Arne Skouen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:13:24Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:13
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[~~kategori~~:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-09T07:37:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:37
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etter hvert		Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etter hvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.
	til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.

	Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).		Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:36:40Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom ~~etterhvert~~ til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.		Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etter hvert
			til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.

	Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).		Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).

PaulVIF: Fjerner revisjon 1700598 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

2022-01-10T08:57:45Z

Fjerner revisjon 1700598 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 08:57
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[~~Hegdehaugens~~ skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.		Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.

	Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).		Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-01-10T08:29:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 08:29
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[~~Hegdehaugen~~ skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.		Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugens skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.

	Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).		Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).

Stigrp: utdyper ingressen

2021-07-01T09:26:20Z

utdyper ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Kari og Arne Skouen 1958.jpg\| Ekteparet Kari og Arne Skouen.\|[[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}}		{{thumb høyre\| Kari og Arne Skouen 1958.jpg\| Ekteparet Kari og Arne Skouen.\|[[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}}
	'''[[Arne Skouen]]''' (født 18. oktober 1913 i [[Kristiania]], død 24. mai 2003) var filmregissør, journalist og ~~forfatter.~~		'''[[Arne Skouen]]''' (født 18. oktober 1913 i [[Kristiania]], død 24. mai 2003) var filmregissør, journalist, forfatter og en kjent stemme i samfunnsdebatten, særlig om sosialpolitiske saker,

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 1. jul. 2021 kl. 08:08

2021-07-01T08:08:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 08:08
Linje 28:		Linje 28:
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Skouen/utdypning Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Skouen/utdypning Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0511.html Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973].		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0511.html Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973].
			{{Bm}}

	{{DEFAULTSORT:Skouen,Arne}}		{{DEFAULTSORT:Skouen,Arne}}
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]

Stigrp: /* Familie */ konas dødsår

2021-04-21T08:32:58Z

Familie: konas dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 08:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Arne Skouen var sønn av kontorist [[Peder Nikolai Skouen]] (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (~~1926–~~), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen var foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer.		Arne Skouen var sønn av kontorist [[Peder Nikolai Skouen]] (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–2018), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen var foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marthe Glad: kategori:Film og fjernsyn

2019-01-04T11:23:57Z

kategori:Film og fjernsyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:23
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[~~Kategori~~:Film]]		[[kategori:Film og fjernsyn]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: /* Liv og virke */ var opptatt av de funksjonshemmedes situasjon

2016-03-26T19:31:55Z

Liv og virke: var opptatt av de funksjonshemmedes situasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2016 kl. 19:31
Linje 8:		Linje 8:
	Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.		Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.

	Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).		Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist).

			Skouen var også sterkt opptatt av sosialpolitiske saker, og han skrev blant annet en rekke debattartikler og kronikker i Dagbladet om de funksjonshemmedes situasjon.

	Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for [[Leif Juster]], og «An-Magritt» (1969), etter [[Johan Falkberget]] med Liv Ullmann i hovedrollen.		Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for [[Leif Juster]], og «An-Magritt» (1969), etter [[Johan Falkberget]] med Liv Ullmann i hovedrollen.