Arne Korsmo - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2022-11-18T11:49:53Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }}		{{thumb høyre\| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }}

	'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme\|funksjonalismens]] hovedverker i Norge.		'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i [[Peru]]) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme\|funksjonalismens]] hovedverker i Norge.

	== Familie ==		== Familie ==

HistoriskeTurtips på 12. nov. 2022 kl. 11:29

2022-11-12T11:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 11:29
Linje 71:		Linje 71:

	* {{hbr1-1\|pf01036392105086\|Arne Korsmo}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392105086\|Arne Korsmo}}.
			* [https://historisketurtips.no/index.php/2021/12/16/funkis-vinderen/ Funkisvandring på Vinderen]

	{{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}}		{{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}}

PaulVIF: /* Liv og virke */ lenkefiks

2022-11-04T14:07:55Z

Liv og virke: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 14:07
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Villa Dammann Oslo 2014.jpg\|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb\|Villa Dammann Oslo 2014.jpg\|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	{{thumb høyre\| Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg\|[[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i Oslo er et annet av Korsmos hovedverk. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2013)]]}}		{{thumb høyre\| Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg\|[[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i Oslo er et annet av Korsmos hovedverk. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2013)]]}}
	Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 37.		Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 37.
Linje 23:		Linje 23:
	Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo\|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.		Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo\|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.

	Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian ~~Nordberg~~-~~Schultz~~]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).		Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).

	I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.		I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.

Kallrustad: korr., {{bm}}

2022-06-23T08:59:55Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 08:59
Linje 13:		Linje 13:
	Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.		Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.

	I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].		I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].

	Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.		Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Dødsfall i 1968]]		[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-08-24T07:09:16Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 07:09
Linje 46:		Linje 46:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg\|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2012)]]}}		{{thumb høyre\| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg\|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2012)]]}}
	I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 (usignert) ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk. }}		{{sitat\|Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk. }}

Kallrustad: ikke eksterne lenker i løpende tekst

2020-12-21T07:29:03Z

ikke eksterne lenker i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2020 kl. 07:29
Linje 13:		Linje 13:
	Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.		Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.

	I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Aasland~~ Sverre Aasland]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].		I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].

	Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.		Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.

Henning Lauridsen: Etablering av lenke

2020-12-21T05:12:37Z

Etablering av lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2020 kl. 05:12
Linje 13:		Linje 13:
	Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.		Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.

	I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].		I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Aasland Sverre Aasland]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].

	Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.		Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-09-13T07:52:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].		I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].

	Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.		Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.

	Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]].		Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]].

PaulVIF på 26. mai 2018 kl. 06:24

2018-05-26T06:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2018 kl. 06:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }}		{{thumb høyre\| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }}

	'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant funksjonalismens hovedverker i Norge.		'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme\|funksjonalismens]] hovedverker i Norge.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-05-26T06:23:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2018 kl. 06:23
Linje 13:		Linje 13:
	Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.		Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.

	I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt ~~“skjørt~~- og ~~bluse”~~-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i Havna allé.		I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].

	Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.		Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)\|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.

	Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.		Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]].

	Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.		Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.

	Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo\|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.		Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo\|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.

	Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)\|~~Plantveien~~]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).		Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).

	I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.		I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.