Arnfinn Moland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:14:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:14
Linje 17:		Linje 17:
	{{DEFAULTSORT:Moland, Arnfinn}}		{{DEFAULTSORT:Moland, Arnfinn}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Museumsledere]]		[[Kategori:Museumsledere]]
	[[Kategori:Kvinesdal kommune]]		[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1951]]		[[Kategori:Fødsler i 1951]]
	[[Kategori:Friidrettsutøvere]]		[[Kategori:Friidrettsutøvere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Thorbrat på 11. mar. 2019 kl. 14:05

2019-03-11T14:05:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 14:05
Linje 7:		Linje 7:
	I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig\|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.		I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig\|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.

	I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-~~tilknytnina~~ var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.		I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytningen var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.

	I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]]. Han bor i [[Son]].		I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]]. Han bor i [[Son]].

Thorbrat på 11. mar. 2019 kl. 14:04

2019-03-11T14:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 14:04
Linje 5:		Linje 5:
	Hans første større publikasjon var ''Hjemmefront'', bind 6 i verket ''Norge i krig'' fra 1987. Dette skrev han sammen med [[Ivar Kraglund]]. Han har siden gitt ut en rekke bøker om krigen, hvorav de fleste fokuserer på Hjemmefronten.		Hans første større publikasjon var ''Hjemmefront'', bind 6 i verket ''Norge i krig'' fra 1987. Dette skrev han sammen med [[Ivar Kraglund]]. Han har siden gitt ut en rekke bøker om krigen, hvorav de fleste fokuserer på Hjemmefronten.

	I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig\|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil ~~i denne~~, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.		I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig\|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.

	I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.		I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.

Vidariv: avgått

2018-05-09T08:43:12Z

avgått

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arnfinn Moland]]''' (født [[25. august]] [[1951]] i [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]]) er historiker og leder på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Som historiker har han i fokusert på [[andre verdenskrig]], og spesielt på [[Hjemmefronten]].		'''[[Arnfinn Moland]]''' (født [[25. august]] [[1951]] i [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]]) er historiker og var leder på [[Norges Hjemmefrontmuseum]] fra 1995 til 2017. Som historiker har han i fokusert på [[andre verdenskrig]], og spesielt på [[Hjemmefronten]].

	Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1977, med hovedfag i historie og engelsk og tysk som støttefag. Året etter fikk han en forskerstilling ved Norges Hjemmefrontmuseum. I 1991 ble han [[amanuensis]] der, i 1997 førsteamanensis og i 1995 ble han museumsleder.		Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1977, med hovedfag i historie og engelsk og tysk som støttefag. Året etter fikk han en forskerstilling ved Norges Hjemmefrontmuseum. I 1991 ble han [[amanuensis]] der, i 1997 førsteamanensis og i 1995 ble han museumsleder.

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av MortenHV

2018-05-09T07:39:07Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av MortenHV

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 07:39
Linje 9:		Linje 9:
	I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.		I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.

	I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]].		I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]]. Han bor i [[Son]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Kvinesdal kommune]]		[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1951]]		[[Kategori:Fødsler i 1951]]
			[[Kategori:Friidrettsutøvere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av MortenHV (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

2018-05-09T07:39:01Z

Tilbakestilte endring av MortenHV (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 07:39
Linje 9:		Linje 9:
	I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.		I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.

	I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar~~]]. Han bor i [[Son~~]].		I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Kvinesdal kommune]]		[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	~~[[kategori:Vestby kommune]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1951]]		[[Kategori:Fødsler i 1951]]
	~~[[Kategori:Friidrettsutøvere]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: noe mer

2018-05-09T07:27:14Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 07:27
Linje 9:		Linje 9:
	I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.		I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.

	I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]].		I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]]. Han bor i [[Son]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Kvinesdal kommune]]		[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1951]]		[[Kategori:Fødsler i 1951]]
			[[Kategori:Friidrettsutøvere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 7. mai 2018 kl. 09:10

2018-05-07T09:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arnfinn Moland]] (født [[25. august]] [[1951]] i [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]]) er historiker og leder på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Som historiker har han i fokusert på [[andre verdenskrig]], og spesielt på [[Hjemmefronten]].		'''[[Arnfinn Moland]]''' (født [[25. august]] [[1951]] i [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]]) er historiker og leder på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Som historiker har han i fokusert på [[andre verdenskrig]], og spesielt på [[Hjemmefronten]].

	Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1977, med hovedfag i historie og engelsk og tysk som støttefag. Året etter fikk han en forskerstilling ved Norges Hjemmefrontmuseum. I 1991 ble han [[amanuensis]] der, i 1997 førsteamanensis og i 1995 ble han museumsleder.		Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1977, med hovedfag i historie og engelsk og tysk som støttefag. Året etter fikk han en forskerstilling ved Norges Hjemmefrontmuseum. I 1991 ble han [[amanuensis]] der, i 1997 førsteamanensis og i 1995 ble han museumsleder.

Cnyborg: Ny side: '''Arnfinn Moland (født 25. august 1951 i Kvinesdal) er historiker og leder på Norges Hjemmefrontmuseum. Som historiker har han i fokusert på a...

2018-05-07T09:10:14Z

Ny side: '''Arnfinn Moland (født 25. august 1951 i Kvinesdal) er historiker og leder på Norges Hjemmefrontmuseum. Som historiker har han i fokusert på a...

Ny side

'''[[Arnfinn Moland]] (født [[25. august]] [[1951]] i [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]) er historiker og leder på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Som historiker har han i fokusert på [[andre verdenskrig]], og spesielt på [[Hjemmefronten]].

Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1977, med hovedfag i historie og engelsk og tysk som støttefag. Året etter fikk han en forskerstilling ved Norges Hjemmefrontmuseum. I 1991 ble han [[amanuensis]] der, i 1997 førsteamanensis og i 1995 ble han museumsleder.

Hans første større publikasjon var ''Hjemmefront'', bind 6 i verket ''Norge i krig'' fra 1987. Dette skrev han sammen med [[Ivar Kraglund]]. Han har siden gitt ut en rekke bøker om krigen, hvorav de fleste fokuserer på Hjemmefronten.

I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil i denne, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.

I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.

I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]].

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Arnfinn Moland|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Moland, Arnfinn}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Historikere]]
[[Kategori:Museumsledere]]
[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1951]]
{{bm}}