Arkivverket - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland: /* Eksterne lenker */ oppdat lenke

2019-01-16T08:04:06Z

Eksterne lenker: oppdat lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 08:04
Linje 47:		Linje 47:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [~~http~~://www.arkivverket.no/~~arkivverket/aktuelt.html~~ Arkivverkets hjemmeside]		* [https://www.arkivverket.no/nyheter Arkivverkets hjemmeside]
	* [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven]		* [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven]

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:25

2015-08-17T07:25:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:25
Linje 51:		Linje 51:

	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:~~Arkiv~~]]		[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1904]]		[[Kategori:Etableringer i 1904]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:11

2015-08-17T07:11:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:11
Linje 13:		Linje 13:
	Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).		Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).

	Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet~~</onlyinclude>~~<ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref~~><onlyinclude~~>		Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet<ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref>

	==Avdelinger/institusjoner==		==Avdelinger/institusjoner==

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:10

2015-08-17T07:10:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo\|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en ~~[[Norge\|norsk]],~~ statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt [[Kulturdepartementet]] og består av [[Riksarkivet]], åtte regionale [[statsarkivene\|statsarkiv]] og [[Samisk arkiv]]. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for [[Norsk helsearkiv]], som skal etableres på [[Tynset]] som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av [[riksarkivar]]en. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i [[~~Arkivloven (Norge)\|~~arkivloven]].<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] Lovdata</ref>		<onlyinclude>{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo\|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt [[Kulturdepartementet]] og består av [[Riksarkivet]], åtte regionale [[statsarkivene\|statsarkiv]] og [[Samisk arkiv]]. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for [[Norsk helsearkiv]], som skal etableres på [[Tynset]] som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av [[riksarkivar]]en. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i [[arkivloven]].</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] Lovdata</ref>

	Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.		Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.

Oleg på 22. mai 2015 kl. 17:31

2015-05-22T17:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2015 kl. 17:31
Linje 2:		Linje 2:

	Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.		Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.

	Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>

	~~[[Digitalarkivet]] er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale. Nettstedet omfatter både kilder som er transkriberte (søkbare) og skannet. Nettstedet ble startet i 1998.~~

	Arkivverkets hovedoppgaver er:		Arkivverkets hovedoppgaver er:
Linje 12:		Linje 8:
	* å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene		* å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
	* å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på		* å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på

			[[Digitalarkivet]] er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale. Nettstedet omfatter både kilder som er transkriberte (søkbare) og skannet. Nettstedet ble startet i 1998.

	Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).		Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).

			Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>

	==Avdelinger/institusjoner==		==Avdelinger/institusjoner==
Linje 28:		Linje 28:
	* [[Norsk helsearkiv]]. ''(Interrimorganisasjon opprettet i [[2010]])''		* [[Norsk helsearkiv]]. ''(Interrimorganisasjon opprettet i [[2010]])''

	{{innhold ~~høyre~~}}		{{innhold venstre}}
	== Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen ==		== Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen ==
	Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull\|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie\|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.		Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull\|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie\|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.

Oleg: Oppdatering og ajourføring med Wikipedia.

2015-05-22T17:27:14Z

Oppdatering og ajourføring med Wikipedia.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Infoboks myndighet
+<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en [[Norge|norsk]], statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt [[Kulturdepartementet]] og består av [[Riksarkivet]], åtte regionale [[statsarkivene|statsarkiv]] og [[Samisk arkiv]]. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for [[Norsk helsearkiv]], som skal etableres på [[Tynset]] som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av [[riksarkivar]]en. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i [[Arkivloven (Norge)|arkivloven]].<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] Lovdata</ref>
-<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar|riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar, og det er omkring 190 ansatte. Etaten  ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>
+Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.
-. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref><onlyinclude>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.</onlyinclude>
 Arkivverkets hovedoppgaver er:
@@ Linje 35: / Linje 13: @@
 * å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på
-Tilsammen har Arkivverket omkring 198 000 hyllemeter med arkivmateriale som strekker seg tilbake til tiden før år 1000 (diplomfragmenter).
+Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).
 {{innhold høyre}}
 == Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen ==
 Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]],  lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.
 Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok  ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.

Oleg på 22. mai 2015 kl. 17:09

2015-05-22T17:09:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2015 kl. 17:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks myndighet
			\| navn = Arkivverket
			\| forkortelse =
			\| bilde = Norways national archive.jpg
			\| bildestørrelse =
			\| bildetekst = Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo
			\| type = [[Forvaltningsorgan]]
			\| virkeområde = [[Norge]]
			\| etablert = [[25. mars]] [[1904]]<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss Om Arkivverket]</ref>
			\| opphørt =
			\| ledertittel = [[Riksarkivar]]
			\| leder = [[Inga Bolstad]]
			\| hovedkontor = [[Oslo]]
			\| lokale ledd =
			\| undergrupper = [[Riksarkivet]] og [[statsarkiv]]ene
			\| eier = [[Kulturdepartementet (Norge)\|Kulturdepartementet]]
			\| misjon =
			\| tjenester =
			\| fokus =
			\| motto =
			\| budsjett =
			\| ansatte = 326 (2013)<ref>{{Forvaltningsdatabasen\|89:11}}</ref>
			\| nettside = [http://www.arkivverket.no/ www.arkivverket.no]
			\| fotnoter =
			}}
			'''Arkivverket''' er en [[Norge\|norsk]], statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver.

	<onlyinclude>{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo\|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene\|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar\|riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar, og det er omkring 190 ansatte. Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo\|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene\|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar\|riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar, og det er omkring 190 ansatte. Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>
	. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref><onlyinclude>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.</onlyinclude>		. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref><onlyinclude>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.</onlyinclude>

Oleg: Skrivefeil

2015-05-22T17:03:04Z

Skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2015 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo\|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene\|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar\|~~Riksarkivaren~~]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar, og det er omkring 190 ansatte. Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo\|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene\|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar\|riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar, og det er omkring 190 ansatte. Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>
	. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref><onlyinclude>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.</onlyinclude>		. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref><onlyinclude>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.</onlyinclude>

Cnyborg på 26. apr. 2013 kl. 22:09

2013-04-26T22:09:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 22:09
Linje 6:		Linje 6:
	* å gjøre materialet tilgjengelig for bruk		* å gjøre materialet tilgjengelig for bruk
	* å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene		* å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
	* å bidra til at private arkiver blir tatt vare på		* å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på

	Tilsammen har Arkivverket omkring 198 000 hyllemeter med arkivmateriale som strekker seg tilbake til tiden før år 1000 (diplomfragmenter).		Tilsammen har Arkivverket omkring 198 000 hyllemeter med arkivmateriale som strekker seg tilbake til tiden før år 1000 (diplomfragmenter).

Siri J: lenkeretting

2011-05-18T15:59:29Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2011 kl. 15:59
Linje 15:		Linje 15:
	Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull\|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie\|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.		Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull\|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie\|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.

	Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.		Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)\|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.

	Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) siden institituttet ble opprett i [[1955]]. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i [[Riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Norske kongebrev]].		Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) siden institituttet ble opprett i [[1955]]. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i [[Riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Norske kongebrev]].