Arbeidernes Idrettsforbund - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 12:50

2023-05-30T12:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:50
Linje 44:		Linje 44:


	Idrettslag]]		[[Kategori:Idrettslag]]
	Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]
	Opphør i 1946]]		[[Kategori:Opphør i 1946]]
	[[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund\| ]]		[[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:44:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:44
Linje 44:		Linje 44:


	~~[[kategori:~~Idrettslag]]		Idrettslag]]
	~~[[kategori:~~Etableringer i 1924]]		Etableringer i 1924]]
	~~[[kategori:~~Opphør i 1946]]		Opphør i 1946]]
	[[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund\| ]]		[[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:20:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:20
Linje 43:		Linje 43:
	* [https://snl.no/Arbeidernes_Idrettsforbund Arbeidernes idrettsforbund] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Arbeidernes_Idrettsforbund Arbeidernes idrettsforbund] i ''Store norske leksikon''.

	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[kategori:Idrettslag]]		[[kategori:Idrettslag]]
	[[kategori:Etableringer i 1924]]		[[kategori:Etableringer i 1924]]

Kallrustad: Teksterstatting – «interimstyre» til «interimsstyre»

2022-08-11T09:04:51Z

Teksterstatting – «interimstyre» til «interimsstyre»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 09:04
Linje 32:		Linje 32:
	==Mot samling==		==Mot samling==

	[[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i 1935 førte til at man begynte å tenke nytt omkring organiseringa av idretten. AIF ble stadig mindre politisk, og samtidig så man også at det borgerlige idrettsforbundet rev seg løs fra militæret og høyresida. Mot slutten av 1930-åra ble det ført samtaler om sammenslåing, og den 13. september 1940 ble avtalen inngått. Elleve dager senere, den 24. september 1940, ble AIFs hovedkontor stengt av det nyopprettede [[Nasjonal Samling\|NS]]-styrte [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]] og forbundet ble oppløst. Forbundslederen [[Rolf Hofmo]] ble arrestert og sendt til [[Sachsenhausen]]. Det ble oppretta et ~~interimstyre~~ med [[Olaf Helset]] som leder, men i 1941 ble også han arrestert.		[[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i 1935 førte til at man begynte å tenke nytt omkring organiseringa av idretten. AIF ble stadig mindre politisk, og samtidig så man også at det borgerlige idrettsforbundet rev seg løs fra militæret og høyresida. Mot slutten av 1930-åra ble det ført samtaler om sammenslåing, og den 13. september 1940 ble avtalen inngått. Elleve dager senere, den 24. september 1940, ble AIFs hovedkontor stengt av det nyopprettede [[Nasjonal Samling\|NS]]-styrte [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]] og forbundet ble oppløst. Forbundslederen [[Rolf Hofmo]] ble arrestert og sendt til [[Sachsenhausen]]. Det ble oppretta et interimsstyre med [[Olaf Helset]] som leder, men i 1941 ble også han arrestert.

	Landsforbundet ble også oppløst, og den 22. november 1940 kom en forordning om at [[Norges Idrettsforbund]] skulle opprettes. Dette var et nazistisk prosjekt i regi av Departementet for arbeidstjeneste og idrett og dets leder [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]], og det var klart at idretten skulle brukes til indoktrinering. Dermed ble [[idrettsstreiken]] erklært, og den varte til frigjøringa i 1945. Dette var den første sivile motstandsfronten i Norge, og den ble et forbilde for blant annet lærerne og prestene i deres kamp mot [[nazifisering]].		Landsforbundet ble også oppløst, og den 22. november 1940 kom en forordning om at [[Norges Idrettsforbund]] skulle opprettes. Dette var et nazistisk prosjekt i regi av Departementet for arbeidstjeneste og idrett og dets leder [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]], og det var klart at idretten skulle brukes til indoktrinering. Dermed ble [[idrettsstreiken]] erklært, og den varte til frigjøringa i 1945. Dette var den første sivile motstandsfronten i Norge, og den ble et forbilde for blant annet lærerne og prestene i deres kamp mot [[nazifisering]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-10-02T21:14:44Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2021 kl. 21:14
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Det første idrettsforbundet i Norge, [[ Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og ~~Vaapenbrug~~]], ble etablert i 1861. Navnet er viktig i denne sammenheng – legemsøvelser og våpenbruk henger sammen med en uttalt militaristisk målsetning. Ungdommen skulle være i form til å forsvare fedrelandet. Dette forble typisk for idrettsforbund utover på 1900-tallet og inn i [[mellomkrigstida]]. For arbeiderbevegelsen, som var radikal og antimilitaristisk, var dette ikke noe godt alternativ.		Det første idrettsforbundet i Norge, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]], ble etablert i 1861. Navnet er viktig i denne sammenheng – legemsøvelser og våpenbruk henger sammen med en uttalt militaristisk målsetning. Ungdommen skulle være i form til å forsvare fedrelandet. Dette forble typisk for idrettsforbund utover på 1900-tallet og inn i [[mellomkrigstida]]. For arbeiderbevegelsen, som var radikal og antimilitaristisk, var dette ikke noe godt alternativ.

	Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo\|Kristiania]] i 1909.		Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo\|Kristiania]] i 1909.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-06-13T16:11:29Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2020 kl. 16:11
Linje 27:		Linje 27:

	AIF opplevde, i motsetning til arbeidsidrettsforbund i andre land, en jevn vekst. Dette skjedde også til tross for at det stadig var gnisninger mellom kommunister og sosialdemokrater i forbundet. I 1929 fikk sosialdemokratene flertall i styret, men forbundet forble i Den røde sportsinternasjonale framfor å gå over til Den sosialistiske sportsinternasjonale. I 1931 gikk AIF ut av Den røde sportsinternasjonale, og valgte å ikke lenger være fast med i noe internasjonalt forbund. I stedet deltok AIF der det passa seg, som ved arbeiderolympiaden i Wien sommeren 1931. En del medlemmer av NKP brøt ut og stifta [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]]. Det prosjektet lyktes de ikke med, og i 1935 ble det nedlagt og medlemmene gikk inn i AIF igjen. I 1933 hadde AIF 36 602 medlemmer fordelt på 388 lag, mens Kampforbundet hadde mellom 4000 og 5000 medlemmer. Totalt var altså i overkant av 40 000 med i den organiserte arbeideridretten.		AIF opplevde, i motsetning til arbeidsidrettsforbund i andre land, en jevn vekst. Dette skjedde også til tross for at det stadig var gnisninger mellom kommunister og sosialdemokrater i forbundet. I 1929 fikk sosialdemokratene flertall i styret, men forbundet forble i Den røde sportsinternasjonale framfor å gå over til Den sosialistiske sportsinternasjonale. I 1931 gikk AIF ut av Den røde sportsinternasjonale, og valgte å ikke lenger være fast med i noe internasjonalt forbund. I stedet deltok AIF der det passa seg, som ved arbeiderolympiaden i Wien sommeren 1931. En del medlemmer av NKP brøt ut og stifta [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]]. Det prosjektet lyktes de ikke med, og i 1935 ble det nedlagt og medlemmene gikk inn i AIF igjen. I 1933 hadde AIF 36 602 medlemmer fordelt på 388 lag, mens Kampforbundet hadde mellom 4000 og 5000 medlemmer. Totalt var altså i overkant av 40 000 med i den organiserte arbeideridretten.
			[[Fil:Annonse fra Arbeidernes Idrettsforbund i Den 17de Mai 7. 2. 1935.jpg\|miniatyr\|Et godt eksempel på hvordan man tenkte innen arbeideridrettsforbundet. Annonse i Den 17de Mai 7. februar 1935]]
	I 1936 fulgte AIF oppfordringa fra LO-kongressen i 1934 om å boikotte olympiaden i Berlin. I stedet skulle det arrangeres en alternativ olympiade i Barcelona. Dette lyktes ikke, for der brøt det ut borgerkrig da Francos falangister gjorde opprør mot den valgte regjeringa. I stedet ble det arrangert et alternativt arrangement i Amsterdam. Samme år kom idrettsforliket, som førte til at AIF fikk statsstøtte på lik linje som Landsforbundet.		I 1936 fulgte AIF oppfordringa fra LO-kongressen i 1934 om å boikotte olympiaden i Berlin. I stedet skulle det arrangeres en alternativ olympiade i Barcelona. Dette lyktes ikke, for der brøt det ut borgerkrig da Francos falangister gjorde opprør mot den valgte regjeringa. I stedet ble det arrangert et alternativt arrangement i Amsterdam. Samme år kom idrettsforliket, som førte til at AIF fikk statsstøtte på lik linje som Landsforbundet.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-04-27T13:44:30Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 13:44
Linje 8:		Linje 8:
	Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo\|Kristiania]] i 1909.		Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo\|Kristiania]] i 1909.

	Inspirert av ~~arbeidsidrettesforbund~~ i andre land oppretta [[Arbeiderpartiets ungdomsforbund]] i 1918 et idrettsutvalg. I 1920 ble [[Idrettslaget Spartacus]] oppretta, med navn etter Spartakusoppstanden i Tyskland. I formålsparagrafen sto det at laget skulle virke for utbredelse av kommunismen blant idrettsfolk. I 1921 ble Den røde sportsinternasjonale oppretta av [[Den kommunistiske internasjonale]]. [[Arbeiderpartiet]] var medlem der, og intensiverte sitt arbeid. Samtidig ble den borgerlige idrettsbevegelsen stadig mer politisert. I 1919 ble [[Norges Landsforbund for Idrett]] etablert, og dette forbundet ble lagt under [[Forsvarsdepartementet]]. Det ble også brukt til rekruttering av streikebrytere og av medlemmer til [[Samfundshjelpen]].		Inspirert av arbeidsidrettsforbund i andre land oppretta [[Arbeiderpartiets ungdomsforbund]] i 1918 et idrettsutvalg. I 1920 ble [[Idrettslaget Spartacus]] oppretta, med navn etter Spartakusoppstanden i Tyskland. I formålsparagrafen sto det at laget skulle virke for utbredelse av kommunismen blant idrettsfolk. I 1921 ble Den røde sportsinternasjonale oppretta av [[Den kommunistiske internasjonale]]. [[Arbeiderpartiet]] var medlem der, og intensiverte sitt arbeid. Samtidig ble den borgerlige idrettsbevegelsen stadig mer politisert. I 1919 ble [[Norges Landsforbund for Idrett]] etablert, og dette forbundet ble lagt under [[Forsvarsdepartementet]]. Det ble også brukt til rekruttering av streikebrytere og av medlemmer til [[Samfundshjelpen]].

	I 1922 ble Arbeidernes idrettsopposisjon grunnlagt, og den hadde støtte fra 38 idrettsforeninger, flere av dem innafor Landsforbundet. Mange av de som var aktive i idrettsopposisjonen tilhørte Arbeiderpartiets ungdomsforbund, og da de tok [[Norges Kommunistiske Parti]]s side under partisplittelsen i 1923, ble opposisjonen enda mer tydelig i sin radikale politikk. I mars 1924 ble femten norske brytere utestengt fra internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med den svenske og den finske arbeideropposisjonen. [[Fagforeningenes idrettsforening]] meldte seg da inn i idrettsopposisjonen som reaksjon på utestenginga, på det vilkår at det ble danna et nytt arbeideridrettsforbund.		I 1922 ble Arbeidernes idrettsopposisjon grunnlagt, og den hadde støtte fra 38 idrettsforeninger, flere av dem innafor Landsforbundet. Mange av de som var aktive i idrettsopposisjonen tilhørte Arbeiderpartiets ungdomsforbund, og da de tok [[Norges Kommunistiske Parti]]s side under partisplittelsen i 1923, ble opposisjonen enda mer tydelig i sin radikale politikk. I mars 1924 ble femten norske brytere utestengt fra internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med den svenske og den finske arbeideropposisjonen. [[Fagforeningenes idrettsforening]] meldte seg da inn i idrettsopposisjonen som reaksjon på utestenginga, på det vilkår at det ble danna et nytt arbeideridrettsforbund.

PaulVIF: /* Mot samling */

2020-04-05T16:46:10Z

Mot samling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 16:46
Linje 32:		Linje 32:
	==Mot samling==		==Mot samling==

	[[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i 1935 førte til at man begynte å tenke nytt omkring organiseringa av idretten. AIF ble stadig mindre politisk, og samtidig så man også at det borgerlige idrettsforbundet rev seg løs fra militæret og høyresida. Mot slutten av 1930-åra ble det ført samtaler om sammenslåing, og den 13. september 1940 ble avtalen inngått. Elleve dager senere, den 24. september 1940, ble AIFs hovedkontor stengt av ~~tyskerne~~ og forbundet ble oppløst. Forbundslederen [[Rolf Hofmo]] ble arrestert og sendt til [[Sachsenhausen]]. Det ble oppretta et interimstyre med [[Olaf Helset]] som leder, men i 1941 ble også han arrestert.		[[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i 1935 førte til at man begynte å tenke nytt omkring organiseringa av idretten. AIF ble stadig mindre politisk, og samtidig så man også at det borgerlige idrettsforbundet rev seg løs fra militæret og høyresida. Mot slutten av 1930-åra ble det ført samtaler om sammenslåing, og den 13. september 1940 ble avtalen inngått. Elleve dager senere, den 24. september 1940, ble AIFs hovedkontor stengt av det nyopprettede [[Nasjonal Samling\|NS]]-styrte [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]] og forbundet ble oppløst. Forbundslederen [[Rolf Hofmo]] ble arrestert og sendt til [[Sachsenhausen]]. Det ble oppretta et interimstyre med [[Olaf Helset]] som leder, men i 1941 ble også han arrestert.

	Landsforbundet ble også oppløst, og den 22. november 1940 kom en forordning om at [[Norges Idrettsforbund]] skulle opprettes. Dette var et nazistisk prosjekt, og det var klart at idretten skulle brukes til indoktrinering. Dermed ble [[idrettsstreiken]] erklært, og den varte til frigjøringa i 1945. Dette var den første sivile motstandsfronten i Norge, og den ble et forbilde for blant annet lærerne og prestene i deres kamp mot [[nazifisering]].		Landsforbundet ble også oppløst, og den 22. november 1940 kom en forordning om at [[Norges Idrettsforbund]] skulle opprettes. Dette var et nazistisk prosjekt i regi av Departementet for arbeidstjeneste og idrett og dets leder [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Stang]], og det var klart at idretten skulle brukes til indoktrinering. Dermed ble [[idrettsstreiken]] erklært, og den varte til frigjøringa i 1945. Dette var den første sivile motstandsfronten i Norge, og den ble et forbilde for blant annet lærerne og prestene i deres kamp mot [[nazifisering]].

	Først etter krigen kunne sammenslåinga gjennomføres, og i 1946 ble det nye idrettsforbundet oppretta. Det fikk navnet Norges Idrettsforbund; navnet var det eneste man fant å kunne bruke av [[Nasjonal Samling]]s prosjekt.		Først etter krigen kunne sammenslåinga gjennomføres, og i 1946 ble det nye idrettsforbundet oppretta. Det fikk navnet Norges Idrettsforbund; navnet var det eneste man fant å kunne bruke av [[Nasjonal Samling]]s prosjekt.

Kallrustad på 25. mar. 2019 kl. 07:52

2019-03-25T07:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Harald Liljedahl.jpg\|AIFs leder [[Harald ~~Linjedahl~~]] taler foran et arrangement.\|[[Oslo museum]]\|1930-åra}}		{{thumb\|Harald Liljedahl.jpg\|AIFs leder [[Harald Liljedahl]] taler foran et arrangement.\|[[Oslo museum]]\|1930-åra}}
	'''[[Arbeidernes Idrettsforbund]]''' (AIF) ble etablert i 1924 for å utvikle masseidretten blant arbeidere. Det var viktig for [[arbeiderbevegelsen]] å utvikle idrett som tok vare på hele mennesket, og som unngikk en konkurransementalitet og elitedyrking som ble identifisert som borgerlig. Gjennom arbeideridretten skulle man også nå ut til arbeidsløse ungdommer, som ikke kom inn i bevegelsen gjennom fagforeningene. AIF-lagene drev ikke bare med idrett, men arrangerte også studiesirkler og hadde klubbkvelder med foredrag og underholdning. Etter 1935 ble idretten stadig mer avpolitisert, og den 13. september 1940 inngikk AIF og [[Norges Landsforbund for Idrett]] avtale om sammenslåing. I 1946 kunne sammenslåinga gjennomføres, og holdninga til et felles forbund hadde da også blitt styrka av samholdet under [[idrettsstreiken]] under krigen.		'''[[Arbeidernes Idrettsforbund]]''' (AIF) ble etablert i 1924 for å utvikle masseidretten blant arbeidere. Det var viktig for [[arbeiderbevegelsen]] å utvikle idrett som tok vare på hele mennesket, og som unngikk en konkurransementalitet og elitedyrking som ble identifisert som borgerlig. Gjennom arbeideridretten skulle man også nå ut til arbeidsløse ungdommer, som ikke kom inn i bevegelsen gjennom fagforeningene. AIF-lagene drev ikke bare med idrett, men arrangerte også studiesirkler og hadde klubbkvelder med foredrag og underholdning. Etter 1935 ble idretten stadig mer avpolitisert, og den 13. september 1940 inngikk AIF og [[Norges Landsforbund for Idrett]] avtale om sammenslåing. I 1946 kunne sammenslåinga gjennomføres, og holdninga til et felles forbund hadde da også blitt styrka av samholdet under [[idrettsstreiken]] under krigen.

Kallrustad på 25. mar. 2019 kl. 07:52

2019-03-25T07:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~AIFs leder~~ Harald ~~Linjedahl~~.jpg\|AIFs leder [[Harald Linjedahl]] taler foran et arrangement.\|[[Oslo museum]]\|1930-åra}}		{{thumb\|Harald Liljedahl.jpg\|AIFs leder [[Harald Linjedahl]] taler foran et arrangement.\|[[Oslo museum]]\|1930-åra}}
	'''[[Arbeidernes Idrettsforbund]]''' (AIF) ble etablert i 1924 for å utvikle masseidretten blant arbeidere. Det var viktig for [[arbeiderbevegelsen]] å utvikle idrett som tok vare på hele mennesket, og som unngikk en konkurransementalitet og elitedyrking som ble identifisert som borgerlig. Gjennom arbeideridretten skulle man også nå ut til arbeidsløse ungdommer, som ikke kom inn i bevegelsen gjennom fagforeningene. AIF-lagene drev ikke bare med idrett, men arrangerte også studiesirkler og hadde klubbkvelder med foredrag og underholdning. Etter 1935 ble idretten stadig mer avpolitisert, og den 13. september 1940 inngikk AIF og [[Norges Landsforbund for Idrett]] avtale om sammenslåing. I 1946 kunne sammenslåinga gjennomføres, og holdninga til et felles forbund hadde da også blitt styrka av samholdet under [[idrettsstreiken]] under krigen.		'''[[Arbeidernes Idrettsforbund]]''' (AIF) ble etablert i 1924 for å utvikle masseidretten blant arbeidere. Det var viktig for [[arbeiderbevegelsen]] å utvikle idrett som tok vare på hele mennesket, og som unngikk en konkurransementalitet og elitedyrking som ble identifisert som borgerlig. Gjennom arbeideridretten skulle man også nå ut til arbeidsløse ungdommer, som ikke kom inn i bevegelsen gjennom fagforeningene. AIF-lagene drev ikke bare med idrett, men arrangerte også studiesirkler og hadde klubbkvelder med foredrag og underholdning. Etter 1935 ble idretten stadig mer avpolitisert, og den 13. september 1940 inngikk AIF og [[Norges Landsforbund for Idrett]] avtale om sammenslåing. I 1946 kunne sammenslåinga gjennomføres, og holdninga til et felles forbund hadde da også blitt styrka av samholdet under [[idrettsstreiken]] under krigen.