Arne Nordheim (1931–2010) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: HBR-lenke

2021-08-26T12:44:02Z

HBR-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 12:44
Linje 39:		Linje 39:
	* Finn Benestad: Norsk musikk. Oslo : Dansk-norsk fond, 1968 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012506085}}		* Finn Benestad: Norsk musikk. Oslo : Dansk-norsk fond, 1968 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012506085}}
	*[https://nbl.snl.no/Arne_Nordheim Hallgjerd Aksnes om Arne Nordheim] i ''Norsk biografisk leksikon.		*[https://nbl.snl.no/Arne_Nordheim Hallgjerd Aksnes om Arne Nordheim] i ''Norsk biografisk leksikon.
			*{{hbr1-1\|pc00000002676647\|Arne Nordheim}}

	{{DEFAULTSORT:Nordheim,Arne (1931–2010}}		{{DEFAULTSORT:Nordheim,Arne (1931–2010}}

Mbakkel2: /* Ettermæle */

2021-03-27T10:43:55Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 10:43
Linje 26:		Linje 26:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Arne Nordheim gravminne Oslo.jpg\|Arne Nordheim er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Arne Nordheim gravminne Oslo.jpg\|Arne Nordheim er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	I en spalte i Aftenposten 16. juni 2010, dagen da Arne Nordheim ble bisatt, ga komponist Synne ~~Skoen~~ denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I en spalte i Aftenposten 16. juni 2010, dagen da Arne Nordheim ble bisatt, ga komponist Synne Skouen denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\|Det har vært mange gode, norske komponister mellom Grieg og Nordheim, men jeg kan ikke tenke meg hvilken annen komponists død som kunne hatt slik effekt. ... Han fikk æresboligen Grotten, og ble behengt med medaljer og priser av ymse nasjonale og internasjonale slag. Men det viktigste har vi stort sett latt være å gjøre, for ham, og for publikum: Å spille musikken hans. Den har vært spilt - litt - mindre sjelden enn annen ny musikk, men ikke så ofte som vi hadde fortjent. ... Det er nettopp i de store formatene han har vært klangvisjonær. Det lerretet han spente opp allerede i det tidlige orkesterverket Epitaffio, var stort og styggvakkert og i kim alt dét som skulle særmerke ham: En musikalsk-poetisk widescreen, bevisstutvidet med samtidens elektroakustikk.}}		{{sitat\|Det har vært mange gode, norske komponister mellom Grieg og Nordheim, men jeg kan ikke tenke meg hvilken annen komponists død som kunne hatt slik effekt. ... Han fikk æresboligen Grotten, og ble behengt med medaljer og priser av ymse nasjonale og internasjonale slag. Men det viktigste har vi stort sett latt være å gjøre, for ham, og for publikum: Å spille musikken hans. Den har vært spilt - litt - mindre sjelden enn annen ny musikk, men ikke så ofte som vi hadde fortjent. ... Det er nettopp i de store formatene han har vært klangvisjonær. Det lerretet han spente opp allerede i det tidlige orkesterverket Epitaffio, var stort og styggvakkert og i kim alt dét som skulle særmerke ham: En musikalsk-poetisk widescreen, bevisstutvidet med samtidens elektroakustikk.}}

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2021-03-27T01:27:48Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 01:27
Linje 30:		Linje 30:
	{{sitat\|Det har vært mange gode, norske komponister mellom Grieg og Nordheim, men jeg kan ikke tenke meg hvilken annen komponists død som kunne hatt slik effekt. ... Han fikk æresboligen Grotten, og ble behengt med medaljer og priser av ymse nasjonale og internasjonale slag. Men det viktigste har vi stort sett latt være å gjøre, for ham, og for publikum: Å spille musikken hans. Den har vært spilt - litt - mindre sjelden enn annen ny musikk, men ikke så ofte som vi hadde fortjent. ... Det er nettopp i de store formatene han har vært klangvisjonær. Det lerretet han spente opp allerede i det tidlige orkesterverket Epitaffio, var stort og styggvakkert og i kim alt dét som skulle særmerke ham: En musikalsk-poetisk widescreen, bevisstutvidet med samtidens elektroakustikk.}}		{{sitat\|Det har vært mange gode, norske komponister mellom Grieg og Nordheim, men jeg kan ikke tenke meg hvilken annen komponists død som kunne hatt slik effekt. ... Han fikk æresboligen Grotten, og ble behengt med medaljer og priser av ymse nasjonale og internasjonale slag. Men det viktigste har vi stort sett latt være å gjøre, for ham, og for publikum: Å spille musikken hans. Den har vært spilt - litt - mindre sjelden enn annen ny musikk, men ikke så ofte som vi hadde fortjent. ... Det er nettopp i de store formatene han har vært klangvisjonær. Det lerretet han spente opp allerede i det tidlige orkesterverket Epitaffio, var stort og styggvakkert og i kim alt dét som skulle særmerke ham: En musikalsk-poetisk widescreen, bevisstutvidet med samtidens elektroakustikk.}}

	Arne Nordheim er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Og alt skal synge": Han ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].		Arne Nordheim er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Og alt skal synge". Han ble [[Begravelse på statens bekostning\|gravlagt på Statens bekostning]].

	Vennen [[Herman Wildenvey]]s dikt ''Til Arne'' (1956) er tilegnet ham.		Vennen [[Herman Wildenvey]]s dikt ''Til Arne'' (1956) er tilegnet ham.

Mbakkel2: /* Liv og virke */

2018-10-13T13:59:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2018 kl. 13:59
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Larvik, Øvre Jegersborggate 13.jpg\|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem \|Roy Olsen}}		{{thumb\|Larvik, Øvre Jegersborggate 13.jpg\|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem \|Roy Olsen}}
	{{thumb høyre\|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg\|Arne Nordheim bodde i ''Grotten'' fra 1982 til sin død.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg\|Arne Nordheim bodde i ''Grotten'' fra 1982 til sin død.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)\|Olavs gate 3]], og var ~~i flere år~~ bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]].		Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)\|Olavs gate 3]] og var senere bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]] og i nåværende [[Mesterfjellveien]] 43 (tidligere # 9).

	Nordheim studerte orgel, klaver og musikkteori ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]] 1948-1952, men bestemte seg i 1949 for å bli komponist. Fordi det den gang manglet en formell komponistutdanning i Norge, studerte han delvis privat med Bjarne Brustad, Karl Andersen og Conrad Baden i Oslo, og senere med Vagn Holmboe i København og Ingvar Lidholm i Stockholm. Han studerte også elektronisk musikk i Bilthoven og Utrecht på slutten av 1950-tallet.		Nordheim studerte orgel, klaver og musikkteori ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]] 1948-1952, men bestemte seg i 1949 for å bli komponist. Fordi det den gang manglet en formell komponistutdanning i Norge, studerte han delvis privat med Bjarne Brustad, Karl Andersen og Conrad Baden i Oslo, og senere med Vagn Holmboe i København og Ingvar Lidholm i Stockholm. Han studerte også elektronisk musikk i Bilthoven og Utrecht på slutten av 1950-tallet.

PaulVIF på 25. jun. 2018 kl. 20:12

2018-06-25T20:12:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 20:12
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{bm}]}		{{bm}}

Cnyborg på 6. mar. 2018 kl. 09:10

2018-03-06T09:10:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 09:10
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Dødsfall i 2010]]		[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
	[[Kategori:~~Kommandører av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}]}

Stigrp: /* Liv og virke */ skifter bilde av barndomshjem

2017-03-16T12:33:14Z

Liv og virke: skifter bilde av barndomshjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 12:33
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Øvre Jegersborggate 13.jpg\|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem \|~~Morten Bakkeli~~}}		{{thumb\|Larvik, Øvre Jegersborggate 13.jpg\|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem \|Roy Olsen}}
	{{thumb høyre\|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg\|Arne Nordheim bodde i ''Grotten'' fra 1982 til sin død.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg\|Arne Nordheim bodde i ''Grotten'' fra 1982 til sin død.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)\|Olavs gate 3]], og var i flere år bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]].		Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)\|Olavs gate 3]], og var i flere år bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-03-16T12:25:45Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 12:25
Linje 20:		Linje 20:
	Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979.		Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979.

	Nordheim mottok en rekke æresbevisninger, blant annet Nordisk Råds musikkpris (for ''Eco'' 1972), Norsk Kulturråds ærespris (1990), Oslo bys kulturpris og Vestfold fylkeskommunes kulturpris (begge 2001), og han ble æresborger av Larvik i 1985. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1997, og i 2001 fikk han en astroide oppkalt etter seg av ''The International Astronomical Union''.		Nordheim mottok en rekke æresbevisninger, blant annet [[Munken kulturpris]] i 1971, Nordisk Råds musikkpris (for ''Eco'' 1972), Norsk Kulturråds ærespris (1990), Oslo bys kulturpris og Vestfold fylkeskommunes kulturpris (begge 2001), og han ble æresborger av Larvik i 1985. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1997, og i 2001 fikk han en astroide oppkalt etter seg av ''The International Astronomical Union''.

	Fra 1982 til sin død bodde Nordheim i Statens æresbolig, [[Grotten]], som ble ombygd og modernisert bant annet ved hjelp av hans kone, som var interiørarkitekt.		Fra 1982 til sin død bodde Nordheim i Statens æresbolig, [[Grotten]], som ble ombygd og modernisert bant annet ved hjelp av hans kone, som var interiørarkitekt.

Stigrp: /* Liv og virke */ Pausesignalet fra 1969

2017-03-16T12:18:32Z

Liv og virke: Pausesignalet fra 1969

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 12:18
Linje 16:		Linje 16:
	Nordheim debuterte som komponist med ''Essay for strykekvartett'' ved festivalen ''Ung Nordisk Musikk'' i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, ''Epigram'' (1955) og ''Strykekvartett'' (1956). I det fritonale ''Aftonland'' (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket ''Canzona per orchestra'' (1960) fikk Nordheim sitt virkelige internasjonale gjennombrudd.		Nordheim debuterte som komponist med ''Essay for strykekvartett'' ved festivalen ''Ung Nordisk Musikk'' i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, ''Epigram'' (1955) og ''Strykekvartett'' (1956). I det fritonale ''Aftonland'' (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket ''Canzona per orchestra'' (1960) fikk Nordheim sitt virkelige internasjonale gjennombrudd.

	I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i ''Epitaffio'' (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved ''Studio Eksperymentalne'' i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verk ble skapt der. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer 1994\|OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikk til både åpnings- og avslutningsseremoniene.		I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i ''Epitaffio'' (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved ''Studio Eksperymentalne'' i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verk ble skapt der. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer 1994\|OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikk til både åpnings- og avslutningsseremoniene. I 1969 komponerte han dessuten nytt pausesignal for [[NRK]].

	Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979.		Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979.

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-03-16T12:15:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 12:15
Linje 20:		Linje 20:
	Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979.		Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979.

	Nordheim mottok en rekke æresbevisninger, blant annet Nordisk Råds musikkpris (for Eco 1972), Norsk Kulturråds ærespris (1990), Oslo bys kulturpris og Vestfold fylkeskommunes kulturpris (begge 2001), og han ble æresborger av Larvik i 1985. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1997, og i 2001 fikk han en astroide oppkalt etter av ''The International Astronomical Union''.		Nordheim mottok en rekke æresbevisninger, blant annet Nordisk Råds musikkpris (for ''Eco'' 1972), Norsk Kulturråds ærespris (1990), Oslo bys kulturpris og Vestfold fylkeskommunes kulturpris (begge 2001), og han ble æresborger av Larvik i 1985. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1997, og i 2001 fikk han en astroide oppkalt etter seg av ''The International Astronomical Union''.

	Fra 1982 til sin død bodde Nordheim i Statens æresbolig, [[Grotten]], som ble ombygd og modernisert bant annet ved hjelp av hans kone, som var interiørarkitekt.		Fra 1982 til sin død bodde Nordheim i Statens æresbolig, [[Grotten]], som ble ombygd og modernisert bant annet ved hjelp av hans kone, som var interiørarkitekt.