Arbeiderbevegelsen i Asker - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 10. apr. 2022 kl. 20:31

2022-04-10T20:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2022 kl. 20:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|A8 ARBEIDERVEGELSEN ASKER .jpg\|Helsedirektør Torbjørn Mork i spissen for 1. mai-toget i Asker sentrum 1974.\|Ukjent / ''Budstikka''}}		{{thumb\|A8 ARBEIDERVEGELSEN ASKER .jpg\|Helsedirektør [[Torbjørn Mork]] i spissen for 1. mai-toget i Asker sentrum 1974.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884.		'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884.

Kallrustad: /* Etterkrigsårene */

2016-08-08T11:21:37Z

Etterkrigsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2016 kl. 11:21
Linje 54:		Linje 54:
	Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.		Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.

	1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av [[Minnestøtten i Asker\|minnestøtten over krigens falne]], etterfulgt av høymesse i [[Asker kirke]], folketog på ettermiddagen, fra [[~~Idrettsplassen (~~Asker)\|Idrettsplassen]] via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til [[Risenga (strøk i Asker)\|Risenga]], der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, [[Gjellum (Asker)\|Gjellum]] i Heggedal og [[Dalgløtt (Asker)\|Dalgløtt]] på Dikemark.		1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av [[Minnestøtten i Asker\|minnestøtten over krigens falne]], etterfulgt av høymesse i [[Asker kirke]], folketog på ettermiddagen, fra [[Asker stadion\|Idrettsplassen]] via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til [[Risenga (strøk i Asker)\|Risenga]], der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, [[Gjellum (Asker)\|Gjellum]] i Heggedal og [[Dalgløtt (Asker)\|Dalgløtt]] på Dikemark.

	Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, [[Sosialistisk Venstreparti\|SV]] og [[Rød Valgallianse\|RV]] ([[Rødt]]) siden 2000.		Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, [[Sosialistisk Venstreparti\|SV]] og [[Rød Valgallianse\|RV]] ([[Rødt]]) siden 2000.

Kallrustad: /* Etterkrigsårene */ lenke til Minnestøtten

2016-08-08T11:21:03Z

Etterkrigsårene: lenke til Minnestøtten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2016 kl. 11:21
Linje 54:		Linje 54:
	Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.		Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.

	1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av minnestøtten over krigens falne, etterfulgt av høymesse i [[Asker kirke]], folketog på ettermiddagen, fra [[Idrettsplassen (Asker)\|Idrettsplassen]] via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til [[Risenga (strøk i Asker)\|Risenga]], der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, [[Gjellum (Asker)\|Gjellum]] i Heggedal og [[Dalgløtt (Asker)\|Dalgløtt]] på Dikemark.		1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av [[Minnestøtten i Asker\|minnestøtten over krigens falne]], etterfulgt av høymesse i [[Asker kirke]], folketog på ettermiddagen, fra [[Idrettsplassen (Asker)\|Idrettsplassen]] via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til [[Risenga (strøk i Asker)\|Risenga]], der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, [[Gjellum (Asker)\|Gjellum]] i Heggedal og [[Dalgløtt (Asker)\|Dalgløtt]] på Dikemark.

	Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, [[Sosialistisk Venstreparti\|SV]] og [[Rød Valgallianse\|RV]] ([[Rødt]]) siden 2000.		Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, [[Sosialistisk Venstreparti\|SV]] og [[Rød Valgallianse\|RV]] ([[Rødt]]) siden 2000.

Cnyborg på 13. jul. 2016 kl. 06:43

2016-07-13T06:43:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2016 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|A8 ARBEIDERVEGELSEN ASKER .jpg\|Helsedirektør Torbjørn Mork i spissen for 1. mai-toget i Asker sentrum 1974.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884.		'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884.

MortenHV: "sosialister" er et høyst uklart ord i denne sammenhengen

2016-06-16T13:32:16Z

"sosialister" er et høyst uklart ord i denne sammenhengen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884~~. Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på [[Jansløkka skole]] allerede 1. februar 1850, som lokalavdeling av den landsomfattende [[Thranebevegelsen]]~~.		'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884.

	== 1800-tallet ==		== 1800-tallet ==
			Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på [[Jansløkka skole]] allerede 1. februar 1850, som lokalavdeling av den landsomfattende [[Thranebevegelsen]]. En ny avdeling ble opprettet på [[Askerbørskogen]] 2. juni samme år. Foreningene gikk i oppløsning da Thranebevegelsens ledere ble arrestert i 1851. Etter dette var arbeiderbevegelsen i Asker uorganisert frem til slutten av 1880-årene.
	En ny avdeling ble opprettet på [[Askerbørskogen]] 2. juni samme år. Foreningene gikk i oppløsning da Thranebevegelsens ledere ble arrestert i 1851.

	Etter dette var arbeiderbevegelsen i Asker uorganisert frem til slutten av 1880-årene.

	[[Asker Arbeiderforening]] ble etablert på [[Bondibråten]] 13. november 1892. [[Heggedal Arbeiderforening]] ble stiftet av de ansatte ved [[Christiania Tændstikfabrik]] i 1893, og drevet videre av arbeiderne ved [[Heggedal Trævarefabrik]].		[[Asker Arbeiderforening]] ble etablert på [[Bondibråten]] 13. november 1892. [[Heggedal Arbeiderforening]] ble stiftet av de ansatte ved [[Christiania Tændstikfabrik]] i 1893, og drevet videre av arbeiderne ved [[Heggedal Trævarefabrik]].
Linje 12:		Linje 9:

	== 1900-1909 ==		== 1900-1909 ==
			Arbeiderforeningen og isarbeiderforeningen slo seg sammen til [[Asker Ungdoms- og Arbeiderforening]] i 1900, og meldte seg inn i LO-forbundet [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. Foreningen holdt møter med fulle hus bl.a. på [[Asker skysstasjon]], [[Yggeseth (Asker)\|Yggeseth]] og [[Østenstad (Asker)\|Østenstad]]. Forsamlingshuset [[Friheim (Asker)\|Friheim]] ble oppført av Heggedal Arbeiderforening i 1901. Der ble [[Asker Arbeiderparti]] stiftet 15. mars 1903.

	~~Arbeiderforeningen og isarbeiderforeningen slo seg sammen til [[Asker Ungdoms- og Arbeiderforening]] i 1900, og meldte seg inn i LO-forbundet [[Norsk Arbeidsmandsforbund]].~~		Arbeiderforeningen sluttet seg til Asker Ap fra 1905. Dette førte til brytninger mellom moderate og radikale i partiet.

	Foreningen holdt møter med fulle hus bl.a. på [[Asker skysstasjon]], [[Yggeseth (Asker)\|Yggeseth]] og [[Østenstad (Asker)\|Østenstad]]. Forsamlingshuset [[Friheim (Asker)\|Friheim]] ble oppført av Heggedal Arbeiderforening i 1901. Der ble [[Asker Arbeiderparti]] stiftet 15. mars 1903.

	Arbeiderforeningen sluttet seg til Asker Ap fra 1905. Dette førte til brytninger mellom ~~sosialdemokratene~~ og ~~sosialistene~~ i partiet.

	Arbeiderforeningen bygde forsamlingshuset [[Glimt (Asker)\|Glimt]] ved [[Stålengdammen]] i [[Gislebakkene]] i [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Det ble innviet 10. juli 1906 og trakk også kvinnene og ungdommen til seg.		Arbeiderforeningen bygde forsamlingshuset [[Glimt (Asker)\|Glimt]] ved [[Stålengdammen]] i [[Gislebakkene]] i [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Det ble innviet 10. juli 1906 og trakk også kvinnene og ungdommen til seg.

	== 1910-1919 ==		== 1910-1919 ==

	Medlemmene i [[Heggedal Trævarearbeiderforening]], stiftet i 1910, og [[Heggedal Gummivarefabriks fagforening]] ble kollektivt innmeldt i Asker Ap i 1911.		Medlemmene i [[Heggedal Trævarearbeiderforening]], stiftet i 1910, og [[Heggedal Gummivarefabriks fagforening]] ble kollektivt innmeldt i Asker Ap i 1911.

Linje 30:		Linje 23:

	Arbeiderbevegelsen sto særlig sterkt i Vollen. [[Volden og Sjøstrand træarbeiderforening]], stiftet av de ansatte ved båtbyggeriene i området 22. september 1916, vant stor respekt da de fikk gjennomført 8-timersdagen før den ble lovfestet i 1919. Askers første arbeiderungdomslag ble også stiftet i Vollen i 1916.		Arbeiderbevegelsen sto særlig sterkt i Vollen. [[Volden og Sjøstrand træarbeiderforening]], stiftet av de ansatte ved båtbyggeriene i området 22. september 1916, vant stor respekt da de fikk gjennomført 8-timersdagen før den ble lovfestet i 1919. Askers første arbeiderungdomslag ble også stiftet i Vollen i 1916.

	== 1920-1939 ==		== 1920-1939 ==
			Glimt ble stengt i 1920 og forfalt senere. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1921 brøt en gruppering ut og stiftet et lokallag av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]], mens de radikale ble sittende i Ap.
	Glimt ble stengt i 1920 og forfalt senere. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1921 brøt en gruppering ut og stiftet et lokallag av [[Norges Socialdemokratiske ~~parti~~]], mens ~~sosialistene~~ ble sittende i Ap.

	En ny radikal gruppering brøt ut i 1923 og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), med eget lokallag i Asker.		En ny radikal gruppering brøt ut i 1923 og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), med eget lokallag i Asker.
Linje 39:		Linje 31:
	I 1925 ble 1. mai-feiringen i Asker arrangerte av arbeiderpartiene sammen. Toget gikk fra [[Venskaben (Asker)\|Venskaben]] i [[Asker sentrum]] til [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] og tilbake.		I 1925 ble 1. mai-feiringen i Asker arrangerte av arbeiderpartiene sammen. Toget gikk fra [[Venskaben (Asker)\|Venskaben]] i [[Asker sentrum]] til [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] og tilbake.

	Arbeiderbevegelsen var på denne tiden sterkt svekket som følge av økt ledighet og store arbeidskonflikter. I gikk Sosialdemokratene inn igjen i Arbeiderpartiet, og samme år ble Friheim solgt til Asker Aps kretsforening i Heggedal.		Arbeiderbevegelsen var på denne tiden sterkt svekket som følge av økt ledighet og store arbeidskonflikter. I 1927 gikk Sosialdemokratene inn igjen i Arbeiderpartiet, og samme år ble Friheim solgt til Asker Aps kretsforening i Heggedal.

	De ansatte ved Ullvare- og Trevarefabrikken sto for en vesentlig del av fagforeningsarbeidet i Asker på 1920-tallet. Det fantes også en stenhuggerforening på Solberg, en sykepleierforening på [[Dikemark sykehus]], stiftet i 1918, og en forening for den øvrige sykehusbetjeningen, stiftet i 1923.		De ansatte ved Ullvare- og Trevarefabrikken sto for en vesentlig del av fagforeningsarbeidet i Asker på 1920-tallet. Det fantes også en stenhuggerforening på Solberg, en sykepleierforening på [[Dikemark sykehus]], stiftet i 1918, og en forening for den øvrige sykehusbetjeningen, stiftet i 1923.

Cnyborg på 3. jun. 2016 kl. 08:07

2016-06-03T08:07:36Z

Cnyborg: Ny side: Arbeiderbevegelsen i Asker, var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i Heggedal og Bondi, som startet i 1884. Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på Ja...

2016-06-03T08:01:51Z

Ny side: Arbeiderbevegelsen i Asker, var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i Heggedal og Bondi, som startet i 1884. Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på Ja...

Ny side

Arbeiderbevegelsen i Asker, var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i Heggedal og Bondi, som startet i 1884. Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på Jansløkka skole allerede 1. februar 1850, som lokalavdeling av den landsomfattende Thranebevegelsen.

== 1800-tallet ==

En ny avdeling ble opprettet på Askerbørskogen 2. juni samme år. Foreningene gikk i oppløsning da Thranebevegelsens ledere ble arrestert i 1851.

Etter dette var arbeiderbevegelsen i Asker uorganisert frem til slutten av 1880-årene.

Asker Arbeiderforening ble etablert på Bondibråten 13. november 1892. Heggedal Arbeiderforening ble stiftet av de ansatte ved Christiania Tændstikfabrik i 1893, og drevet videre av arbeiderne ved Heggedal Trævarefabrik.

Asker Isarbeiderforening ble etablert på Bjerkås 22. mai 1898. I 1899, samme år som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet, arrangerte de tre foreningene 1. mai-markering, med hornmusikk fra Slemmestad arbeiderforenings korps og fest på Bjerkeli.

== 1900-1909 ==

Arbeiderforeningen og isarbeiderforeningen slo seg sammen til Asker Ungdoms- og Arbeiderforening i 1900, og meldte seg inn i LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund.

Foreningen holdt møter med fulle hus bl.a. på Asker skysstasjon, Yggeseth og Østenstad. Forsamlingshuset Friheim ble oppført av Heggedal Arbeiderforening i 1901. Der ble Asker Arbeiderparti stiftet 15. mars 1903.

Arbeiderforeningen sluttet seg til Asker Ap fra 1905. Dette førte til brytninger mellom sosialdemokratene og sosialistene i partiet.

Arbeiderforeningen bygde forsamlingshuset Glimt ved Stålengdammen i Gislebakkene i Vollen. Det ble innviet 10. juli 1906 og trakk også kvinnene og ungdommen til seg.

== 1910-1919 ==

Medlemmene i Heggedal Trævarearbeiderforening, stiftet i 1910, og Heggedal Gummivarefabriks fagforening ble kollektivt innmeldt i Asker Ap i 1911.

Foreningene sørget, sammen med jernbanearbeidernes forening, for det ene av Askers to 1. mai-arrangementer, da de i 1913 marsjerte med hornmusikk og demonstrasjonsfane over Gisletoppen fra Heggedal til Glimt.

Det andre arrangementet fant sted på Dikemark.

Arbeiderbevegelsen sto særlig sterkt i Vollen. Volden og Sjøstrand træarbeiderforening, stiftet av de ansatte ved båtbyggeriene i området 22. september 1916, vant stor respekt da de fikk gjennomført 8-timersdagen før den ble lovfestet i 1919. Askers første arbeiderungdomslag ble også stiftet i Vollen i 1916.

== 1920-1939 ==

Glimt ble stengt i 1920 og forfalt senere. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1921 brøt en gruppering ut og stiftet et lokallag av Norges Socialdemokratiske parti, mens sosialistene ble sittende i Ap.

En ny radikal gruppering brøt ut i 1923 og stiftet Norges Kommunistiske Parti (NKP), med eget lokallag i Asker.

I 1925 ble 1. mai-feiringen i Asker arrangerte av arbeiderpartiene sammen. Toget gikk fra Venskaben i Asker sentrum til Hvalstad og tilbake.

Arbeiderbevegelsen var på denne tiden sterkt svekket som følge av økt ledighet og store arbeidskonflikter. I gikk Sosialdemokratene inn igjen i Arbeiderpartiet, og samme år ble Friheim solgt til Asker Aps kretsforening i Heggedal.

De ansatte ved Ullvare- og Trevarefabrikken sto for en vesentlig del av fagforeningsarbeidet i Asker på 1920-tallet. Det fantes også en stenhuggerforening på Solberg, en sykepleierforening på Dikemark Sykehus, stiftet i 1918, og en forening for den øvrige sykehusbetjeningen, stiftet i 1923.

Betjeningen ved Blakstad Sykehus organiserte seg i 1924. Arbeidere og funksjonærer i kommunen stiftet sin første forening i 1926, tilknyttet Norsk Kommuneforbund.

Mot slutten av 1920-årene startet en periode med kraftig økt oppslutning om arbeiderbevegelsen, og nye fagforeninger kom til. Veiarbeiderne stiftet Asker Arbeidsmandsforening i 1930, mens Asker Bygningsarbeiderforening ble stiftet 6. januar 1931, samme år som en avdeling av Norsk Sag- og høvleriarbeiderforbund ble startet på Sem Bruk.
Etter flere år med stor arbeidsløshet kom en økonomisk oppgangsperiode midt i 1930-årene, og 1. mai-feiringen i 1936–38 var sterkt preget av fremtidsoptimisme.

Toget gikk fra Sikta til Asker sentrum, via jernbanestasjonen til Venskaben. Transportarbeiderne organiserte seg høsten 1935, mens de ansatte ved Staniol- og Kapselfabrikken på Bondi stiftet sin forening av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 1936.

Jern og Metall hadde ytterligere en avdeling i Asker, bestående av arbeiderne ved Anker og Jensens båtbyggeri i Vollen og Holmen Yachtværft.

Veivokterne, skolevaktmestrene og kontorfunksjonærene i kommunen dannet en forening tilknyttet Norsk Kommuneforbund i 1936, mens Handel og Kontor ble stiftet lokalt året etter, samtidig med gårds- og gartneriarbeidernes lokale forening av Norsk Skog- og landarbeiderforbund.

Det fantes 13 fagforeninger med til sammen 850 medlemmer i Asker i 1938.

== Etterkrigsårene ==

Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.

1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av minnestøtten over krigens falne, etterfulgt av høymesse i Asker kirke, folketog på ettermiddagen, fra Idrettsplassen via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til Risenga, der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, Gjellum i Heggedal og Dalgløtt på Dikemark.

Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, SV og RV (Rødt) siden 2000.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Arbeiderbevegelsen|Asker]]
[[Kategori:Asker kommune]]
{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	Arbeiderbevegelsen i Asker, var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i Heggedal og Bondi, som startet i 1884. Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på Jansløkka skole allerede 1. februar 1850, som lokalavdeling av den landsomfattende Thranebevegelsen.		'''[[Arbeiderbevegelsen i Asker]]''' var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i [[Heggedal]] og [[Bondi (Asker)\|Bondi]], som startet i 1884. Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på [[Jansløkka skole]] allerede 1. februar 1850, som lokalavdeling av den landsomfattende [[Thranebevegelsen]].

	== 1800-tallet ==		== 1800-tallet ==

	En ny avdeling ble opprettet på Askerbørskogen 2. juni samme år. Foreningene gikk i oppløsning da Thranebevegelsens ledere ble arrestert i 1851.		En ny avdeling ble opprettet på [[Askerbørskogen]] 2. juni samme år. Foreningene gikk i oppløsning da Thranebevegelsens ledere ble arrestert i 1851.

	Etter dette var arbeiderbevegelsen i Asker uorganisert frem til slutten av 1880-årene.		Etter dette var arbeiderbevegelsen i Asker uorganisert frem til slutten av 1880-årene.

	Asker Arbeiderforening ble etablert på Bondibråten 13. november 1892. Heggedal Arbeiderforening ble stiftet av de ansatte ved Christiania Tændstikfabrik i 1893, og drevet videre av arbeiderne ved Heggedal Trævarefabrik.		[[Asker Arbeiderforening]] ble etablert på [[Bondibråten]] 13. november 1892. [[Heggedal Arbeiderforening]] ble stiftet av de ansatte ved [[Christiania Tændstikfabrik]] i 1893, og drevet videre av arbeiderne ved [[Heggedal Trævarefabrik]].

	Asker Isarbeiderforening ble etablert på Bjerkås 22. mai 1898. I 1899, samme år som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet, arrangerte de tre foreningene 1. mai-markering, med hornmusikk fra Slemmestad arbeiderforenings korps og fest på Bjerkeli.		[[Asker Isarbeiderforening]] ble etablert på [[Bjerkås (Asker)\|Bjerkås]] 22. mai 1898. I 1899, samme år som [[Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble stiftet, arrangerte de tre foreningene 1. mai-markering, med hornmusikk fra [[Slemmestad arbeiderforenings korps]] og fest på [[Bjerkeli (Asker)\|Bjerkeli]].

	== 1900-1909 ==		== 1900-1909 ==

	Arbeiderforeningen og isarbeiderforeningen slo seg sammen til Asker Ungdoms- og Arbeiderforening i 1900, og meldte seg inn i LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund.		Arbeiderforeningen og isarbeiderforeningen slo seg sammen til [[Asker Ungdoms- og Arbeiderforening]] i 1900, og meldte seg inn i LO-forbundet [[Norsk Arbeidsmandsforbund]].

	Foreningen holdt møter med fulle hus bl.a. på Asker skysstasjon, Yggeseth og Østenstad. Forsamlingshuset Friheim ble oppført av Heggedal Arbeiderforening i 1901. Der ble Asker Arbeiderparti stiftet 15. mars 1903.		Foreningen holdt møter med fulle hus bl.a. på [[Asker skysstasjon]], [[Yggeseth (Asker)\|Yggeseth]] og [[Østenstad (Asker)\|Østenstad]]. Forsamlingshuset [[Friheim (Asker)\|Friheim]] ble oppført av Heggedal Arbeiderforening i 1901. Der ble [[Asker Arbeiderparti]] stiftet 15. mars 1903.

	Arbeiderforeningen sluttet seg til Asker Ap fra 1905. Dette førte til brytninger mellom sosialdemokratene og sosialistene i partiet.		Arbeiderforeningen sluttet seg til Asker Ap fra 1905. Dette førte til brytninger mellom sosialdemokratene og sosialistene i partiet.

	Arbeiderforeningen bygde forsamlingshuset Glimt ved Stålengdammen i Gislebakkene i Vollen. Det ble innviet 10. juli 1906 og trakk også kvinnene og ungdommen til seg.		Arbeiderforeningen bygde forsamlingshuset [[Glimt (Asker)\|Glimt]] ved [[Stålengdammen]] i [[Gislebakkene]] i [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Det ble innviet 10. juli 1906 og trakk også kvinnene og ungdommen til seg.

	== 1910-1919 ==		== 1910-1919 ==

	Medlemmene i Heggedal Trævarearbeiderforening, stiftet i 1910, og Heggedal Gummivarefabriks fagforening ble kollektivt innmeldt i Asker Ap i 1911.		Medlemmene i [[Heggedal Trævarearbeiderforening]], stiftet i 1910, og [[Heggedal Gummivarefabriks fagforening]] ble kollektivt innmeldt i Asker Ap i 1911.

	Foreningene sørget, sammen med jernbanearbeidernes forening, for det ene av Askers to 1. mai-arrangementer, da de i 1913 marsjerte med hornmusikk og demonstrasjonsfane over Gisletoppen fra Heggedal til Glimt.		Foreningene sørget, sammen med jernbanearbeidernes forening, for det ene av Askers to 1. mai-arrangementer, da de i 1913 marsjerte med hornmusikk og demonstrasjonsfane over Gisletoppen fra Heggedal til Glimt.

	Det andre arrangementet fant sted på Dikemark.		Det andre arrangementet fant sted på [[Dikemark]].

	Arbeiderbevegelsen sto særlig sterkt i Vollen. Volden og Sjøstrand træarbeiderforening, stiftet av de ansatte ved båtbyggeriene i området 22. september 1916, vant stor respekt da de fikk gjennomført 8-timersdagen før den ble lovfestet i 1919. Askers første arbeiderungdomslag ble også stiftet i Vollen i 1916.		Arbeiderbevegelsen sto særlig sterkt i Vollen. [[Volden og Sjøstrand træarbeiderforening]], stiftet av de ansatte ved båtbyggeriene i området 22. september 1916, vant stor respekt da de fikk gjennomført 8-timersdagen før den ble lovfestet i 1919. Askers første arbeiderungdomslag ble også stiftet i Vollen i 1916.

	== 1920-1939 ==		== 1920-1939 ==

	Glimt ble stengt i 1920 og forfalt senere. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1921 brøt en gruppering ut og stiftet et lokallag av Norges Socialdemokratiske parti, mens sosialistene ble sittende i Ap.		Glimt ble stengt i 1920 og forfalt senere. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1921 brøt en gruppering ut og stiftet et lokallag av [[Norges Socialdemokratiske parti]], mens sosialistene ble sittende i Ap.

	En ny radikal gruppering brøt ut i 1923 og stiftet Norges Kommunistiske Parti (NKP), med eget lokallag i Asker.		En ny radikal gruppering brøt ut i 1923 og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), med eget lokallag i Asker.

	I 1925 ble 1. mai-feiringen i Asker arrangerte av arbeiderpartiene sammen. Toget gikk fra Venskaben i Asker sentrum til Hvalstad og tilbake.		I 1925 ble 1. mai-feiringen i Asker arrangerte av arbeiderpartiene sammen. Toget gikk fra [[Venskaben (Asker)\|Venskaben]] i [[Asker sentrum]] til [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] og tilbake.

	Arbeiderbevegelsen var på denne tiden sterkt svekket som følge av økt ledighet og store arbeidskonflikter. I gikk Sosialdemokratene inn igjen i Arbeiderpartiet, og samme år ble Friheim solgt til Asker Aps kretsforening i Heggedal.		Arbeiderbevegelsen var på denne tiden sterkt svekket som følge av økt ledighet og store arbeidskonflikter. I gikk Sosialdemokratene inn igjen i Arbeiderpartiet, og samme år ble Friheim solgt til Asker Aps kretsforening i Heggedal.

	De ansatte ved Ullvare- og Trevarefabrikken sto for en vesentlig del av fagforeningsarbeidet i Asker på 1920-tallet. Det fantes også en stenhuggerforening på Solberg, en sykepleierforening på Dikemark ~~Sykehus~~, stiftet i 1918, og en forening for den øvrige sykehusbetjeningen, stiftet i 1923.		De ansatte ved Ullvare- og Trevarefabrikken sto for en vesentlig del av fagforeningsarbeidet i Asker på 1920-tallet. Det fantes også en stenhuggerforening på Solberg, en sykepleierforening på [[Dikemark sykehus]], stiftet i 1918, og en forening for den øvrige sykehusbetjeningen, stiftet i 1923.

	Betjeningen ved Blakstad ~~Sykehus~~ organiserte seg i 1924. Arbeidere og funksjonærer i kommunen stiftet sin første forening i 1926, tilknyttet Norsk Kommuneforbund.		Betjeningen ved [[Blakstad sykehus]] organiserte seg i 1924. Arbeidere og funksjonærer i kommunen stiftet sin første forening i 1926, tilknyttet [[Norsk Kommuneforbund]].

			Mot slutten av 1920-årene startet en periode med kraftig økt oppslutning om arbeiderbevegelsen, og nye fagforeninger kom til. Veiarbeiderne stiftet [[Asker Arbeidsmandsforening]] i 1930, mens [[Asker Bygningsarbeiderforening]] ble stiftet 6. januar 1931, samme år som en avdeling av [[Norsk Sag- og høvleriarbeiderforbund]] ble startet på [[Sem Bruk]].

	Mot slutten av 1920-årene startet en periode med kraftig økt oppslutning om arbeiderbevegelsen, og nye fagforeninger kom til. Veiarbeiderne stiftet Asker Arbeidsmandsforening i 1930, mens Asker Bygningsarbeiderforening ble stiftet 6. januar 1931, samme år som en avdeling av Norsk Sag- og høvleriarbeiderforbund ble startet på Sem Bruk.
	Etter flere år med stor arbeidsløshet kom en økonomisk oppgangsperiode midt i 1930-årene, og 1. mai-feiringen i 1936–38 var sterkt preget av fremtidsoptimisme.		Etter flere år med stor arbeidsløshet kom en økonomisk oppgangsperiode midt i 1930-årene, og 1. mai-feiringen i 1936–38 var sterkt preget av fremtidsoptimisme.

	Toget gikk fra Sikta til Asker sentrum, via jernbanestasjonen til Venskaben. Transportarbeiderne organiserte seg høsten 1935, mens de ansatte ved Staniol- og Kapselfabrikken på Bondi stiftet sin forening av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 1936.		Toget gikk fra [[Sikta (Asker)\|Sikta]] til Asker sentrum, via jernbanestasjonen til Venskaben. Transportarbeiderne organiserte seg høsten 1935, mens de ansatte ved [[Staniol- og Kapselfabrikken]] på Bondi stiftet sin forening av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] i 1936.

	Jern og Metall hadde ytterligere en avdeling i Asker, bestående av arbeiderne ved Anker og Jensens båtbyggeri i Vollen og Holmen Yachtværft.		Jern og Metall hadde ytterligere en avdeling i Asker, bestående av arbeiderne ved [[Anker og Jensens båtbyggeri]] i Vollen og [[Holmen Yachtværft]].

	Veivokterne, skolevaktmestrene og kontorfunksjonærene i kommunen dannet en forening tilknyttet Norsk Kommuneforbund i 1936, mens Handel og Kontor ble stiftet lokalt året etter, samtidig med gårds- og gartneriarbeidernes lokale forening av Norsk Skog- og landarbeiderforbund.		Veivokterne, skolevaktmestrene og kontorfunksjonærene i kommunen dannet en forening tilknyttet Norsk Kommuneforbund i 1936, mens [[Handel og Kontor]] ble stiftet lokalt året etter, samtidig med gårds- og gartneriarbeidernes lokale forening av [[Norsk Skog- og landarbeiderforbund]].

	Det fantes 13 fagforeninger med til sammen 850 medlemmer i Asker i 1938.		Det fantes 13 fagforeninger med til sammen 850 medlemmer i Asker i 1938.
Linje 60:		Linje 61:
	Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.		Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949.

	1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av minnestøtten over krigens falne, etterfulgt av høymesse i Asker kirke, folketog på ettermiddagen, fra Idrettsplassen via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til Risenga, der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, Gjellum i Heggedal og Dalgløtt på Dikemark.		1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av minnestøtten over krigens falne, etterfulgt av høymesse i [[Asker kirke]], folketog på ettermiddagen, fra [[Idrettsplassen (Asker)\|Idrettsplassen]] via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til [[Risenga (strøk i Asker)\|Risenga]], der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, [[Gjellum (Asker)\|Gjellum]] i Heggedal og [[Dalgløtt (Asker)\|Dalgløtt]] på Dikemark.

	Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, SV og RV (Rødt) siden 2000.		Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, [[Sosialistisk Venstreparti\|SV]] og [[Rød Valgallianse\|RV]] ([[Rødt]]) siden 2000.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}