Asenvågsøya fyrstasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Sør-Trøndelag» til «fylke = Trøndelag»

2020-05-13T07:23:15Z

Teksterstatting – «fylke = Sør-Trøndelag» til «fylke = Trøndelag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 07:23
Linje 14:		Linje 14:
	\| sted = [[Vågsøya]]		\| sted = [[Vågsøya]]
	\| kommune = [[Bjugn kommune]]		\| kommune = [[Bjugn kommune]]
	\| fylke = [[~~Sør-~~Trøndelag]]		\| fylke = [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]
	\| vernestatus =		\| vernestatus =
	\| tilkomst =		\| tilkomst =

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-23T12:00:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 12:00
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	{{artikkelkoord\|63.94201\|N\|9.770701\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.94201\|N\|9.770701\|Ø}}
			{{bm}}

Marthe Glad: Teksterstatting – «Kategori:Bjugn kommune » til «Kategori:Bjugn Kategori:Ørland kommune »

2020-01-03T10:34:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Bjugn kommune » til «Kategori:Bjugn Kategori:Ørland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:34
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Fyr]]		[[Kategori:Fyr]]
	[[Kategori:Innseilingsfyr]]		[[Kategori:Innseilingsfyr]]
	[[Kategori:Bjugn kommune]]		[[Kategori:Bjugn]]
			[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	{{artikkelkoord\|63.94201\|N\|9.770701\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.94201\|N\|9.770701\|Ø}}

Cnyborg på 5. nov. 2013 kl. 10:08

2013-11-05T10:08:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 10:08
Linje 12:		Linje 12:
	\| bygninger =		\| bygninger =
	\| eier = [[Kystverket]]		\| eier = [[Kystverket]]
	\| sted =		\| sted = [[Vågsøya]]
	\| kommune = [[Bjugn kommune]]		\| kommune = [[Bjugn kommune]]
	\| fylke = [[Sør-Trøndelag]]		\| fylke = [[Sør-Trøndelag]]

Cnyborg på 5. nov. 2013 kl. 10:07

2013-11-05T10:07:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 10:07
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Bjugn kommune]]		[[Kategori:Bjugn kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
			{{artikkelkoord\|63.94201\|N\|9.770701\|Ø}}

Cnyborg på 24. sep. 2013 kl. 10:21

2013-09-24T10:21:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks fyr		{{Infoboks fyr
	\| navn = Asenvågsøya fyrstasjon		\| navn = Asenvågsøya fyrstasjon
	\| bilde = ~~Fil:~~Asenvågsøya fyrstasjon.jpg		\| bilde = Asenvågsøya fyrstasjon.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Cnyborg på 24. sep. 2013 kl. 10:21

2013-09-24T10:21:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks fyr		{{Infoboks fyr
	\| navn = Asenvågsøya fyrstasjon		\| navn = Asenvågsøya fyrstasjon
	\| bilde =		\| bilde = Fil:Asenvågsøya fyrstasjon.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Cnyborg på 20. sep. 2013 kl. 11:06

2013-09-20T11:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2013 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks fyr		{{Infoboks fyr
	\| navn =		\| navn = Asenvågsøya fyrstasjon
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Aslak Kittelsen: lenker og luft

2013-08-13T10:36:10Z

lenker og luft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2013 kl. 10:36
Linje 5:		Linje 5:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| oppretta = 1921		\| oppretta = [[1921]]
	\| bygd/ombygd =		\| bygd/ombygd =
	\| status = 1975 automatisert og avbemannet		\| status = [[1975]] automatisert og avbemannet
	\| funksjon = Innseilingsfyr		\| funksjon = Innseilingsfyr
	\| type =		\| type =
	\| bygninger =		\| bygninger =
	\| eier = Kystverket		\| eier = [[Kystverket]]
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Bjugn kommune]]		\| kommune = [[Bjugn kommune]]
Linje 18:		Linje 18:
	\| tilkomst =		\| tilkomst =
	}}		}}
	Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til '''[[Asenvågsøya fyrstasjon]]''' ([[Bjugn kommune]], [[Sør-Trøndelag]]) i en av kystens best skjermete naturhavner. [[Vågsøya]], som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen [[Fredrik 2.]] for at det kom bolter på [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]], som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.		Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til '''[[Asenvågsøya fyrstasjon]]''' ([[Bjugn kommune]], [[Sør-Trøndelag]]) i en av kystens best skjermete naturhavner. [[Vågsøya]], som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til [[1500-tallet]]. Da sørget danskekongen [[Fredrik 2.]] for at det kom bolter på [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]], som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.

	Fyrstasjonen på Asenvågsøya ble opprettet i 1921, som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten. Fra 1950-tallet produserte stasjonen strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen.		Fyrstasjonen på Asenvågsøya ble opprettet i 1921, som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten. Fra 1950-tallet produserte stasjonen strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen.
Linje 25:		Linje 25:

	==Kilde==		==Kilde==

	* [http://www.asenfyret.no Åsenvågsøya fyrstasjons hjemmeside]		* [http://www.asenfyret.no Åsenvågsøya fyrstasjons hjemmeside]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* Se også [http://www.fyr.no www.fyr.no] for mer informasjon om norske fyrstasjoner		* Se også [http://www.fyr.no www.fyr.no] for mer informasjon om norske fyrstasjoner

Cnyborg på 11. jul. 2013 kl. 05:57

2013-07-11T05:57:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2013 kl. 05:57
Linje 18:		Linje 18:
	\| tilkomst =		\| tilkomst =
	}}		}}
	Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til '''[[Asenvågsøya ~~fyr~~]]''' ([[Bjugn kommune]], [[Sør-Trøndelag]]) i en av kystens best skjermete naturhavner. [[Vågsøya]], som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen [[Fredrik 2.]] for at det kom bolter på [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]], som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.		Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til '''[[Asenvågsøya fyrstasjon]]''' ([[Bjugn kommune]], [[Sør-Trøndelag]]) i en av kystens best skjermete naturhavner. [[Vågsøya]], som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen [[Fredrik 2.]] for at det kom bolter på [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]], som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.

	Fyrstasjonen på Asenvågsøya ble opprettet i 1921, som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten. Fra 1950-tallet produserte stasjonen strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen.		Fyrstasjonen på Asenvågsøya ble opprettet i 1921, som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten. Fra 1950-tallet produserte stasjonen strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen.
Linje 33:		Linje 33:

	[[Kategori:Fyr]]		[[Kategori:Fyr]]
			[[Kategori:Innseilingsfyr]]
	[[Kategori:Bjugn kommune]]		[[Kategori:Bjugn kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1921]]