Arne Walentin - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 6. apr. 2016 kl. 23:07

2016-04-06T23:07:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2016 kl. 23:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arne Walentin foto.jpg\|Faksimile fra teaterprogram, Det Norske Teatret, 1948~~: Arne Walentin.~~}}		{{thumb\|Arne Walentin foto.jpg\|Arne Walentin. Faksimile fra teaterprogram, Det Norske Teatret, 1948}}
	'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo) var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.		'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo) var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.

Stigrp: portrett

2016-04-06T23:06:48Z

portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2016 kl. 23:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Arne Walentin ~~faksimile Aftenposten 1988~~.~~JPG~~\|Faksimile fra ~~Aftenposten 19. januar 1988~~: ~~Utsnitt fra intervju med~~ Arne Walentin ~~ved hans fratreden fra [[Det Norske Teatret]]~~. }}		{{thumb\|Arne Walentin foto.jpg\|Faksimile fra teaterprogram, Det Norske Teatret, 1948: Arne Walentin.}}
	'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo) var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.		'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo) var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.

Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb høyre\|Arne Walentin faksimile Aftenposten 1988.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 19. januar 1988: Utsnitt fra intervju med Arne Walentin ved hans fratreden fra [[Det Norske Teatret]]. }}
	Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.		Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.

Stigrp på 6. apr. 2016 kl. 23:05

2016-04-06T23:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2016 kl. 23:05
Linje 34:		Linje 34:
	{{DEFAULTSORT:Walentin,Arne}}		{{DEFAULTSORT:Walentin,Arne}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Regissører]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Teater]]		[[Kategori:Teater]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2006]]		[[Kategori:Dødsfall i 2006]]

Stigrp: Statens håndverks- og kunstindustriskole

2015-06-28T19:48:39Z

Statens håndverks- og kunstindustriskole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:48
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens ~~Kunst~~- og ~~Håndverkskole~~]] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.		Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.

	Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 16, og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).		Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 16, og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-06-28T19:47:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:47
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens Kunst- og Håndverkskole] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.		Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens Kunst- og Håndverkskole]] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.

	Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 16, og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).		Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 16, og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).

Stigrp på 28. jun. 2015 kl. 19:46

2015-06-28T19:46:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Arne Walentin faksimile Aftenposten 1988.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 19. januar 1988: Utsnitt fra intervju med Arne Walentin ved hans fratreden fra [[Det Norske Teatret]]. }}		{{thumb høyre\|Arne Walentin faksimile Aftenposten 1988.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 19. januar 1988: Utsnitt fra intervju med Arne Walentin ved hans fratreden fra [[Det Norske Teatret]]. }}
	'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo), var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.		'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo) var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-06-28T19:44:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:44
Linje 16:		Linje 16:
	Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte etter hvert å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp ''Anna Christie'' av Eugene O'Neill (1951), ''Bleikeplassen'' av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs ''Gustav Vasa'' (1957).		Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte etter hvert å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp ''Anna Christie'' av Eugene O'Neill (1951), ''Bleikeplassen'' av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs ''Gustav Vasa'' (1957).

	Walentins siste oppdrag som scenograf på Det Norske Teatret var ''Ettermæle'' av [[Olav Duun]] (1988), etter innflyttingen i det store nybygget i [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]] 8 i 1985. Dette var hans 221. forestilling på dette teateret.		Walentins siste oppdrag som scenograf på Det Norske Teatret var ''Ettermæle'' av [[Olav Duun]] (1988), etter innflyttingen i det store nybygget i [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]] 8 i 1985. Dette var hans 221. forestilling på dette teateret, på tre adresser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-06-28T19:43:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:43
Linje 16:		Linje 16:
	Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte etter hvert å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp ''Anna Christie'' av Eugene O'Neill (1951), ''Bleikeplassen'' av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs ''Gustav Vasa'' (1957).		Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte etter hvert å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp ''Anna Christie'' av Eugene O'Neill (1951), ''Bleikeplassen'' av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs ''Gustav Vasa'' (1957).

	Walentins siste oppdrag som scenograf på Det Norske Teatret var ''Ettermæle'' av [[Olav Duun]] (1988), etter innflyttingen i det store nybygget i 1985. Dette var hans 221. forestilling på dette teateret.		Walentins siste oppdrag som scenograf på Det Norske Teatret var ''Ettermæle'' av [[Olav Duun]] (1988), etter innflyttingen i det store nybygget i [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]] 8 i 1985. Dette var hans 221. forestilling på dette teateret.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-06-28T19:42:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:42
Linje 8:		Linje 8:
	Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens Kunst- og Håndverkskole] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.		Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens Kunst- og Håndverkskole] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.

	Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).		Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]] 16, og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).

	Walentin lagde dessuten scenografi til flere store historiske forestillinger, som ''Dronning i tusen dagar'' av Maxwell Anderson, ''Kristina av Tunsberg'' av [[Kåre Holt]], og [[Tormod Skagestad]]s dramatisering av Sigrid Undsets ''Kristin Lavransdatter''-trilogi. Når det gjaldt Shakespeares dramatikk, arbeidet han blant annet med ''Stormen'' (1959), ''Othello'' (1966) og ''Hamlet'' (1967).		Walentin lagde dessuten scenografi til flere store historiske forestillinger, som ''Dronning i tusen dagar'' av Maxwell Anderson, ''Kristina av Tunsberg'' av [[Kåre Holt]], og [[Tormod Skagestad]]s dramatisering av Sigrid Undsets ''Kristin Lavransdatter''-trilogi. Når det gjaldt Shakespeares dramatikk, arbeidet han blant annet med ''Stormen'' (1959), ''Othello'' (1966) og ''Hamlet'' (1967).

	I 1948, da Det Norske Teatret satte opp [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' på nynorsk i regi av Hans Jacob Nilsen, med musikk av Harald Sæverud, tok Arne Walentin for første gang i bruk bildeprojeksjoner, en teknikk som han senere brukte mye, og som han videreutviklet. For forestillingen Til Damaskus av August Strindberg, benyttet han fotografiske projeksjoner i svart-hvitt som fremhevet skuespillets drømmeaktige uvirkelighet, og denne fikk han Kritikerprisen for i 1970.		I 1948, da Det Norske Teatret satte opp [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' på nynorsk i regi av Hans Jacob Nilsen, med musikk av [[Harald Sæverud]], tok Arne Walentin for første gang i bruk bildeprojeksjoner, en teknikk som han senere brukte mye, og som han videreutviklet. For forestillingen ''Til Damaskus'' av August Strindberg, benyttet han fotografiske projeksjoner i svart-hvitt som fremhevet skuespillets drømmeaktige uvirkelighet, og denne fikk han Kritikerprisen for i 1970.

	Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp Anna Christie av Eugene O'Neill (1951), Bleikeplassen av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs Gustav Vasa (1957).		Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte etter hvert å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp ''Anna Christie'' av Eugene O'Neill (1951), ''Bleikeplassen'' av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs ''Gustav Vasa'' (1957).

	Walentins siste oppdrag som scenograf på Det Norske Teatret var Ettermæle av Olav Duun (1988), etter innflyttingen i det store nybygget i 1985. Dette var hans 221. forestilling på dette teateret.		Walentins siste oppdrag som scenograf på Det Norske Teatret var ''Ettermæle'' av [[Olav Duun]] (1988), etter innflyttingen i det store nybygget i 1985. Dette var hans 221. forestilling på dette teateret.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 28. jun. 2015 kl. 19:41

2015-06-28T19:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Arne Walentin faksimile Aftenposten 1988.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 19. januar 1988: Utsnitt fra intervju med Arne Walentin ved hans fratreden fra ~~det~~ Norske Teatret. }}		{{thumb høyre\|Arne Walentin faksimile Aftenposten 1988.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 19. januar 1988: Utsnitt fra intervju med Arne Walentin ved hans fratreden fra [[Det Norske Teatret]]. }}
	'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo), var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og ~~flere~~ utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ~~ansvaret for~~ ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.		'''[[Arne Walentin]]''' (født 26. september 1915 i [[Kristiania]], død 20. november 2006 i Oslo), var scenograf, gjennom hele sin karriere fast knyttet til [[Det Norske Teatret]], selv om han også hadde enkelte oppdrag ved andre norske og utenlandske teatre. En periode på 1950-tallet virket han også som instruktør. I alt hadde Walentin ansvaret for scenografien til 221 forestillinger på Det Norske Teatret, og kom slik til å sette et betydelig preg på norsk teaterliv i en årrekke.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss' skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens Kunst- og Håndverkskole] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler Ola Cornelius. ~~Walentin~~ Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til Såmenn av Jean Giono i 1937.		Arne Walentin tok middelskoleeksamen ved [[Aars og Voss skole]] i Oslo i 1931, og var elev på [[Statens Kunst- og Håndverkskole] 1933-1937. 1941-42 fulgte han undervisningen på Bjarne Engebrets malerskole. Allerede i 1931 hadde han begynt på Det Norske Teatret som assistent for daværende teatermaler [[Ola Cornelius]]. Walentins første selvstendige oppgave var å utarbeide scenografien til ''Såmenn'' av Jean Giono i 1937.

	Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i Stortingsgata, og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' Antigone i Knut ~~Hergels~~ regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' Kong Oidipus (1957), Medea av Evripides (1963) og Aiskhylos' Orestien (1970).		Etter krigen flyttet Det Norske Teatret fra Bøndenes Hus til et større lokale i [[Stortingsgata (Oslo)\|Stortingsgata]], og her fikk Walentin i 1945 sitt første oppdrag med et drama fra antikken, Sofokles' ''Antigone'' i [[Knut Hergel]]s regi, med bruk av dreiescene. Walentin kom også senere til å lage scenografi til antikk dramatikk, som Sofokles' ''Kong Oidipus'' (1957), ''Medea'' av Evripides (1963) og Aiskhylos' ''Orestien'' (1970).

	Walentin lagde dessuten scenografi til flere store historiske forestillinger, som Dronning i tusen dagar av Maxwell Anderson, Kristina av Tunsberg av Kåre Holt og Tormod ~~Skagestads~~ dramatisering av Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi. Når det gjaldt Shakespeares dramatikk, arbeidet han med Stormen (1959), Othello (1966) og Hamlet (1967).		Walentin lagde dessuten scenografi til flere store historiske forestillinger, som ''Dronning i tusen dagar'' av Maxwell Anderson, ''Kristina av Tunsberg'' av [[Kåre Holt]], og [[Tormod Skagestad]]s dramatisering av Sigrid Undsets ''Kristin Lavransdatter''-trilogi. Når det gjaldt Shakespeares dramatikk, arbeidet han blant annet med ''Stormen'' (1959), ''Othello'' (1966) og ''Hamlet'' (1967).

	I 1948, da Det Norske Teatret satte opp Henrik ~~Ibsens~~ Peer Gynt på nynorsk i regi av Hans Jacob Nilsen, med musikk av Harald Sæverud, tok Arne Walentin for første gang i bruk bildeprojeksjoner, en teknikk som han senere brukte mye, og som han videreutviklet. For forestillingen Til Damaskus av August Strindberg, benyttet han fotografiske projeksjoner i svart-hvitt som fremhevet skuespillets drømmeaktige uvirkelighet, og denne fikk han Kritikerprisen for i 1970.		I 1948, da Det Norske Teatret satte opp [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' på nynorsk i regi av Hans Jacob Nilsen, med musikk av Harald Sæverud, tok Arne Walentin for første gang i bruk bildeprojeksjoner, en teknikk som han senere brukte mye, og som han videreutviklet. For forestillingen Til Damaskus av August Strindberg, benyttet han fotografiske projeksjoner i svart-hvitt som fremhevet skuespillets drømmeaktige uvirkelighet, og denne fikk han Kritikerprisen for i 1970.

	Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp Anna Christie av Eugene O'Neill (1951), Bleikeplassen av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs Gustav Vasa (1957).		Arne Walentin virket en periode på 1950-tallet også som instruktør, men valgte å konsentrere seg om scenografien. Han satte opp Anna Christie av Eugene O'Neill (1951), Bleikeplassen av Tarjei Vesaas (1953) og Strindbergs Gustav Vasa (1957).