Arnestad (gård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. aug. 2020 kl. 07:27

2020-08-13T07:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2020 kl. 07:27
Linje 21:		Linje 21:

	I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.		I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.

			I 1655 ble det sagt på tinget i Asker at Arnestad lå øde, etter at de som bodde der hadde blitt revet bort under [[pesten på Østlandet 1654\|pestepidemien]] året før.

	== Øvre Arnestad ==		== Øvre Arnestad ==
Linje 48:		Linje 50:
	*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}

	== ~~Videre lesing~~ ==		== Litteratur og kilder ==
			* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}.
	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.

Linje 56:		Linje 58:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Vollen (Asker)]]		[[Kategori:Vollen (Asker)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:25Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 66		\| gnr = 66
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 29. sep. 2016 kl. 08:15

2016-09-29T08:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:15
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune\|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)\|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.		'''[[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune\|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)\|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.

	I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte ~~leilendingen~~ Baltser Hanssøn gården. På ~~gården~~ var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.		I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.

	== Øvre Arnestad ==		== Øvre Arnestad ==
Linje 28:		Linje 28:

	== Nedre Arnestad ==		== Nedre Arnestad ==
	Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)\|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.		Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)\|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole- og idrettsanlegget på Arnestad.

	I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-09-29T08:08:54Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:08
Linje 47:		Linje 47:
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']
	*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.

	{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}

Cnyborg: /* Nedre Arnestad */

2016-07-27T08:08:54Z

Nedre Arnestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 08:08
Linje 28:		Linje 28:

	== Nedre Arnestad ==		== Nedre Arnestad ==
	Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.		Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)\|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.

	I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 08:28

2016-07-01T08:28:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 08:28
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn =		\| navn = Arnestad
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-06-09T07:50:07Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 07:50
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Vollen (Asker)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-06-09T07:36:02Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 07:36
Linje 46:		Linje 46:

	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']
	*{{folketelling\|bf01058218000813\|~~Arnestad~~\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}

	{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}

Kallrustad: eksterne lenker

2016-06-09T07:35:35Z

eksterne lenker

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.
@@ Linje 25: / Linje 44: @@
 == Eksterne lenker ==
 {{artikkelkoord|59.8011925|N|10.4845904|Ø}}

Kallrustad: formatering

2016-06-09T07:21:06Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~59.8011925longitude10.4845904zoom13_id4cf9fced1a1f9e79b0000010oldidsl14009276subject710-B1tags_array•~~ Asker		'''[[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune\|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)\|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.
	~~• Vollen~~
	~~• gård~~
	~~text~~
	Arnestad, tidligere gård i Asker~~, gårdsnr~~. 66, sør for Vollen. Opprinnelig navn Arnastaðir av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. Tjuvholmen (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker. I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom Nesøygodset 47 %, geistlig kanonigods 36 %, Oslo Hospital 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte leilendingen Baltser Hanssøn gården. På gården var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.

	Øvre Arnestad		I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte leilendingen Baltser Hanssøn gården. På gården var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.

	~~Bruksnr~~. 66/1. Datter på bruket, Mari Hansdatter, og mannen, Ole Jensen fra Nærsnes i Røyken, drev bruket fra 1823. Ole hadde skipsverft i Maudbukta. Dit kom skipsfører og skipstømmermann Martin Chr. Johannesen (1822–1881) fra Moss. Han giftet seg med Oles og Maris datter Henriette og tok over både bruket og verftet. Sønnene Hagbart (Hågen) og Hjalmar startet med isproduksjon i Arnestaddammen (eksisterer ikke lenger) omkring 1880 og anla Stordammen og Hjalmardammen noen år senere. Kristian Høvik fra Røyken kjøpte bruket og isproduksjonen i 1894. Isen ble lagret i binger på Store- og Lillerabben og skipet ut derfra. Asker kommune kjøpte hele bruket i 1971, og idrettsanlegg, Arnestad barneskole og Vollen ungdomsskole er bygd på gårdens grunn. Gårdsbebyggelsen som lå på en kolle på vestsiden av Stordammen, er revet.		== Øvre Arnestad ==
			Gnr. 66/1. Datter på bruket, Mari Hansdatter, og mannen, Ole Jensen fra [[Nærsnes]] i [[Røyken kommune\|Røyken]], drev bruket fra 1823. Ole hadde skipsverft i [[Maudbukta]]. Dit kom skipsfører og skipstømmermann Martin Chr. Johannesen (1822–1881) fra Moss. Han giftet seg med Oles og Maris datter Henriette og tok over både bruket og verftet. Sønnene Hagbart (Hågen) og Hjalmar startet med isproduksjon i [[Arnestaddammen]] (eksisterer ikke lenger) omkring 1880 og anla Stordammen og [[Hjalmardammen]] noen år senere. Kristian Høvik fra Røyken kjøpte bruket og isproduksjonen i 1894. Isen ble lagret i binger på Store- og Lillerabben og skipet ut derfra. Asker kommune kjøpte hele bruket i 1971, og idrettsanlegg, [[Arnestad barneskole]] og [[Vollen ungdomsskole]] er bygd på gårdens grunn. Gårdsbebyggelsen som lå på en kolle på vestsiden av Stordammen, er revet.

	I 1826 hadde bruket 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe, 6 småfe. 1939: 75 dekar dyrket jord, 2 hester, 12 storfe.		I 1826 hadde bruket 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe, 6 småfe. 1939: 75 dekar dyrket jord, 2 hester, 12 storfe.

	Nedre Arnestad		== Nedre Arnestad ==
			Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.

	~~Bruksnr. 66/6, opprinnelig Arnestadveien 17~~, ~~nå Delebukta 75. Kristen Olsen fra Butterud~~, ~~gift med Mari Hansdatter fra Borgen, eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket~~. ~~Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890~~, ~~og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 Asker Arbeiderparti) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901~~, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.		I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

	~~I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark~~, ~~2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord~~, ~~1 hest~~, ~~3 storfe.~~		== Husmanns- og strandsitterplasser under Arnestad ==

			Følgende plasser lå under Arnestad:
			*Tjuvholmen (første gang registrert 1825)
			*Arnestadstranda (1825 på Lillerabben)
			*Kleiva (1825)
			*Marka (1825)
			*Tukthuset (1825)
			*Delebukta, nå Strandvik (1825, Delebukta 43)
			*Hagabukta (1854, Håkavikveien 15)

	~~Husmanns- og strandsitterplasser under Arnestad~~		== Eksterne lenker ==

	~~Følgende plasser lå under Arnestad~~: Tjuvholmen (første gang registrert 1825), Arnestadstranda (1825 på Lillerabben), Kleiva (1825), Marka (1825), Tukthuset (1825), Delebukta, nå Strandvik (1825, Delebukta 43), Hagabukta (1854, Håkavikveien 15).		{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
			{{AB-leksikon}}