Arent Michaelsen von Kampen - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 4. aug. 2023 kl. 13:59

2023-08-04T13:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 13:59
Linje 24:		Linje 24:
	Ved manntallet for [[Bragernes prosti]] 1664–1666 er Arent von Kampen oppført som oppsitter på [[Settersberg (Modum)\|Settersberg]] i [[Modum kommune\|Modum]]. Der finner vi også stesønnen Bottel Hanssen, åtte år gammel, og den seks år gamle Gabriel Hanssen som er oppført som sønn.<ref>{{digitalarkivet\|pc00000000751625\|Arent von Kiempeg?\|Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti}}.</ref> Det må være en feil i oppføringa, Gabriels patronym viser at han også må være en stesønn, og de to var vel sønner av Elsebe Christensdatter og hennes første ektemann.		Ved manntallet for [[Bragernes prosti]] 1664–1666 er Arent von Kampen oppført som oppsitter på [[Settersberg (Modum)\|Settersberg]] i [[Modum kommune\|Modum]]. Der finner vi også stesønnen Bottel Hanssen, åtte år gammel, og den seks år gamle Gabriel Hanssen som er oppført som sønn.<ref>{{digitalarkivet\|pc00000000751625\|Arent von Kiempeg?\|Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti}}.</ref> Det må være en feil i oppføringa, Gabriels patronym viser at han også må være en stesønn, og de to var vel sønner av Elsebe Christensdatter og hennes første ektemann.

	29. januar 1670, med tinglysning 29. mai 1671, solgte [[Nicolaus Helvaderus]] [[Tokstad (Stange)\|Tokstad]] med [[Tømte (Stange)\|Tømte]], samt nabogardene [[Kjonerud (Stange)\|Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange~~)\|Arstad]] (~~gnr. 17) på Stange til Arent von Kampen.		29. januar 1670, med tinglysning 29. mai 1671, solgte [[Nicolaus Helvaderus]] [[Tokstad (Stange)\|Tokstad]] med [[Tømte (Stange)\|Tømte]], samt nabogardene [[Kjonerud (Stange)\|Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange gnr. 17)]] på Stange til Arent von Kampen.

	Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>		Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T12:57:38Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:57
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
	[[~~kategori~~:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1693]]		[[Kategori:Dødsfall i 1693]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Oasorgard

2023-05-30T12:49:15Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Oasorgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:49
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
	Godseiere]]		[[kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	Fødsler på 1600-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1693]]		[[Kategori:Dødsfall i 1693]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:43:18Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:43
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
	~~[[kategori:~~Godseiere]]		Godseiere]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	~~[[kategori:~~Fødsler på 1600-tallet]]		Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1693]]		[[Kategori:Dødsfall i 1693]]
	{{bm}}		{{bm}}

Oasorgard: Lagt inn lenke til datteren Margrethe Arentsdatter von Kampen.

2019-11-19T16:34:46Z

Lagt inn lenke til datteren Margrethe Arentsdatter von Kampen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 16:34
Linje 5:		Linje 5:
	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

	* [[Margrethe Arentsdatter von Kampen]] (omkr. 1650–1699). Gift med [[Alf Tostensson Nøttestad]] på [[Stange kommune\|Stange]].		* [[Margrethe Arentsdatter van Kempen\|Margrethe Arentsdatter von Kampen]] (omkr. 1650–1699). Gift med [[Alf Tostensson Nøttestad]] på [[Stange kommune\|Stange]].
	* [[Lisbeth Arentsdatter von Kampen]] (omkr. 1651–1745). Gift med [[Jacob Christoffersen Havsøya]] i eller nær [[Arendal]].		* [[Lisbeth Arentsdatter von Kampen]] (omkr. 1651–1745). Gift med [[Jacob Christoffersen Havsøya]] i eller nær [[Arendal]].
	* [[Hans Arentsen von Kampen (d. 1722)\|Hans Arentsen von Kampen]] (omkr. 1652–1722). Gift med [[Karen Jacobsdatter Friis]].		* [[Hans Arentsen von Kampen (d. 1722)\|Hans Arentsen von Kampen]] (omkr. 1652–1722). Gift med [[Karen Jacobsdatter Friis]].

Cnyborg på 5. nov. 2018 kl. 10:17

2018-11-05T10:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.

Cnyborg på 5. nov. 2018 kl. 08:21

2018-11-05T08:21:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[~~Fossum hovedgård~~ (~~Modum~~)\|~~Fossum hovedgård~~]] i [[~~Modum~~ kommune\|~~Modum~~]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Karen Arentsdatter von Kampen (d. 1726)\|Karen Arentsdatter von Kampen]] (d. 1726). Gift 1) med [[Hans Jørgen Zimnmermand]] og 2) med [[Johannes Petersen Lohrman]].		* [[Karen Arentsdatter von Kampen (d. 1726)\|Karen Arentsdatter von Kampen]] (d. 1726). Gift 1) med [[Hans Jørgen Zimnmermand]] og 2) med [[Johannes Petersen Lohrman]].

	Som det gikk fram over satt Ellen Handingmanns far på Fosser i ~~[[Modum kommune\|Modum]]~~. Han var sønn av væpner [[Mogens Trulsen (Handingmann)\|Mogens Trulsen]], fra adelsslekta [[Handingmann]]. Det må ha vært gjennom henne at Arent von Kampen fikk eierskap til denne hovedgården.<ref>Jf. Østerud 1980: 345.</ref>		Som det gikk fram over satt Ellen Handingmanns far på Fosser i Rakkestad. Han var sønn av væpner [[Mogens Trulsen (Handingmann)\|Mogens Trulsen]], fra adelsslekta [[Handingmann]]. Det må ha vært gjennom henne at Arent von Kampen fikk eierskap til denne hovedgården.<ref>Jf. Østerud 1980: 345.</ref>

	Etter Ellens Handingmanns død i 1660 ble han gift med [[Magdalene Evertsdatter Hjort]] (d. 1663), som var datter av prost [[Evert Rasmussøn Hjort]] og altså fra slekta [[Hjort (slekt)\|Hjort]]. De ble trolig gift nokså kort tid etter at han ble enkemann, og de fikk ei datter:		Etter Ellens Handingmanns død i 1660 ble han gift med [[Magdalene Evertsdatter Hjort]] (d. 1663), som var datter av prost [[Evert Rasmussøn Hjort]] og altså fra slekta [[Hjort (slekt)\|Hjort]]. De ble trolig gift nokså kort tid etter at han ble enkemann, og de fikk ei datter:
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:~~Modum~~ kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1693]]		[[Kategori:Dødsfall i 1693]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 15. des. 2017 kl. 06:43

2017-12-15T06:43:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2017 kl. 06:43
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
	* Stedje~~, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute''~~ 2007~~. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 978-3-7705-4506-3~~		* {{Stedje 2007}}
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2017 kl. 11:01

2017-06-21T11:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[Fossum hovedgård (Modum)\|Fossum hovedgård]] i [[Modum kommune\|Modum]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[Fossum hovedgård (Modum)\|Fossum hovedgård]] i [[Modum kommune\|Modum]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.~~{{Trenger referanse}}~~ Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
			* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' 2007. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 978-3-7705-4506-3
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.

Andreas Mar-Nor på 20. mai 2017 kl. 18:07

2017-05-20T18:07:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2017 kl. 18:07
Linje 50:		Linje 50:
	* Østerud, Erling: ''Nes på Romerike. 6 : Bygdehistorie''. [Årnes]. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.		* Østerud, Erling: ''Nes på Romerike. 6 : Bygdehistorie''. [Årnes]. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.

	{{DEFAULTSORT:~~von~~ Kampen, Arent Michaelsen}}		{{DEFAULTSORT:Kampen, Arent Michaelsen von}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 13:59
Linje 24:		Linje 24:
	Ved manntallet for [[Bragernes prosti]] 1664–1666 er Arent von Kampen oppført som oppsitter på [[Settersberg (Modum)\|Settersberg]] i [[Modum kommune\|Modum]]. Der finner vi også stesønnen Bottel Hanssen, åtte år gammel, og den seks år gamle Gabriel Hanssen som er oppført som sønn.<ref>{{digitalarkivet\|pc00000000751625\|Arent von Kiempeg?\|Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti}}.</ref> Det må være en feil i oppføringa, Gabriels patronym viser at han også må være en stesønn, og de to var vel sønner av Elsebe Christensdatter og hennes første ektemann.		Ved manntallet for [[Bragernes prosti]] 1664–1666 er Arent von Kampen oppført som oppsitter på [[Settersberg (Modum)\|Settersberg]] i [[Modum kommune\|Modum]]. Der finner vi også stesønnen Bottel Hanssen, åtte år gammel, og den seks år gamle Gabriel Hanssen som er oppført som sønn.<ref>{{digitalarkivet\|pc00000000751625\|Arent von Kiempeg?\|Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti}}.</ref> Det må være en feil i oppføringa, Gabriels patronym viser at han også må være en stesønn, og de to var vel sønner av Elsebe Christensdatter og hennes første ektemann.

	29. januar 1670, med tinglysning 29. mai 1671, solgte [[Nicolaus Helvaderus]] [[Tokstad (Stange)\|Tokstad]] med [[Tømte (Stange)\|Tømte]], samt nabogardene [[Kjonerud (Stange)\|Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange~~)\|Arstad]] (~~gnr. 17) på Stange til Arent von Kampen.		29. januar 1670, med tinglysning 29. mai 1671, solgte [[Nicolaus Helvaderus]] [[Tokstad (Stange)\|Tokstad]] med [[Tømte (Stange)\|Tømte]], samt nabogardene [[Kjonerud (Stange)\|Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange gnr. 17)]] på Stange til Arent von Kampen.

	Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>		Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2017 kl. 06:43
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
	* Stedje~~, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute''~~ 2007~~. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 978-3-7705-4506-3~~		* {{Stedje 2007}}
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.