Aptonym - Sideversjonshistorikk

MortenHV: Fjerner revisjon 1887148 av Special:Contributions/Cnyborg (Brukersamtale:Cnyborg)

2023-05-30T18:37:17Z

Fjerner revisjon 1887148 av Special:Contributions/Cnyborg (Brukersamtale:Cnyborg)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 18:37
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	Navn]]		[[kategori:Navn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:48:06Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:48
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	~~[[kategori:~~Navn]]		Navn]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: noe mer, med litt mer skeptisk grunntone

2022-01-16T22:06:48Z

noe mer, med litt mer skeptisk grunntone

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 22:06
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Aptonym]]''', «passende navn», henviser til personer som heter det samme som eller noe tett relatert til sitt yrke.		'''[[Aptonym]]''', «passende navn», henviser til personer som heter det samme som eller noe tett relatert til sitt yrke.

	Mange har spurt seg om dette er noe som oppstår tilfeldig eller om det ligger noe mer bak. Psykologen Carl Jung skrev at det forholdet mellom navn og yrke noen ganger kan være en grotesk tilfeldighet – med andre ord, det er kanskje ikke alltid en tilfeldighet. En hypotese omkring aptonymer fremmer idéen om såkalt ''nominativ determinisme'', altså at navnet bestemmer hva man ender opp med å gjøre. Så langt har ingen kommet opp med noen sikker konklusjon, men en mulighet ~~som har kommet fram~~ er at siden navnet er en viktig del av vår identitet, kan vi bli trukket mot yrker som passer med det. Vi har et spesielt tilfelle i Norge: [[Ernest Daguerre Rude]] var sønn av en fotograf og fikk navn etter [[daguerreotypi]]ets oppfinner – og endte selv med å bli fotograf. Men her er det all grunn til å tro at yrket uansett kunne ha gått i arv, for to av hans søsken med mer vanlige navn ble også fotografer.		Aptonymer går gjerne som en slags vandrehistorier. Mange har spurt seg om dette er noe som oppstår tilfeldig eller om det ligger noe mer bak. Psykologen Carl Jung skrev at det forholdet mellom navn og yrke noen ganger kan være en grotesk tilfeldighet – med andre ord, det er kanskje ikke alltid en tilfeldighet. En hypotese omkring aptonymer fremmer idéen om såkalt ''nominativ determinisme'', altså at navnet bestemmer hva man ender opp med å gjøre. Så langt har ingen kommet opp med noen sikker konklusjon, men en mulighet er at siden navnet er en viktig del av vår identitet, kan enkelte bli trukket mot yrker som passer med det. Vi har et spesielt tilfelle i Norge: [[Ernest Daguerre Rude]] var sønn av en fotograf og fikk navn etter [[daguerreotypi]]ets oppfinner – og endte selv med å bli fotograf. Men her er det all grunn til å tro at yrket uansett kunne ha gått i arv, for to av hans søsken med mer vanlige navn ble også fotografer. På den annen side har antakelig den overveldende majoriteten som bærer et navn, yrker som ikke er relatert til navnet. For eksempel finnes det et antall tannleger som heter Røskeland, men flere hundre Røskeland som ikke er tannleger.

	Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).		Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).
Linje 19:		Linje 19:
	*[[Carl Fredrik Friisk]], lege.		*[[Carl Fredrik Friisk]], lege.
	*[[Johan Løfgren]] og etterkommere, gartnere.		*[[Johan Løfgren]] og etterkommere, gartnere.
	*[[Einar Røskeland]], ~~tannlege~~.		*[[Nils Røskeland\|Nils]] og [[Einar Røskeland]], tannleger.
	*[[Jens Sang (~~1764-~~)\|Jens Sang]], musikklærer.		*[[Jens Sang (1764–1819)\|Jens Sang]], musikklærer.
	*[[Leif Skoug]], skogmester.		*[[Leif Skoug]], skogmester.
	*[[Olav Johan Sopp]], mykolog (soppforsker).		*[[Olav Johan Sopp]], mykolog (soppforsker).

MortenHV: Beard-eksempelet er morsomt, men navnet og yrket har ingen sammenheng - navnet har bare sammenheng med kollegene, noe som får det til å passe mindre godt til dette temaet

2022-01-16T21:58:32Z

Beard-eksempelet er morsomt, men navnet og yrket har ingen sammenheng - navnet har bare sammenheng med kollegene, noe som får det til å passe mindre godt til dette temaet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 21:58
Linje 9:		Linje 9:
	Vi finner også eksempler på at enkelte endrer navn for å tilpasse det til yrket. Et slikt tilfelle er [[Olav Johan Sopp]]. Han ble mykolog - soppforsker - mot slutten av 1800-tallet, og valgte i 1907 å endre etternavn fra Olsen til Sopp.		Vi finner også eksempler på at enkelte endrer navn for å tilpasse det til yrket. Et slikt tilfelle er [[Olav Johan Sopp]]. Han ble mykolog - soppforsker - mot slutten av 1800-tallet, og valgte i 1907 å endre etternavn fra Olsen til Sopp.

	Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles ''inaptonymer''. Et ~~par~~ av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd)~~, og musikeren Frank Beard («skjegg») som er den eneste av de tre i bandet ZZ Top som ikke har skjegg~~.		Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles ''inaptonymer''. Et av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd)'.

	Et liknende fenomen er [[eponym]]er, som er tilfeller der navn har blitt til et begrep. Det mest kjente i Norge er navnet [[Quisling]], som i flere språk har blitt synonymt med forræder.		Et liknende fenomen er [[eponym]]er, som er tilfeller der navn har blitt til et begrep. Det mest kjente i Norge er navnet [[Quisling]], som i flere språk har blitt synonymt med forræder.

Cnyborg på 13. okt. 2021 kl. 09:15

2021-10-13T09:15:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2021 kl. 09:15
Linje 7:		Linje 7:
	Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).		Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).

	Vi finner også eksempler på at enkelte endrer navn for å tilpasse det til yrket. Et ~~eksempel~~ er [[Olav Johan Sopp]]. Han ble mykolog - soppforsker - mot slutten av 1800-tallet, og valgte i 1907 å endre etternavn fra Olsen til Sopp.		Vi finner også eksempler på at enkelte endrer navn for å tilpasse det til yrket. Et slikt tilfelle er [[Olav Johan Sopp]]. Han ble mykolog - soppforsker - mot slutten av 1800-tallet, og valgte i 1907 å endre etternavn fra Olsen til Sopp.

	Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles ''inaptonymer''. Et par av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd), og musikeren Frank Beard («skjegg») som er den eneste av de tre i bandet ZZ Top som ikke har skjegg.		Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles ''inaptonymer''. Et par av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd), og musikeren Frank Beard («skjegg») som er den eneste av de tre i bandet ZZ Top som ikke har skjegg.

Cnyborg på 13. okt. 2021 kl. 09:15

2021-10-13T09:15:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2021 kl. 09:15
Linje 6:		Linje 6:

	Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).		Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).

			Vi finner også eksempler på at enkelte endrer navn for å tilpasse det til yrket. Et eksempel er [[Olav Johan Sopp]]. Han ble mykolog - soppforsker - mot slutten av 1800-tallet, og valgte i 1907 å endre etternavn fra Olsen til Sopp.

	Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles ''inaptonymer''. Et par av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd), og musikeren Frank Beard («skjegg») som er den eneste av de tre i bandet ZZ Top som ikke har skjegg.		Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles ''inaptonymer''. Et par av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd), og musikeren Frank Beard («skjegg») som er den eneste av de tre i bandet ZZ Top som ikke har skjegg.

Cnyborg på 13. okt. 2021 kl. 09:13

2021-10-13T09:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2021 kl. 09:13
Linje 20:		Linje 20:
	*[[Jens Sang (1764-)\|Jens Sang]], musikklærer.		*[[Jens Sang (1764-)\|Jens Sang]], musikklærer.
	*[[Leif Skoug]], skogmester.		*[[Leif Skoug]], skogmester.
			*[[Olav Johan Sopp]], mykolog (soppforsker).
	*[[Tønnes Emanuel Tønnesen (f. 1854)\|Tønnes Emanuel Tønnesen]], bøkker (tønnemaker).		*[[Tønnes Emanuel Tønnesen (f. 1854)\|Tønnes Emanuel Tønnesen]], bøkker (tønnemaker).

Cnyborg på 6. apr. 2021 kl. 08:28

2021-04-06T08:28:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 08:28
Linje 18:		Linje 18:
	*[[Johan Løfgren]] og etterkommere, gartnere.		*[[Johan Løfgren]] og etterkommere, gartnere.
	*[[Einar Røskeland]], tannlege.		*[[Einar Røskeland]], tannlege.
			*[[Jens Sang (1764-)\|Jens Sang]], musikklærer.
	*[[Leif Skoug]], skogmester.		*[[Leif Skoug]], skogmester.
	*[[Tønnes Emanuel Tønnesen (f. 1854)\|Tønnes Emanuel Tønnesen]], bøkker (tønnemaker).		*[[Tønnes Emanuel Tønnesen (f. 1854)\|Tønnes Emanuel Tønnesen]], bøkker (tønnemaker).

MortenHV på 2. mar. 2021 kl. 17:43

2021-03-02T17:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|RO-20060827-007s.jpg\|Roy Olsen\|2006}}		{{thumb\|RO-20060827-007s.jpg\|Tannlege Røskeland.\|Roy Olsen, 2006}}

	'''[[Aptonym]]''', «passende navn», henviser til personer som heter det samme som eller noe tett relatert til sitt yrke.		'''[[Aptonym]]''', «passende navn», henviser til personer som heter det samme som eller noe tett relatert til sitt yrke.

MortenHV: /* Eksempler på aptonymer */ +1

2021-03-02T17:42:55Z

Eksempler på aptonymer: +1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 17:42
Linje 13:		Linje 13:
	==Eksempler på aptonymer==		==Eksempler på aptonymer==
	*[[Bjørn Ivar Berg]], ved Bergverksmuseet.		*[[Bjørn Ivar Berg]], ved Bergverksmuseet.
			*[[Anton Blyberg]], typograf (med blysats).
	*[[Karl Bonden]], generalsekretær i Bondelaget.		*[[Karl Bonden]], generalsekretær i Bondelaget.
	*[[Carl Fredrik Friisk]], lege.		*[[Carl Fredrik Friisk]], lege.