Arne Pedersen (1880–1942) - Sideversjonshistorikk

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T13:56:18Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arne Pedersen (~~1880-1942~~)\|Arne Pedersen]]''' (født 17. august 1880 i [[Østre Toten]], død 1942) var urmaker. Ei kort tid var han ansatt hos urmaker Mohn på [[Gjøvik]], men arbeidde mest sammen med faren [[Nils Pedersen (~~1857-1930~~)]], som også var urmaker. Faren hadde først forretning på [[Lillo]], men flytta ca. 1905 til den nye stasjonsbyen [[Lena]]. Arne Pedersen tok over urmakerforretningen i huset [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]] etter at faren døde (1930).		'''[[Arne Pedersen (1880–1942)\|Arne Pedersen]]''' (født 17. august 1880 i [[Østre Toten]], død 1942) var urmaker. Ei kort tid var han ansatt hos urmaker Mohn på [[Gjøvik]], men arbeidde mest sammen med faren [[Nils Pedersen (1857–1930)]], som også var urmaker. Faren hadde først forretning på [[Lillo]], men flytta ca. 1905 til den nye stasjonsbyen [[Lena]]. Arne Pedersen tok over urmakerforretningen i huset [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]] etter at faren døde (1930).

	Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.		Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Arne Pedersen (1880-1942) til Arne Pedersen (1880–1942): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:25:45Z

JhsBot flyttet siden Arne Pedersen (1880-1942) til Arne Pedersen (1880–1942): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:25
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Eksterne lenker */ {{bm}}

2019-10-08T09:06:21Z

Eksterne lenker: {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2019 kl. 09:06
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1880]]		[[Kategori:Fødsler i 1880]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
			{{bm}}

Kallrustad på 25. apr. 2017 kl. 08:23

2017-04-25T08:23:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 08:23
Linje 3:		Linje 3:
	Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.		Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.

	Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)\|Våge]], like ovafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt i 1918. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.		Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten gnr 170/31)\|Våge]], like ovafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt i 1918. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 25. apr. 2017 kl. 08:23

2017-04-25T08:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 08:23
Linje 3:		Linje 3:
	Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.		Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.

	Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)\|Våge]], like ~~utafor~~ Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt ~~før han døde~~. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.		Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)\|Våge]], like ovafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt i 1918. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: hbr

2015-12-16T08:53:57Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 08:53
Linje 6:		Linje 6:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling ~~bosted land~~\|pf01037091002149\|Arne Pedersen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091002149\|Arne Pedersen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling ~~bosted land~~\|pf01036441004331\|Arne Pedersen\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01036441004331\|Arne Pedersen\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 580.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 580.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 274 og 275.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 274 og 275.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036441004331\|Arne Pedersen}}.

Kallrustad på 22. jun. 2015 kl. 12:42

2015-06-22T12:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2015 kl. 12:42
Linje 3:		Linje 3:
	Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.		Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.

	Under andre verdenskrig, etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)\|Våge]], like utafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt før han døde. Urmakerforretningen ble overtatt av [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (~~Thv.~~ Lindstad). Lindstad hadde gått tre år i lære hos ~~Pedersen~~.		Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)\|Våge]], like utafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt før han døde. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ lenker til Bokhylla

2015-06-22T12:40:10Z

Kilder og litteratur: lenker til Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2015 kl. 12:40
Linje 8:		Linje 8:
	*{{folketelling bosted land\|pf01037091002149\|Arne Pedersen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling bosted land\|pf01037091002149\|Arne Pedersen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling bosted land\|pf01036441004331\|Arne Pedersen\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling bosted land\|pf01036441004331\|Arne Pedersen\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*[[Norske Gardsbruk]] 1997 ~~(Toten-bindet)~~, s. 580 ~~(Våge)~~.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 580.
	*~~[[Kristian Tollersrud\|Tollersrud, Kristian]]: «Klokkemakere i nyere tid», i [[~~Totens bygdebok]] I~~, Oslo 1952~~, s. 274 og 275.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 274 og 275.

Aslak Kittelsen: FT-lenker

2014-03-14T14:18:33Z

FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2014 kl. 14:18
Linje 6:		Linje 6:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*{{folketelling bosted land\|pf01037091002149\|Arne Pedersen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00528&gardpostnr=375&personpostnr=2149&merk=2149#ovre Folketellinga~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|pf01036441004331\|Arne Pedersen\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036441004332/ Folketellinga~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]
	*[[Norske Gardsbruk]] 1997 (Toten-bindet), s. 580 (Våge).		*[[Norske Gardsbruk]] 1997 (Toten-bindet), s. 580 (Våge).
	*[[Kristian Tollersrud\|Tollersrud, Kristian]]: «Klokkemakere i nyere tid», i [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952, s. 274 og 275.		*[[Kristian Tollersrud\|Tollersrud, Kristian]]: «Klokkemakere i nyere tid», i [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952, s. 274 og 275.

Kallrustad: lenke til Alfhaug

2013-11-21T14:14:12Z

lenke til Alfhaug

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arne Pedersen (1880-1942)\|Arne Pedersen]]''' (født 17. august 1880 i [[Østre Toten]], død 1942) var urmaker. Ei kort tid var han ansatt hos urmaker Mohn på [[Gjøvik]], men arbeidde mest sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Faren hadde først forretning på [[Lillo]], men flytta ca. 1905 til den nye stasjonsbyen [[Lena]]. Arne Pedersen tok over urmakerforretningen etter at faren døde (1930).		'''[[Arne Pedersen (1880-1942)\|Arne Pedersen]]''' (født 17. august 1880 i [[Østre Toten]], død 1942) var urmaker. Ei kort tid var han ansatt hos urmaker Mohn på [[Gjøvik]], men arbeidde mest sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Faren hadde først forretning på [[Lillo]], men flytta ca. 1905 til den nye stasjonsbyen [[Lena]]. Arne Pedersen tok over urmakerforretningen i huset [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]] etter at faren døde (1930).

	Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.		Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen\|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)\|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)\|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.