Aslak Bolts jordebok - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 09:33

2023-05-09T09:33:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:33
Linje 6:		Linje 6:
	Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld\|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>		Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld\|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>

	Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert		Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]].
	til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]].

	==Trykte utgaver==		==Trykte utgaver==

Kallrustad: korr.

2023-05-09T09:33:32Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg\|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.\|Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg\|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.\|Riksarkivet}}
	'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].		'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].

	Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert		Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt.
	ble dyrket opp på nytt.

	Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld\|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>		Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld\|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:24Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].		'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].

	Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og ~~etterhvert~~ ble dyrket opp på nytt.		Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert
			ble dyrket opp på nytt.

	Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld\|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>		Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld\|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude>

	Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom ~~etterhvert~~ til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]].		Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert
			til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]].

	==Trykte utgaver==		==Trykte utgaver==

Cnyborg på 31. jan. 2023 kl. 07:57

2023-01-31T07:57:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].		<onlyinclude>{{thumb\|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg\|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.\|Riksarkivet}}
			'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].

	Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.		Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2023-01-31T07:53:59Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 07:53
Linje 25:		Linje 25:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* [https://~~media~~.digitalarkivet.no/db/~~contents/36327~~ Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet (skanna versjon).		* [https://www.digitalarkivet.no/source/102948 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet (skanna versjon).
	* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.		* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
	* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001515436\|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.		* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001515436\|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.

Janes på 9. jun. 2020 kl. 19:39

2020-06-09T19:39:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 19:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].		<onlyinclude>'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]].

	Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.		Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet\|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.

Cnyborg på 26. mar. 2020 kl. 14:34

2020-03-26T14:34:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:34
Linje 12:		Linje 12:

	Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side.		Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side.

			== Bruk som kilde ==
			Jordeboka er en viktig kilde til eiendomsforhold i Nidaros erkebispedømme i senmiddelalderen. Den har også blitt brukt av navneforskere: Mer enn 3000 gårds- og stedsnavn er nevnt i boka, og mange av dem er skrevet flere ganger med tildels forskjellige stavemåter. I svært mange tilfeller er dette den eldste kilden til navnet.

			Kombinasjonen av administrative områder og gårder gjør det også mulig å få bedre oversikt over grensene for prestegjeld og andre områder i perioden.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2020-03-26T14:30:43Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:30
Linje 20:		Linje 20:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/36327 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/36327 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet (skanna versjon).
	* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.		* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
	* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001515436\|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.		* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001515436\|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.

Cnyborg på 26. mar. 2020 kl. 14:30

2020-03-26T14:30:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:30
Linje 16:		Linje 16:

	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Aslak_Bolts_jordebok «Aslak Bolts jordebok»] på nn.wikipedia.org.		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Aslak_Bolts_jordebok «Aslak Bolts jordebok»] på nn.wikipedia.org.
			* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/36327 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/36327 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet.
			* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
	* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001515436\|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.		* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001515436\|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}.

Hans P. Hosar på 7. feb. 2020 kl. 09:19

2020-02-07T09:19:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 09:19
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:1400-tallet]]		[[Kategori:1400-tallet]]
	{{q1}}		{{q1}}
			{{Verktøyboden}}