Asker Kjøpmannsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. apr. 2023 kl. 07:45

2023-04-24T07:45:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 07:45
Linje 13:		Linje 13:
	Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med Bærum ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til [[Heggedal hovedgård]] i 2007.		Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med Bærum ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til [[Heggedal hovedgård]] i 2007.

	[[Kategori:~~Foreninger~~]]		[[Kategori:Næringsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Kallrustad på 14. jul. 2016 kl. 08:23

2016-07-14T08:23:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 08:23
Linje 9:		Linje 9:
	Dagligvaregrossistenes kjededannelser ble første gang tatt opp som sak i 1959. I 1965 etablerte den grossiststyrte salgskjeden Vibo seg ved «Børsen» på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]. Under Kjøpmannsforeningens 50 års jubileumsfest på [[Holmen Bad]] i 1966 sa formannen i Norges Kolonial- og Landhandlerforbund (NKLF), Allert Middelton, at «de store enheters tid er kommet, og at den lille kjøpmann er i ferd med å forsvinne for å slippe varehus og supermarkeder til». Konkurransen ble skjerpet, og det ble stadig vanskeligere for kjøpmennene å enes om felles lukningstider, konkurransemidler og priser. Nye åpningstider fra kl. 08.30–17.00 (14.00) ble vedtatt i 1968, med én ekstra time på torsdager fra 1971.		Dagligvaregrossistenes kjededannelser ble første gang tatt opp som sak i 1959. I 1965 etablerte den grossiststyrte salgskjeden Vibo seg ved «Børsen» på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]. Under Kjøpmannsforeningens 50 års jubileumsfest på [[Holmen Bad]] i 1966 sa formannen i Norges Kolonial- og Landhandlerforbund (NKLF), Allert Middelton, at «de store enheters tid er kommet, og at den lille kjøpmann er i ferd med å forsvinne for å slippe varehus og supermarkeder til». Konkurransen ble skjerpet, og det ble stadig vanskeligere for kjøpmennene å enes om felles lukningstider, konkurransemidler og priser. Nye åpningstider fra kl. 08.30–17.00 (14.00) ble vedtatt i 1968, med én ekstra time på torsdager fra 1971.

	I 1973 ble Femkløverbutikkene, senere Kløverkjeden, etablert som et frivillig kjedesamarbeid med felles annonsering, markedsføring og arrangementer mellom kjøpmenn på [[Borgen (Asker)\|Borgen]], [[Asker sentrum\|Asker]], [[Blakstad (Asker)\|Blakstad]], [[Leangen (Asker)\|Leangen]] og [[Vakås (Asker)\|Vakås]]. 40 timers arbeidsuke ble innført samme år. I 1975 ble det slutt på ferskt brød om lørdagene, etter at bakerne innførte lørdagsfri for sine ansatte. Nytt ansvar ble lagt på kjøpmennene i 1976, ved innføring av forskriften om at ungdom fra 18–21 år uoppfordret måtte vise legitimasjon ved kjøp av øl. Samme år kom også lovpåbud om datomerking av alle matvarer.		I 1973 ble Femkløverbutikkene, senere Kløverkjeden, etablert som et frivillig kjedesamarbeid med felles annonsering, markedsføring og arrangementer mellom kjøpmenn på [[Borgen (Asker)\|Borgen]], [[Asker sentrum\|Asker]], [[Blakstad (Asker)\|Blakstad]], [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]] og [[Vakås (Asker)\|Vakås]]. 40 timers arbeidsuke ble innført samme år. I 1975 ble det slutt på ferskt brød om lørdagene, etter at bakerne innførte lørdagsfri for sine ansatte. Nytt ansvar ble lagt på kjøpmennene i 1976, ved innføring av forskriften om at ungdom fra 18–21 år uoppfordret måtte vise legitimasjon ved kjøp av øl. Samme år kom også lovpåbud om datomerking av alle matvarer.

	Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med [[Bærum ~~Kjøpmannsforening\|Bærum]]~~ ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til [[Heggedal hovedgård]] i 2007.		Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med Bærum ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til [[Heggedal hovedgård]] i 2007.

	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]

Kallrustad: formatering

2016-07-14T08:22:55Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	Asker Kjøpmannsforening, stiftet 1916, hadde fra starten 14 medlemmer. Første formann var Ole Tyribakken, kjøpmann på Bondi. Foreningens formål var å «arbeide for standens interesser, samt sørge for at alle kjøbmænd inden bygden melder sig inn i foreningen». En av foreningens første saker var kreditthandelen. Plakater om innskrenkning av kredittgivningen ble slått opp i medlemmenes butikker i 1920. I 1927 ble det vedtatt åpningstider frem til kl. 19.00 mandag–lørdag. Innføring av ensartede melkepriser til produsentene var også en kampsak i flere år. Askerkjøpmennene samarbeidet nært om prisfastsettelse av varer, og utvekslet lister med navn på dårlige og ikke-betalende kunder.		'''[[Asker Kjøpmannsforening]]''', stiftet 1916, hadde fra starten 14 medlemmer. Første formann var Ole Tyribakken, kjøpmann på [[Bondi (Asker)\|Bondi]]. Foreningens formål var å «arbeide for standens interesser, samt sørge for at alle kjøbmænd inden bygden melder sig inn i foreningen». En av foreningens første saker var kreditthandelen. Plakater om innskrenkning av kredittgivningen ble slått opp i medlemmenes butikker i 1920. I 1927 ble det vedtatt åpningstider frem til kl. 19.00 mandag–lørdag. Innføring av ensartede melkepriser til produsentene var også en kampsak i flere år. Askerkjøpmennene samarbeidet nært om prisfastsettelse av varer, og utvekslet lister med navn på dårlige og ikke-betalende kunder.

	Margarinfabrikkenes direktesalg på dørene til folk var et stort problem for de etablerte kjøpmennene fra tidlig i 1930-årene til langt ut i 1950-årene. Kamp mot ureglementert kiosksalg og salg av fisk ved jernbanestasjonene var også hyppig fremme. I 1937 ble det fastsatt at butikkbetjeningen ikke skulle ha mer enn 48 timers arbeidsuke. Åpningstidene ble justert til kl. 08.30–17.30 (17.00). Løssalg av sigaretter ble forbudt i 1938.		Margarinfabrikkenes direktesalg på dørene til folk var et stort problem for de etablerte kjøpmennene fra tidlig i 1930-årene til langt ut i 1950-årene. Kamp mot ureglementert kiosksalg og salg av fisk ved jernbanestasjonene var også hyppig fremme. I 1937 ble det fastsatt at butikkbetjeningen ikke skulle ha mer enn 48 timers arbeidsuke. Åpningstidene ble justert til kl. 08.30–17.30 (17.00). Løssalg av sigaretter ble forbudt i 1938.

	Rasjonering og priskontroll preget kolonialhandelen i Asker etter krigen. Samtidig økte innsatsen når det gjaldt salg og service. I 1948 fikk funksjonærene tre ukers ferie, to uker om sommeren, én om vinteren. Sammen med Asker Stasjon og Omegn Vel kjempet Kjøpmannsforeningen i 1940- og 1950-årene for å få flyttet Drammensveien ut av sentrum, noe de til slutt klarte.		Rasjonering og priskontroll preget kolonialhandelen i [[Asker kommune\|Asker]] etter [[andre verdenskrig\|krigen]]. Samtidig økte innsatsen når det gjaldt salg og service. I 1948 fikk funksjonærene tre ukers ferie, to uker om sommeren, én om vinteren. Sammen med [[Asker Stasjon og Omegn Vel]] kjempet Kjøpmannsforeningen i 1940- og 1950-årene for å få flyttet [[Drammensveien (Asker)\|Drammensveien]] ut av sentrum, noe de til slutt klarte.

	I 1950- og 1960-årene engasjerte foreningen seg i mange saker, ofte i samarbeid med Bærum Kolonialkjøpmenns Forening. Det ble arrangert skikonkurranser mellom de to foreningene 1957–63. Innføringen av melk på pappkartonger var en stor begivenhet i 1958. Pappmelk var 15 prosent dyrere enn melk på flaske, men ble raskt enerådende. Salg av ferdigpakket brød ble startet i 1961.		I 1950- og 1960-årene engasjerte foreningen seg i mange saker, ofte i samarbeid med [[Bærum Kolonialkjøpmenns Forening]]. Det ble arrangert skikonkurranser mellom de to foreningene 1957–63. Innføringen av melk på pappkartonger var en stor begivenhet i 1958. Pappmelk var 15 prosent dyrere enn melk på flaske, men ble raskt enerådende. Salg av ferdigpakket brød ble startet i 1961.

	Dagligvaregrossistenes kjededannelser ble første gang tatt opp som sak i 1959. I 1965 etablerte den grossiststyrte salgskjeden Vibo seg ved «Børsen» på Hvalstad. Under Kjøpmannsforeningens 50 års jubileumsfest på Holmen Bad i 1966 sa formannen i Norges Kolonial- og Landhandlerforbund (NKLF), Allert Middelton, at «de store enheters tid er kommet, og at den lille kjøpmann er i ferd med å forsvinne for å slippe varehus og supermarkeder til». Konkurransen ble skjerpet, og det ble stadig vanskeligere for kjøpmennene å enes om felles lukningstider, konkurransemidler og priser. Nye åpningstider fra kl. 08.30–17.00 (14.00) ble vedtatt i 1968, med én ekstra time på torsdager fra 1971.		Dagligvaregrossistenes kjededannelser ble første gang tatt opp som sak i 1959. I 1965 etablerte den grossiststyrte salgskjeden Vibo seg ved «Børsen» på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]. Under Kjøpmannsforeningens 50 års jubileumsfest på [[Holmen Bad]] i 1966 sa formannen i Norges Kolonial- og Landhandlerforbund (NKLF), Allert Middelton, at «de store enheters tid er kommet, og at den lille kjøpmann er i ferd med å forsvinne for å slippe varehus og supermarkeder til». Konkurransen ble skjerpet, og det ble stadig vanskeligere for kjøpmennene å enes om felles lukningstider, konkurransemidler og priser. Nye åpningstider fra kl. 08.30–17.00 (14.00) ble vedtatt i 1968, med én ekstra time på torsdager fra 1971.

	I 1973 ble Femkløverbutikkene, senere Kløverkjeden, etablert som et frivillig kjedesamarbeid med felles annonsering, markedsføring og arrangementer mellom kjøpmenn på Borgen, Asker, Blakstad, Leangen og Vakås. 40 timers arbeidsuke ble innført samme år. I 1975 ble det slutt på ferskt brød om lørdagene, etter at bakerne innførte lørdagsfri for sine ansatte. Nytt ansvar ble lagt på kjøpmennene i 1976, ved innføring av forskriften om at ungdom fra 18–21 år uoppfordret måtte vise legitimasjon ved kjøp av øl. Samme år kom også lovpåbud om datomerking av alle matvarer.		I 1973 ble Femkløverbutikkene, senere Kløverkjeden, etablert som et frivillig kjedesamarbeid med felles annonsering, markedsføring og arrangementer mellom kjøpmenn på [[Borgen (Asker)\|Borgen]], [[Asker sentrum\|Asker]], [[Blakstad (Asker)\|Blakstad]], [[Leangen (Asker)\|Leangen]] og [[Vakås (Asker)\|Vakås]]. 40 timers arbeidsuke ble innført samme år. I 1975 ble det slutt på ferskt brød om lørdagene, etter at bakerne innførte lørdagsfri for sine ansatte. Nytt ansvar ble lagt på kjøpmennene i 1976, ved innføring av forskriften om at ungdom fra 18–21 år uoppfordret måtte vise legitimasjon ved kjøp av øl. Samme år kom også lovpåbud om datomerking av alle matvarer.

	Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med Bærum ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til Heggedal hovedgård i 2007.		Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med [[Bærum Kjøpmannsforening\|Bærum]] ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til [[Heggedal hovedgård]] i 2007.

			[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Handel]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1916]]
			[[Kategori:Opphør i 1980]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB, råtekst

2016-07-14T08:17:59Z

AB, råtekst

Ny side

Asker Kjøpmannsforening, stiftet 1916, hadde fra starten 14 medlemmer. Første formann var Ole Tyribakken, kjøpmann på Bondi. Foreningens formål var å «arbeide for standens interesser, samt sørge for at alle kjøbmænd inden bygden melder sig inn i foreningen». En av foreningens første saker var kreditthandelen. Plakater om innskrenkning av kredittgivningen ble slått opp i medlemmenes butikker i 1920. I 1927 ble det vedtatt åpningstider frem til kl. 19.00 mandag–lørdag. Innføring av ensartede melkepriser til produsentene var også en kampsak i flere år. Askerkjøpmennene samarbeidet nært om prisfastsettelse av varer, og utvekslet lister med navn på dårlige og ikke-betalende kunder.

Margarinfabrikkenes direktesalg på dørene til folk var et stort problem for de etablerte kjøpmennene fra tidlig i 1930-årene til langt ut i 1950-årene. Kamp mot ureglementert kiosksalg og salg av fisk ved jernbanestasjonene var også hyppig fremme. I 1937 ble det fastsatt at butikkbetjeningen ikke skulle ha mer enn 48 timers arbeidsuke. Åpningstidene ble justert til kl. 08.30–17.30 (17.00). Løssalg av sigaretter ble forbudt i 1938.

Rasjonering og priskontroll preget kolonialhandelen i Asker etter krigen. Samtidig økte innsatsen når det gjaldt salg og service. I 1948 fikk funksjonærene tre ukers ferie, to uker om sommeren, én om vinteren. Sammen med Asker Stasjon og Omegn Vel kjempet Kjøpmannsforeningen i 1940- og 1950-årene for å få flyttet Drammensveien ut av sentrum, noe de til slutt klarte.

I 1950- og 1960-årene engasjerte foreningen seg i mange saker, ofte i samarbeid med Bærum Kolonialkjøpmenns Forening. Det ble arrangert skikonkurranser mellom de to foreningene 1957–63. Innføringen av melk på pappkartonger var en stor begivenhet i 1958. Pappmelk var 15 prosent dyrere enn melk på flaske, men ble raskt enerådende. Salg av ferdigpakket brød ble startet i 1961.

Dagligvaregrossistenes kjededannelser ble første gang tatt opp som sak i 1959. I 1965 etablerte den grossiststyrte salgskjeden Vibo seg ved «Børsen» på Hvalstad. Under Kjøpmannsforeningens 50 års jubileumsfest på Holmen Bad i 1966 sa formannen i Norges Kolonial- og Landhandlerforbund (NKLF), Allert Middelton, at «de store enheters tid er kommet, og at den lille kjøpmann er i ferd med å forsvinne for å slippe varehus og supermarkeder til». Konkurransen ble skjerpet, og det ble stadig vanskeligere for kjøpmennene å enes om felles lukningstider, konkurransemidler og priser. Nye åpningstider fra kl. 08.30–17.00 (14.00) ble vedtatt i 1968, med én ekstra time på torsdager fra 1971.

I 1973 ble Femkløverbutikkene, senere Kløverkjeden, etablert som et frivillig kjedesamarbeid med felles annonsering, markedsføring og arrangementer mellom kjøpmenn på Borgen, Asker, Blakstad, Leangen og Vakås. 40 timers arbeidsuke ble innført samme år. I 1975 ble det slutt på ferskt brød om lørdagene, etter at bakerne innførte lørdagsfri for sine ansatte. Nytt ansvar ble lagt på kjøpmennene i 1976, ved innføring av forskriften om at ungdom fra 18–21 år uoppfordret måtte vise legitimasjon ved kjøp av øl. Samme år kom også lovpåbud om datomerking av alle matvarer.

Aktiviteten i Kjøpmannsforeningen sank merkbart mot slutten av 1970-årene, og flere av medlemmene ga opp i konkurransen. Sammenslåing med Bærum ble vurdert i 1979, men foreningen ble i stedet oppløst i 1980. Gavene som foreningen hadde samlet opp gjennom tidene, ble overrakt til Heggedal hovedgård i 2007.