Arne Jenssveen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Kategori:Kongens fortjenstmedalje

2018-03-05T08:51:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 08:51
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje ~~i gull~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1965]]		[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2015-12-08T13:35:39Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 13:35
Linje 12:		Linje 12:

	*''[[Aftenposten]]'', 25. mars 1965: dødsannonse.		*''[[Aftenposten]]'', 25. mars 1965: dødsannonse.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037028021981\|Arne Jenssveen\|1900\|Aker herred}}		*{{folketelling\|pf01037028021981\|Arne Jenssveen\|1900\|Aker herred}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036423004843\|Arne Jenssveen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423004843\|Arne Jenssveen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{Digitalarkivet\|pc00000000486191\|Arne Jenssveen\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000000486191\|Arne Jenssveen\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
	*''Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune'', Gjøvik historielag 1986. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032808066}}, s. 103.		*''Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune'', Gjøvik historielag 1986. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032808066}}, s. 103.
	*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Jensveen&type=&aarstall= Kongehuset.no: tildelinger av ordener og medaljer.]		*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Jensveen&type=&aarstall= Kongehuset.no: tildelinger av ordener og medaljer.]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 363-364 og 444.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 363-364 og 444.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037028021981\|Arne Jenssveen}}.

	{{DEFAULTSORT:JENSSVEEN; ARNE}}		{{DEFAULTSORT:JENSSVEEN; ARNE}}

Kallrustad på 15. mai 2015 kl. 11:58

2015-05-15T11:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:58
Linje 7:		Linje 7:
	I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.		I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.

	Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble [[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] oppkalt etter han.		Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. I 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble [[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] oppkalt etter han.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 15. mai 2015 kl. 11:58

2015-05-15T11:58:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:58
Linje 7:		Linje 7:
	I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.		I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.

	Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble [[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.		Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble [[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] oppkalt etter han.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 15. mai 2015 kl. 11:58

2015-05-15T11:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:58
Linje 7:		Linje 7:
	I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.		I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.

	Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.		Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble [[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 15. mai 2015 kl. 11:57

2015-05-15T11:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:57
Linje 5:		Linje 5:
	I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].		I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].

	I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ~~«Cavalleria rusticana»~~. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.		I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera ''Cavalleria rusticana''. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.

	Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.		Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.

Kallrustad på 15. mai 2015 kl. 11:57

2015-05-15T11:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:57
Linje 5:		Linje 5:
	I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].		I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].

	I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera «Cavalleria ~~Rusticiania»~~. Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.		I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera «Cavalleria rusticana». Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.

	Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.		Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-05-15T11:40:55Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:40
Linje 18:		Linje 18:
	*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Jensveen&type=&aarstall= Kongehuset.no: tildelinger av ordener og medaljer.]		*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Jensveen&type=&aarstall= Kongehuset.no: tildelinger av ordener og medaljer.]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 363-364 og 444.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 363-364 og 444.

			{{DEFAULTSORT:JENSSVEEN; ARNE}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull, navnet er riktignok stava "Jensveen" på Kongehuset.no

2015-05-15T11:40:23Z

fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull, navnet er riktignok stava "Jensveen" på Kongehuset.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:40
Linje 7:		Linje 7:
	I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera «Cavalleria Rusticiania». Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.		I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera «Cavalleria Rusticiania». Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør.

	Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. [[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.		Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 16:		Linje 16:
	*{{Digitalarkivet\|pc00000000486191\|Arne Jenssveen\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000000486191\|Arne Jenssveen\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
	*''Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune'', Gjøvik historielag 1986. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032808066}}, s. 103.		*''Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune'', Gjøvik historielag 1986. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032808066}}, s. 103.
			*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Jensveen&type=&aarstall= Kongehuset.no: tildelinger av ordener og medaljer.]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 363-364 og 444.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 363-364 og 444.

Linje 23:		Linje 24:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1965]]		[[Kategori:Dødsfall i 1965]]

Kallrustad på 15. mai 2015 kl. 11:35

2015-05-15T11:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arne Jenssveen]]''' (født 4. juli 1886 i [[Aker herred\|Aker]], død 21. mars 1965) var mekaniker, musiker og dirigent. I flere tiår sto han sentralt i musikklivet på [[Gjøvik]].		'''[[Arne Jenssveen]]''' (født 4. juli 1886 i [[Aker herred\|Aker]], død 21. mars 1965) var mekaniker, musiker og dirigent. I flere tiår sto han sentralt i musikklivet på [[Gjøvik]].

	Jenssveen vokste opp på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] utafor [[Kristiania]], som sønn av Lars Jenssveen og Petra Andreasdatter. Faren var formann ved spikerfabrikken på Kjelsås, og både han og kona var opprinnelig fra Gjøvik-området.		Jenssveen vokste opp på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] utafor [[Kristiania]], som sønn av Lars Jenssveen og Petra Andreasdatter. Faren var formann ved spikerfabrikken på Kjelsås, men både han og kona var opprinnelig fra Gjøvik-området.

	I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].		I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arne Jenssveen]]''' (født 4. juli 1886 i [[Aker herred\|Aker]], død 21. mars 1965) var mekaniker, musiker og dirigent. I flere tiår sto han sentralt i musikklivet på [[Gjøvik]].		'''[[Arne Jenssveen]]''' (født 4. juli 1886 i [[Aker herred\|Aker]], død 21. mars 1965) var mekaniker, musiker og dirigent. I flere tiår sto han sentralt i musikklivet på [[Gjøvik]].

	Jenssveen vokste opp på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] utafor [[Kristiania]], som sønn av Lars Jenssveen og Petra Andreasdatter. Faren var formann ved spikerfabrikken på Kjelsås, og både han og kona var opprinnelig fra Gjøvik-området.		Jenssveen vokste opp på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] utafor [[Kristiania]], som sønn av Lars Jenssveen og Petra Andreasdatter. Faren var formann ved spikerfabrikken på Kjelsås, men både han og kona var opprinnelig fra Gjøvik-området.

	I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].		I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)\|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)\|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]].