Arve Opsahl - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke, Udnæs

2023-02-19T22:18:30Z

lenke, Udnæs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 22:18
Linje 18:		Linje 18:
	Opsahl gjestet i 1971 [[Trøndelag Teater]] i Jaroslav Hašeks ''Den tapre soldat Svejk'' og i 1975 [[Det Norske Teatret]] som «kirketjener Evensen» i ''Den store barnedåpen''. To ganger spilte han «Dolittle» i ''My Fair Lady'', sist på [[Chateau Neuf]] i 1986. Opsahl gjestet også Chat Noir i 1972 i revyen ''Kjære lille Norge'', som ble filmet.		Opsahl gjestet i 1971 [[Trøndelag Teater]] i Jaroslav Hašeks ''Den tapre soldat Svejk'' og i 1975 [[Det Norske Teatret]] som «kirketjener Evensen» i ''Den store barnedåpen''. To ganger spilte han «Dolittle» i ''My Fair Lady'', sist på [[Chateau Neuf]] i 1986. Opsahl gjestet også Chat Noir i 1972 i revyen ''Kjære lille Norge'', som ble filmet.

	Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og [[Sverre Holm]] («Egon», «Valborg» og «Benny») i [[Sverre Udnæs]]' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.		Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og [[Sverre Holm]] («Egon», «Valborg» og «Benny») i [[Sverre Udnæs (1939–1982)\|Sverre Udnæs]]' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.

	I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.		I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-02-14T08:34:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 08:34
Linje 4:		Linje 4:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk\|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets ~~Hus~~ på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.		Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk\|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på [[Folkets hus (Grünerløkka)\|Folkets hus]] på [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.

	I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på [[Bygdøy sjøbad]]. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på [[Edderkoppen]] hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!		I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på [[Bygdøy sjøbad]]. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på [[Edderkoppen]] hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-04-08T07:00:54Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 07:00
Linje 6:		Linje 6:
	Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk\|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets Hus på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.		Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk\|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets Hus på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.

	I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på ~~Bygdø Sjøbad~~. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på Edderkoppen hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!		I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på [[Bygdøy sjøbad]]. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på [[Edderkoppen]] hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!

	I 1945 kom Opsahls gjennombrudd som grammofonsanger med «Når det kommer en båt med bananer» på Musica-etiketten, den første av mer enn hundre plateinnspillinger. Han hadde senere suksess med «Medisin, medisin med det samme» (1962), «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971) og LP-platen ''Sett sjøbein'' (1962).		I 1945 kom Opsahls gjennombrudd som grammofonsanger med «Når det kommer en båt med bananer» på Musica-etiketten, den første av mer enn hundre plateinnspillinger. Han hadde senere suksess med «Medisin, medisin med det samme» (1962), «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971) og LP-platen ''Sett sjøbein'' (1962).

	Opsahl bygde langsomt opp sin posisjon i revyer hos Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversen og Einar Schanke på Chat Noir på 1950-tallet, fram til det store gjennombruddet i begynnelsen av 1960-tallet, da han også ble landskjent via TV.		Opsahl bygde langsomt opp sin posisjon i revyer hos Jens Book-Jenssen, [[Egil Monn-Iversen]] og [[Einar Schanke]] på Chat Noir på 1950-tallet, fram til det store gjennombruddet i begynnelsen av 1960-tallet, da han også ble landskjent via TV.

	Hans «marinegast» (som hadde vært i Lissabon) fra Otto ~~Nielsens~~ monolog ''I marinen'' (1962) gjorde Opsahl virkelig berømt. Det førte også til gjennombrudd over kjølen, hvor han særlig ble en kjær gjest på Liseberg.		Hans «marinegast» (som hadde vært i Lissabon) fra [[Otto Nielsen]]s monolog ''I marinen'' (1962) gjorde Opsahl virkelig berømt. Det førte også til gjennombrudd over kjølen, hvor han særlig ble en kjær gjest på Liseberg.

	Opsahl spilte også rollefiguren ~~''Bottolph''~~ i filmene ''Operasjon Løvsprett'' (1962) og ''Operasjon Sjøsprøyt'' (1964). Gast spilte han også i den interskandiaviske filmmusikalen ''Blåjackor'' (1964). I ''Nydelige nelliker'' (1964) og ''Sus og dus på by'n'' (1968) portretterte han småkjeltringen ~~''Slegga''~~. Langt flere nyanser fikk han vise i rollen som ~~''Karl~~-Alfred ~~Andersen''~~ i filmatiseringen av Sigbjørn ~~Hømebakks~~ sosialsatire ''Hurra for Andersens'' (1966). Det var innledningen på et langt samarbeid med [[Aud Schønemann]]. I 1967 ble Opsahl og Schønemann fast engasjert av teatersjef, Toralv Maurstad, ved Oslo Nye Teater. Der hadde de stor suksess i kriminalkomedien ''Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe'' i 1969. Stykket ble filmatisert i 1970.		Opsahl spilte også rollefiguren «Bottolph» i filmene ''Operasjon Løvsprett'' (1962) og ''Operasjon Sjøsprøyt'' (1964). Gast spilte han også i den interskandiaviske filmmusikalen ''Blåjackor'' (1964). I ''Nydelige nelliker'' (1964) og ''Sus og dus på by'n'' (1968) portretterte han småkjeltringen «Slegga». Langt flere nyanser fikk han vise i rollen som «Karl-Alfred Andersen» i filmatiseringen av [[Sigbjørn Hølmebakk]]s sosialsatire ''Hurra for Andersens'' (1966). Det var innledningen på et langt samarbeid med [[Aud Schønemann]]. I 1967 ble Opsahl og Schønemann fast engasjert av teatersjef, [[Toralv Maurstad]], ved [[Oslo Nye Teater]]. Der hadde de stor suksess i kriminalkomedien ''Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe'' i 1969. Stykket ble filmatisert i 1970.

	Opsahl gjestet i 1971 Trøndelag Teater i Jaroslav Hašeks ''Den tapre soldat Svejk'' og i 1975 Det Norske Teatret som ~~''kirketjener Evensen''~~ i ''Den store barnedåpen''. To ganger spilte han ~~''Dolittle''~~ i ''My Fair Lady'', sist på Chateau Neuf 1986. Opsahl gjestet også Chat Noir i 1972 i revyen ''Kjære lille Norge'', som ble filmet.		Opsahl gjestet i 1971 [[Trøndelag Teater]] i Jaroslav Hašeks ''Den tapre soldat Svejk'' og i 1975 [[Det Norske Teatret]] som «kirketjener Evensen» i ''Den store barnedåpen''. To ganger spilte han «Dolittle» i ''My Fair Lady'', sist på [[Chateau Neuf]] i 1986. Opsahl gjestet også Chat Noir i 1972 i revyen ''Kjære lille Norge'', som ble filmet.

	Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og Sverre Holm (~~''Egon''~~, ~~''Valborg''~~ og ~~''Benny''~~) i Sverre Udnæs' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.		Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og [[Sverre Holm]] («Egon», «Valborg» og «Benny») i [[Sverre Udnæs]]' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.

	I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.		I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-04-07T18:24:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 18:24
Linje 4:		Linje 4:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt på Nationaltheatret, men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets Hus på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.		Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk\|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets Hus på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald.

	I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på Bygdø Sjøbad. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på Edderkoppen hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!		I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på Bygdø Sjøbad. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på Edderkoppen hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!

Stigrp på 2. aug. 2014 kl. 23:38

2014-08-02T23:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2014 kl. 23:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien (Oslo)\|Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[~~Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen~~]] ~~(2014)~~}}		{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien (Oslo)\|Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.		'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.

Mbakkel2: /* Revyviser (i utvalg) */

2014-08-02T16:22:52Z

Revyviser (i utvalg)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2014 kl. 16:22
Linje 25:		Linje 25:

	== Revyviser (i utvalg) ==		== Revyviser (i utvalg) ==
	*«[[Det holder det, sa Gundersen, det klarer seg med det]]» (Kolbjørn/Arne Svendsen)		*«[[Det holder det, sa Gundersen, det klarer seg med det]]» (Kolbjørn Svendsen/Arne Svendsen)
	*«Konfektgutten» (Leif Bratberg)		*«Konfektgutten» (Leif Bratberg)
	*«Statsborgerlige rettigheter» (Arild Andresen/Finn Bø)		*«Statsborgerlige rettigheter» (Arild Andresen/Finn Bø)

Mbakkel2 på 2. aug. 2014 kl. 16:21

2014-08-02T16:21:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2014 kl. 16:21
Linje 20:		Linje 20:
	Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og Sverre Holm (''Egon'', ''Valborg'' og ''Benny'') i Sverre Udnæs' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.		Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og Sverre Holm (''Egon'', ''Valborg'' og ''Benny'') i Sverre Udnæs' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning.

	I ~~179~~ sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.		I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom.

	Arve Opsahl gjorde også en stor sosial innsats, særlig med sine mange gratisopptredener for innsatte og for hjemløse.		Arve Opsahl gjorde også en stor sosial innsats, særlig med sine mange gratisopptredener for innsatte og for hjemløse.

Stigrp på 2. aug. 2014 kl. 16:06

2014-08-02T16:06:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2014 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien\|Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien (Oslo)\|Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.		'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.

Stigrp på 2. aug. 2014 kl. 16:06

2014-08-02T16:06:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2014 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien\|Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.		'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.

Stigrp: Bilde av ham

2014-08-02T16:04:53Z

Bilde av ham

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2014 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre \| Arve Opsahl foto 1963.jpg\|Arve Opsahl fotografert i 1963 i sitt hjem i [[Ullernveien]] 51 i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.		'''[[Arve Opsahl]]''' (født [[14. mai]] [[1921]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. april]] [[2007]] i Oslo) var skuespiller og sanger. Han var sønn av smedmester Aksel Opsahl og hustru Alvilde Olsen. Arve Opsahl var gift med modist Mary Karoline Skaug. Han er blant annet kjent for rollen som ''Egon Olsen'' i de 14 filmene om Olsenbanden (1969-1998). I flere år turnerte Opsahl land og strand som vitseforteller. Han betraktes som forløperen til moderne ståoppkomikere.