Arkebusering - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mar. 2009 kl. 10:54

2009-03-02T10:54:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2009 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Arkebusering''' eller ''henrettelse ved skyting'' var fra [[1815]] eneste henrettelsesmetode i Norge etter den militære straffelov. Det er ikke kjent tilfeller av militære henrettelser mellom 1815 og [[1902]], da bruken av dødsstraff ble innskrenket til å bare gjelde i krigstid.		'''Arkebusering''' eller ''henrettelse ved skyting'' var fra [[1815]] eneste henrettelsesmetode i Norge etter den militære straffelov. Det er ikke kjent tilfeller av militære henrettelser mellom 1815 og [[1902]], da bruken av dødsstraff ble innskrenket til å bare gjelde i krigstid.

	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] var skyting den vanligste henrettelsesmetoden både etter [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetenes]] lover og tysk lov. I forbindelse med [[~~rettoppgjøret~~]] etter [[andre verdenskrig]] ble det klargjort at dødsstraff kunne anvendes for forbrytelser begått i krigstid, selv om dommen falt etter krigens slutt. 25 nordmenn og tolv tyskere ble henrettet ved skyting etter krigen, den siste av dem i august [[1948]].		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] var skyting den vanligste henrettelsesmetoden både etter [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetenes]] lover og tysk lov. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] ble det klargjort at dødsstraff kunne anvendes for forbrytelser begått i krigstid, selv om dommen falt etter krigens slutt. 25 nordmenn og tolv tyskere ble henrettet ved skyting etter krigen, den siste av dem i august [[1948]].

	Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet».		Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet».

	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]

Cnyborg på 2. mar. 2009 kl. 10:53

2009-03-02T10:53:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2009 kl. 10:53
Linje 5:		Linje 5:
	Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet».		Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet».

	[[Kategori:~~Dødsstraff~~]]		[[Kategori:Straff]]

Cnyborg: Ny side: '''Arkebusering''' eller ''henrettelse ved skyting'' var fra 1815 eneste henrettelsesmetode i Norge etter den militære straffelov. Det er ikke kjent tilfeller av militære henrettelser...

2009-03-02T10:53:33Z

Ny side: '''Arkebusering''' eller ''henrettelse ved skyting'' var fra 1815 eneste henrettelsesmetode i Norge etter den militære straffelov. Det er ikke kjent tilfeller av militære henrettelser...

Ny side

'''Arkebusering''' eller ''henrettelse ved skyting'' var fra [[1815]] eneste henrettelsesmetode i Norge etter den militære straffelov. Det er ikke kjent tilfeller av militære henrettelser mellom 1815 og [[1902]], da bruken av dødsstraff ble innskrenket til å bare gjelde i krigstid.

Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] var skyting den vanligste henrettelsesmetoden både etter [[Nasjonal Samling|NS-myndighetenes]] lover og tysk lov. I forbindelse med [[rettoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] ble det klargjort at dødsstraff kunne anvendes for forbrytelser begått i krigstid, selv om dommen falt etter krigens slutt. 25 nordmenn og tolv tyskere ble henrettet ved skyting etter krigen, den siste av dem i august [[1948]].

Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet».

[[Kategori:Dødsstraff]]