Arstad (Stange gnr. 17) - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 4. aug. 2023 kl. 17:22

2023-08-04T17:22:16Z

Vis endringer

Randihagen på 4. aug. 2023 kl. 14:56

2023-08-04T14:56:28Z

Vis endringer

Randihagen på 4. aug. 2023 kl. 14:07

2023-08-04T14:07:05Z

Vis endringer

Randihagen på 4. aug. 2023 kl. 13:19

2023-08-04T13:19:05Z

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 Det er flere [[Gravhaug|gravhauger]] på gården. Dette er den gården som peker seg ut med flest gravminner i området, siden den har 12 av de 23 gravhaugene langs Stangevegen. Andre gravfunn på Arstad tyder også på at gården har hatt en viktig rolle som nabo til [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker gård]], høvdingesete i [[vikingtida]] og tingsted.<ref>[https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/5739 Gravhauger langs Stangevegen (KulturPunkt)]</ref>
 [[Fil:C20314.gg.jpg|miniatyr|Kam av bein, trolig fra vikingtid. Funnet på Arstad i en rund steinhaug.|alt=|sentrer]]
 == Det udelte Arstad ==
 {| class="wikitable"

Randihagen på 26. jan. 2023 kl. 19:25

2023-01-26T19:25:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 19:25
Linje 90:		Linje 90:
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]

Randihagen på 24. jan. 2023 kl. 21:01

2023-01-24T21:01:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 21:01
Linje 18:		Linje 18:
	==Arkeologiske funn==		==Arkeologiske funn==
	Det er flere [[Gravhaug\|gravhauger]] på gården. Dette er den gården som peker seg ut med flest gravminner i området, siden den har 12 av de 23 gravhaugene langs Stangevegen. Andre gravfunn på Arstad tyder også på at gården har hatt en viktig rolle som nabo til [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker gård]], høvdingesete i [[vikingtida]] og tingsted.<ref>[https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/5739 Gravhauger langs Stangevegen (KulturPunkt)]</ref>		Det er flere [[Gravhaug\|gravhauger]] på gården. Dette er den gården som peker seg ut med flest gravminner i området, siden den har 12 av de 23 gravhaugene langs Stangevegen. Andre gravfunn på Arstad tyder også på at gården har hatt en viktig rolle som nabo til [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker gård]], høvdingesete i [[vikingtida]] og tingsted.<ref>[https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/5739 Gravhauger langs Stangevegen (KulturPunkt)]</ref>
	[[Fil:C20314.gg.jpg\|miniatyr\|Kam av bein, trolig fra vikingtid. Funnet på Arstad i en rund steinhaug.]]		[[Fil:C20314.gg.jpg\|miniatyr\|Kam av bein, trolig fra vikingtid. Funnet på Arstad i en rund steinhaug.\|alt=\|sentrer]]
	== Det udelte Arstad ==		== Det udelte Arstad ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Randihagen på 24. jan. 2023 kl. 21:00

2023-01-24T21:00:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 21:00
Linje 16:		Linje 16:
	== Navnet ==		== Navnet ==
	Gardsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på [[Island]]. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gard kalt Arstad i [[Beiarn]] i [[Nordland]].<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref>		Gardsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på [[Island]]. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gard kalt Arstad i [[Beiarn]] i [[Nordland]].<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref>
			==Arkeologiske funn==
			Det er flere [[Gravhaug\|gravhauger]] på gården. Dette er den gården som peker seg ut med flest gravminner i området, siden den har 12 av de 23 gravhaugene langs Stangevegen. Andre gravfunn på Arstad tyder også på at gården har hatt en viktig rolle som nabo til [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker gård]], høvdingesete i [[vikingtida]] og tingsted.<ref>[https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/5739 Gravhauger langs Stangevegen (KulturPunkt)]</ref>
			[[Fil:C20314.gg.jpg\|miniatyr\|Kam av bein, trolig fra vikingtid. Funnet på Arstad i en rund steinhaug.]]
	== Det udelte Arstad ==		== Det udelte Arstad ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Randihagen på 24. jan. 2023 kl. 20:58

2023-01-24T20:58:54Z

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 == Det udelte Arstad ==
-'''Fra Stange bygdebok:'''
+{| class="wikitable"
+|+Tidlige eiere av Arstad, ifølge Stange bygdebok
-"I 1397 er Svein Birgerson nevnt på Arnastadir. I 1529 er Arstad krongods, og svarte landskyld til kongen. En adelsmann hadde antagelig Arstad i len, antagelig Hans Bylow, som ifølge sakørelisten 1528/39, var med på et slagsmål med Guttorm Petlund. Hans Bylows seglmerke i 1523 er hjerteress.
+!År
+!Eier
-/3 1572 ble helten fra 7-årskrigen Nils Krabbe forlenet med endel gårder bl. a. Arstad (skyld 2 skpd. tg.). Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr., enke etter Mogens Eivindsen (Gylden år). Nils Krabbe var på arvingenes vegne tilstede ved skiftet 1574 etter Eivind Mogensen (Stor Ree). Nils Krabbe døde i 1681. Etter hans død fikk Mogens Bårdsen (Rosensverd) forleningsbrev av 15/9 1582 på de samme gårder som Nils Krabbe hadde hatt. 29/4 1572 hadde Mogens fått brev på det altergods som ligger til St. Nicolai og St. Mikaels alter i Hamar, som hans far Bård Rolfsen sist hadde (Norsk Riksregistranter, bind II). Etter Mogens Bårdsen fikk hans bror Tjøstel Bårdsen (lagmann i Oslo) forleningen ved brev av 3/8 1595. Tjøstel ble avskjediget som lagmann 1600. 1595 er nevnt en Tjøstel Arestad som lagrettemann i Stange.
+!Detaljer
+!Oppsitter
-Ved brev av 30/10 1632 fikk Halvor Tjølstelsen bevilling til å beholde sin påboende Kongens gård Arstad i Stange for sin og hustrus levetid. 1612-52 er Halvor ført som oppsitter på Arstad. Ifølge sakefallslistene 1652-53 festet Kristofer og Mogens Halvorsønner kronens del (med undlerliggende ødegård) som deres far opplot. 1641-42 ble Kristofer Halvorsen dømt for overfall på fogdens tjener, da han skulle hente noe flesk, rug m. v. til slottenes fornødenhet (bot 13½ rdr.) og 1656-57 ble han dømt for slagsmål med Narve Farmen. 1656/57 ble Mogens ilagt en bot av 1 dlr. for ikke å ha forferdiget veier og broer. Ved folketellingen 1664 er Kristofer 60 år og Mogens 46 år.
+|-
+|1397
-Ved matrikuleringen 1669 står generalmajor Reichwein som eier av Arstad (skyld 3 skpd. tg.). Kristofer og Mogens er oppsittere. De skatter da av 1 bekkekvern. Kristofer bruker Ekern ødegård. Det heter da: "Jordisengene samlet, udengen vidt begreben og fruktbar, kan og videre forbedres, 2 små hager derunder foruden sameie i Arstad søndre Tandalen. Leier sommerbed ved Kjernli. Hommelhage. " Ved skjøte tgl. 29/5 1671 selger Nicolaus Helvaderus (g. m. Reichweins enke Inger Rytter) til Arnt v. Kempen Arstad (2 skpd. tg. 2 album) og underliggende engødegård (1½ hud). Hvis leilendingene Kristofer og Mogens ønsker det, kan de nå fritt få kjøpe gården. De svarer at de gjerne vil kjøpe, hvis Arnt vil gi "respit" med pengene. 21/4 1673 er det skifte både etter Kristofer og Mogens. For Kristofer for brutto 360 rdr. netto 360, for Mogens brt. 456 rdr., netto 456.
+|I 1397 er Svein Birgerson nevnt på Arnastadir.
-Mogens Halvorsen hadde bl. a. 1 datter, Margrete, f. o. 1658, g. m. Mikkel Mikkelsen, Stor-Deglum, Furnes. Mikkel Mikkelsen overtar bruken av søndre Arstad, hans halvbror Mogens Mikkelsen av nordre Arstad. Disse er sønner av Mikkel Mogensen Leine, Ringsaker, Mogens i hans 1. ekteskap med enken etter Lars Larsen Stor-Deglum, Mikkel i hans 2. ekteskap med Eli Toresdtr. Tokstad, Ringsaker."
 == Referanser ==

Randihagen på 24. jan. 2023 kl. 17:24

2023-01-24T17:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 17:24
Linje 18:		Linje 18:

	== Det udelte Arstad ==		== Det udelte Arstad ==
			'''Fra Stange bygdebok:'''

	~~== Bruk ==~~		"I 1397 er Svein Birgerson nevnt på Arnastadir. I 1529 er Arstad krongods, og svarte landskyld til kongen. En adelsmann hadde antagelig Arstad i len, antagelig Hans Bylow, som ifølge sakørelisten 1528/39, var med på et slagsmål med Guttorm Petlund. Hans Bylows seglmerke i 1523 er hjerteress.

			25/3 1572 ble helten fra 7-årskrigen Nils Krabbe forlenet med endel gårder bl. a. Arstad (skyld 2 skpd. tg.). Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr., enke etter Mogens Eivindsen (Gylden år). Nils Krabbe var på arvingenes vegne tilstede ved skiftet 1574 etter Eivind Mogensen (Stor Ree). Nils Krabbe døde i 1681. Etter hans død fikk Mogens Bårdsen (Rosensverd) forleningsbrev av 15/9 1582 på de samme gårder som Nils Krabbe hadde hatt. 29/4 1572 hadde Mogens fått brev på det altergods som ligger til St. Nicolai og St. Mikaels alter i Hamar, som hans far Bård Rolfsen sist hadde (Norsk Riksregistranter, bind II). Etter Mogens Bårdsen fikk hans bror Tjøstel Bårdsen (lagmann i Oslo) forleningen ved brev av 3/8 1595. Tjøstel ble avskjediget som lagmann 1600. 1595 er nevnt en Tjøstel Arestad som lagrettemann i Stange.

			Ved brev av 30/10 1632 fikk Halvor Tjølstelsen bevilling til å beholde sin påboende Kongens gård Arstad i Stange for sin og hustrus levetid. 1612-52 er Halvor ført som oppsitter på Arstad. Ifølge sakefallslistene 1652-53 festet Kristofer og Mogens Halvorsønner kronens del (med undlerliggende ødegård) som deres far opplot. 1641-42 ble Kristofer Halvorsen dømt for overfall på fogdens tjener, da han skulle hente noe flesk, rug m. v. til slottenes fornødenhet (bot 13½ rdr.) og 1656-57 ble han dømt for slagsmål med Narve Farmen. 1656/57 ble Mogens ilagt en bot av 1 dlr. for ikke å ha forferdiget veier og broer. Ved folketellingen 1664 er Kristofer 60 år og Mogens 46 år.

			Ved matrikuleringen 1669 står generalmajor Reichwein som eier av Arstad (skyld 3 skpd. tg.). Kristofer og Mogens er oppsittere. De skatter da av 1 bekkekvern. Kristofer bruker Ekern ødegård. Det heter da: "Jordisengene samlet, udengen vidt begreben og fruktbar, kan og videre forbedres, 2 små hager derunder foruden sameie i Arstad søndre Tandalen. Leier sommerbed ved Kjernli. Hommelhage. " Ved skjøte tgl. 29/5 1671 selger Nicolaus Helvaderus (g. m. Reichweins enke Inger Rytter) til Arnt v. Kempen Arstad (2 skpd. tg. 2 album) og underliggende engødegård (1½ hud). Hvis leilendingene Kristofer og Mogens ønsker det, kan de nå fritt få kjøpe gården. De svarer at de gjerne vil kjøpe, hvis Arnt vil gi "respit" med pengene. 21/4 1673 er det skifte både etter Kristofer og Mogens. For Kristofer for brutto 360 rdr. netto 360, for Mogens brt. 456 rdr., netto 456.

			Mogens Halvorsen hadde bl. a. 1 datter, Margrete, f. o. 1658, g. m. Mikkel Mikkelsen, Stor-Deglum, Furnes. Mikkel Mikkelsen overtar bruken av søndre Arstad, hans halvbror Mogens Mikkelsen av nordre Arstad. Disse er sønner av Mikkel Mogensen Leine, Ringsaker, Mogens i hans 1. ekteskap med enken etter Lars Larsen Stor-Deglum, Mikkel i hans 2. ekteskap med Eli Toresdtr. Tokstad, Ringsaker."

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 12. jan. 2023 kl. 07:00

2023-01-12T07:00:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 07:00
Linje 5:		Linje 5:
	\| altnavn = Arastadir, Arnastadir eller Arnastadhum (1397), Aarestadt (1578), Arrestad (1593)		\| altnavn = Arastadir, Arnastadir eller Arnastadhum (1397), Aarestadt (1578), Arrestad (1593)
	\| gnr = 17		\| gnr = 17
	\| bnr = 2		\| bnr =
	\| sted = Ottestad		\| sted = Ottestad
	\| sokn = Ottestad		\| sokn = Ottestad
	\| type = ~~Gård~~		\| type = [[Matrikkelgard]]
	\| bilde = ~~No-nb digibok 2012022308095 0099 1.jpg~~		\| bilde =
	}}		}}

	'''[[Arstad (Stange gnr. 17)\|Arstad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Den ble delt ~~i to~~ mellom to brødre på siste del av 1600-tallet, og de to partene ble kalt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|søndre]] (bnr. 1) og [[Nordre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|nordre]] (bnr. 2) Arstad .<ref>{{Stange bygdebok I}}</ref>		'''[[Arstad (Stange gnr. 17)\|Arstad]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 17) i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Den ble delt mellom to brødre på siste del av 1600-tallet, og de to partene ble kalt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|søndre]] (bnr. 1) og [[Nordre Arstad (Stange gnr. 17/2)\|nordre]] (bnr. 2) Arstad .<ref>{{Stange bygdebok I}}</ref>

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Gardsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på Island. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gard kalt Arstad i [[Beiarn]] i [[Nordland]].<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref>		Gardsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på [[Island]]. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gard kalt Arstad i [[Beiarn]] i [[Nordland]].<ref>{{Norske Gaardnavne}}</ref>

	== Det udelte Arstad ==		== Det udelte Arstad ==

			== Bruk ==

	== Referanser ==		== Referanser ==