Arne Jørgensen (1922–2017) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:10:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:10
Linje 23:		Linje 23:

	{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Arne}}		{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Arne}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[~~kategori~~:Norges Kommunistiske Parti]]		[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
	[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]		[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1922]]		[[Kategori:Fødsler i 1922]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2017]]		[[Kategori:Dødsfall i 2017]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marthe Glad: USBL

2021-10-01T08:53:48Z

USBL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 08:53
Linje 5:		Linje 5:
	Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940\|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen.		Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940\|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen.

	Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[Ungdommens Selvbyggerlag]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref>		Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[[[USBL\|Ungdommens Selvbyggerlag]]]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref>

	Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)\|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)\|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref>		Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)\|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)\|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref>

Cnyborg: Ny side: '''Arne Jørgensen (1922–2017)|''' (født 6. mai 1922 i Oslo, død 22. mars 2017 samme sted) var redaktør i Norges Kommunistiske Partis avis ''Friheten (...

2017-04-04T14:55:53Z

Ny side: '''Arne Jørgensen (1922–2017)''' (født 6. mai 1922 i Oslo, død 22. mars 2017 samme sted) var redaktør i Norges Kommunistiske Partis avis ''Friheten (...

Ny side

'''[[Arne Jørgensen (1922–2017)|Arne Jørgensen]]''' (født [[6. mai]] [[1922]] i [[Oslo]], død [[22. mars]] [[2017]] samme sted) var redaktør i [[Norges Kommunistiske Parti]]s avis ''[[Friheten (avis)|Friheten]]'' fra 1967 til 1990. I perioden 1972–1976 var han vararepresentant til [[Stortinget]] på [[Sosialistisk Valgforbund]]s liste, men ellers var hele hans politiske liv knytta til NKP.

Han vokste opp på [[Åssiden (Drammen)|Åssiden]] i [[Lier kommune]], et område som nå er en del av [[Drammen kommune|Drammen]]. Faren var lokomotivreparatør, og med elleve barn å fø på var det fattige kår i hjemmet. Fire av hans søsken fikk jobb ved jernbanen, mens Arne Jørgensen først var avisbud for ''[[Drammens Tidende|Drammens Tidende og Buskerud Blad]]'' og så kom i snekkerlære.

Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen.

Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[Ungdommens Selvbyggerlag]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref>

Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref>

I 1998 kom boka ''Død over de tyske okkupanter'', om kommunistenes motstandskamp i Norge. Arne Jørgensen var en av forfatterne, sammen med [[Birger Bakken]], [[Åge Fjeld]] og Reidar T. Larsen.

Jørgensen er gravlagt på [[Alfaset gravlund]] i Oslo.

==Litteratur og kilder==

* Bakken, Birger m.fl.: ''Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945''. Utg. Informasjonsforlaget. Moss. 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080704079}}.
* Diesen, Terje: ''Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie''. Utg. Orion. Oslo. 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010052003094}}
* Larsen, Reidar T.: ''Styrt fra Moskva? : erindringer 1960-1980''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007062800034}}.
* Risanger, Otto: ''SV blir til : dokumentarisk collage om utviklingen fra valgforbund til venstreparti 1973-76''. Utg. Sampress. [Oslo]. 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012112606036}}.
* Vetlesen, Leif: ''Oktober-eksplosjonen i NKP : årsaker og omstendigheter i forbindelse med sprengningen av Norges kommunistiske parti i oktober 1949''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070401073}}.
* {{WP-lenke|Arne Jørgensen (redaktør)|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Arne}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1922]]
[[Kategori:Dødsfall i 2017]]
{{bm}}