Arkivkilder til rom - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:18:42Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:18
Linje 95:		Linje 95:
	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].
	[[Kategori:Romsk historie og kultur]]		[[Kategori:Romsk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:Arkivsamlinger]]		[[Kategori:Arkivsamlinger]]

Marianne Wiig: kat.

2021-12-09T09:25:53Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 09:25
Linje 94:		Linje 94:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].
			[[Kategori:Romsk historie og kultur]]
	[[Kategori:~~Rom~~ og ~~romanifolk~~]]
	[[kategori:Arkivsamlinger]]		[[kategori:Arkivsamlinger]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Rom» til «Kategori:Rom og romanifolk»

2019-02-26T07:36:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Rom» til «Kategori:Rom og romanifolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:36
Linje 95:		Linje 95:
	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].

	[[Kategori:Rom]]		[[Kategori:Rom og romanifolk]]
	[[kategori:Arkivsamlinger]]		[[kategori:Arkivsamlinger]]

Cnyborg: /* Litteratur */

2019-02-07T13:09:39Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2019 kl. 13:09
Linje 77:		Linje 77:
	Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=sig%C3%B8ynergruppa		Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=sig%C3%B8ynergruppa
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	Norsk innvandringshistorie, bind 1 – 3, 900 – 2000, Knut Kjeldstadli (red.).		* ''Norsk innvandringshistorie'', bind 1 – 3, 900 – 2000, Knut Kjeldstadli (red.).
	Bay, Torbjørg, Før det er for sent: sigøynernes livsbetingelser i Norge. Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, 2002.		* Bay, Torbjørg, ''Før det er for sent: sigøynernes livsbetingelser i Norge''. Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, 2002.
	Hanisch, Ted, Om sigøynerspørsmålet, Institutt for samfunnsforskning, Oslo 1973.		* Hanisch, Ted, ''Om sigøynerspørsmålet'', Institutt for samfunnsforskning, Oslo 1973.
	Johansen, Jahn Otto, Romafolket (sigøynerne) – utstøtt og forfulgt, Oslo 2010.		* Johansen, Jahn Otto, ''Romafolket (sigøynerne) – utstøtt og forfulgt'', Oslo 2010.
	Lyngstad, Oscar, Landeveiens folk i Norge, Oslo 1947.		* Lyngstad, Oscar, ''Landeveiens folk i Norge'', Oslo 1947.
	Stfh., St.prp. nr. 80, 1997 – 98.		* Stfh., St.prp. nr. 80, 1997 – 98.
	Stfh., St.meld. nr. 37, 1972 – 73.		* Stfh., St.meld. nr. 37, 1972 – 73.
	Stfh., St.meld. nr. 21, 1999 – 2000.		* Stfh., St.meld. nr. 21, 1999 – 2000.
	Stfh., St.meld. nr. 15, 2000 – 2001.		* Stfh., St.meld. nr. 15, 2000 – 2001.
	Gatemagasinet Folk er Folk, nr. 1 og nr. 2 – 2012.		* Gatemagasinet ''Folk er Folk'', nr. 1 og nr. 2 – 2012.
	www.hlsenteret.no.		* www.hlsenteret.no.
	apollon.uio.no: ”En reise i tid og språk”, artikkel av Anne Hjort-Larsen, 01.02.2001.		* apollon.uio.no: ”En reise i tid og språk”, artikkel av Anne Hjort-Larsen, 01.02.2001.
	apollon.uio.no: ”Innvandrerne former det norske”, artikkel av Trine Nickelsen, 01.04.2002.		* apollon.uio.no: ”Innvandrerne former det norske”, artikkel av Trine Nickelsen, 01.04.2002.
	Store norske leksikon.		* Store norske leksikon.
	Wikipedia.		* Wikipedia.

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].

PaulVIF: /* Skjerpet kontroll */

2018-07-31T12:54:56Z

Skjerpet kontroll

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 12:54
Linje 24:		Linje 24:

	== Skjerpet kontroll ==		== Skjerpet kontroll ==
	Fremmedlovgivningen under første verdenskrig innebar en betydelig skjerpelse av reglene. Det skjedde først ved en provisorisk anordning i 1914, et rundskriv i 1915 om oppretting av et hotellkontrollregister og en fremmedlov i 1915 med en serie ulike bestemmelser. Etterfulgt i 1917 av både et rundskriv om utvidet hotellkontrollregister, en skjerping av meldeplikten og en lov som påbød reisende med skip å melde seg. Samme året kom også den såkalte ”passloven” og en lov som hjemlet forbud for utlendinger mot å oppholde seg i visse kommuner. Dette utgjorde til sammen et mer differensiert kontrollregime enn tidligere. Personer kunne nå stanses ved grensa, ved pass, visum og avvisning. Flere grupper kom i fokus for kontrollen. Utlendinger ble kontrollert tettere i tid og rom med regler om meldeplikt og forbudte soner. Kontrollredskapene ble også forsterket og rasjonalisert ved blant annet intensivert meldeplikt, mer pålitelige og sentraliserte registre, standardiserte skjemaer og med oppfordring til større lokalt initiativ og utvisningsrett til politimestrene. Omreisende utlendinger eller utenlandske omstreifere var en kategori som lovverket rettet seg mot. Lovteksten i 1915-loven nevnte ikke sigøynere direkte, men både i forarbeidene til loven og i Justisdepartementets rundskriv fremgikk det at de skulle avvises og utvises ene og alene fordi de var sigøynere. I 1922 skjerpet [[Justisdepartementet]] sin politikk overfor sigøynerne, med pålegg til politimestrene om uttransportering dersom de ikke kunne vise til hjemstavn, innfødsrett eller statsborgerskap. I tillegg vedtok departementet ved rundskriv til politimestrene i 1924 at pass ikke måtte utstedes til andre enn norske borgere. Det bemerket samtidig at eldre norske pass ikke var godt nok bevis for norsk statsborgerrett, og at ingen av de sigøynerne myndighetene hadde oversikt over kunne antas å være norske statsborgere. Et nytt rundskriv i 1925 vedtok at ”Hvis det kommer zigøynere som har norsk pass hvori det er angitt at de er norske statsborgere, er slikt pass ugyldig og bør inndras.” De kom likevel, i 1926 til Jessheim i forbindelse med eiendomskjøp, og i 1929 enkelte til Bergen. De som kom fra Sverige over Kornsjø og som ble returnert på lastebiler, fikk likevel innreisetillatelse da svenske myndigheter protesterte. I enkelte aviser gjenlød ”zigøinerflom”, ”invasion” og ”sigøinerbande”. Mellomkrigstiden inneholdt også felleseuropeisk rasehygienisk tankegods om ”mindreverdig” innvandring, her i landet skarpest formulert ved overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]]. Ifølge ham var omstreiferslektene arvelig belastet, at svært mange var ”forbryterslekter”. En del stammet fra indiske sigøynere, ”en lavere rase” som ”ikke kunne omdannes til en verdifull bestanddel av vårt folk.” Scharffenberg holdt også frem at sigøynere var genetisk bestemt til nomadisme.		Fremmedlovgivningen under første verdenskrig innebar en betydelig skjerpelse av reglene. Det skjedde først ved en provisorisk anordning i 1914, et rundskriv i 1915 om oppretting av et hotellkontrollregister og en fremmedlov i 1915 med en serie ulike bestemmelser. Etterfulgt i 1917 av både et rundskriv om utvidet hotellkontrollregister, en skjerping av meldeplikten og en lov som påbød reisende med skip å melde seg. Samme året kom også den såkalte ”passloven” og en lov som hjemlet forbud for utlendinger mot å oppholde seg i visse kommuner. Dette utgjorde til sammen et mer differensiert kontrollregime enn tidligere. Personer kunne nå stanses ved grensa, ved pass, visum og avvisning. Flere grupper kom i fokus for kontrollen. Utlendinger ble kontrollert tettere i tid og rom med regler om meldeplikt og forbudte soner. Kontrollredskapene ble også forsterket og rasjonalisert ved blant annet intensivert meldeplikt, mer pålitelige og sentraliserte registre, standardiserte skjemaer og med oppfordring til større lokalt initiativ og utvisningsrett til politimestrene. Omreisende utlendinger eller utenlandske omstreifere var en kategori som lovverket rettet seg mot. Lovteksten i 1915-loven nevnte ikke sigøynere direkte, men både i forarbeidene til loven og i Justisdepartementets rundskriv fremgikk det at de skulle avvises og utvises ene og alene fordi de var sigøynere. I 1922 skjerpet [[Justisdepartementet]] sin politikk overfor sigøynerne, med pålegg til politimestrene om uttransportering dersom de ikke kunne vise til hjemstavn, innfødsrett eller statsborgerskap. I tillegg vedtok departementet ved rundskriv til politimestrene i 1924 at pass ikke måtte utstedes til andre enn norske borgere. Det bemerket samtidig at eldre norske pass ikke var godt nok bevis for norsk statsborgerrett, og at ingen av de sigøynerne myndighetene hadde oversikt over kunne antas å være norske statsborgere. Et nytt rundskriv i 1925 vedtok at ”Hvis det kommer zigøynere som har norsk pass hvori det er angitt at de er norske statsborgere, er slikt pass ugyldig og bør inndras.” De kom likevel, i 1926 til Jessheim i forbindelse med eiendomskjøp, og i 1929 enkelte til Bergen. De som kom fra Sverige over [[Kornsjø]] og som ble returnert på lastebiler, fikk likevel innreisetillatelse da svenske myndigheter protesterte. I enkelte aviser gjenlød ”zigøinerflom”, ”invasion” og ”sigøinerbande”. Mellomkrigstiden inneholdt også felleseuropeisk rasehygienisk tankegods om ”mindreverdig” innvandring, her i landet skarpest formulert ved overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]]. Ifølge ham var omstreiferslektene arvelig belastet, at svært mange var ”forbryterslekter”. En del stammet fra indiske sigøynere, ”en lavere rase” som ”ikke kunne omdannes til en verdifull bestanddel av vårt folk.” Scharffenberg holdt også frem at sigøynere var genetisk bestemt til nomadisme.

	== Sigøynerparagrafen ==		== Sigøynerparagrafen ==

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:27

2015-08-17T07:27:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:27
Linje 96:		Linje 96:

	[[Kategori:Rom]]		[[Kategori:Rom]]
	[[kategori:~~Arkiv~~]]		[[kategori:Arkivsamlinger]]

Sigurd Rødsten på 23. mar. 2015 kl. 13:11

2015-03-23T13:11:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 13:11
Linje 93:		Linje 93:
	Wikipedia.		Wikipedia.

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, Statsarkivet i Oslo.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av artikkelen ”Rom i arkivet”, [[Kirke og kultur]], nr. 3, 2013, av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]].

	[[Kategori:Rom]]		[[Kategori:Rom]]
	[[kategori:Arkiv]]		[[kategori:Arkiv]]

Sigurd Rødsten på 23. mar. 2015 kl. 13:09

2015-03-23T13:09:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 13:09
Linje 53:		Linje 53:
	Det eldste registeret over norske sigøynere er en maskinskrevet familieoversikt fra 1970- og 80- årene, som utgjør en ringperm på 24 nummererte sider. En særskilt adresseliste over dem som ikke står i familieoversikten finnes bakerst, alfabetisk etter familienavn med opplysninger om fødsels- og personnummer. Anslagsvis er det registrert 500 personer i hver av disse oversiktene. Familieoversikten er innrettet med egne sider for hver familie, med navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Den enkelte er stort sett innført med opplysninger om navn, kallenavn, navneendringer, fødselsdato, fødested, bosted, næringsvirksomhet og giftemål. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser gjort med hånd. (Ea2)		Det eldste registeret over norske sigøynere er en maskinskrevet familieoversikt fra 1970- og 80- årene, som utgjør en ringperm på 24 nummererte sider. En særskilt adresseliste over dem som ikke står i familieoversikten finnes bakerst, alfabetisk etter familienavn med opplysninger om fødsels- og personnummer. Anslagsvis er det registrert 500 personer i hver av disse oversiktene. Familieoversikten er innrettet med egne sider for hver familie, med navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Den enkelte er stort sett innført med opplysninger om navn, kallenavn, navneendringer, fødselsdato, fødested, bosted, næringsvirksomhet og giftemål. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser gjort med hånd. (Ea2)

	Et nyere, utvidet og oppdatert register frem til midten av 1980- årene. Det utgjør en ringperm på 53 sider, og bygger dels på kopier av familiesidene i det eldste. Registerets navn er her beskrevet i en overskrift på forsiden: Opplysninger vedrørende norske sigøynere. Innholdet oppgis å være familiekart over norske sigøynere, familie- og ekteskapsoversikt for den enkelte familie, fødselsdataregister, boligadresser og oppnavn/sigøynernavn. Forsiden gir videre informasjon om at opplysningene er innhentet fra Oslo folkeregister, og gjennom etterforskning av straffesaker mot norske sigøynere. Det opplyses også at dataene kun er ment som et arbeidsregister, og av den grunn må behandles deretter. Fødselsdataregisteret er kronologisk over fødte 1916 - 1971, med opplysning om at samtlige personer gjenfinnes på familiekartet. Oversikten over boligadresser i Oslo er over hvilke familier som bor der. Den alfabetiske oversikten over oppnavn/sigøynernavn utgjør tre sider. Familiekartet er over et antall norske sigøynerfamilier med opplysninger om navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser foretatt med hånd. (Ea3)		Et nyere, utvidet og oppdatert register frem til midten av 1980- årene. Det utgjør en ringperm på 53 sider, og bygger dels på kopier av familiesidene i det eldste. Registerets navn er her beskrevet i en overskrift på forsiden: Opplysninger vedrørende norske sigøynere. Innholdet oppgis å være familiekart over norske sigøynere, familie- og ekteskapsoversikt for den enkelte familie, fødselsdataregister, boligadresser og oppnavn/sigøynernavn. Forsiden gir videre informasjon om at opplysningene er innhentet fra [[Oslo folkeregister]], og gjennom etterforskning av straffesaker mot norske sigøynere. Det opplyses også at dataene kun er ment som et arbeidsregister, og av den grunn må behandles deretter. Fødselsdataregisteret er kronologisk over fødte 1916 - 1971, med opplysning om at samtlige personer gjenfinnes på familiekartet. Oversikten over boligadresser i Oslo er over hvilke familier som bor der. Den alfabetiske oversikten over oppnavn/sigøynernavn utgjør tre sider. Familiekartet er over et antall norske sigøynerfamilier med opplysninger om navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser foretatt med hånd. (Ea3)

	Et moderne og oppdatert register fra 1985 til 1988. Det består av rosa personskjemaer i alfabetisk ordning. Personskjemaet er utarbeidet med egne rubrikker for opplysninger om politidistrikt, registreringsdato, personnavn, personnummer, foto nr./år, yrke, tidligere navn, navnebytte/år, utenlandsk fødselsdato, førerkort, passnummer, kjønn, norsk statsborger/år, bopel, sigøynernavn, foreldre, gift/barn og tilholdssteder/miljø. Den siste rubrikken for iakttagelser/observasjoner med underrubikkene dato, sted og anmerkninger, utgjør halve skjemasiden. Det nye registeret består av om lag 500 personskjema. (Ea1)		Et moderne og oppdatert register fra 1985 til 1988. Det består av rosa personskjemaer i alfabetisk ordning. Personskjemaet er utarbeidet med egne rubrikker for opplysninger om politidistrikt, registreringsdato, personnavn, personnummer, foto nr./år, yrke, tidligere navn, navnebytte/år, utenlandsk fødselsdato, førerkort, passnummer, kjønn, norsk statsborger/år, bopel, sigøynernavn, foreldre, gift/barn og tilholdssteder/miljø. Den siste rubrikken for iakttagelser/observasjoner med underrubikkene dato, sted og anmerkninger, utgjør halve skjemasiden. Det nye registeret består av om lag 500 personskjema. (Ea1)

Sigurd Rødsten på 23. mar. 2015 kl. 13:08

2015-03-23T13:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 13:08
Linje 53:		Linje 53:
	Det eldste registeret over norske sigøynere er en maskinskrevet familieoversikt fra 1970- og 80- årene, som utgjør en ringperm på 24 nummererte sider. En særskilt adresseliste over dem som ikke står i familieoversikten finnes bakerst, alfabetisk etter familienavn med opplysninger om fødsels- og personnummer. Anslagsvis er det registrert 500 personer i hver av disse oversiktene. Familieoversikten er innrettet med egne sider for hver familie, med navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Den enkelte er stort sett innført med opplysninger om navn, kallenavn, navneendringer, fødselsdato, fødested, bosted, næringsvirksomhet og giftemål. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser gjort med hånd. (Ea2)		Det eldste registeret over norske sigøynere er en maskinskrevet familieoversikt fra 1970- og 80- årene, som utgjør en ringperm på 24 nummererte sider. En særskilt adresseliste over dem som ikke står i familieoversikten finnes bakerst, alfabetisk etter familienavn med opplysninger om fødsels- og personnummer. Anslagsvis er det registrert 500 personer i hver av disse oversiktene. Familieoversikten er innrettet med egne sider for hver familie, med navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Den enkelte er stort sett innført med opplysninger om navn, kallenavn, navneendringer, fødselsdato, fødested, bosted, næringsvirksomhet og giftemål. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser gjort med hånd. (Ea2)

	Et nyere, utvidet og oppdatert register frem til midten av 1980- årene. Det utgjør en ringperm på 53 sider, og bygger dels på kopier av familiesidene i det eldste. Registerets navn er her beskrevet i en overskrift på forsiden: Opplysninger vedrørende norske sigøynere. Innholdet oppgis å være familiekart over norske sigøynere, familie- og ekteskapsoversikt for den enkelte familie, fødselsdataregister, boligadresser og oppnavn/sigøynernavn. Forsiden gir videre informasjon om at opplysningene er innhentet fra ~~folkeregisteret i~~ Oslo, og gjennom etterforskning av straffesaker mot norske sigøynere. Det opplyses også at dataene kun er ment som et arbeidsregister, og av den grunn må behandles deretter. Fødselsdataregisteret er kronologisk over fødte 1916 - 1971, med opplysning om at samtlige personer gjenfinnes på familiekartet. Oversikten over boligadresser i Oslo er over hvilke familier som bor der. Den alfabetiske oversikten over oppnavn/sigøynernavn utgjør tre sider. Familiekartet er over et antall norske sigøynerfamilier med opplysninger om navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser foretatt med hånd. (Ea3)		Et nyere, utvidet og oppdatert register frem til midten av 1980- årene. Det utgjør en ringperm på 53 sider, og bygger dels på kopier av familiesidene i det eldste. Registerets navn er her beskrevet i en overskrift på forsiden: Opplysninger vedrørende norske sigøynere. Innholdet oppgis å være familiekart over norske sigøynere, familie- og ekteskapsoversikt for den enkelte familie, fødselsdataregister, boligadresser og oppnavn/sigøynernavn. Forsiden gir videre informasjon om at opplysningene er innhentet fra Oslo folkeregister, og gjennom etterforskning av straffesaker mot norske sigøynere. Det opplyses også at dataene kun er ment som et arbeidsregister, og av den grunn må behandles deretter. Fødselsdataregisteret er kronologisk over fødte 1916 - 1971, med opplysning om at samtlige personer gjenfinnes på familiekartet. Oversikten over boligadresser i Oslo er over hvilke familier som bor der. Den alfabetiske oversikten over oppnavn/sigøynernavn utgjør tre sider. Familiekartet er over et antall norske sigøynerfamilier med opplysninger om navn på familieoverhodet, barn, barnebarn og ektefeller. Oversikten er holdt à jour med rettinger og tilføyelser foretatt med hånd. (Ea3)

	Et moderne og oppdatert register fra 1985 til 1988. Det består av rosa personskjemaer i alfabetisk ordning. Personskjemaet er utarbeidet med egne rubrikker for opplysninger om politidistrikt, registreringsdato, personnavn, personnummer, foto nr./år, yrke, tidligere navn, navnebytte/år, utenlandsk fødselsdato, førerkort, passnummer, kjønn, norsk statsborger/år, bopel, sigøynernavn, foreldre, gift/barn og tilholdssteder/miljø. Den siste rubrikken for iakttagelser/observasjoner med underrubikkene dato, sted og anmerkninger, utgjør halve skjemasiden. Det nye registeret består av om lag 500 personskjema. (Ea1)		Et moderne og oppdatert register fra 1985 til 1988. Det består av rosa personskjemaer i alfabetisk ordning. Personskjemaet er utarbeidet med egne rubrikker for opplysninger om politidistrikt, registreringsdato, personnavn, personnummer, foto nr./år, yrke, tidligere navn, navnebytte/år, utenlandsk fødselsdato, førerkort, passnummer, kjønn, norsk statsborger/år, bopel, sigøynernavn, foreldre, gift/barn og tilholdssteder/miljø. Den siste rubrikken for iakttagelser/observasjoner med underrubikkene dato, sted og anmerkninger, utgjør halve skjemasiden. Det nye registeret består av om lag 500 personskjema. (Ea1)

Sigurd Rødsten på 23. mar. 2015 kl. 13:05

2015-03-23T13:05:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 13:05
Linje 45:		Linje 45:
	[[Sigøynergruppa]] ved Oslo politikammer ble startet på begynnelsen av 1970-tallet. Til grunn lå Riksadvokatens rundskriv i årene 1968, 1972 og 1973, som vedrørte anmeldelser mot omstreifere og uoppklarte forbrytelser. Disse bestemte at sigøynersaker skulle etterforskes sentralt for hele landet ved kriminalavdelingen, Oslo politikammer. Sigøynergruppa skulle likeså ha ansvaret for spaning og registrering av aktuelle sigøynere. Særskilte sigøynergrupper fantes det også hos politiet i Stockholm og København. Det var av betydning for opprettelsen at de fleste sigøynere bodde i [[Oslo kommune]]. Disse var hovedsakelig norske statsborgere, men det var også omreisende sigøynere med utenlandsk statsborgerskap, som hadde nære familiebånd til de norske. I tillegg var det spesielt i sommerhalvåret mange omreisende grupper som kom på besøk. I 1972 var det 111 personer med norsk statsborgerskap som oppfattet seg som sigøynere. Frem mot århundreskiftet var dette antallet steget til omlag 300 - 400 personer.		[[Sigøynergruppa]] ved Oslo politikammer ble startet på begynnelsen av 1970-tallet. Til grunn lå Riksadvokatens rundskriv i årene 1968, 1972 og 1973, som vedrørte anmeldelser mot omstreifere og uoppklarte forbrytelser. Disse bestemte at sigøynersaker skulle etterforskes sentralt for hele landet ved kriminalavdelingen, Oslo politikammer. Sigøynergruppa skulle likeså ha ansvaret for spaning og registrering av aktuelle sigøynere. Særskilte sigøynergrupper fantes det også hos politiet i Stockholm og København. Det var av betydning for opprettelsen at de fleste sigøynere bodde i [[Oslo kommune]]. Disse var hovedsakelig norske statsborgere, men det var også omreisende sigøynere med utenlandsk statsborgerskap, som hadde nære familiebånd til de norske. I tillegg var det spesielt i sommerhalvåret mange omreisende grupper som kom på besøk. I 1972 var det 111 personer med norsk statsborgerskap som oppfattet seg som sigøynere. Frem mot århundreskiftet var dette antallet steget til omlag 300 - 400 personer.

	Omorganiseringen av kriminalavdelingen i 1994 fastslo at det fortsatt skulle være en sentralt plassert sigøynergruppe ved vinningsseksjonen. Spørsmål om nedleggelse av sigøynergruppa ble berørt i Riksadvokatens rundskriv om pengeskapsåpninger og omstreifere til politimesteren i Oslo i februar 1995. Det fremgikk av det at Riksadvokaten ikke hadde merknader til kriminalsjefens brev tidligere samme året, hvor Oslo politikammer ba om forståelse for at man ikke lenger organisatorisk ville opprettholde en pengeskapsgruppe og en sigøynergruppe. Rundskrivet ble senere trukket tilbake etter anmodning fra Oslo politikammer. Sigøynergruppa ved vold- og vinningsseksjonen ble bestemt nedlagt i henhold til dagsmeddelelse fra kriminalsjefen 09.11.1995. Majorstua politistasjon skulle fra og med 01.12.s.å. overta ansvaret for koordinering og behandling av saker der sigøynere var involvert. En anmerkning på dagsmeddelelsen datert 16.03.2001, gir imidlertid informasjon om at Majorstua politistasjon ikke hadde overtatt denne funksjonen, og at samordnet etterforskning mot sigøynere i praksis var nedlagt.		Omorganiseringen av kriminalavdelingen i 1994 fastslo at det fortsatt skulle være en sentralt plassert sigøynergruppe ved vinningsseksjonen. Spørsmål om nedleggelse av sigøynergruppa ble berørt i Riksadvokatens rundskriv om pengeskapsåpninger og omstreifere til politimesteren i Oslo i februar 1995. Det fremgikk av det at [[Riksadvokaten]] ikke hadde merknader til kriminalsjefens brev tidligere samme året, hvor Oslo politikammer ba om forståelse for at man ikke lenger organisatorisk ville opprettholde en pengeskapsgruppe og en sigøynergruppe. Rundskrivet ble senere trukket tilbake etter anmodning fra Oslo politikammer. Sigøynergruppa ved vold- og vinningsseksjonen ble bestemt nedlagt i henhold til dagsmeddelelse fra kriminalsjefen 09.11.1995. Majorstua politistasjon skulle fra og med 01.12.s.å. overta ansvaret for koordinering og behandling av saker der sigøynere var involvert. En anmerkning på dagsmeddelelsen datert 16.03.2001, gir imidlertid informasjon om at Majorstua politistasjon ikke hadde overtatt denne funksjonen, og at samordnet etterforskning mot sigøynere i praksis var nedlagt.

	== Arkiv - innhold ==		== Arkiv - innhold ==