Aslak Jakobsen Hætta - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Opprøret */

2023-05-09T08:19:45Z

Opprøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:19
Linje 3:		Linje 3:
	==Opprøret==		==Opprøret==

	I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. I Kautokeina utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etter hvert		I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. I Kautokeina utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etter hvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var Aslak Hættas bror Mathis og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.
	også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var Aslak Hættas bror Mathis og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.

	Etter en tid ble Aslak Hætta regna som «de åndeliges» leder. Dommen fra februar 1852 lød bare på 15-20 dagers arrest, men han hadde sittet i varetekt i åtte måneder under harde forhold. Da han kom ut samlet han og andre reindriftssamer flokkene til de dømte og støttespillere i en «[[siida\|stor-siida]]», slik at myndighetene ikke kunne tvangsselge flokkene for å dekke saksomkostningene. Med reinen blanda var det ikke mulig for de norske myndighetene å skille dem fra hverandre, og for reindriftssamene var det å beholde flokken et være eller ikke være. Stemningen var allerede svært spent, og enda mer intenst ble det sa lensmannen truet med å hente Ellen Skum til soning, noe hun motsatte seg.		Etter en tid ble Aslak Hætta regna som «de åndeliges» leder. Dommen fra februar 1852 lød bare på 15-20 dagers arrest, men han hadde sittet i varetekt i åtte måneder under harde forhold. Da han kom ut samlet han og andre reindriftssamer flokkene til de dømte og støttespillere i en «[[siida\|stor-siida]]», slik at myndighetene ikke kunne tvangsselge flokkene for å dekke saksomkostningene. Med reinen blanda var det ikke mulig for de norske myndighetene å skille dem fra hverandre, og for reindriftssamene var det å beholde flokken et være eller ikke være. Stemningen var allerede svært spent, og enda mer intenst ble det sa lensmannen truet med å hente Ellen Skum til soning, noe hun motsatte seg.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:36:00Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 3:		Linje 3:
	==Opprøret==		==Opprøret==

	I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. I Kautokeina utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og ~~etterhvert~~ også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var Aslak Hættas bror Mathis og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.		I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. I Kautokeina utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etter hvert
			også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var Aslak Hættas bror Mathis og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen.

	Etter en tid ble Aslak Hætta regna som «de åndeliges» leder. Dommen fra februar 1852 lød bare på 15-20 dagers arrest, men han hadde sittet i varetekt i åtte måneder under harde forhold. Da han kom ut samlet han og andre reindriftssamer flokkene til de dømte og støttespillere i en «[[siida\|stor-siida]]», slik at myndighetene ikke kunne tvangsselge flokkene for å dekke saksomkostningene. Med reinen blanda var det ikke mulig for de norske myndighetene å skille dem fra hverandre, og for reindriftssamene var det å beholde flokken et være eller ikke være. Stemningen var allerede svært spent, og enda mer intenst ble det sa lensmannen truet med å hente Ellen Skum til soning, noe hun motsatte seg.		Etter en tid ble Aslak Hætta regna som «de åndeliges» leder. Dommen fra februar 1852 lød bare på 15-20 dagers arrest, men han hadde sittet i varetekt i åtte måneder under harde forhold. Da han kom ut samlet han og andre reindriftssamer flokkene til de dømte og støttespillere i en «[[siida\|stor-siida]]», slik at myndighetene ikke kunne tvangsselge flokkene for å dekke saksomkostningene. Med reinen blanda var det ikke mulig for de norske myndighetene å skille dem fra hverandre, og for reindriftssamene var det å beholde flokken et være eller ikke være. Stemningen var allerede svært spent, og enda mer intenst ble det sa lensmannen truet med å hente Ellen Skum til soning, noe hun motsatte seg.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Aslak Jacobsen Hætta til Aslak Jakobsen Hætta over en omdirigering

2021-05-05T09:39:17Z

Cnyborg flyttet siden Aslak Jacobsen Hætta til Aslak Jakobsen Hætta over en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 09:39
(Ingen forskjell)

Olve Utne: kategori:nordsamisk historie og kultur

2017-03-14T18:39:39Z

kategori:nordsamisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 18:39
Linje 42:		Linje 42:

	{{DEFAULTSORT:Hætta, Aslak Jacobsen}}		{{DEFAULTSORT:Hætta, Aslak Jacobsen}}
	[[~~Kategori~~:~~Nordsamer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Kautokeino kommune]]

MortenHV: Kategori:Fanger

2017-02-07T09:27:56Z

Kategori:Fanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 09:27
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1854]]		[[Kategori:Dødsfall i 1854]]
			[[Kategori:Fanger]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-06-24T08:40:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 08:40
Linje 37:		Linje 37:
	==Kilder==		==Kilder==

			* {{hbr1-1\|pg00000002172074\|Aslak Jacobsen Hætta}}.
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Aslak_Hætta/utdypning Aslak Hætta] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Aslak_Hætta/utdypning Aslak Hætta] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Kautokeino-opprøret: [http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/de_tiltalte.html#C27 De tiltalte] på Arkivverkets hjemmeside		* Kautokeino-opprøret: [http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/de_tiltalte.html#C27 De tiltalte] på Arkivverkets hjemmeside

Kallrustad: lenke

2014-08-01T06:01:13Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2014 kl. 06:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Aslak Jacobsen Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Ásslat''' (født [[1824]] i [[Kautokeino]], død [[14. oktober]] [[1854]] i [[Alta]]) var en av lederne for det [[samer\|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]]. Han ble dømt for drapet som ble begått under opprøret, og henretta sammen med [[Mons Aslaksen Somby]]. Aslak Hætta var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Han var gift med [[Marit Persdatter Kurak]], og bror av [[Mathis Jacobsen Hætta]] og [[Lars Jacobsen Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret.		'''[[Aslak Jacobsen Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Ásslat''' (født [[1824]] i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]], død [[14. oktober]] [[1854]] i [[Alta]]) var en av lederne for det [[samer\|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]]. Han ble dømt for drapet som ble begått under opprøret, og henretta sammen med [[Mons Aslaksen Somby]]. Aslak Hætta var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Han var gift med [[Marit Persdatter Kurak]], og bror av [[Mathis Jacobsen Hætta]] og [[Lars Jacobsen Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret.

	==Opprøret==		==Opprøret==

Cnyborg på 21. mai 2014 kl. 07:53

2014-05-21T07:53:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 07:53
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Kautokeino kommune]]
	[[Kategori:~~Henrettede personer~~]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1854]]		[[Kategori:Dødsfall i 1854]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-26T09:47:46Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 09:47
Linje 42:		Linje 42:
	{{DEFAULTSORT:Hætta, Aslak Jacobsen}}		{{DEFAULTSORT:Hætta, Aslak Jacobsen}}
	[[Kategori:Nordsamer]]		[[Kategori:Nordsamer]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kautokeino kommune]]
	[[Kategori:Henrettede personer]]		[[Kategori:Henrettede personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1854]]		[[Kategori:Dødsfall i 1854]]

Cnyborg på 23. feb. 2013 kl. 15:45

2013-02-23T15:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 15:45
Linje 41:		Linje 41:

	{{DEFAULTSORT:Hætta, Aslak Jacobsen}}		{{DEFAULTSORT:Hætta, Aslak Jacobsen}}
	[[Kategori:~~Samer~~]]		[[Kategori:Nordsamer]]
	[[Kategori:Personer fra Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Personer fra Kautokeino kommune]]
	[[Kategori:Henrettede personer]]		[[Kategori:Henrettede personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1854]]		[[Kategori:Dødsfall i 1854]]