Arkivkilder til Henrik Ibsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania */

2021-05-09T06:36:11Z

Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:36
Linje 32:		Linje 32:
	== Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania ==		== Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania ==
	{{thumb\|Ibsen009.jpg\|Protokoll fra nasjonalinnsamlingen for Det norske Theater i Kristiania, underskrevet av styremedlemmene.\|Statsarkivet i Oslo}}		{{thumb\|Ibsen009.jpg\|Protokoll fra nasjonalinnsamlingen for Det norske Theater i Kristiania, underskrevet av styremedlemmene.\|Statsarkivet i Oslo}}
	Materialet om nasjonalinnsamlingen til Det norske Theater i Christiania i arkivet etter ~~magistraten i~~ Christiania, har sitt opphav i virksomheten til dette teatret. Det er således en del av et privatarkiv som i magistratsarkivet har fått en sekundær [[proveniens]].		Materialet om nasjonalinnsamlingen til Det norske Theater i Christiania i arkivet etter [[Christiania magistrat]], har sitt opphav i virksomheten til dette teatret. Det er således en del av et privatarkiv som i magistratsarkivet har fått en sekundær [[proveniens]].

	Mens Henrik Ibsen ved Det norske Theater i Christiania gjennomgikk en tørketid som dramatiker, tok han i forbindelse med nasjonalsubskripsjonen likevel aktivt del i produksjonen av en annen form for faktisk skriftlighet. Det vitner Ibsens mange egenhendige underskrifter om. De har da også nedfelt seg i arkivmaterialet, som foruten subskripsjonslister og en egen protokoll for nasjonalsubskripsjonen består av innkomne brev, en regnskapsprotokoll med bilag, en bankbok og forskjellige lister. Arkiv: Kristiania magistrat, Ob diverse pakkesaker 6, 1859 – 1862 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000087319 Arkivportalen].		Mens Henrik Ibsen ved Det norske Theater i Christiania gjennomgikk en tørketid som dramatiker, tok han i forbindelse med nasjonalsubskripsjonen likevel aktivt del i produksjonen av en annen form for faktisk skriftlighet. Det vitner Ibsens mange egenhendige underskrifter om. De har da også nedfelt seg i arkivmaterialet, som foruten subskripsjonslister og en egen protokoll for nasjonalsubskripsjonen består av innkomne brev, en regnskapsprotokoll med bilag, en bankbok og forskjellige lister. Arkiv: Kristiania magistrat, Ob diverse pakkesaker 6, 1859 – 1862 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000087319 Arkivportalen].

PaulVIF: /* Litteratur */

2019-07-18T18:57:42Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2019 kl. 18:57
Linje 54:		Linje 54:
	* Ferguson, Robert: ''Henrik Ibsen. Mellom Evne og higen'', Oslo 1996.		* Ferguson, Robert: ''Henrik Ibsen. Mellom Evne og higen'', Oslo 1996.

	* Figueiredo, Ivo de: ''Henrik Ibsen. Mennesket'', Oslo 2006.		* [[Ivo de Figueiredo\|Figueiredo, Ivo de]]: ''Henrik Ibsen. Mennesket'', Oslo 2006.

	* Haakonsen, Daniel: ''Henrik Ibsen. Mennesket og kunstneren'', 2. utg., Oslo 2003.		* Haakonsen, Daniel: ''Henrik Ibsen. Mennesket og kunstneren'', 2. utg., Oslo 2003.

Kallrustad på 28. okt. 2015 kl. 08:38

2015-10-28T08:38:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	Denne artikkelen gir en oversikt over '''[[arkivkilder til Henrik Ibsen]]''' hos [[Statsarkivet i Oslo]].<ref>Oversikten er utarbeidet av Sigurd Rødsten</ref> Disse kildene stammer ikke fra forfatterskapet, men fra ulike hendelser under Ibsens opphold i [[Kristiania]]. Kildene forteller om gjeldskrise, samfunnsengasjement og teaterstrid, som igjen reflekteres i ulike faser i dikterens liv og forfatterskap.		Denne artikkelen gir en oversikt over '''[[arkivkilder til Henrik Ibsen]]''' hos [[Statsarkivet i Oslo]].<ref>Oversikten er utarbeidet av Sigurd Rødsten</ref> Disse kildene stammer ikke fra forfatterskapet, men fra ulike hendelser under [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] opphold i [[Kristiania]]. Kildene forteller om gjeldskrise, samfunnsengasjement og teaterstrid, som igjen reflekteres i ulike faser i dikterens liv og forfatterskap.

	Presentasjonen tar utgangspunkt i originale brev som er skrevet av Ibsen selv, og originale dokumenter som bærer hans håndskrift eller som er påført hans egenhendige navnetrekk. Brev som finnes i form av avskrifter i pantebøker eller andre steder er å anse som kopier, og ikke originaler. De faller av den grunn utenfor. <ref>Felles for Ibsen-brev og Ibsen-dokumenter er [[Arkivverket\|Arkivverkets]] vurdering av dem som en særskilt kulturskatt. De er derfor av sikkerhetsmessige grunner tatt ut av sin arkivsammenheng og erstattet med kopier.</ref>		Presentasjonen tar utgangspunkt i originale brev som er skrevet av Ibsen selv, og originale dokumenter som bærer hans håndskrift eller som er påført hans egenhendige navnetrekk. Brev som finnes i form av avskrifter i pantebøker eller andre steder er å anse som kopier, og ikke originaler. De faller av den grunn utenfor. <ref>Felles for Ibsen-brev og Ibsen-dokumenter er [[Arkivverket\|Arkivverkets]] vurdering av dem som en særskilt kulturskatt. De er derfor av sikkerhetsmessige grunner tatt ut av sin arkivsammenheng og erstattet med kopier.</ref>

Kallrustad: /* Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania */

2015-10-28T08:38:26Z

Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 08:38
Linje 31:		Linje 31:

	== Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania ==		== Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania ==
	~~[[Fil:~~Ibsen009.jpg~~\|miniatyr~~\|Protokoll fra nasjonalinnsamlingen for Det norske Theater i Kristiania, underskrevet av styremedlemmene. ~~Foto:~~ Statsarkivet i Oslo]]		{{thumb\|Ibsen009.jpg\|Protokoll fra nasjonalinnsamlingen for Det norske Theater i Kristiania, underskrevet av styremedlemmene.\|Statsarkivet i Oslo}}
	Materialet om nasjonalinnsamlingen til Det norske Theater i Christiania i arkivet etter magistraten i Christiania, har sitt opphav i virksomheten til dette teatret. Det er således en del av et privatarkiv som i magistratsarkivet har fått en sekundær [[proveniens]].		Materialet om nasjonalinnsamlingen til Det norske Theater i Christiania i arkivet etter magistraten i Christiania, har sitt opphav i virksomheten til dette teatret. Det er således en del av et privatarkiv som i magistratsarkivet har fått en sekundær [[proveniens]].

	Mens Henrik Ibsen ved Det norske Theater i Christiania gjennomgikk en tørketid som dramatiker, tok han i forbindelse med nasjonalsubskripsjonen likevel aktivt del i produksjonen av en annen form for faktisk skriftlighet. Det vitner Ibsens mange egenhendige underskrifter om. De har da også nedfelt seg i arkivmaterialet, som foruten subskripsjonslister og en egen protokoll for nasjonalsubskripsjonen består av innkomne brev, en regnskapsprotokoll med bilag, en bankbok og forskjellige lister. Arkiv: Kristiania magistrat, Ob diverse pakkesaker 6, 1859 – 1862 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000087319 Arkivportalen].		Mens Henrik Ibsen ved Det norske Theater i Christiania gjennomgikk en tørketid som dramatiker, tok han i forbindelse med nasjonalsubskripsjonen likevel aktivt del i produksjonen av en annen form for faktisk skriftlighet. Det vitner Ibsens mange egenhendige underskrifter om. De har da også nedfelt seg i arkivmaterialet, som foruten subskripsjonslister og en egen protokoll for nasjonalsubskripsjonen består av innkomne brev, en regnskapsprotokoll med bilag, en bankbok og forskjellige lister. Arkiv: Kristiania magistrat, Ob diverse pakkesaker 6, 1859 – 1862 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000087319 Arkivportalen].

	~~[[Fil:~~Ibsen011.jpg~~\|miniatyr~~\|Første protokollside med underskriften til Henrik Ibsen og hans kone, Suzannah. ~~Foto:~~ Statsarkivet i Oslo]]		{{thumb\|Ibsen011.jpg\|Første protokollside med underskriften til Henrik Ibsen og hans kone, Suzannah.\| Statsarkivet i Oslo}}
	Aksjonen for å skaffe et bedre lokale til Det norske Theater i Christiania, ble formelt satt i gang 12. april 1859. Teaterstyret oppfordret alle landsmenn til å bidra med fem spesidaler som maksimum beløp for den enkelte. Den første siden i protokollen for nasjonalsubskripsjonen presenterer underskriftene til styremedlemmene og Henrik Ibsen. Hans navnetrekk, med opplysning om tittelen artistisk direktør, finnes også på den første tegningssiden inne i protokollen. Det er heller ikke vanskelig å gjenkjenne Ibsens hånd i underskriften til hans kone Suzannah. Protokollen ble etter hvert fylt med underskrifter og navn til mange kjente og toneangivende personer i tiden, samtidig som den gir en samlet oversikt over de innkomne bidragene som utgjorde 3942 spesidaler 96 skilling.		Aksjonen for å skaffe et bedre lokale til Det norske Theater i Christiania, ble formelt satt i gang 12. april 1859. Teaterstyret oppfordret alle landsmenn til å bidra med fem spesidaler som maksimum beløp for den enkelte. Den første siden i protokollen for nasjonalsubskripsjonen presenterer underskriftene til styremedlemmene og Henrik Ibsen. Hans navnetrekk, med opplysning om tittelen artistisk direktør, finnes også på den første tegningssiden inne i protokollen. Det er heller ikke vanskelig å gjenkjenne Ibsens hånd i underskriften til hans kone Suzannah. Protokollen ble etter hvert fylt med underskrifter og navn til mange kjente og toneangivende personer i tiden, samtidig som den gir en samlet oversikt over de innkomne bidragene som utgjorde 3942 spesidaler 96 skilling.

Kallrustad: /* Ibsen i Kristiania */ fikser noen lenker, tar Arkivportalen seinere

2015-10-28T08:37:05Z

Ibsen i Kristiania: fikser noen lenker, tar Arkivportalen seinere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 08:37
Linje 8:		Linje 8:
	== Ibsen i Kristiania ==		== Ibsen i Kristiania ==
	{{thumb\|Ibsen001.jpg\|Brev fra Henrik Ibsen til hans advokat, overrettssakfører Heffermehl.\|Statsarkivet i Oslo}}		{{thumb\|Ibsen001.jpg\|Brev fra Henrik Ibsen til hans advokat, overrettssakfører Heffermehl.\|Statsarkivet i Oslo}}
	Det er kjent at ~~[[Henrik Ibsen\|~~Henrik Ibsens]] opphold i Kristiania i perioden 1857 – 1864 var tunge år. Som artistisk direktør for Det norske Theater i Christiania frem til juni 1862 lyktes han ut i fra de mål han hadde satt seg verken kunstnerisk eller økonomisk. Kritikken mot ham var nådeløs, og han deltok selv i polemikken. Han maktet heller ikke å fullføre noen dramatiske arbeider mellom ''Hærmændene på Helgeland'' i 1857 og ''Kjærlighedens komedie'' i 1862. Det ble med diktene ''Paa Vidderne'' og ''Terje Vigen'', samt noe leilighetsdiktning før ''Kongsemnerne'' kom i 1863. Hans livssituasjon var ikke minst preget av kamp mot gjeld; etter teatrets konkurs også en kamp for stipender. Samtidig med dette skulle han under ustabile boforhold fylle rollen som familieforsørger.		Det er kjent at Henrik Ibsens opphold i Kristiania i perioden 1857 – 1864 var tunge år. Som artistisk direktør for Det norske Theater i Christiania frem til juni 1862 lyktes han ut i fra de mål han hadde satt seg verken kunstnerisk eller økonomisk. Kritikken mot ham var nådeløs, og han deltok selv i polemikken. Han maktet heller ikke å fullføre noen dramatiske arbeider mellom ''Hærmændene på Helgeland'' i 1857 og ''Kjærlighedens komedie'' i 1862. Det ble med diktene ''Paa Vidderne'' og ''Terje Vigen'', samt noe leilighetsdiktning før ''Kongsemnerne'' kom i 1863. Hans livssituasjon var ikke minst preget av kamp mot gjeld; etter teatrets konkurs også en kamp for stipender. Samtidig med dette skulle han under ustabile boforhold fylle rollen som familieforsørger.

	Henrik Ibsens år ved Det norske Theater i Christiania var fylt av motgang og ydmykelser. Tyngende økonomi gjorde at han flere ganger på grunn av ubetalte regninger og uinnfridde lån, ble forfulgt av sine kreditorer og fikk et ublidt møte med det sivile rettsapparatet. En sak gjaldt mislighold av en inngått husleiekontrakt som Ibsen ble innstevnet for av snekker [[C. A. Grosch]] i oktober 1860. Han hadde bodd med sin lille familie på en del av dennes løkke i [[Bogstadveien]] (i dag [[Majorstuveien]] 21 B) fra påske og til ut på høsten samme året. Brevet fra Ibsen til hans advokat Johan Kristoffer Støren Heffermehl er datert 6. juni 1861, og omhandler vitnet Johanne Johannesdatter som var hushjelp for familien mens de bodde hos Grosch. Dom i saken ble avsagt 22. august 1861, og den var en av flere som medførte tvangsfullbyrdelse hos dikteren. Arkiv: Christiania byfogd, Fhb, dokumenter og bilag, sivile saker, 334, 1860, saknr. 968/1860 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000204129 Arkivportalen].		Henrik Ibsens år ved Det norske Theater i Christiania var fylt av motgang og ydmykelser. Tyngende økonomi gjorde at han flere ganger på grunn av ubetalte regninger og uinnfridde lån, ble forfulgt av sine kreditorer og fikk et ublidt møte med det sivile rettsapparatet. En sak gjaldt mislighold av en inngått husleiekontrakt som Ibsen ble innstevnet for av snekker [[C. A. Grosch]] i oktober 1860. Han hadde bodd med sin lille familie på en del av dennes løkke i [[Bogstadveien]] (i dag [[Majorstuveien]] 21 B) fra påske og til ut på høsten samme året. Brevet fra Ibsen til hans advokat Johan Kristoffer Støren Heffermehl er datert 6. juni 1861, og omhandler vitnet Johanne Johannesdatter som var hushjelp for familien mens de bodde hos Grosch. Dom i saken ble avsagt 22. august 1861, og den var en av flere som medførte tvangsfullbyrdelse hos dikteren. Arkiv: Christiania byfogd, Fhb, dokumenter og bilag, sivile saker, 334, 1860, saknr. 968/1860 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000204129 Arkivportalen].
Linje 18:		Linje 18:
	Familien Ibsen flyttet våren 1861 fra en bopel i [[Nedre Torvgate (Oslo)\|Nedre Torvgate]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate 22]], hvor de bodde omtrent et års tid. For husværet i Dronningens gate gjorde imidlertid Henrik Ibsen ikke opp for seg. Restkravet på 109 spesidaler fremgår av en regning blant saksdokumentene som er påført hans udaterte attestasjon. Da dom i gjeldssaken ble avsagt 22. mai 1862, hadde familien flyttet til Oslo Strandgate. Om sommeren reiste han med et stipend innover i landet for å samle folkeeventyr. Arkiv: Christiania byfogd, Fhb, dokumenter og bilag, sivile saker, 354, 1862, saknr. 445/1862 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000203748 Arkivportalen].		Familien Ibsen flyttet våren 1861 fra en bopel i [[Nedre Torvgate (Oslo)\|Nedre Torvgate]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate 22]], hvor de bodde omtrent et års tid. For husværet i Dronningens gate gjorde imidlertid Henrik Ibsen ikke opp for seg. Restkravet på 109 spesidaler fremgår av en regning blant saksdokumentene som er påført hans udaterte attestasjon. Da dom i gjeldssaken ble avsagt 22. mai 1862, hadde familien flyttet til Oslo Strandgate. Om sommeren reiste han med et stipend innover i landet for å samle folkeeventyr. Arkiv: Christiania byfogd, Fhb, dokumenter og bilag, sivile saker, 354, 1862, saknr. 445/1862 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000203748 Arkivportalen].

	Det siste faste tilholdsstedet Henrik Ibsen hadde før reisen sydover i april 1864, var et forfallent hus i [[Oslo Strandgate]] 33, som lå innerst i [[Bispevika (Oslo)\|~~Bispeviken~~]] ved [[Gamlebyen]]. I umiddelbar nærhet til middelalderruinene skrev han her sagastykket ''Kongsemnerne'', som hadde premiere på byens andre teater, [[Christiania Theater]], i januar 1864 med Ibsen selv som instruktør. Men kampen for det daglige brød fortsatte. Et lyspunkt var imidlertid reisestipendet på 400 spesidaler for et år i Roma og Paris for å studere kunst og litteratur, som Stortinget innvilget ham høsten 1863. Brevet fra denne tiden er datert 19. november 1863, og er bilag i en sak som Peder Olsen, eieren av Oslo Strandgate 33, reiste mot direksjonen for Hovedbanen. Det var blitt anlagt en ny jernbanelinje, og det var de uheldige følgene i form av røyk og damp fra lokomotivene for leietagerne som Ibsen her sa seg enig i. Arkiv: Christiania byfogd, Fhb, dokumenter og bilag, sivile saker, 371, 1863, saknr. 882/1863 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000203405 Arkivportalen].		Det siste faste tilholdsstedet Henrik Ibsen hadde før reisen sydover i april 1864, var et forfallent hus i Oslo, Strandgate 33, som lå innerst i [[Bispevika (Oslo)\|Bispevika]] ved [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. I umiddelbar nærhet til middelalderruinene skrev han her sagastykket ''Kongsemnerne'', som hadde premiere på byens andre teater, [[Christiania Theater]], i januar 1864 med Ibsen selv som instruktør. Men kampen for det daglige brød fortsatte. Et lyspunkt var imidlertid reisestipendet på 400 spesidaler for et år i Roma og Paris for å studere kunst og litteratur, som Stortinget innvilget ham høsten 1863. Brevet fra denne tiden er datert 19. november 1863, og er bilag i en sak som Peder Olsen, eieren av Oslo Strandgate 33, reiste mot direksjonen for Hovedbanen. Det var blitt anlagt en ny jernbanelinje, og det var de uheldige følgene i form av røyk og damp fra lokomotivene for leietagerne som Ibsen her sa seg enig i. Arkiv: Christiania byfogd, Fhb, dokumenter og bilag, sivile saker, 371, 1863, saknr. 882/1863 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000203405 Arkivportalen].

	Henrik Ibsen karakteriserte selv årene ved teatret som ”en daglig gjentatt forsterfordrivelse”. På det kunstneriske området møtte han skarp kritikk; det var også de som mente at han var en medvirkende årsak til teatrets fallitt. Da Ibsen våren 1862 måtte slutte ved teatret, var han allerede i gang med ''Kjærlighedens komedie''. Stykket fikk en blandet mottagelse og ble til hans skuffelse ikke oppført hos rivalen Christiania Theater, hvor han selv arbeidet en tid. Det ble derfor en økonomisk strek i regningen. Det norske Theater i Christianias fallittbo ble innlevert til skifteretten i juli 1862, og avsluttet 5. desember 1863. I skiftepakken er det to Ibsen-dokumenter som er lagt øverst. Det ene er et udatert brev som er skrevet på baksiden av fragmentet av et annet dokument. Ibsen ber her [[Christiania-Posten]] opplyse om at en fredagsforestilling var innstilt på grunn av avskjedsforestilling for Anton Wilhelm Wiehe, som var en dansk skuespiller som sluttet våren 1860. Arkiv: Oslo skifterett, Ia, bomapper (sluttede bo), rekke A, de eldste, 44e i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000198918 Arkivportalen].		Henrik Ibsen karakteriserte selv årene ved teatret som ”en daglig gjentatt forsterfordrivelse”. På det kunstneriske området møtte han skarp kritikk; det var også de som mente at han var en medvirkende årsak til teatrets fallitt. Da Ibsen våren 1862 måtte slutte ved teatret, var han allerede i gang med ''Kjærlighedens komedie''. Stykket fikk en blandet mottagelse og ble til hans skuffelse ikke oppført hos rivalen Christiania Theater, hvor han selv arbeidet en tid. Det ble derfor en økonomisk strek i regningen. Det norske Theater i Christianias fallittbo ble innlevert til skifteretten i juli 1862, og avsluttet 5. desember 1863. I skiftepakken er det to Ibsen-dokumenter som er lagt øverst. Det ene er et udatert brev som er skrevet på baksiden av fragmentet av et annet dokument. Ibsen ber her [[Christiania-Posten]] opplyse om at en fredagsforestilling var innstilt på grunn av avskjedsforestilling for Anton Wilhelm Wiehe, som var en dansk skuespiller som sluttet våren 1860. Arkiv: Oslo skifterett, Ia, bomapper (sluttede bo), rekke A, de eldste, 44e i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000198918 Arkivportalen].

Kallrustad: /* Ibsen i Kristiania */

2015-10-28T08:35:27Z

Ibsen i Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 08:35
Linje 7:		Linje 7:

	== Ibsen i Kristiania ==		== Ibsen i Kristiania ==
	~~[[Fil:~~Ibsen001.jpg~~\|miniatyr~~\|Brev fra Henrik Ibsen til hans advokat, overrettssakfører Heffermehl.\| Statsarkivet i Oslo]]		{{thumb\|Ibsen001.jpg\|Brev fra Henrik Ibsen til hans advokat, overrettssakfører Heffermehl.\|Statsarkivet i Oslo}}
	Det er kjent at [[Henrik Ibsen\|Henrik Ibsens]] opphold i Kristiania i perioden 1857 – 1864 var tunge år. Som artistisk direktør for Det norske Theater i Christiania frem til juni 1862 lyktes han ut i fra de mål han hadde satt seg verken kunstnerisk eller økonomisk. Kritikken mot ham var nådeløs, og han deltok selv i polemikken. Han maktet heller ikke å fullføre noen dramatiske arbeider mellom ''Hærmændene på Helgeland'' i 1857 og ''Kjærlighedens komedie'' i 1862. Det ble med diktene ''Paa Vidderne'' og ''Terje Vigen'', samt noe leilighetsdiktning før ''Kongsemnerne'' kom i 1863. Hans livssituasjon var ikke minst preget av kamp mot gjeld; etter teatrets konkurs også en kamp for stipender. Samtidig med dette skulle han under ustabile boforhold fylle rollen som familieforsørger.		Det er kjent at [[Henrik Ibsen\|Henrik Ibsens]] opphold i Kristiania i perioden 1857 – 1864 var tunge år. Som artistisk direktør for Det norske Theater i Christiania frem til juni 1862 lyktes han ut i fra de mål han hadde satt seg verken kunstnerisk eller økonomisk. Kritikken mot ham var nådeløs, og han deltok selv i polemikken. Han maktet heller ikke å fullføre noen dramatiske arbeider mellom ''Hærmændene på Helgeland'' i 1857 og ''Kjærlighedens komedie'' i 1862. Det ble med diktene ''Paa Vidderne'' og ''Terje Vigen'', samt noe leilighetsdiktning før ''Kongsemnerne'' kom i 1863. Hans livssituasjon var ikke minst preget av kamp mot gjeld; etter teatrets konkurs også en kamp for stipender. Samtidig med dette skulle han under ustabile boforhold fylle rollen som familieforsørger.

Kallrustad: /* Ibsen i Kristiania */

2015-10-28T08:34:50Z

Ibsen i Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2015 kl. 08:34
Linje 7:		Linje 7:

	== Ibsen i Kristiania ==		== Ibsen i Kristiania ==
	[[Fil:Ibsen001.jpg\|miniatyr\|Brev fra Henrik Ibsen til hans advokat, overrettssakfører Heffermehl. ~~Foto:~~ Statsarkivet i Oslo]]		[[Fil:Ibsen001.jpg\|miniatyr\|Brev fra Henrik Ibsen til hans advokat, overrettssakfører Heffermehl.\| Statsarkivet i Oslo]]
	Det er kjent at [[Henrik Ibsen\|Henrik Ibsens]] opphold i Kristiania i perioden 1857 – 1864 var tunge år. Som artistisk direktør for Det norske Theater i Christiania frem til juni 1862 lyktes han ut i fra de mål han hadde satt seg verken kunstnerisk eller økonomisk. Kritikken mot ham var nådeløs, og han deltok selv i polemikken. Han maktet heller ikke å fullføre noen dramatiske arbeider mellom ''Hærmændene på Helgeland'' i 1857 og ''Kjærlighedens komedie'' i 1862. Det ble med diktene ''Paa Vidderne'' og ''Terje Vigen'', samt noe leilighetsdiktning før ''Kongsemnerne'' kom i 1863. Hans livssituasjon var ikke minst preget av kamp mot gjeld; etter teatrets konkurs også en kamp for stipender. Samtidig med dette skulle han under ustabile boforhold fylle rollen som familieforsørger.		Det er kjent at [[Henrik Ibsen\|Henrik Ibsens]] opphold i Kristiania i perioden 1857 – 1864 var tunge år. Som artistisk direktør for Det norske Theater i Christiania frem til juni 1862 lyktes han ut i fra de mål han hadde satt seg verken kunstnerisk eller økonomisk. Kritikken mot ham var nådeløs, og han deltok selv i polemikken. Han maktet heller ikke å fullføre noen dramatiske arbeider mellom ''Hærmændene på Helgeland'' i 1857 og ''Kjærlighedens komedie'' i 1862. Det ble med diktene ''Paa Vidderne'' og ''Terje Vigen'', samt noe leilighetsdiktning før ''Kongsemnerne'' kom i 1863. Hans livssituasjon var ikke minst preget av kamp mot gjeld; etter teatrets konkurs også en kamp for stipender. Samtidig med dette skulle han under ustabile boforhold fylle rollen som familieforsørger.

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 10:34

2015-08-14T10:34:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 10:34
Linje 72:		Linje 72:

	[[Kategori: Forfattere]]		[[Kategori: Forfattere]]
	[[Kategori: ~~Kjeldesamlinger~~]]		[[Kategori: Arkivsamlinger]]

Cnyborg: /* Etter tilbakekomsten */

2015-03-27T09:15:21Z

Etter tilbakekomsten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2015 kl. 09:15
Linje 25:		Linje 25:

	== Etter tilbakekomsten ==		== Etter tilbakekomsten ==
	~~[[Fil:~~Arbins gate 1 Oslo.jpg~~\|miniatyr~~\|Arbins gate 1 i Oslo, i dag Ibsenmuseet.]]		{{thumb\|Arbins gate 1 Oslo.jpg\|Arbins gate 1 i Oslo, i dag Ibsenmuseet.}}
	Henrik Ibsen levde i utlendighet i nesten 27 år. Bare somrene 1874 og 1885 var han på korte besøk i hjemlandet. Da han vendte tilbake til Norge sommeren 1891, foretok han en reise langs kysten til Nordkapp. Reisen kan, sammen med en del andre forhold, ha influert på hans valg til å bli værende. Han bosatte seg først på [[Victoria Terrasse]] i hovedstaden, men flyttet høsten 1895 til leiligheten i [[Arbins gate]].		Henrik Ibsen levde i utlendighet i nesten 27 år. Bare somrene 1874 og 1885 var han på korte besøk i hjemlandet. Da han vendte tilbake til Norge sommeren 1891, foretok han en reise langs kysten til Nordkapp. Reisen kan, sammen med en del andre forhold, ha influert på hans valg til å bli værende. Han bosatte seg først på [[Victoria Terrasse]] i hovedstaden, men flyttet høsten 1895 til leiligheten i [[Arbins gate]].

	I arbeidsværelset kunne Henrik Ibsen, under overvåking fra de ”djevelske øjne” i portrettet av den svenske dikteren August Strindberg som hang der, i løpet av 1896 gjøre seg ferdig med ''John Gabriel Borkman''. Han fikk også tid til daglige spaserturer. På en av dem må han ha lagt ruten om Grimsgaard & Malling Boghandel i [[Karl Johans gate]] like ved [[Grand Café]] for å tegne seg som medlem av den såkalte ”Anti-visit-foreningen”. Den var en opinion mot en del av de rådende høflighetsnormer, med siktemål å avskaffe takkevisitter på søndagene. Over tre hundre underskrifter sikret den seg fra embets- og handelsstanden, kunstnere, litterater med flere. Foreningens protokoll og underskriftslister ble senere innlevert til [[Riksarkivet]], og overført til Statsarkivet i Oslo hvor det ble registrert som et [[privatarkiv]]. Arkiv: Privatarkiv, Antivisittforeningen, D, saksarkiv 1 1896 – 1904 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000001498 Arkivportalen].		I arbeidsværelset kunne Henrik Ibsen, under overvåking fra de ”djevelske øjne” i portrettet av den svenske dikteren August Strindberg som hang der, i løpet av 1896 gjøre seg ferdig med ''John Gabriel Borkman''. Han fikk også tid til daglige spaserturer. På en av dem må han ha lagt ruten om Grimsgaard & Malling Boghandel i [[Karl Johans gate]] like ved [[Grand Café]] for å tegne seg som medlem av den såkalte ”Anti-visit-foreningen”. Den var en opinion mot en del av de rådende høflighetsnormer, med siktemål å avskaffe takkevisitter på søndagene. Over tre hundre underskrifter sikret den seg fra embets- og handelsstanden, kunstnere, litterater med flere. Foreningens protokoll og underskriftslister ble senere innlevert til [[Riksarkivet]], og overført til Statsarkivet i Oslo hvor det ble registrert som et [[privatarkiv]]. Arkiv: Privatarkiv, Antivisittforeningen, D, saksarkiv 1 1896 – 1904 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000001498 Arkivportalen].

	== Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania ==		== Ibsen-dokumenter fra nasjonalsubskripsjonen ved Det norske Theater i Christiania ==

Cnyborg på 26. mar. 2015 kl. 09:28

2015-03-26T09:28:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2015 kl. 09:28
Linje 69:		Linje 69:
	<references/>		<references/>

	{{SAO ~~2014~~}}		{{SAO}}

	[[Kategori: Forfattere]]		[[Kategori: Forfattere]]
	[[Kategori: Kjeldesamlinger]]		[[Kategori: Kjeldesamlinger]]