Askerkretsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kultur» til «Kategori:Kulturliv og kulturarv»

2023-04-27T13:33:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Kultur» til «Kategori:Kulturliv og kulturarv»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:33
Linje 19:		Linje 19:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	[[Kategori:~~Kultur~~]]		[[Kategori:Kulturliv og kulturarv]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Torstad (Asker)]]		[[Kategori:Torstad (Asker)]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Kallrustad: korr.

2022-07-29T08:54:42Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2022 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}		{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}
	'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde.		'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde.

	Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].		Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 07:32

2017-02-23T07:32:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:32
Linje 15:		Linje 15:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget, Oslo 2014.		*Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget, Oslo 2014.
			*Stuvøy, Ingunn: «Askerkretsen - målfolket i kunstnerdalen» i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704160 ''Reisen til Akershus: bidrag til fylkets kulturhistorie''. Akershus fylkesmuseum 2000.]

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 07:25

2017-02-23T07:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:25
Linje 8:		Linje 8:

	== Hvem tilhørte kretsen? ==		== Hvem tilhørte kretsen? ==
	Til den indre kjerne av miljøet rundt Garborg og Steinsvik er det også naturlig å regne [[Ivar Mortensson-Egnund\|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], som i en periode også holdt hus på Labråten, og [[Tilla ~~Hvalstad~~\|Tilla]] og [[Otto ~~Hvalstad~~]], som hadde hjemmet sitt på andre siden av vegen fra Labråten, det som nå er [[Asker Museum]]. Av de fremste navnene ellers kan nevnes [[Kristoffer Uppdal]], [[Rasmus Løland]], [[Olav Nygard]] og [[Steinar Schjøtt]].		Til den indre kjerne av miljøet rundt Garborg og Steinsvik er det også naturlig å regne [[Ivar Mortensson-Egnund\|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], som i en periode også holdt hus på Labråten, og [[Tilla Valstad\|Tilla]] og [[Otto Valstad]], som hadde hjemmet sitt på andre siden av vegen fra Labråten, det som nå er [[Asker Museum]]. Av de fremste navnene ellers kan nevnes [[Kristoffer Uppdal]], [[Rasmus Løland]], [[Olav Nygard]] og [[Steinar Schjøtt]].

	== Landsmålsstrateger ==		== Landsmålsstrateger ==

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 07:24

2017-02-23T07:24:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:24
Linje 3:		Linje 3:

	Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].		Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].

			== Navnet ==
			«Askerkretsen» er et forholdsvis nytt namn på et miljø som ellers lokalt har vært omtalt blant annet som «Målkroken» eller «Målbakken» på Hvalstad, eller som har vært knyttet til «[[Kunstnerdalen]]» som dette strøket også kalles, men da omfattende mange andre kunstnere og kulturpersonligheter som bodde i nærheten uten å være knyttet til den landsmålsdyrkende Askerkretsen.

	== Hvem tilhørte kretsen? ==		== Hvem tilhørte kretsen? ==
Linje 8:		Linje 11:

	== Landsmålsstrateger ==		== Landsmålsstrateger ==
	I dette miljøet ble mange store og viktige tiltak for norskdomsrørsla initierte og bygget opp. Blant de viktigaste institusjonene og tiltakene kan nevnes [[Det norske teateret]], den riksdekkende landsmålsavisa [[Den 17de Mai]], [[Norsk Barneblad\|Norsk barneblad]], en rekke oversettelser av sentrale verker fra verdenslitteraturen, ordbøker, folkeopplysningstiltak, initiativ og veiledning i norskdomsmarkører som folkeviseleik og bunadsbruk og mye mer. Mange sentrale verker i norske litteraturhistorie ble skapt av personer som tilhørte Askerkretsen.		I dette miljøet ble mange store og viktige tiltak for norskdomsrørsla initierte og bygget opp. Blant de viktigaste institusjonene og tiltakene kan nevnes [[Det norske teateret]], den riksdekkende landsmålsavisa [[Den 17de Mai]], [[Norsk Barneblad\|Norsk barneblad]], en rekke oversettelser av sentrale verker fra verdenslitteraturen, ordbøker, folkeopplysningstiltak, initiativ og veiledning i norskdomsmarkører som folkeviseleik og bunadsbruk og mye mer. Mange sentrale verker i norske litteraturhistorie ble skapt av personer som tilhørte Askerkretsen.

			== Kilder og litteratur ==
			*Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget, Oslo 2014.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 07:13

2017-02-23T07:13:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}		{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}
	'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde~~. I dette miljøet ble mange store og viktige tiltak for norskdomsrørsla initierte og bygget opp, kanskje med [[Det norske teateret]] som det viktigste~~.		'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde.

	Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].		Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].

	== Hvem ~~tilhørtee~~ kretsen? ==		== Hvem tilhørte kretsen? ==
	Til den indre kjerne av miljøet rundt Garborg og Steinsvik er det også naturlig å regne [[Ivar Mortensson-Egnund\|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], som i en periode også holdt hus på Labråten, og [[Tilla Hvalstad\|Tilla]] og [[Otto Hvalstad]], som hadde hjemmet sitt på andre siden av vegen fra Labråten, det som nå er [[Asker Museum]]. Av de fremste navnene ellers kan nevnes [[Kristoffer Uppdal]], [[Rasmus Løland]], [[Olav Nygard]] og [[Steinar Schjøtt]].		Til den indre kjerne av miljøet rundt Garborg og Steinsvik er det også naturlig å regne [[Ivar Mortensson-Egnund\|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], som i en periode også holdt hus på Labråten, og [[Tilla Hvalstad\|Tilla]] og [[Otto Hvalstad]], som hadde hjemmet sitt på andre siden av vegen fra Labråten, det som nå er [[Asker Museum]]. Av de fremste navnene ellers kan nevnes [[Kristoffer Uppdal]], [[Rasmus Løland]], [[Olav Nygard]] og [[Steinar Schjøtt]].

			== Landsmålsstrateger ==
			I dette miljøet ble mange store og viktige tiltak for norskdomsrørsla initierte og bygget opp. Blant de viktigaste institusjonene og tiltakene kan nevnes [[Det norske teateret]], den riksdekkende landsmålsavisa [[Den 17de Mai]], [[Norsk Barneblad\|Norsk barneblad]], en rekke oversettelser av sentrale verker fra verdenslitteraturen, ordbøker, folkeopplysningstiltak, initiativ og veiledning i norskdomsmarkører som folkeviseleik og bunadsbruk og mye mer. Mange sentrale verker i norske litteraturhistorie ble skapt av personer som tilhørte Askerkretsen.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Hans P. Hosar: Utbygging

2017-02-23T06:55:53Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}		{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}
	'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt på ~~det intellektuelle, kulturpolitiske miljøet~~ rundt [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] på [[Labråten (Asker)\|Labråten]] på [[~~Hvalstad~~ (~~Asker~~)\|~~Hvalstad~~]] i [[~~Asker kommune~~\|Asker]] ~~i tiden rundt forrige århundreskifte 1897–1924~~.		'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde. I dette miljøet ble mange store og viktige tiltak for norskdomsrørsla initierte og bygget opp, kanskje med [[Det norske teateret]] som det viktigste.

			Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].

			== Hvem tilhørtee kretsen? ==
			Til den indre kjerne av miljøet rundt Garborg og Steinsvik er det også naturlig å regne [[Ivar Mortensson-Egnund\|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], som i en periode også holdt hus på Labråten, og [[Tilla Hvalstad\|Tilla]] og [[Otto Hvalstad]], som hadde hjemmet sitt på andre siden av vegen fra Labråten, det som nå er [[Asker Museum]]. Av de fremste navnene ellers kan nevnes [[Kristoffer Uppdal]], [[Rasmus Løland]], [[Olav Nygard]] og [[Steinar Schjøtt]].

	Dette var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge på denne tiden. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 09:24

2016-07-07T09:24:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}
	'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt på det intellektuelle, kulturpolitiske miljøet rundt [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] på [[Labråten (Asker)\|Labråten]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]] i tiden rundt forrige århundreskifte 1897–1924.		'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt på det intellektuelle, kulturpolitiske miljøet rundt [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] på [[Labråten (Asker)\|Labråten]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]] i tiden rundt forrige århundreskifte 1897–1924.

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 09:23

2016-07-07T09:23:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	Askerkretsen, betegnelse brukt på det intellektuelle, kulturpolitiske miljøet rundt Hulda og Arne Garborg på Labråten på Hvalstad i Asker i tiden rundt forrige århundreskifte 1897–1924. Dette var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge på denne tiden. De to andre var Lysakerkretsen anført av Fridtjof Nansen og Hovedstatsintelligensiaen anført av Christian Krohg.		'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt på det intellektuelle, kulturpolitiske miljøet rundt [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] på [[Labråten (Asker)\|Labråten]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]] i tiden rundt forrige århundreskifte 1897–1924.

			Dette var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge på denne tiden. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-07T09:22:25Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Askerkretsen, betegnelse brukt på det intellektuelle, kulturpolitiske miljøet rundt Hulda og Arne Garborg på Labråten på Hvalstad i Asker i tiden rundt forrige århundreskifte 1897–1924. Dette var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge på denne tiden. De to andre var Lysakerkretsen anført av Fridtjof Nansen og Hovedstatsintelligensiaen anført av Christian Krohg.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Kultur]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Torstad (Asker)]]
{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2022 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}		{{thumb\|Asker Labråten 24032015-2.jpg\|Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten var Askerkretsens viktigste møtested.\|Hans P. Hosar\|2015}}
	'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde.		'''[[Askerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om et miljø av norskdomsorienterte og landsmålsdyrkende kunstnere og intellektuelle på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Kretsen var sentrert rundt ekteparene [[Hulda Garborg\|Hulda]] og [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Steinsvik\|Rasmus]] og [[Martha Steinsvik]], som bodde sammen på eiendommen [[Labråten (Asker)\|Labråten]]. Askerkretsens virksomhet kan avgrenses i tid fra 1897, da de to familiene flyttet dit, og til 1924, året da Arne Garborg døde.

	Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].		Askerkretsen var ett av de tre viktigste kulturpolitiske miljøene i Norge i tiden rundt forrige århundreskiftet. De to andre var [[Lysakerkretsen]] anført av [[Fridtjof Nansen]] og [[Hovedstatsintelligensiaen]] anført av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]].