobben skreiv Tiberg gjennom mange år om litteratur for tidsskrift og aviser, og ho skreiv og redigerte fleire litteraturhistoriske verk. Dei største arbeida hennar er biografiar om [[Ragnhild Jølsen]] (''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'', 1909) og [[Amalie Skram]] (''Amalie Skram som kunstner og menneske'', 1910). Ho redigerte og utgav Ragnhild Jølsen sine ''Efterladte arbeider'' i 1908. Ein annan forfattar ho studerte var [[Hans E. Kinck]], og med han brevveksla ho i ei årrekke.

Etter nokre få å på Hamar blei ho lektor på skulen. Ho underviste i norsk, tysk og historie. Tiberg skreiv også lærebøker i tysk for [[middelskule]] og [[gymnas]], og hadde fleire studiereiser til Tyskland.

Ho var frå 1912 til 1915 også medlem av skolestyret på Hamar. Tiberg blei aktiv i [[Hamar mållag]], og i 1918 blei ho leiar i laget. Frå 1917 til 1923 var ho leiar i [[Bjørnsonforbundet på Hamar]], som ho sjølv hadde teke initiativ til å skipa.

I 1923 blei ho lektor ved [[Vahl skole]] i Kristiania, og i 1928 ved [[Hegdehaugen skole]]. I 1928 starta ho saman med kolleger opp [[Kvinnelig lektorklubb, Oslo]]. Dette var ein oppfølgjar til Kvinnelige lærerkandidaters forening. Ho var leiar i klubben dei to første åra. Tiberg var også medlem av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] og hovudredaktør for forbundet si jubileumsbok ''Kvinnelige studenter 1882–1932''.

I 1936 måtte ho søkje avskil frå skulen, då synet hadde byrja svikte.

Som pensjonist via ho seg særleg til arbeid for [[Den katolske kyrkja]]. Ho moderniserte ei katolsk bibelhistorie, var språkkonsulent for ei ny utgåve av ''Det nye testamentet'' og ho oversette messeboka ''Missale Romanum'' frå latin til norsk. I 1948 fekk ho den pavelege fortenestemedaljen ''Pro ecclesia et Pontifice''.

Ho døydde i Oslo i 1952, og blei gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]].

==Litteratur og kjelder==

* {{hbr1-1|pf01063299002351|Antonie Tiberg}}.
* Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Antonie_Tiberg Antonie Tiberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/antonie%20tiberg/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Antonie Tiberg] på begravdeioslo.no.

{{DEFAULTSORT:Tiberg, Antonie}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Hammerfest kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
{{kvinner i lokalhistoria}}