Asker (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:29Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 2 og 3		\| gnr = 2 og 3
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: /* Galleri */

2018-08-15T13:04:43Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:04
Linje 89:		Linje 89:

	<gallery>		<gallery>
	No-nb digibok 2013091708024 0067 1.jpg\|[[John Iversen Asker (1832–1897)\|]] (1832–1897).		No-nb digibok 2013091708024 0071 1.jpg\|[[Knut Tollovsen Asker (1819–1906)\|Knut Tollovsen Asker]] (1819–1906).
			No-nb digibok 2013091708024 0067 1.jpg\|[[John Iversen Asker (1832–1897)\|John Iversen Asker]] (1832–1897).
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 15. aug. 2018 kl. 12:55

2018-08-15T12:55:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 12:55
Linje 29:		Linje 29:
	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
	{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]]).\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]]).\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren ~~Jon~~ Iversen (~~1832–97~~) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren [[John Iversen Asker (1832–1897)\|John Iversen Asker]] (1832–1897) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

	I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 116 dekar dyrket jord, 2 hester, 11 storfe, 4 griser.		I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 116 dekar dyrket jord, 2 hester, 11 storfe, 4 griser.
Linje 85:		Linje 85:

	[[Snok-opp under Asker\|Snok-opp]] (første gang registrert 1801), [[Øvre Skansen under Asker\|Øvre Skansen]] (1825), [[Sverige under Asker\|Sverige]] (1865), [[Skinnern under Asker\|Skinnern]], senere navn Solvang.		[[Snok-opp under Asker\|Snok-opp]] (første gang registrert 1801), [[Øvre Skansen under Asker\|Øvre Skansen]] (1825), [[Sverige under Asker\|Sverige]] (1865), [[Skinnern under Asker\|Skinnern]], senere navn Solvang.

			==Galleri==

			<gallery>
			No-nb digibok 2013091708024 0067 1.jpg\|[[John Iversen Asker (1832–1897)\|]] (1832–1897).
			</gallery>

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

PaulVIF: /* Østre Asker */

2018-05-17T14:14:44Z

Østre Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 14:14
Linje 28:		Linje 28:

	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
	{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]]).\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

PaulVIF: /* Østre Asker */

2018-05-17T14:14:02Z

Østre Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 14:14
Linje 28:		Linje 28:

	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
	{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

PaulVIF: /* Østre Asker */

2018-05-17T13:54:45Z

Østre Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 13:54
Linje 36:		Linje 36:

	{{thumb\|Østre Asker bruk 2-7 01.JPG\|Tunet på Østre Asker bruk 2/7.\|Chris Nyborg\|2016}}		{{thumb\|Østre Asker bruk 2-7 01.JPG\|Tunet på Østre Asker bruk 2/7.\|Chris Nyborg\|2016}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/7)\|Bruksnr. 2/7]], Askerv. 19. Lars Nilsøn (ca. 1678–1736) ble den første eier av denne halvdelen av Østre Asker. Slekten stammet fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]] på [[Askerbørskogen]] og hadde bruksnr. 2/7 så lenge det var gårdsdrift der. Knut Tollefsen Asker (1819–1906) overtok det da han var 20 år. Han var en høvding i Asker på 1800-tallet. Halvard Torgersen, som kjente ham, gir ham denne karakteristikken i Askerboka: «Knut Asker var en av bygdas mest fremstående menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» Han drev gården som et mønsterbruk og fornyet hele bebyggelsen. Ved siden av drev han skipsrederi og stor isbedrift. Han var sterkt aktiv i bygdas organisasjonsliv, medlem av kommunestyret 1847–95 og ordfører i åtte år. Etter ham drev datteren Josefine bruket til sin død i 1934. Enkelttomter ble utskilt fra bruket fra begynnelsen av 1900-tallet, Asker stadion ble fraskilt i 1947 og resten av arealet solgt til utbyggingsformål 1955–84. Bare gårdstunet består. Våningshuset er bygd i 1870-årene, mens driftsbygningen er fra 1910. Asker kommune er eier siden 1985 og benytter husene til kulturskole.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/7)\|Bruksnr. 2/7]], Askerv. 19. Lars Nilsøn (ca. 1678–1736) ble den første eier av denne halvdelen av Østre Asker. Slekten stammet fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]] på [[Askerbørskogen]] og hadde bruksnr. 2/7 så lenge det var gårdsdrift der. Knut Tollefsen Asker (1819–1906) overtok det da han var 20 år. Han var en høvding i Asker på 1800-tallet. Halvard Torgersen, som kjente ham, gir ham denne karakteristikken i Askerboka: «Knut Asker var en av bygdas mest fremstående menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» Han drev gården som et mønsterbruk og fornyet hele bebyggelsen. Ved siden av drev han skipsrederi og stor isbedrift. Han var sterkt aktiv i bygdas organisasjonsliv, medlem av kommunestyret 1847–95 og ordfører i åtte år. Etter ham drev datteren Josefine bruket til sin død i 1934. Enkelttomter ble utskilt fra bruket fra begynnelsen av 1900-tallet, Asker stadion ble fraskilt i 1947 og resten av arealet solgt til utbyggingsformål 1955–84. Bare gårdstunet består. Våningshuset er bygd i 1870-årene, mens driftsbygningen er fra 1910. Asker kommune er eier siden 1985 og benytter husene til [[Asker kulturskole]].

	I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 168 dekar dyrket jord, 2 hester, 18 storfe, 4 griser.		I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 168 dekar dyrket jord, 2 hester, 18 storfe, 4 griser.

PaulVIF på 17. mai 2018 kl. 13:52

2018-05-17T13:52:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 13:52
Linje 28:		Linje 28:

	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
			{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

PaulVIF på 17. mai 2018 kl. 08:09

2018-05-17T08:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 08:09
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Asker (navnegård i Asker)\|Asker]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune\|Asker]], samlet i en klynge sør for [[Asker kirke\|kirken]], tidligere kalt Askerbyen. Det opprinnelige navnet ''Askar'' er flertall av trenavnet ask. Det var to Asker-gårder med flere bruk også i [[middelalderen]]. Begge gårdene hadde sine største arealer vest for Askerelva og strakte seg helt til det som kan ha vært opprinnelig grense mot [[Lierskogen]]. Samlingen av [[gravhaug]]er ved kirken strekker seg ned til gårdene. Det er gjort flere løsfunn fra stein- og jernalder. Gjennom gårdene gikk oldtidsvei fra [[Syverstadstranda]] vestover til [[Lier kommune\|Lier]] og en annen sørover til [[Røyken kommune\|Røyken]]. Om vinteren gikk den over [[Bondivann]] og [[Gjellumvannet (Asker)\|Gjellumvannet]]. Kongeveien mellom [[Kongsberg]] og [[~~Oslo\|~~Christiania]] som ble anlagt midt på 1600-tallet, førte gjennom gårdene. Gårdene hadde kvern i [[Askerelva]], registrert 1690. De to Askergårdene var ikke av bygdas største, men hadde sentral beliggenhet i veiknutepunktet nær kirken. De tilhørte begge Hovedøya kloster før reformasjonen. Fra 1600- til 1800-tallet er det dokumentert skjenkested, gjestgiveri og postgård på stedet. Funksjonene skiftet mellom brukene på Østre og Vestre Asker. Gårdene var engasjert i kalkproduksjon. Sjur Asker leverte 2,4 tonn til Akershus festning i 1602. Omkring år 1600 var Henrik Asker bygdelensmann.		'''[[Asker (navnegård i Asker)\|Asker]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune\|Asker]], samlet i en klynge sør for [[Asker kirke\|kirken]], tidligere kalt Askerbyen. Det opprinnelige navnet ''Askar'' er flertall av trenavnet ask. Det var to Asker-gårder med flere bruk også i [[middelalderen]]. Begge gårdene hadde sine største arealer vest for Askerelva og strakte seg helt til det som kan ha vært opprinnelig grense mot [[Lierskogen]]. Samlingen av [[gravhaug]]er ved kirken strekker seg ned til gårdene. Det er gjort flere løsfunn fra stein- og jernalder. Gjennom gårdene gikk oldtidsvei fra [[Syverstadstranda]] vestover til [[Lier kommune\|Lier]] og en annen sørover til [[Røyken kommune\|Røyken]]. Om vinteren gikk den over [[Bondivann]] og [[Gjellumvannet (Asker)\|Gjellumvannet]]. Kongeveien mellom [[Kongsberg]] og [[Christiania]] som ble anlagt midt på 1600-tallet, førte gjennom gårdene. Gårdene hadde kvern i [[Askerelva]], registrert 1690. De to Askergårdene var ikke av bygdas største, men hadde sentral beliggenhet i veiknutepunktet nær kirken. De tilhørte begge [[Hovedøya kloster]] før [[reformasjonen]]. Fra 1600- til 1800-tallet er det dokumentert skjenkested, gjestgiveri og postgård på stedet. Funksjonene skiftet mellom brukene på Østre og Vestre Asker. Gårdene var engasjert i [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkproduksjon]]. Sjur Asker leverte 2,4 tonn til [[Akershus festning]] i 1602. Omkring år 1600 var Henrik Asker bygdelensmann.

	== Østre Asker ==		== Østre Asker ==

Norasro: Kilde: panteregister og pantebøker for Asker og Bærum

2016-10-29T10:53:04Z

Kilde: panteregister og pantebøker for Asker og Bærum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2016 kl. 10:53
Linje 56:		Linje 56:
	== Vestre Asker ==		== Vestre Asker ==

	[[Vestre Asker (Asker gnr 3)\|Gårdsnr. 3]]. I 1647 var kongen (staten) eier og Guttorm bruker. Gården kom i bondeeie i 1710 da Iver Sørensen fra Ringi i Vestre Bærum kjøpte den. Hans Hermansøn ble hans leilending i 1711 og fikk kjøpe gården i 1720. Han ble den siste eier av hele Vestre Asker. Da han døde i 1740, ble gården delt i to bruk (tildelt nr. 1 og 8 i 1886), det ene til enka Kari Olsdotter og hennes nye mann, ~~Håken~~ Evensøn og det ndre til sønnen Herman Hansøn.		[[Vestre Asker (Asker gnr 3)\|Gårdsnr. 3]]. I 1647 var kongen (staten) eier og Guttorm bruker. Gården kom i bondeeie i 1710 da Iver Sørensen fra Ringi i Vestre Bærum kjøpte den. Hans Hermansøn ble hans leilending i 1711 og fikk kjøpe gården i 1720. Han ble den siste eier av hele Vestre Asker. Da han døde i 1740, ble gården delt i to bruk (tildelt nr. 1 og 8 i 1886), det ene til enka Kari Olsdotter og hennes nye mann, Haagen Evensøn og det ndre til sønnen Herman Hansøn.

	=== Vestre Asker ===		=== Vestre Asker ===

	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0076 1.jpg\|Hovedbygningen på Vestre Asker bruk 1 før ombygging. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0076 1.jpg\|Hovedbygningen på Vestre Asker bruk 1 før ombygging. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
	[[Vestre Asker (Asker gnr 3/1)\|Bruksnr. 3/1]], Askerv. 11~~. Håken Evensøn var en velstående bonde som også eide [[Tveiter (gård i Asker)\|Tveiter]]. Kona, kalt Håkenskari, hadde ord på seg for å være både rik, gjerrig og slem~~. Bruksnr. 3/1 ble overtatt av ~~datteren~~ Marte ~~Håkensdatter~~ og hennes mann Erik Ellefsøn Undelstad. Deres etterslekt eide bruket så lenge det var i drift. Betydelige deler ble frasolgt til utparsellering i 1920-årene, og resten i 1970-årene. Det meste av gårdstunet består. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ble ombygd til sveitserstil i 1903 av den driftige bonden Erik Ellefsen, som også forpaktet [[Asker prestegård\|Prestegården]]. Han bygde ny driftsbygning i 1907. Sidebygning og stabbur er fra 1800-tallet.		[[Vestre Asker (Asker gnr 3/1)\|Bruksnr. 3/1]], Askerv. 11. Bruksnr. 3/1. Herman Hanssøn hadde dette bruket som så ble overtatt av Marte Haagensdatter og hennes mann Erik Ellefsøn Undelstad. Deres etterslekt eide bruket så lenge det var i drift. Betydelige deler ble frasolgt til utparsellering i 1920-årene, og resten i 1970-årene. Det meste av gårdstunet består. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ble ombygd til sveitserstil i 1903 av den driftige bonden Erik Ellefsen, som også forpaktet [[Asker prestegård\|Prestegården]]. Han bygde ny driftsbygning i 1907. Sidebygning og stabbur er fra 1800-tallet.

	I 1826 hadde bruket 153 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 60 dekar dyrket jord, 2 hester, 10 storfe, 4 griser.		I 1826 hadde bruket 153 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 60 dekar dyrket jord, 2 hester, 10 storfe, 4 griser.
Linje 67:		Linje 67:
	=== Vestre Asker ===		=== Vestre Asker ===

	[[Vestre Asker (Asker gnr 38/8)\|Bruksnr. 3/8]] og 3/148, [[Knud Askers vei (Asker)\|Knud Askers vei]] 62. ~~Herman Hanssøn~~ hadde ~~dette bruket som så~~ ble overtatt av ~~halvbroren~~ Hans ~~Håkensøn~~ Tveiter og ~~Ost~~. Senere eier Hans Olavesen Asker (1843-1916) var en av landets ledende oppdrettere av hester og telemarksfe og fikk Kongens gullmedalje for det i 1877. Han åpnet bygdas første landhandleri på gården i 1864. Det ble flyttet ned til Alfheim i 1873 da jernbanen var kommet. Det er to våningshus på gården. Den ene (Knud Askers vei 62) er fra 1835, ombygd til sveitserstil. Der leide kommunen lokale til kommunestyrets møter 1838–44. Grimeland middelskole holdt til der fra 1909 til den flyttet til Oslo i 1912. Det andre våningshuset i upanelt tømmer (Knud Askers vei 60) er fra ca. 1875, bygd til erstatning for et langt eldre hus som ble revet. Utparsellering av bruket pågikk fra 1913, men særlig mellom 1940- og 60-årene. Nå er bare gårdstunet tilbake.		[[Vestre Asker (Asker gnr 38/8)\|Bruksnr. 3/8]] og 3/148, [[Knud Askers vei (Asker)\|Knud Askers vei]] 62. Haagen Evensøn var en velstående bonde som også eide [[Tveiter (gård i Asker)\|Tveiter]]. Kona, kalt Haagenskari, hadde ord på seg for å være både rik, gjerrig og slem. I 1794 ble gården overtatt av sønnen Hans Haagensen som også eide Tveiter, Oust, halve Semb og 3/10 av gården Nes i Bærum. I 1805 solgte han gården videre til sin sønn Petter Hansen. Senere eier Hans Olavesen Asker (1843-1916) var en av landets ledende oppdrettere av hester og telemarksfe og fikk Kongens gullmedalje for det i 1877. Han åpnet bygdas første landhandleri på gården i 1864. Det ble flyttet ned til Alfheim i 1873 da jernbanen var kommet. Det er to våningshus på gården. Den ene (Knud Askers vei 62) er fra 1835, ombygd til sveitserstil. Der leide kommunen lokale til kommunestyrets møter 1838–44. Grimeland middelskole holdt til der fra 1909 til den flyttet til Oslo i 1912. Det andre våningshuset i upanelt tømmer (Knud Askers vei 60) er fra ca. 1875, bygd til erstatning for et langt eldre hus som ble revet. Utparsellering av bruket pågikk fra 1913, men særlig mellom 1940- og 60-årene. Nå er bare gårdstunet tilbake.

Kallrustad: Torgersen, videre lesing

2016-09-30T09:10:31Z

Torgersen, videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 09:10
Linje 85:		Linje 85:

	[[Snok-opp under Asker\|Snok-opp]] (første gang registrert 1801), [[Øvre Skansen under Asker\|Øvre Skansen]] (1825), [[Sverige under Asker\|Sverige]] (1865), [[Skinnern under Asker\|Skinnern]], senere navn Solvang.		[[Snok-opp under Asker\|Snok-opp]] (første gang registrert 1801), [[Øvre Skansen under Asker\|Øvre Skansen]] (1825), [[Sverige under Asker\|Sverige]] (1865), [[Skinnern under Asker\|Skinnern]], senere navn Solvang.

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 53-69.


	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}