Arbeiderbygda - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: retter lenke

2014-09-18T06:29:09Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 06:29
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

	Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].		Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg (Lørenskog)\|Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Siri Iversen: lenkefiks navn

2010-11-20T14:20:12Z

lenkefiks navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 14:20
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

	Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].		Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:41

2010-03-03T08:41:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Haneborgaasen_hytte_LL-017.jpg\|De siste rester av arbeiderbygda? Haneborgåsen og Haneborglia var i mange år to av de områdene i Lørenskog som var mest preget av hytter. I dag er det bare et fåtall igjen, som hytta vi ser på bildet som ligger øverst i Haneborgåsen. Bare noen meter unna ligger imidlertid de sørgelige restene av den tidligere så omfattende hyttebebyggelsen. De første utparselleringene i Haneborglia startet i 1906, forteller lokalhistoriker og miljøvernsjef i Lørenskog kommune Bjørn Torp. Fra 1921 ble flere hundre eiendommer utparsellert.\|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte2_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte2_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:40

2010-03-03T08:40:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
			{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte2_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:40

2010-03-03T08:40:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-24T12:56:08Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2009 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden ~~ca.~~ 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

	Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].		Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].

Siri J: gåseoeyne, layoutpirk

2009-11-24T12:45:08Z

gåseoeyne, layoutpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2009 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i Historien om Lørenskog ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog]] i perioden ca. 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig ~~”arbeiderbygda”~~, ”[[bondebygda]]” og ”[[godseierbygda]]” (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden ca. 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

	Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].		Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering\|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk\|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Arbeiderbygda''' er et begrep som Ola Alsvik lanserte i Historien om Lørenskog (1998). I sin beskrivelse av Lørenskog i perioden ca. 1910–1930 delte han kommunen i tr...

2009-11-24T12:21:56Z

Ny side: '''Arbeiderbygda''' er et begrep som Ola Alsvik lanserte i Historien om Lørenskog (1998). I sin beskrivelse av Lørenskog i perioden ca. 1910–1930 delte han kommunen i tr...

Ny side

'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i Historien om Lørenskog ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog]] i perioden ca. 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig ”arbeiderbygda”, ”[[bondebygda]]” og ”[[godseierbygda]]” (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.

Alsviks arbeiderbygd var den nordlige delen av Lørenskog, omkring jernbanen, der arbeidere som hadde sin arbeidsplass i [[Oslo]] og [[Aker]] eller i Lørenskog-industrien bosatte seg på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Særlig [[Haneborg]] med [[Fjellhamar]] og store deler av [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]] ble tidlig [[utparsellering|utparsellert]]. De typiske tomtene var på opp til to mål, der en familie bygde seg ei hytte eller et hus. Mange dyrket litt av jorda og holdt noen få dyr, men familiene i arbeiderbygda var helt avhengige av inntektene utenfor hjemmet. Viktige bedrifter i nærområdet var [[Excelsior Limfabrikk|Limen]] og [[Fjeldhammer Brug]].

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Lørenskog kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Haneborgaasen_hytte_LL-017.jpg\|De siste rester av arbeiderbygda? Haneborgåsen og Haneborglia var i mange år to av de områdene i Lørenskog som var mest preget av hytter. I dag er det bare et fåtall igjen, som hytta vi ser på bildet som ligger øverst i Haneborgåsen. Bare noen meter unna ligger imidlertid de sørgelige restene av den tidligere så omfattende hyttebebyggelsen. De første utparselleringene i Haneborglia startet i 1906, forteller lokalhistoriker og miljøvernsjef i Lørenskog kommune Bjørn Torp. Fra 1921 ble flere hundre eiendommer utparsellert.\|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte2_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte2_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte1_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
			{{thumb\|Haneborgaasen_brent_hytte2_LL017.jpg\| \|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.		'''[[Arbeiderbygda]]''' er et begrep som [[Ola Alsvik]] lanserte i ''Historien om Lørenskog'' ([[1998]]). I sin beskrivelse av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] i perioden cirka 1910–1930 delte han kommunen i tre bygder, nemlig «arbeiderbygda», «[[bondebygda]]» og «[[godseierbygda]]» (se også disse), oppkalt etter den sosiale kategorien som dominerte i hver bygd og basert på de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i datidas Lørenskog.