Arbeidsformidling i Asker og Bærum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. aug. 2023 kl. 08:21

2023-08-04T08:21:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 08:21
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	~~[[Kategori:Arbeidsliv]]~~
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			[[Kategori:Arbeidsformidling]]

Marianne Wiig: kat

2023-06-02T08:34:45Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:34
Linje 22:		Linje 22:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Arbeidsliv]]		[[Kategori:Arbeidsliv]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T12:57:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:57
Linje 23:		Linje 23:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	[[~~kategori~~:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
	[[~~kategori~~:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[~~kategori~~:Arbeidsliv]]		[[Kategori:Arbeidsliv]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-30T12:41:13Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:41
Linje 23:		Linje 23:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	[[~~Kategori~~:Offentlig ~~sektor~~]]		[[kategori:Offentlig forvaltning]]
	Asker kommune]]		[[kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	Arbeidsliv]]		[[kategori:Arbeidsliv]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:38:33Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:38
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	~~[[kategori:~~Asker kommune]]		Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	~~[[kategori:~~Arbeidsliv]]		Arbeidsliv]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:38:39Z

Teksterstatting – «kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:38
Linje 23:		Linje 23:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	[[~~kategori~~:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[kategori:Asker kommune]]		[[kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[kategori:Arbeidsliv]]		[[kategori:Arbeidsliv]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Nødsarbeid */

2019-06-26T07:09:52Z

Nødsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 07:09
Linje 6:		Linje 6:

	== Nødsarbeid ==		== Nødsarbeid ==
			{{Utdypende artikkel\|Nødsarbeid}}
	[[Dyrtid]] og arbeidsløshet preget kommunene i 1920-årene. Herredsstyrene satte i gang kommunalt nødsarbeid, dvs. arbeid med lavere lønn enn normalt. Anleggsarbeid og steinplukking var blant oppgavene. I Bærum drev også Ungdomskontoret noe arbeidsformidling. Ledigheten økte kraftig fra midten av 1920-årene, og det oppsto flere bitre arbeidskamper. 627 personer i Bærum, om lag 7 % av den yrkesaktive befolkningen, var registrert uten jobb i 1926. I Asker ble Nødsarbeidernes og de arbeidsløses forening stiftet, med krav om arbeidsløshetsbidrag til dem uten jobb, økte forskuddslønninger og akkordsatser, rimeligere skattetrekk og oppsetting av spisebrakker på arbeidsplassene. De fleste av kravene ble nedstemt i herredsstyret. I Bærum ble [[Arbeidsløses Forening (Bærum)\|Arbeidsløses Forening]] stiftet. De kjempet mot vilkårligheten i forsorgsvesenet, og krevde en fast norm for understøttelsen. Arbeidsløses Forening forsøkte å etablere eget arbeidskontor i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], men ble hindret av loven. Spørsmålet om opprettelse av et kommunalt arbeidsanvisningskontor skapte politisk strid inntil et slikt kontor ble åpnet i [[Helmergården (Bærum)\|Helmergården]] ved siden av rådhuset i februar 1934. Formidler Einar Peterson var også med i brannvernet, så de arbeidssøkende måtte vente når det var utrykning. En avdeling for formidling av hushjelp ble opprettet på [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]]. Penger til arbeidsløs ungdom i Asker ble første gang bevilget i 1937. Obligatorisk arbeidsledighetstrygd ble innført i 1938, med økonomiske bidrag fra kommunen, arbeidsgiver og arbeidstaker.		[[Dyrtid]] og arbeidsløshet preget kommunene i 1920-årene. Herredsstyrene satte i gang kommunalt nødsarbeid, dvs. arbeid med lavere lønn enn normalt. Anleggsarbeid og steinplukking var blant oppgavene. I Bærum drev også Ungdomskontoret noe arbeidsformidling. Ledigheten økte kraftig fra midten av 1920-årene, og det oppsto flere bitre arbeidskamper. 627 personer i Bærum, om lag 7 % av den yrkesaktive befolkningen, var registrert uten jobb i 1926. I Asker ble Nødsarbeidernes og de arbeidsløses forening stiftet, med krav om arbeidsløshetsbidrag til dem uten jobb, økte forskuddslønninger og akkordsatser, rimeligere skattetrekk og oppsetting av spisebrakker på arbeidsplassene. De fleste av kravene ble nedstemt i herredsstyret. I Bærum ble [[Arbeidsløses Forening (Bærum)\|Arbeidsløses Forening]] stiftet. De kjempet mot vilkårligheten i forsorgsvesenet, og krevde en fast norm for understøttelsen. Arbeidsløses Forening forsøkte å etablere eget arbeidskontor i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], men ble hindret av loven. Spørsmålet om opprettelse av et kommunalt arbeidsanvisningskontor skapte politisk strid inntil et slikt kontor ble åpnet i [[Helmergården (Bærum)\|Helmergården]] ved siden av rådhuset i februar 1934. Formidler Einar Peterson var også med i brannvernet, så de arbeidssøkende måtte vente når det var utrykning. En avdeling for formidling av hushjelp ble opprettet på [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]]. Penger til arbeidsløs ungdom i Asker ble første gang bevilget i 1937. Obligatorisk arbeidsledighetstrygd ble innført i 1938, med økonomiske bidrag fra kommunen, arbeidsgiver og arbeidstaker.

Cnyborg på 17. aug. 2016 kl. 09:26

2016-08-17T09:26:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	arbeidsformidling~~, virksomhet som tar sikte på å sette arbeidsgiver~~ og ~~arbeidssøker~~ i ~~forbindelse med hverandre og derved bidra til at arbeidskraften blir brukt på en måte som er gunstig for begge parter og for næringslivet og samfunnet som helhet~~.		Artikkelen '''[[Arbeidsformidling i Asker og Bærum]]''' forteller historien om arbeidsformidling i kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] i [[Akershus]].

	Alle kunne drive privat arbeidsformidling inntil en ny lov ble innført i 1896. Året etter åpnet de første kommunale arbeidskontorene i Bergen og Kristiania. Fattigstyret i Asker vedtok at de ikke hadde behov for noe slikt kontor. Asker ungdoms- og arbeiderforening forsøkte lenge å få til en slik etablering, uten resultat. Forsorgen var hovedansvarlig for virksomheten frem til 1920-årene. De organiserte arbeiderne forsøkte å sikre seg mot nød ved å betale kontingent til egne ledighetskasser. Asker og Bærum kommuner bevilget bidrag og førte tilsyn med disse kassene fra 1906, da Lov om offentlig støtte til fagforeningenes arbeidsledighetskasser, forløperen til arbeidsledighetstrygden, ble innført.		==Den første arbeidsformidlingen==

			Alle kunne drive privat arbeidsformidling inntil en ny lov ble innført i 1896. Året etter åpnet de første kommunale arbeidskontorene i Bergen og Kristiania. [[Fattigstyret i Asker]] vedtok at de ikke hadde behov for noe slikt kontor. [[Asker ungdoms- og arbeiderforening]] forsøkte lenge å få til en slik etablering, uten resultat. Forsorgen var hovedansvarlig for virksomheten frem til 1920-årene. De organiserte arbeiderne forsøkte å sikre seg mot nød ved å betale kontingent til egne ledighetskasser. Asker og Bærum kommuner bevilget bidrag og førte tilsyn med disse kassene fra 1906, da ''Lov om offentlig støtte til fagforeningenes arbeidsledighetskasser'', forløperen til arbeidsledighetstrygden, ble innført.

	== Nødsarbeid ==		== Nødsarbeid ==

	Dyrtid og arbeidsløshet preget kommunene i 1920-årene. Herredsstyrene satte i gang kommunalt nødsarbeid, dvs. arbeid med lavere lønn enn normalt. Anleggsarbeid og steinplukking var blant oppgavene. I Bærum drev også Ungdomskontoret noe arbeidsformidling. Ledigheten økte kraftig fra midten av 1920-årene, og det oppsto flere bitre arbeidskamper. 627 personer i Bærum, om lag 7 % av den yrkesaktive befolkningen, var registrert uten jobb i 1926. I Asker ble Nødsarbeidernes og de arbeidsløses forening stiftet, med krav om arbeidsløshetsbidrag til dem uten jobb, økte forskuddslønninger og akkordsatser, rimeligere skattetrekk og oppsetting av spisebrakker på arbeidsplassene. De fleste av kravene ble nedstemt i herredsstyret. I Bærum ble Arbeidsløses Forening stiftet. De kjempet mot vilkårligheten i forsorgsvesenet, og krevde en fast norm for understøttelsen. Arbeidsløses Forening forsøkte å etablere eget arbeidskontor i Sandvika, men ble hindret av loven. Spørsmålet om opprettelse av et kommunalt arbeidsanvisningskontor skapte politisk strid inntil et slikt kontor ble åpnet i Helmergården ved siden av rådhuset i februar 1934. Formidler Einar Peterson var også med i brannvernet, så de arbeidssøkende måtte vente når det var utrykning. En avdeling for formidling av hushjelp ble opprettet på Stabekk. Penger til arbeidsløs ungdom Asker ble første gang bevilget i 1937. Obligatorisk arbeidsledighetstrygd ble innført i 1938, med økonomiske bidrag fra kommunen, arbeidsgiver og arbeidstaker.		[[Dyrtid]] og arbeidsløshet preget kommunene i 1920-årene. Herredsstyrene satte i gang kommunalt nødsarbeid, dvs. arbeid med lavere lønn enn normalt. Anleggsarbeid og steinplukking var blant oppgavene. I Bærum drev også Ungdomskontoret noe arbeidsformidling. Ledigheten økte kraftig fra midten av 1920-årene, og det oppsto flere bitre arbeidskamper. 627 personer i Bærum, om lag 7 % av den yrkesaktive befolkningen, var registrert uten jobb i 1926. I Asker ble Nødsarbeidernes og de arbeidsløses forening stiftet, med krav om arbeidsløshetsbidrag til dem uten jobb, økte forskuddslønninger og akkordsatser, rimeligere skattetrekk og oppsetting av spisebrakker på arbeidsplassene. De fleste av kravene ble nedstemt i herredsstyret. I Bærum ble [[Arbeidsløses Forening (Bærum)\|Arbeidsløses Forening]] stiftet. De kjempet mot vilkårligheten i forsorgsvesenet, og krevde en fast norm for understøttelsen. Arbeidsløses Forening forsøkte å etablere eget arbeidskontor i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], men ble hindret av loven. Spørsmålet om opprettelse av et kommunalt arbeidsanvisningskontor skapte politisk strid inntil et slikt kontor ble åpnet i [[Helmergården (Bærum)\|Helmergården]] ved siden av rådhuset i februar 1934. Formidler Einar Peterson var også med i brannvernet, så de arbeidssøkende måtte vente når det var utrykning. En avdeling for formidling av hushjelp ble opprettet på [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]]. Penger til arbeidsløs ungdom i Asker ble første gang bevilget i 1937. Obligatorisk arbeidsledighetstrygd ble innført i 1938, med økonomiske bidrag fra kommunen, arbeidsgiver og arbeidstaker.

	Asker hadde egen arbeidsformidling under den annen verdenskrig og frem til 1947. Bærum Arbeidskontor flyttet til Finstadgården i 1958, da Helmergården ble revet for å gi plass til ny rådhusfløy. Samme år ble yrkesopplæring for voksne introdusert gjennom den statlig finansierte ArbeidsMarkedsOpplæringen (AMO). Bærum yrkesskole startet slik opplæring tidlig i 1960-årene. Et voksenopplæringssenter på 1200 kvm ble åpnet som del av skolens nybygg på Rud i 1972. Kurstilbudet varierte fra reparasjon av kontor- og kjøkkenmaskiner til maling, tømring og sveising. Senteret var tidlig ute med opplæring i tekstbehandling, regneark og teknisk tegning i 1980-årene og drev grunnskoleopplæring av fremmedspråklige i en årrekke.		Asker hadde egen arbeidsformidling under den [[annen verdenskrig]] og frem til 1947. Bærum Arbeidskontor flyttet til [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i 1958, da Helmergården ble revet for å gi plass til ny rådhusfløy. Samme år ble yrkesopplæring for voksne introdusert gjennom den statlig finansierte ArbeidsMarkedsOpplæringen (AMO). [[Bærum yrkesskole]] startet slik opplæring tidlig i 1960-årene. Et voksenopplæringssenter på 1200 kvm ble åpnet som del av skolens nybygg på [[Rud (Bærum)\|Rud]] i 1972. Kurstilbudet varierte fra reparasjon av kontor- og kjøkkenmaskiner til maling, tømring og sveising. Senteret var tidlig ute med opplæring i tekstbehandling, regneark og teknisk tegning i 1980-årene og drev grunnskoleopplæring av fremmedspråklige i en årrekke.

	== Flyttet flere ganger ==		== Flyttet flere ganger ==

	I 1963 ble arbeidsformidlingen statlig. Arbeidskontoret for Sandvika distrikt fikk ansvaret for Asker, Bærum, Røyken og Hurum kommuner. En av Norges første kvinnelige bestyrere av et arbeidskontor, Solveig Jørgensen, ledet virksomheten, som flyttet til Aamodtgården omkring 1965, videre til Tinghuset omkring 1970 og Trygdegården i 1985. I 1989 åpnet Arbeidsløses Kafé for ungdom i Asker sentrum. Den var åpen hver dag, med faste busstransporter til arbeidskontoret i Sandvika, som flyttet til Kommunegården i 1992. Asker og Bærum hadde den gang den høyeste ledigheten siden 1930-årene, med 2871 helt uten arbeid, 3,63 % av arbeidsstyrken, og 457 på tiltak. I 1994 fikk Asker eget arbeidskontor med 21 ansatte i Strøket 8. Den statlige driften av AMO-sentrene ble avviklet i 1995. Senteret på Rud endret navn til Kurs- og kompetansesenteret Asker og Bærum, som ble drevet av fylkeskommunen inntil det opphørte i 2001. Arbeidsmarkedsetaten lanserte Internett i 1995. Arbeidskontorene organiserte en rekke tiltak som hjelpemiddel for ledige til å skaffe seg jobb, i egen regi og ved kjøp av arbeidsmarkedskurs fra eksterne arrangører som DI Gruppen, Mølla Kompetansesenter, Løxa Utvikling og Asker Produkt.		I 1963 ble arbeidsformidlingen statlig. Arbeidskontoret for Sandvika distrikt fikk ansvaret for Asker, Bærum, [[Røyken kommune\|Røyken]] og [[Hurum kommune\|Hurum]] kommuner. En av Norges første kvinnelige bestyrere av et arbeidskontor, Solveig Jørgensen, ledet virksomheten, som flyttet til [[Aamodtgården (Bærum)\|Aamodtgården]] omkring 1965, videre til [[Tinghuset (Bærum)\|Tinghuset]] omkring 1970 og [[Trygdegården (Bærum)\|Trygdegården]] i 1985. I 1989 åpnet [[Arbeidsløses Kafé (Asker)\|Arbeidsløses Kafé]] for ungdom i [[Asker sentrum]]. Den var åpen hver dag, med faste busstransporter til arbeidskontoret i Sandvika, som flyttet til Kommunegården i 1992. Asker og Bærum hadde den gang den høyeste ledigheten siden 1930-årene, med 2871 helt uten arbeid, 3,63 % av arbeidsstyrken, og 457 på tiltak. I 1994 fikk Asker eget arbeidskontor med 21 ansatte i [[Strøket (Asker)\|Strøket]] 8. Den statlige driften av AMO-sentrene ble avviklet i 1995. Senteret på Rud endret navn til Kurs- og kompetansesenteret Asker og Bærum, som ble drevet av fylkeskommunen inntil det opphørte i 2001. Arbeidsmarkedsetaten lanserte Internett i 1995. Arbeidskontorene organiserte en rekke tiltak som hjelpemiddel for ledige til å skaffe seg jobb, i egen regi og ved kjøp av arbeidsmarkedskurs fra eksterne arrangører som [[DI Gruppen]], [[Mølla Kompetansesenter]], [[Løxa Utvikling]] og [[Asker Produkt]].

	== NAV ==		== NAV ==

	I 1998 ble sysselsetningsloven endret, og private fikk lov til å drive arbeidsformidling. Arbeidsmarkedsetaten endret navn til Aetat i 2000. Aetat Bedrift drev kommersiell virksomhet med rekruttering og utleie av arbeidssøkere i to år. I 2002 ble Aetat i Asker omdannet til avdelingskontor under Sandvika, med Edel Hegerholm som leder. I 2006 ble Aetat og trygdeetaten i Norge slått sammen til arbeids- og velferdsetaten NAV, og samme år åpnet NAV Arbeid og NAV Trygd i Asker et nasjonalt pilotkontor for NAV-reformen på Erteløkka 9, sammen med deler av den kommunale sosialtjenesten. NAV Forvaltning ble etablert som felles kontor for Asker og Bærum på Kjørbokollen våren 2008. NAV Asker hadde da 70 ansatte. NAV Arbeid og NAV Trygd i Bærum, sammen med den kommunale sosialtjenesten, åpner NAV-kontor med 130 ansatte i Løkketangen Senter i 2009.		I 1998 ble sysselsetningsloven endret, og private fikk lov til å drive arbeidsformidling. Arbeidsmarkedsetaten endret navn til [[Aetat]] i 2000. Aetat Bedrift drev kommersiell virksomhet med rekruttering og utleie av arbeidssøkere i to år. I 2002 ble Aetat i Asker omdannet til avdelingskontor under Sandvika, med Edel Hegerholm som leder. I 2006 ble Aetat og trygdeetaten i Norge slått sammen til arbeids- og velferdsetaten [[NAV]], og samme år åpnet NAV Arbeid og NAV Trygd i Asker et nasjonalt pilotkontor for NAV-reformen på Erteløkka 9, sammen med deler av den kommunale sosialtjenesten. NAV Forvaltning ble etablert som felles kontor for Asker og Bærum på [[Kjørbokollen]] våren 2008. NAV Asker hadde da 70 ansatte. NAV Arbeid og NAV Trygd i Bærum, sammen med den kommunale sosialtjenesten, åpner NAV-kontor med 130 ansatte i Løkketangen Senter i 2009.

	Asker og Bærum hadde i januar 2011 1803 helt arbeidsledige - 1273 i Bærum og 530 i Asker. Dette utgjorde henholdsvis 1,8 prosent og 2,2 prosent av arbeidsstyrken.		Asker og Bærum hadde i januar 2011 1803 helt arbeidsledige - 1273 i Bærum og 530 i Asker. Dette utgjorde henholdsvis 1,8 prosent og 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-08-17T09:21:27Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

arbeidsformidling, virksomhet som tar sikte på å sette arbeidsgiver og arbeidssøker i forbindelse med hverandre og derved bidra til at arbeidskraften blir brukt på en måte som er gunstig for begge parter og for næringslivet og samfunnet som helhet.

Alle kunne drive privat arbeidsformidling inntil en ny lov ble innført i 1896. Året etter åpnet de første kommunale arbeidskontorene i Bergen og Kristiania. Fattigstyret i Asker vedtok at de ikke hadde behov for noe slikt kontor. Asker ungdoms- og arbeiderforening forsøkte lenge å få til en slik etablering, uten resultat. Forsorgen var hovedansvarlig for virksomheten frem til 1920-årene. De organiserte arbeiderne forsøkte å sikre seg mot nød ved å betale kontingent til egne ledighetskasser. Asker og Bærum kommuner bevilget bidrag og førte tilsyn med disse kassene fra 1906, da Lov om offentlig støtte til fagforeningenes arbeidsledighetskasser, forløperen til arbeidsledighetstrygden, ble innført.

== Nødsarbeid ==

Dyrtid og arbeidsløshet preget kommunene i 1920-årene. Herredsstyrene satte i gang kommunalt nødsarbeid, dvs. arbeid med lavere lønn enn normalt. Anleggsarbeid og steinplukking var blant oppgavene. I Bærum drev også Ungdomskontoret noe arbeidsformidling. Ledigheten økte kraftig fra midten av 1920-årene, og det oppsto flere bitre arbeidskamper. 627 personer i Bærum, om lag 7 % av den yrkesaktive befolkningen, var registrert uten jobb i 1926. I Asker ble Nødsarbeidernes og de arbeidsløses forening stiftet, med krav om arbeidsløshetsbidrag til dem uten jobb, økte forskuddslønninger og akkordsatser, rimeligere skattetrekk og oppsetting av spisebrakker på arbeidsplassene. De fleste av kravene ble nedstemt i herredsstyret. I Bærum ble Arbeidsløses Forening stiftet. De kjempet mot vilkårligheten i forsorgsvesenet, og krevde en fast norm for understøttelsen. Arbeidsløses Forening forsøkte å etablere eget arbeidskontor i Sandvika, men ble hindret av loven. Spørsmålet om opprettelse av et kommunalt arbeidsanvisningskontor skapte politisk strid inntil et slikt kontor ble åpnet i Helmergården ved siden av rådhuset i februar 1934. Formidler Einar Peterson var også med i brannvernet, så de arbeidssøkende måtte vente når det var utrykning. En avdeling for formidling av hushjelp ble opprettet på Stabekk. Penger til arbeidsløs ungdom Asker ble første gang bevilget i 1937. Obligatorisk arbeidsledighetstrygd ble innført i 1938, med økonomiske bidrag fra kommunen, arbeidsgiver og arbeidstaker.

Asker hadde egen arbeidsformidling under den annen verdenskrig og frem til 1947. Bærum Arbeidskontor flyttet til Finstadgården i 1958, da Helmergården ble revet for å gi plass til ny rådhusfløy. Samme år ble yrkesopplæring for voksne introdusert gjennom den statlig finansierte ArbeidsMarkedsOpplæringen (AMO). Bærum yrkesskole startet slik opplæring tidlig i 1960-årene. Et voksenopplæringssenter på 1200 kvm ble åpnet som del av skolens nybygg på Rud i 1972. Kurstilbudet varierte fra reparasjon av kontor- og kjøkkenmaskiner til maling, tømring og sveising. Senteret var tidlig ute med opplæring i tekstbehandling, regneark og teknisk tegning i 1980-årene og drev grunnskoleopplæring av fremmedspråklige i en årrekke.

== Flyttet flere ganger ==

I 1963 ble arbeidsformidlingen statlig. Arbeidskontoret for Sandvika distrikt fikk ansvaret for Asker, Bærum, Røyken og Hurum kommuner. En av Norges første kvinnelige bestyrere av et arbeidskontor, Solveig Jørgensen, ledet virksomheten, som flyttet til Aamodtgården omkring 1965, videre til Tinghuset omkring 1970 og Trygdegården i 1985. I 1989 åpnet Arbeidsløses Kafé for ungdom i Asker sentrum. Den var åpen hver dag, med faste busstransporter til arbeidskontoret i Sandvika, som flyttet til Kommunegården i 1992. Asker og Bærum hadde den gang den høyeste ledigheten siden 1930-årene, med 2871 helt uten arbeid, 3,63 % av arbeidsstyrken, og 457 på tiltak. I 1994 fikk Asker eget arbeidskontor med 21 ansatte i Strøket 8. Den statlige driften av AMO-sentrene ble avviklet i 1995. Senteret på Rud endret navn til Kurs- og kompetansesenteret Asker og Bærum, som ble drevet av fylkeskommunen inntil det opphørte i 2001. Arbeidsmarkedsetaten lanserte Internett i 1995. Arbeidskontorene organiserte en rekke tiltak som hjelpemiddel for ledige til å skaffe seg jobb, i egen regi og ved kjøp av arbeidsmarkedskurs fra eksterne arrangører som DI Gruppen, Mølla Kompetansesenter, Løxa Utvikling og Asker Produkt.

== NAV ==

I 1998 ble sysselsetningsloven endret, og private fikk lov til å drive arbeidsformidling. Arbeidsmarkedsetaten endret navn til Aetat i 2000. Aetat Bedrift drev kommersiell virksomhet med rekruttering og utleie av arbeidssøkere i to år. I 2002 ble Aetat i Asker omdannet til avdelingskontor under Sandvika, med Edel Hegerholm som leder. I 2006 ble Aetat og trygdeetaten i Norge slått sammen til arbeids- og velferdsetaten NAV, og samme år åpnet NAV Arbeid og NAV Trygd i Asker et nasjonalt pilotkontor for NAV-reformen på Erteløkka 9, sammen med deler av den kommunale sosialtjenesten. NAV Forvaltning ble etablert som felles kontor for Asker og Bærum på Kjørbokollen våren 2008. NAV Asker hadde da 70 ansatte. NAV Arbeid og NAV Trygd i Bærum, sammen med den kommunale sosialtjenesten, åpner NAV-kontor med 130 ansatte i Løkketangen Senter i 2009.

Asker og Bærum hadde i januar 2011 1803 helt arbeidsledige - 1273 i Bærum og 530 i Asker. Dette utgjorde henholdsvis 1,8 prosent og 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

{{AB-leksikon}}

[[kategori:Offentlig forvaltning]]
[[kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[kategori:Arbeidsliv]]
{{ikke koord}}